JOHNNY BRENNA
HÅNDBOK I PERSONLIG SIKKERHET
Håndbok i personlig sikkerhet_3. korr.indd 1
23.04.2018 12:44
Håndbok i personlig sikkerhet_3. korr.indd 2
23.04.2018 12:44
JOHNNY BRENNA
HÅNDBOK I PERSONLIG SIKKERHET
Håndbok i personlig sikkerhet_3. korr.indd 3
23.04.2018 12:44
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018 Forfatteren har mottatt Aktualitets- og debattstipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. ISBN 978-82-02-59494-7 2. utgave, 1. opplag 2018 Illustrasjoner: Superultraplus Designstudio/Anders Bergesen Fotograf: Sebastian Ludvigsen Omslagsdesign: Miriam Edmunds Sats: Bente C. Bergan Trykk og innbinding: ScandBook UAB, Litauen 2018 Satt i 10,5 pkt. Minion og trykt på 70 g Enso Creamy 2,0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Håndbok i personlig sikkerhet_3. korr.indd 4
23.04.2018 12:44
INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING
.......................................................................9
Bli en «hard target»!.........................................................................10 Terror.......................................................................................10 Ta ansvar for din egen sikkerhet............................................11 Kriminalitetsutvikling............................................................12 Sikkerhet.................................................................................13 Hvorfor tenke personlig sikkerhet?........................................14 DEL 1 FOREBYGGING
......................................................15
Observasjonsteknikk.......................................................................16 Jeff Cooper Color Code..........................................................17
Kroppsspråk...................................................................................22 Hvordan jobbe med kroppsspråket.......................................26 Den kriminelles kroppsspråk.................................................27 Hvordan jobber den kriminelle?.........................................................28 Flere tegn.................................................................................30 Din respons.............................................................................31 Bli gatesmart..................................................................................34 Til fots i det offentlige rom.....................................................34 Ikke involver deg.....................................................................36 Transport.................................................................................37 Offentlig transport..................................................................38 Uteliv.......................................................................................39 Tilskuereffekten (The bystander effect)........................................ 41 Rus, tegn og symptomer...................................................................44 Amfetamin..............................................................................46 Kokain.....................................................................................47 Benzodiazepiner.....................................................................48 GHB ........................................................................................48 INNHOLDSFORTEGNELSE
Håndbok i personlig sikkerhet_3. korr.indd 5
5
23.04.2018 12:44
Musikkprofil og rus................................................................49 Alkohol og vold ......................................................................50 Verbal judo.....................................................................................52 Vis en ikke-aggressiv adferd...................................................53 Siste utvei før fysisk konflikt..................................................55 De fire voldsmønstrene..........................................................57 Stress og stressmestring .................................................................60 Kroppslige reaksjoner.............................................................61 Situasjonen «frys»...................................................................63 Nødverge.......................................................................................67 Om lovteksten ........................................................................68 «Den andre fiende».................................................................69 Din subjektive vurdering .......................................................69 «The fence»....................................................................................71 Lang avstand...........................................................................73 Utenfor armlengdes avstand..................................................73 Armlengdes avstand...............................................................74 Deeskalerende positur............................................................75 Ekstremt tett avstand..............................................................77 Hvordan trene «Reality based self defense».........................................79 Sikkerhetstrekanten................................................................80 Læring.....................................................................................82 Medaljens bakside...................................................................84 Hvordan trene taktisk, mentalt og fysisk ..............................85 Gradering................................................................................86 Keep it simple .........................................................................86 Adrenalin ................................................................................89 Terror............................................................................................91 Jeff Coopers observasjonsteknikk..........................................92 Mental beredskap ...................................................................92 På reise ....................................................................................93 Ute i folksomme områder......................................................94 Nattklubber/spistesteder/hoteller..........................................95 6
HÅNDBOK I PERSONLIG SIKKERHET
Håndbok i personlig sikkerhet_3. korr.indd 6
23.04.2018 12:44
Offentlig transport .................................................................95 Festivaler/idrettsarrangementer.............................................96 Ved terroranslag .....................................................................97 DEL 2 KAMP
...................................................................101
Innledning....................................................................................102 Systemer................................................................................102 Teknikker...............................................................................102 Hvor skal motstanderen rammes?....................................................104 Sårbare punkter....................................................................105 Hvordan bruke kroppen som våpen...................................................108 Utgangsposisjon i kamp.......................................................109 Sparkeavstand..............................................................................110 Frontspark.............................................................................110 Skrittspark.............................................................................111 Spark mot kneskål................................................................111 Rundspark.............................................................................112 Bakspark................................................................................112 Mellomdistanse: Slag ved bruk av armene.........................................113 Slag mot hakeparti................................................................113 Tigerklør mot øyne...............................................................114 Slag mot strupehode.............................................................114 Slag mot kropp, solar plexus................................................115 Nærkamp. Bruk av knær, albuer og hode............................................116 Knær mot hodet....................................................................116 Knær mot solar plexus.........................................................117 Albue sideveis front..............................................................117 Albue sideveis bakfra............................................................118 Albue som uppercut i front..................................................119 Uppercut bakfra....................................................................119 Hodet i front.........................................................................120 Hodet bakover.......................................................................120 INNHOLDSFORTEGNELSE
Håndbok i personlig sikkerhet_3. korr.indd 7
7
23.04.2018 12:44
Hvordan trene disse elementene......................................................121 Sparketrening........................................................................121 Slagtrening............................................................................122 Bruk av knær.........................................................................122 Trening, albuer......................................................................123 Trening, bruk av hodet.........................................................123 Blokk mot slag og spark..................................................................124 360 blokk...............................................................................124 Forsvar mot rette slag...........................................................126 Hjelmen.................................................................................126 Forsvar mot spark.................................................................127 Forsvar mot strupetak....................................................................129 Forsvar mot halslås bakfra..............................................................132 Forsvar mot hodelås fra siden..........................................................135 Forsvar mot «bear hugs».................................................................137 Forsvar mot bear hug bakfra over armene..........................137 Forsvar mot bear hug bakfra under armene.......................140 Bear hug fra front.................................................................142 Hvordan jobbe taktisk på bakken.....................................................144 Teknikkene............................................................................145 Forsvar mot bakkevoldtektsposisjon ................................................148 Forsvar mot kniv............................................................................150 Forsvar mot slagvåpen...................................................................152 Forsvar mot skytevåpen.................................................................155 Ran........................................................................................155 Bruk av alternative våpen...............................................................158 Forsvar mot flere angripere.............................................................161 Hvem er lederen?..................................................................161 Få dem på linje......................................................................162 Terror.....................................................................................163 Avslutning....................................................................................166 Litteraturliste................................................................................168
Håndbok i personlig sikkerhet_3. korr.indd 8
23.04.2018 12:44
INNLEDNING
HÅNDBOK I SELVFORSVAR
Håndbok i personlig sikkerhet_3. korr.indd 9
9
23.04.2018 12:44
BLI EN «HARD TARGET»! Denne boken er en nyere utgave av Håndbok i selvforsvar som jeg skrev i 2012. Bakgrunnen for den boken var en opprivende voldtektsbølge på den tiden. Man har siden den gang sett ulike bølger av kriminalitetstyper avhengig av hvilke personer og miljøer som er aktive. En periode hadde vi en ransbølge og svært mange lommetyverier. Politiet i Oslo fikk eksempelvis begrenset den delen av kriminalitetsbildet ved hjelp av dedikerte grupper som jobbet målstyrt mot disse miljøene. Og slik ser vi det gjerne i hverdagen. Ulike kriminelle miljøer og nettverk bygger seg opp for så å bli et allment problem, og så må politiet dedikere egne grupper mot disse. Dette er gjerne miljøer som har sitt opphav i belastede områder i landet, eller utenlandske aktører som gjør stor profitt i et rikt land som Norge. Ulike miljøer av kriminell art vil alltid være en utfordring i samfunnet. Disse vil igjen skape mer utrygghet for oss borgere. Her mener jeg at du og jeg kan gjøre noe med vår egen sikkerhet ute i det offentlige rom. Jeg skal i denne boken gi deg en del verktøy som gjør deg til en «hard target» – et mål som gjerningsmenn heller vil gå forbi!
TERROR Boken fra 2012 berørte ikke terror direkte. Tidligere var terroraksjoner godt planlagt med mange aktører, som krevde høy kapasitet av terrororganisasjoner. Disse var gjerne spektakulære anslag som f.eks. sprengninger av fly eller ulike installasjoner. Slik er det ikke lenger. I dag er trenden terror med lav kapasitet, med en eller få terrorister med enkle håndvåpen eller kjøretøyer som våpen. Disse har til hensikt å ramme flest mulig uskyldige mennesker. Slike aksjoner kan skje når som helst og hvor som helst, og de krever at vi er ekstra årvåkne og at vi har en mental 10
HÅNDBOK I PERSONLIG SIKKERHET
Håndbok i personlig sikkerhet_3. korr.indd 10
23.04.2018 12:44
terrorberedskap. Jeg skal derfor gi deg noen mentale knagger og praktiske råd også når det kommer til terrortrusselen.
TA ANSVAR FOR DIN EGEN SIKKERHET Mitt poeng med denne boken er at det fins mye du kan gjøre mye for å forebygge uønskete hendelser. Jeg har ikke tenkt å forvandle deg til en paranoid person eller en selvforsvarsekspert. Men jeg vil gi deg noen knagger av kunnskap du kan bruke aktivt når du ferdes ute. Bruker du disse knaggene riktig, kan jeg garantere at du blir en «hard target» – en person de kriminelle sannsynligvis ikke vil se som et potensielt offer. I denne boken vil jeg fokusere på forebyggende tiltak du selv kan bruke ute i gatejungelen. Du må kanskje endre innstilling, men det er det verdt. Første bud for personlig sikkerhet er at du er i stand til å oppdage trusselen. For å gjøre det må du observere. Jeg vil gi deg verktøyet du trenger for å observere riktig. Dernest er det svært forebyggende å ha et positivt og trygt kroppsspråk. Hvis du samtidig er gatesmart og unngår en del «dark spots», har du hevet din personlige sikkerhet betraktelig allerede. I denne boken har jeg i hovedsak konsentrert meg om hva du selv kan gjøre. Dette er ingen forskningsbok, men en bok som skal være praktisk anvendelig. Målet er at alle kan få utbytte av å lese den. I den siste delen av boken finner du en del fysiske løsninger og selvforsvarsteknikker du kan studere. Dette er alltid den siste utveien, og er kanskje bare 10 % av totalbildet av et selvforsvar. Hvis du bruker de forebyggende elementene du finner i de første kapitlene, vil du forhåpentlig aldri komme i en situasjon der du må anvende fysisk selvforsvar. Les derfor boken nøye og bruk kunnskapen aktivt. Lykke til med prosjekt «hard target»!
INNLEDNING
Håndbok i personlig sikkerhet_3. korr.indd 11
11
23.04.2018 12:44
KRIMINALITETSUTVIKLING Siden 1986 har jeg jobbet med justisfeltet fra flere ulike vinkler. Som politimann fikk jeg innblikk i både politi- og forbryterperspektivet, ikke minst som kildebehandler innen organisert kriminalitet. Siden 2006 har jeg jobbet med fagfeltet fra et journalistisk, politisk og sikkerhetsperspektiv. Veldig mye har endret seg i løpet av denne tiden. Utviklingen synliggjør behovet for å tenke mer på personlig sikkerhet enn tidligere. Som ung lensmannsbetjent og politikonstabel opplevde jeg en tid med mye «manpower» og god tilgang på ressurser. Politiet var synlige og operative på gatenivå. Som aspirant på Stjørdal lensmannskontor i 1986/87 hadde jeg over 1000 overtidstimer, og da jeg begynte i Oslo i 1989, opplevde jeg at det var kamp om bilene for å komme oss ut i patrulje. Det var alltid 2–3 uniformerte fotpatruljer ute fra hver stasjon når bilpatruljene var fordelt. Og vi hadde såkalt minimumsbemanning – var det færre enn et visst antall politifolk som møtte på jobb, ble andre satt til å jobbe overtid. Jeg vil påstå at politiet på denne tiden hadde kontroll på gata, som følge av et synlig og tilstedeværende politi. Dette medførte også et «drillet» publikum, i hvert fall i Oslos gater. Siden den gang har politiet fått større og flere oppgaver. Ordensavdelingene tappes som følge av etableringen av ulike spesialseksjoner. Samtidig øker befolkningen, og kriminalitetsbildet blir stadig mer komplekst. Man har også fått arbeidstidsbestemmelser som krever flere tjenestemenn for å utøve de samme oppgavene som tidligere. Det er økt krav til saksdokumentasjon, noe som fører til at flere blir sittende inne med etterforskningsoppgaver. Og det er stadig nye omorganiseringer som tapper førstelinja for mannskaper. Derfor er det i dag langt færre operative ordenspoliti ute i gatene enn det var på 80- og 90-tallet. Den gang jaktet vi hovedsakelig på kjente rusmisbrukere som utførte vinningskriminalitet for å finansiere sitt eget rus12
HÅNDBOK I PERSONLIG SIKKERHET
Håndbok i personlig sikkerhet_3. korr.indd 12
23.04.2018 12:44
misbruk. Det fantes også enkelte mer profesjonelle miljøer som drev med avansert vinningskriminalitet og ran av banker og postkontorer. Dette var norske kriminelle som man kjente godt til, og som i stor grad hadde vokst opp i landet. Volden på 80- og tidlig på 90-tallet ble for det meste utført internt i de kriminelle miljøene, eller i forbindelse med den norske helgefylla. Volden var grov, men man ga seg som oftest med voldshandlingen når en mann lå nede. Jeg vil påstå at politiet hadde god oversikt over de kriminelle miljøene, og at det var forholdsvis trygt å ferdes i det offentlige rom. I dag er situasjonen en helt annen. Fellesnevneren for norske kriminelle er narkotikakriminalitet. Flere starter tidligere med hardere stoffer, gjerne av sentralstimulerende karakter, noe som også er en voldstrigger. Volden er hardere, og utføres gjerne i flokk med flere mot en. Vi har kriminelle aktører fra store deler av verden som opererer i Norge, som også er profesjonelle innen sitt felt.
SIKKERHET Her har det virkelig vært en rivende teknologisk utvikling de siste 25 årene. Denne sikkerhetsforbedringen har hovedsakelig kommet de som bevokter store verdier til gode. Tenk deg bare alle sikkerhetsforbedringene som er tilført banker, postkontorer og biler. Avansert teknologi har gjort det nesten umulig å tilegne seg store verdier fra pengeinstitusjoner, eller sågar å stjele en vanlig bil. Dette har ført til at kriminelle nå styrer mer av sin virksomhet mot narkotikakriminalitet, eller det svake leddet: enkeltpersoner. Det er lettere å rane ti personer enn å få noe som helst ut av en bank. Og gjerningsmennene (for de er ofte flere) er blitt mer skruppelløse og voldelige, som følge av rus og psykiatri.
INNLEDNING
Håndbok i personlig sikkerhet_3. korr.indd 13
13
23.04.2018 12:44
HVORFOR TENKE PERSONLIG SIKKERHET? Det jeg hittil har skissert, er en grov fremstilling av situasjonen. Men den peker ut noen kjernepunkter for hvorfor du bør tenke på din personlige sikkerhet. Politiet er ikke synlige og til stede i samme grad som tidligere. Kriminalitetsbildet er blitt svært komplekst, med et stort innslag av kriminelle aktører fra utlandet. Det er flere profesjonelle aktører, samt flere kriminelle som i ung alder tester hardere stoffer enn tidligere. Og ny sikkerhetsteknologi har gjort pengeinstitusjonene uoppnåelige for de fleste kriminelle. Derfor er du og jeg attraktive «targets» for kriminelle aktører i dagens gatejungel. Da er det også på sin plass å gjøre noe for å forebygge dette. Tenk deg et hus med høy grad av sikkerhetsinntrykk, i motsetning til et hus med lavt sikkerhetsinntrykk. Banditten går selvfølgelig til det sistnevnte hus. Det er dette vi skal gjøre noe med: Den kriminelle skal velge et annet mål enn deg. På fagspråket kaller vi dette «hard targeting».
Håndbok i personlig sikkerhet_3. korr.indd 14
23.04.2018 12:44
DEL 1
FOREBYGGING
HÅNDBOK I SELVFORSVAR
Håndbok i personlig sikkerhet_3. korr.indd 15
15
23.04.2018 12:44
OBSERVASJONSTEKNIKK Om morgenen 20. februar 2009 spaserer en eldre mann til Sparebanken Sør i Tvedestrand for å betale noen regninger og ta ut penger. Vel ute av banken skrur han på walk-manen sin og hører på musikk fra hodetelefoner på veien hjemover. Han verken ser eller hører at noe er galt før noen tar tak i ham bakfra, drar ham inn i et smug, strammer en gitarstreng rundt halsen på ham og dytter ham med voldsom kraft inn i en husvegg. Raneren – eller ranerne – river baklomma av mannens bukse og tar med seg lommeboka med 11 000 kroner. Offeret har ikke noe signalement på gjerningsmennene. – Alt gikk så fort. Jeg vet ikke om det var en eller flere personer som gjorde dette, sier mannen seinere til lokalavisa. (Kilde: Tvedestrandsposten)
OBSERVASJONSTEKNIKK ER NOE AV DET VIKTIGSTE og grunn-
leggende innen personlig sikkerhet. For å forebygge kriminalitet, må du i forkant oppdage faren. Jeg vil gi deg noen mentale knagger for å gjøre deg bevisst på hvordan du observerer og følger med i dine omgivelser. Disse knaggene er fargekoder, utformet av en skytterinstruktør ved navn Jeff Cooper i United States Marine Corps. Han utformet fargekodene som et hjelpemiddel for å definere hvilken mental observasjonstilstand man befinner seg i. Disse kodene kalles i dag for «Jeff Cooper Color Code» og er her modifisert for sivilt bruk. Fargekodene deles her inn i hvit, gul, oransje, rød og svart. 16
HÅNDBOK I PERSONLIG SIKKERHET
Håndbok i personlig sikkerhet_3. korr.indd 16
23.04.2018 12:44
JEFF COOPER COLOR CODE
Svart Rød Oransje Gul Hvit
Hvit kode (avslått) På hvit kode er du våken, men avslått. Her følger du overhodet ikke med på omgivelsene. Du går kanskje i dype tanker og ser på skotuppene dine, har oppmerksomheten på mobiltelefonen din eller noe annet enn omgivelsene dine. På dette stadiet vil du sannsynligvis ikke oppdage noe før en person «plutselig» kommer helt inntil deg og plukker deg på skuldrene, og du skvetter til av overraskelse. På hvit kode er du et lett mål for kriminalitet og annen fare. Kriminelle har folk på denne koden som hovedmeny. En kriminell søker et enkelt mål, ikke en kamp med en som oppdager faren i god tid. Er du en som gjentatte ganger er blitt frastjålet ting på offentlig sted eller blitt utsatt for annen type kriminalitet, kan det være fordi du ofte beveger deg på hvit kode. Det eneste stedet du kan tillate deg å være på denne koden er i trygge omgivelser – for eksempel hjemme i sofaen. Da er det også viktig å slappe av for å bygge opp mental energi, noe man gjør på hvit kode. OBSERVASJONSTEKNIKK
Håndbok i personlig sikkerhet_3. korr.indd 17
17
23.04.2018 12:44
Et selvforsvarstips som mange har fått høre, er å snakke med noen i telefon mens du går, for at andre skal vite hvor du befinner deg. Men dette er et dårlig råd, fordi det vil oppfattes som at du er i hvit kode. Du skal heller følge aktivt med i omgivelsene, og ha mobiltelefonen inni hånda som et våpen hvis du føler deg utrygg. Gul kode (Påslått) På denne koden er du både våken og «påslått». Det er denne koden du alltid skal ha som utgangspunkt når du beveger deg ute i gatene. Her er ingen definerte trusler, men du er i stand til å oppdage dem i god tid i forkant. Du ser gjengen som henger på gatehjørnet, du ser tiggeren eller gateselgeren i god tid før du eventuelt når dem. Her har du en passiv sonar som skanner omgivelsene kontinuerlig. Dette er ditt utgangspunkt uten at du brenner masse mental energi og blir paranoid. Den kriminelle vil også se at du er «påslått», og velger seg sannsynligvis heller et lettere mål. Gul kode er den laveste observasjonstilstanden du skal tillate deg å ha ute i offentligheten. Oransje kode (Fokusering) Denne koden er i utgangspunktet ment for folk som jobber som livvakter. Disse skal ha oransje som sitt laveste utgangspunkt på skalaen. Her har man en aktiv skannende sonar som kontinuerlig søker etter faresignaler og alternative ruter hvis noe oppstår. For sivilt bruk har du nå oppdaget en potensiell fare eller noe som bryter det vanlige mønsteret. Kanskje du hører noen skrike, du hører et smell, du ser et mørkt område ved en undergang, eller at en gjeng skifter side på fortauet og har kursen mot deg. Du har oppdaget faresignalene fordi ditt utgangspunkt var på gult. Du hever nå nivået mot en udefinert trussel eller situasjon som oppstår. Mennesker som tidligere har vært utsatt for noe eller har en trussel hengende over seg, har gjerne oransje som sitt 18
HÅNDBOK I PERSONLIG SIKKERHET
Håndbok i personlig sikkerhet_3. korr.indd 18
23.04.2018 12:44
utgangspunkt i store deler av hverdagen. Dette tar mye mental energi og sliter en ut psykisk på lang sikt. På oransje kode er det en god idé å tenke ut en aksjonsplan for å korte ned reaksjonstiden. Ved å tenke ut en aksjonsplan, vil du korte ned det man kaller en OODA-loop. (Observation, Orientation, Decision and Action) Denne modellen ble utformet av den amerikanske piloten og militærstrategen John R. Boyd for å kutte ned aksjonshandlingen i kamp. En som er forberedt og har tenkt ut en plan har en rask OODA-loop, og dermed et stort fortrinn mot en som ikke har forberedt en plan og derfor har en tregere OODA-loop. Dersom du er ute i en mørk bakgate og blir oppmerksom på to personer som kommer mot deg, vil det være lurt å tenke ut en aksjonsplan. Du kan kjapt komme deg i trygghet ved å oppsøke andre personer, eller anrope personene når disse bryter din intimgrense. Da har du både observert, gjort en analyse, og laget en handlingsplan som vil gi deg et mentalt forsprang som kan redde deg ut av situasjonen.
OBSERVE
ORIENT
ACT
DECIDE Slow OODA loop = death Fast OODA loop = success
På oransje kan du gjøre en del tiltak, som å unngå en oppsamling av mennesker i mørke områder, skifte fortau hvis noen er tett på deg eller lignende. Er trusselen borte går du tilbake på gul kode igjen. OBSERVASJONSTEKNIKK
Håndbok i personlig sikkerhet_3. korr.indd 19
19
23.04.2018 12:44