Grønnsaker av Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen

TOMMY TØNSBERG OG KENNETH INGEBRETSEN

GRØNNSAKER

Grønnsaker_materie.indd 1

31.01.2018 12:53

2 | 

Grønnsaker_materie.indd 2

31.01.2018 12:53

Forord Grønnsakdyrking har fått et sterkt oppsving de siste årene. Ikke bare i privathager og på balkonger, men også i offentlige anlegg, bydyrking i fellesskap i bakhager og på tak, og stadig dukker det opp nye parseller hvor folk som ikke har egen hage eller plass hjemme kan dyrke egne grønnsaker.

For noen er det å dyrke sine egne grønnsaker en måte å spe på matbudsjettet. Noen gjør det for å prøve å være så selvforsynte som mulig, mens andre synes det er viktigst å vite hvor grønnsakene kommer fra, hvordan de er dyrket og kanskje lære barna hvordan mat blir til. For andre igjen er gleden ved å dyrke det viktigste.

Dette er en liten bok om et stort tema. Vi håper boken vil være en fin inngangsport for deg som ikke har dyrket så mye grønnsaker før og en veileder for deg om allerede er i gang. De innledende kapitlene gir deg råd for å komme i gang, og informasjon om hver enkelt grønnsak gir deg råd for å lykkes. Å dyrke sine egne grønnsaker er både morsomt og lærerikt. Mye er utrolig enkelt, andre ting krever litt mer innsats. Noen gode råd og tips gjør det enklere å lykkes enten du ønsker å dyrke mais eller reddiker.

Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen

Foror d | 3

Grønnsaker_materie.indd 3

01.02.2018 10:32

4 | Foror d

Grønnsaker_materie.indd 4

31.01.2018 12:53

Dyrking I en hage har du flere dyrkingsmuligheter. Du kan dyrke direkte i jorda, men har du spesielt tung jord eller jord som er full av flerårig ugress, kan opphøyde bed være et alternativ. Uansett om du dyrker i bakken, i opphøyde bed eller i potter, bør du velge en så solrik og varm plass som mulig, da får du best avling. Å dyrke rett i bakken kan være det enkleste. Du slipper å bygge opp bed og å slepe store mengder jord. Er det mye flerårig ugress der du skal dyrke, bør jorda spavendes og alle små biter av flerårig ugress fjernes.

Er det dårlig jord, tynt jordlag eller store mengder med besværlig ugress på plassen, kan opphøyde bed eller pallekarmer være løsningen.

Ved å bygge opp lave kasser i treverk eller annet materiale og stenge ugresset ute nedenfra med en ugjennomtrengelig mark- eller fiberduk, kan du gjøre dyrkingen lettere for deg selv. I slike opphøyde bed blir jorda også raskere varm fordi sola kan varme både ovenfra og fra sidene.

Enten du dyrker rett i bakken, i opphøyde bed eller i potter, er det ikke vanskelig å finne grønnsaker som passer. En av fordelene ved å dyrke rett i bakken er at plantene kan ta til seg vann fra bakken under, og behovet for vann reduseres noe. Til gjengjeld vil dyrking i bakken gjøre det enklere for snegler å krype rett inn i grønnsakene.

Dy r k i ng | 5

Grønnsaker_materie.indd 5

31.01.2018 12:53

OPPHØYDE BED – SLIK GJØR DU DET Før du setter i gang, bør du sjekke om det er ugress på plassen der du skal anlegge bedet. Er det store mengder besværlig rotugress, kan det være en god idé å fjerne så mye som mulig. Legg deretter en fiberduk eller markduk som slipper vann, men ikke planterøtter igjennom. Deretter plasserer du pallekarmer eller andre kasser oppå duken og fyller i egnet jord.

Det er alltid en fare for at flerårig ugress kan krype inn og etablere seg mellom duken og kassen. Det er derfor en god idé å la duken gå lenger ut enn selve kassen. For å skjule duken som stikker utenfor kassen, kan du dekke den med grus, bark eller annet dekkmateriale.

Bruker du posejord til å fylle opp kassen, kan du gjerne trykke jorda litt ned for hver pose du tømmer i. Gjør du ikke det, vil p ­ osejorda synke mye sammen i løpet av dyrkingssesongen.

LAG ET MINIDRIVHUS MED OPPHØYD BED Dyrker du i pallekarmer eller i opphøyde bed, kan du tidlig på våren legge en stor glassplate, et gammelt vindu eller rett og slett trekke en bit klar plast over karmen. Dette vil heve jordtemperaturen og få frø til å spire raskere. Det vil også fungere som et minidrivhus og hjelpe de tidlige frøspirene til raskt å vokse seg store, men du er nødt til å ha litt mellomrom mellom toppen av jordlaget og karmene rundt, så ikke plasten/glasset blir liggende helt nedpå jorda.

6 | D y r k i n g

Grønnsaker_materie.indd 6

31.01.2018 12:53

Grønnsaker_materie.indd 7

31.01.2018 12:53

8 | D y r k i n g

Grønnsaker_materie.indd 8

31.01.2018 12:53

Jord og jordforbedring God jord er viktig når du skal dyrke grønnsaker, og jo mindre plass du har til rådighet, jo viktigere er det at du har en god jord.

JORDTYPER Ute i hagen har vi gjerne én av tre jordtyper, eller kombinasjoner av disse: Leire Leire er kompakt og hard å spa i. Det kan være vanskelig for enkelte planterøtter å trenge igjennom. Når den blir tørr, danner den sprekker, og det krever en del vann for å få fuktet den helt igjen. På den annen side er leiren næringsrik, og blander du inn sand og kompost, får du en jord som fungerer veldig godt for næringskrevende grønnsaker.

Silt Silt er en mellomting mellom sand og leire, som består av små partikler.

Silt kan trekke vann opp fra dypere jordlag, og er veldig enkel å spa i.

Den er gjerne næringsfattig, holder dårlig på næringsstoffene, og kan bli veldig kompakt. Men blander du i kompost, får du en jord som er god for dyrking av grønnsaker og andre spiselige vekster.

Sand Sand består av store partikler, er veldig godt drenert, tørker fort og holder også dårlig på næringsstoffer. For å få god vekst på grønnsakene bør Jor d og jor dfor bedr i ng | 9

Grønnsaker_materie.indd 9

31.01.2018 12:54

du blande i kompost og eventuelt litt leire som kan holde på næringsstoffene du tilsetter når du gjødsler. Tilfør kompost og husdyrgjødsel for å forbedre sandjordas evne til å holde på så vel næring som vann.

KOMPOST Kompost er nedbrutt plantemateriale som er blitt til humusrik jord. Har du en kompostbinge, kan du lage masse god kompost selv. Selv om det kan være fristende å bruke ren kompost i plantekasser og beholdere, kan du gjerne blande den ut med sand eller vanlig hagejord hvis du har. Ren kompost kan bli litt tett når den er fuktig, og egner seg derfor best som tilsetning til annen jord.

PLANTEJORD FRA POSE Skal du dyrke grønnsaker i pallekarm, potter eller andre beholdere, er det ofte fristende å fylle opp med plantejord i sekker fra hagesenteret.

Skal du gjøre dette, bør du kjøpe den beste jorda du synes du har råd til, gjerne en som er tilsatt kompostert husdyrgjødsel. Billige jordtyper inneholder ofte store mengder med finrevet torv. Ofte ser den grei ut ved første øyekast, men jordstrukturen kan bli dårlig etter gjentatte vanninger, og jorda kan bli for tett til at røttene får utvikle seg godt. Tørker jorda helt ut, kan det være vanskelig å få den til å trekke til seg fuktighet igjen.

Best resultat får du hvis du kan blande inn jord fra bakken med hjemmelaget kompost, men unngå å ta jord fra steder med mye flerårig ugress.

10 | Jor d og jor dfor be dr i ng

Grønnsaker_materie.indd 10

31.01.2018 12:54

KAN JEG GJENBRUKE JORDA I POTTENE MINE? Dyrker du mye i potter og kasser, kan det bli kostbart å bytte ut all jorda hvert år. Som en tommelfingerregel kan vi si at jo mindre beholder/potte du dyrker i, jo viktigere er det å bytte ut jorda hvert år. I en pallekarm kan du fint dyrke i den samme jorda i mange år, men her har du også muligheten for å tilføre ny, næringsrik kompostjord, gjerne hvert år. Jorda byttes altså ikke ut, men du tilfører ny. I en liten verandakasse er det tryggest å bytte jorda hvert år.

Jorda du tar ut, kan du blande i bed i hagen eller bruke som base for større potter der du blander inn mer hjemmelaget kompost eller bedre kjøpejord og sand.

Jor d og jor dfor bedr i ng | 11

Grønnsaker_materie.indd 11

31.01.2018 12:54

10 4 | Spi nat

Grønnsaker_materie.indd 104

31.01.2018 12:58

Squash Cucurbita pepo Plassering: Sol Jord: Klarer seg i mange typer jord, men den bør være næringsrik Formering: Med frø som sås i april–mai Planteavstand: 90 cm Høstetidspunkt: Juli–september Anvendelig del: Frukt Bruk: Grønnsakbed, store potter Sykdommer: Stort sett frisk plante Sorter: ’Bambino’ har små, grønne frukter. ’Safari’ har stripete frukter i grønt og lysgrønt.

Squash er utrolig enkle å lykkes med bare de får nok varme, vann og næring. Ikke plant dem ut før faren for tidlig nattefrost er over. Er det kaldt i været, vokser de dårlig, og en frostnatt kan sette planten så langt tilbake at den ikke kommer seg igjen. Når de begynner å vokse og produsere frukter, går det fort. Sjekk plantene regelmessig så ikke fruktene blir for store. De smaker best når de er ca. 20 cm lange. Skulle noen frukter bli for lange, så fortvil ikke. De kan med fordel brukes i matretter og kaker.

Det finnes flere sorter av squash på markedet. De kan være grønne, gule, hvite, avlange, flate eller runde, så det gjelder bare å finne en som du liker utseendet og smaken på. Sorten ’Fiesta’ har gule frukter, mens ’Tiger Stripes’ og ’Safari’ har striper i lysere og mørkere grønntoner.

S q u as h | 1 0 5

Grønnsaker_materie.indd 105

31.01.2018 12:58

1 2 0 | T o ma t e r

Grønnsaker_materie.indd 120

31.01.2018 12:58

Register Allium cepa 61 Allium cepa var. ascalonicum 99 Allium porrum 83 Allium sativum 57 Apium graveolens var. dulce 107 Apium graveolens var. rapaceum 65 Asparagus officinalis 25 asparges 25 Beta vulgaris var. conditiva 93 Beta vulgaris var. vulgaris 27 bladbete 27 blomkål 29 bondebønne 31 Brassica napus ssp. rapifera 67 Brassica oleracea var. botrytis 29 Brassica oleracea var. capitata 55 Brassica oleracea var. gemmifera 89 Brassica oleracea var. italica 35 Brassica oleracea var. sabellica 49 Brassica rapa var. chinensis 71

Brassica rapa var. nipposinica og Brassica rapa 69 brokkoli 35 bønner 37 bønnevikke 31 Capsicum annuum Grossum-gruppen 73 Longum-gruppen 41 chilipepper 41 Cucumis sativus 101, 113 Cucurbita maxima 47 Cucurbita pepo 105 Daucus carota ssp. sativus 52 dyrking 5 erter 44 Eruca sativa syn. vesicaria 91 Foeniculum vulgare var. azoricum 63 gjødsling 19–20 gresskar 47 grønnkål 49 R e g i s t e r | 1 2 1

Grønnsaker_materie.indd 121

01.02.2018 10:33

gulrot 52 Helianthus tuberosus 59 hodekål 55 hvitløk 57 jord 9 jordskokk 59 kepaløk 61 knollfennikel 63 knollselleri 65 kompost 10 kålrot 67 Lactuca sativa var. capitata 95–97 Lycopersicon esculentum syn. solanum lycopersicum 115–119 mais 109–110 mangold 27 mizuna og mibuna 69 opphøyde bed

6

pak choi 71 paprika 73 Phaseolus 37–38 Phaseolus coccineus 79–80 Pisum sativum 43–44 potet 75–77 prikling 16

prydbønne 79–80 purre 83 rabarbra 85 Raphanus sativus 87 reddik 87 Rheum rhabarbarum 85 rosenkål 89 rucola 91 rødbete 93 salat 95–97 sjalottløk 99 slangeagurk 101 spinat 103 Spinacia oleracea 103 squash 105 stilkselleri 107 Solanum tuberosum 75–77 sukkermais 109–110 sylteagurk 113 såing 13 tomater 115–119 utplanting 16–17 vekstskifte 23 Vicia faba 31 Zea mays

109–110

122 | R egister

Grønnsaker_materie.indd 122

01.02.2018 10:34

R egister | 123

Grønnsaker_materie.indd 123

31.01.2018 12:58