En skapelsesberetning (Ahiarmiut / Canada

Ahiarmiut er inuit, et arktisk urfolk, som lever langt nord i Canada. Andre inuit1 baserer seg helt eller delvis på fangst fra havet, men denne innlandsgruppen er utelukkende konsentrert om reinsdyr. Skapelsesmyten sto først i Farley Mowat: Never Cry Wolf (1963), her hentet fra Diana Landau: Wolf. Spirit of the Wild. Sterling Publishing, New York 1998.

En skapelsesberetning

(Ahiarmiut / Canada)

I begynnelsen var Mann og Kvinne, og ellers var det ingenting som vandret, svømte eller fløy omkring i verden. Det fantes ikke noe annet før Kvinne gravde et dypt hull i bakken og begynte å fiske i det. Et for et trakk hun opp alle dyrene, og den siste hun fisket opp av hullet var Reinsdyret.

Kaila, som er himmelguden, fortalte Kvinne at Reinsdyret var den største av alle gaver, for det ville gi mennesket liv og krefter.

Kvinne slapp Reinsdyret fri. Hun ba det dra vidt omkring i landet, og hun ba det mangfoldiggjøre seg. Reinsdyret gjorde som Kvinne sa, og etter en stund var landet fullt av dem. Sønnene til Kvinne fikk nok å jakte på, de hadde mat og klær, gode skinntelt å bo i – alt sammen takket være Reinsdyret.

Men sønnene til Kvinne jaktet bare på de store, feite reinsdyrene. De brydde seg ikke om å drepe de små, svake og sykelige, for de syntes ikke de smakte så godt, og ikke var skinnene deres noe særlig å skryte av heller.

Etter en tid var det derfor blitt slik at det fantes langt flere syke og svake enn feite og sterke.

Da sønnene merket dette, ble de både skuffet og skremt, så de gikk til Kvinne og klaget.

1 Enkelte vil kanskje stusse over at jeg her ikke skriver «inuitter». Men vil man ta hensyn til folkets eget språk, så er inuit (uten en ekstra t som «vellydsbokstav») det riktige. Inuit er et flertallsord. Entall er inuk. Og det bøyes inuk – inuit – inuit. Når vi på norsk skriver «en inuitt», er det omtrent som om vi skulle skrive «en biler» eller «en sykler».

da verden var ny 11

Ved å bruke trolldom kunne Kvinne snakke med himmelguden Kaila, og hun sa til ham: «Det du har gjort, er ikke godt nok, for reinsdyrene blir bare svakere og sykere, og hvis vi spiser dem, vil vi bli svake og syke, vi også.»

Kaila lyttet til henne, og svarte: «Mitt arbeid er godt nok. Men jeg skal si fra til Amarok [ulveånden], og han vil si det videre til barna sine, og de vil spise alle de syke og svake og små reinsdyrene. Slik vil de feite og gode ta over landet igjen.»

Og det var det som skjedde – og det er derfor reinsdyr og ulv er ett; for reinsdyret er mat for ulven, men det er ulven som holder reinsdyret sunt og sterkt.

Sirius, som er Hundestjernen i vestlig tradisjon, kalles Den himmelske ulv (Tien-lang) i Kina.

Også flere amerikanske urfolk kaller Sirius for Ulvestjernen.

Siksika-folket («Svartfot-indianerne») kaller Melkeveien for Ulvesporet.

En av Saturns måner ble i 2007 oppkalt etter Hyrrokken («hun som ilden har rynket»). I norrøn mytologi er hun en kjempesterk jotunkvinne. Hun har en ulv som ridedyr og bruker huggormer som tøyler. Ifølge Snorres «Gylvaginning» klarer ikke æsene å skyve Balders dødsskip ut på havet – selv om Tor tar i alt han orker. Da kommer Hyrrokken ridende på ulven sin og skyver skipet ut med et eneste dytt. Tor blir så provosert og sur at han helst vil knuse hodet hennes med hammeren sin, men de andre æsene stagger ham.

12 gråbein