Nestebokerisalgfra24.mars2023til4.mai2023
Gjøkungen
TorillKarinaBørnes
2
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2023 ISBN:978-82-02-77816-3
1.opplag
Omslagsillustrasjon:IngunMickelson Omslagsdesign:IngunMickelson Forfatterportrett:Privat Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:NørhavenA/S,2022,Danmark UtdragavKariGrostølsdikt,«Størstavalt», fra Påleitingetterblomer,2019
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel. www.cappelendamm.no www.norskeserier.no www.serieliv.no
Deviktigstepersonene:
GårdenUri
VidaAuroraFortun–20år
BårdFortun–18år.Vidasbror
NinniFortun–6år.DatteravSigneogArnfinn
SigneFortun–29år.Arnfinnsandrekone
ArnfinnFortun–48år.HusbondpågårdenUri
LauraFortun–Arnfinnsførstekoneogmortil VidaogBård
Marta–25år.Tauspågården
Ola–drengpågården
AbelDunck–kunstnerogleieboerpågamleUri
HusmannsplassenTufte
Turid–20år.VenninneavVidaogstuepikepå hotellet
Jon–23år.Turidsbror
Edgar–6år.Ninnisbestevenn
HotellFjærland
HalvarFjærland–eieravhotellet
FruFjærland–hanskone
6
Gjester
FruGenevivMerchant–45år.KusineavVidas mor,Laura.BosattiEngland
RoseAngelicaMerchant–19år.Genevivsdatter TrevorMerchant–24.Genevivssønn
FruDoraChandler–Genevivsreisefølge JadeChandler–16år.FruDorasdatter
MadamSibell–tyskmedium,bosattiEngland, gjestpåhotellet
RonRaymond–engelskgjestpåhotellet
JardarSægrov–driftekarogSignesbror.24år Grim–driftekarogJardarsfølgesvenn
Sliksluttetforrigebok:
Farenprustetsomenillsintokse,mengjordeikke noenforsøkpååriveNinnifraham.
Signenåddedemigjenoggispetoversynetav mannen.
MannenstirretpåVida.Demørkeøynenehans slopustenutavhenneoggjordehennedypturolig.
Hunhaddeenbedreanledningtilåtahamiøyesynnå.Denhviteskjortenvarslittoglappetmed storesting,oghanhaddeenbukseavskinn.Ihåndenholdthanenstav.
«JardarSægrov,»knurretfaren.«Duavgaet løfte,oglellstårdineføtterpåminmark.»
«Jegbeklager,herrFortun.»Førhanfikkfortsette,kastetSignesegiarmenehans.«Jardar! Herreminskaper,hvorgodtdeteråsedeg!»
Hanklemtehenneinntilsegogbegravdenesen ihårethennes.«Ilikeså.»
«Signe!»tordnetArnfinn.«Komhit.»
VidagaptedahunskjønteatdettevarSignes bror.
9
Stemorenvirketoverstadig,detglødetidemørke øynene.
«Hvafandengjørduher?»komdetfraArnfinn. Vidasåathanknyttetnevenesine.«Dadubrakte Signehit,lovetdumegaldrimeråsettedinebein påmingård.»
Vidaforstoingentingavdetsomskjedde.Hun kastetetblikkpåBård,menhanvilleikkesepå henne.
«Jeglovetdegogsååbryteløftetomdetskulle blinødvendig,»svarteJardar.«Atjegskullekomme tilbakeomtingendretseg.»
«Oghvaharendretseg?»Farensstemmesviktet.
VidasåatJardarknepleppenesammen,ogat detmørkeblikketsveipetoverSigneogArnfinns familie.«Duvethvorforjegerher,Arnfinn.Laoss talesammen.Du,jegogSigne.»
VidasåforskrekketpåSignedahunbegynte åjamre.Farenlaarmeneomstemorenforåroe henne.
«Vida,»safaren.Iøynenehanslådetentilkjempetro.«TaNinnimeddegtilbaketilhuset.Bård, forlatoss.»
Idetsammehørtesetskrikfragården.Detvar Marta!
«Hanerherallerede!»snerretJardarmellom sammenbittetenner.
Vidaoppfattetknapthvasomskjeddeførden fremmedemannensatteavstednedovermotUri somomdetgjaldtlivet.
Juni,1898 GårdenUriiFjærland
Martasskrikgagjenklangifjellene.
«Komskriketfragårdenderes?»ropteJardar overskulderenmenshanvarpåsprang.«Vibør forteoss!»
Vidaklarteåsummesegtilåfølgeetter.Et stykkebakhennefulgtefaren,medBårdhakki hæl.
Jardarjumpetspenstigoversteingardenogbegynteårope«Per!»dahanspurtetmothuset, flerretoppdørenogforsvantinn.
Vidavarkommetfremtilhusetogskulletilågå inndaJardarkomstyrtendeutigjen.Huntråkket tilsideforåkommesegunnadenheseblesende mannen.
«Per!»gjentokhansådetsangiørenehennes.
«Hvorfor…»prøvdeVidaseg,utenathanvørte henne.
1
11
Hangikkrundtsegselvetpargangermenshan saumforgårdenogomgivelsenemedblikket,før hanløpmotstallen,slengteoppdørenogsmatt inn.Etøyeblikkettervarhanpåveimotlåven, deretterfjøset,drengestovaogstabburetmenshan gjentakenderoptepåenmannsomøyensynlig ikkevarpåUri,mensomlikevelforårsaketall denneoppstandelsen.
Hanstansetpåtunetoghevetterpusten.«Per, jegsverger…!»
«Hvemerdetduroperpå?»spurteVidamed stigendeuroogmishagovermåtenhanbustefrem på.
Arnfinngikkmotham.Løftethendeneogba hamomåtasegsammenogikkelagesliktetoppstyr.
EthiksthørtesbakVida.Hunkvapptilog snuddeseg.Dengamleseildukenbakomvedskjuletbevegetseg.
Førhunrakkåreagere,varJardarderogrykket seildukenbort.«Du…!»roptehan,mentiddeda hansåhvemsomhaddegjemtsegunderden.
Martareistesegsakteogmøysommeligopp.«Jjegbeklageromjegsatteenstøkkigodtfolket,» begyntehunogtørketsegiøyekrokenmedhåndbaken.«Jegblebaresåredd.»
«Hvaskremtedegslik?»spurteVida.
Martatørkethastigbortentåre.«Detvaren rise!Hanvarher–herpågården,oghan…» «Enrise?»Vidasåforvirretpåhenne.
12
Martanikketiherdig.
«Hvordansådenne…risenut?»spurteJardar, roligerenå,menfortsattvaktsom.
Martakikketstorøydpåhamførhunvendte blikketmotVida.«Hvemerdennekaren?»
«Han…hanerSignesbror.»
«Å!Jegvissteikkeathunhaddeenbror.»
Jardartrakkpustendyptoggjentokspørsmålet. «Hvordansådennemannenut?»
«Hanvar…stor,»hikstetMarta.«Ogstygg. Detstyggestevesenetjegnoengangharsett!Jeg skreikdetjegkunneogløpoggjemtemeg.»
«Takkoglovforatdetbarevarderfor,»saJardarogpustetut.
«HåperOlaikkekommertilskade,»jamret Marta.
«Ola?»
«Drengen,»forklarteVida.
«Olablirnokikkeskadet,»svarteJardar.
VidabetraktetSignesbroruforstående.Mente hanplutseligatdennemannenikkevarfarlig? «HvemerhansomDekallerforPer,oghvorforer hanbråttikkefarlig?»spurtehun.
Jardarristetsaktepåhodet.«Hansomskremte tausa,erikkemannenjegfrykter,menminfølgesvenn,oghanerganskeufarlig.»
«Vel,nåsomverkenPerellerdinfølgesvenner her,kanskjeduskaltatilfotsduogsåogforsvinne fragårdenmin?»Arnfinnhaddelagtarmeneikors oganlagtenbistermine.
13
«Duvetbedreennsomså!»svarteJardarampert. «PererheriFjærland.Han–»
«Visnakkerikkeomdetteherognå!»avbrøt Arnfinn.
SigneogNinnihaddenåddnedtildem.«Hva erdetsomharskjedd?»spurteSigneandpustent, medraskeblikkpåbrorenogpåhusbonden.«Var detdusomskreksåfælt,Marta?»
Tausatvinnethenderogsloblikketskyldbetyngetned.«Ja,fruSigne,detvarenfælsligkarher pågården.Hansnekseginnpåmegmensjegsto iåkerenogsåetterdere.Allesammenforjoetter Arnfinnogvetlejenta,ogjegharikkepusttilåløpe fortoppetterbakkene,såjegbleigjenher.Også hørtejegdennebrummendestemmenbakmeg,og dajegsnuddemeg…Somjegskvatt!Denstørste karenjegnoensinneharsettstooggloddepåmeg medøynelikulmendeglør!Jegvarsikkerpåat hanskullerøvemeg,derforskrekjegsåhøytjeg klarteforåskremmehamfraforsettet.Ogdetvirket,forhanbeinetbortfraUri!»
«Fantasienerdetikkenoeiveienmed,»hørte VidaatJardarmumlet.
Vidakunneikkedyseg.«Debørikkespotte Martasredsel.»
«Hvamenerfrøkenen?»
«DeterDesomharbragtdettetilgårds.»Vida hevethakenuforferdet,menvaktsomt.Farens motviljemotSignesbrorfortaltehenneathun burdetråvarsomt.
14
«Mondet,»svartehanogholdtblikkethennes. Hunsynteshunsåenrykningimunnvikenhans.
«HvorerOla?»spurteArnfinnogsåsegom.
«Jeg…jegtrorhansatteetterrisen,»stotret Marta.
Vidabegynteåspeideetterdrengen,hunlikte ikkeathanhaddefulgtetterhamsomJardarkalte forsinfølgesvenn.Olavarengodkarsombrydde segomfolkogfepåUri,oghaddesikkertsatt etterfremmedkarenfordihanhaddeskremtMarta såveldig.Hvaomnoehaddeskjeddham?Hun vendtesegtilSignesbrorforåbehamomålete etterdetokarenedastemmerlødfrastienopp motgården.Likeetterdukkettosværtulikemenn opp.Olasålitenutderhangikkvedsidenavden fremmedemannen.MartahuggtakiVidasarmog skjøvhenneforanseg.«Dererhan,risen!»
VidarevsegløsfraMarta,somiherdigprøvdeå gjemmesegbakhenne.Allesoppmerksomhetlå påmannensomJardarhaddepresentertsomsin følgesvenn.
«DetteerGrim,oghanbørslutteåsnikeseg innpåfolk!»saJardarogsåstrengtopppåmannenvedsidenavseg.Hanvarethodehøyereenn hamogmyebredere.
AtMartableskremtkunneVidaforstå,men hunsyntesikkehanvarsåfrastøtendesomtausa villehadettil.Trekkenevargroveogansiktetbredt,øynenevardyptliggendeunderbuskete, mørkebryn,menhantrengteførstogfremstå laugeseg.Hunforestiltesegatnårdetkraftige skjeggetblesteltmedogdetrufsete,langehåret klippet,villedetdukkeoppenganskealminnelig mann,ienualminneligkropp.
Grimvirketbrydddahanbøydenakkenog sendteMartaetøyekast.«Jegbeklagertiltausa,og dereandre,»brummethanmeddendypestestem-
2
16
menVidahaddehørtnoengang.«Troddeikke hunvilleblisåskremt.Jegskullebarespørreetter deg,Jardar.»
«Ingenavdemvissteatjegvarher,»mumletJardartilbake.
«Detkunneikkejegvite.»
«Detersant,minvenn.»Jardarstraktesegog klappethampåskulderen,førhanvendtesegmot Vidasfar.«Invitererduossinn,Arnfinn?»
Signegrepomhusbondensarmdahunmerket segathantrakkpåsvaret.
«Vitrengeråsnakkesammen,»fremholdtJardar.
EtkortnikkvaraltSignesbrorfikkførhusbondenpåUrivendtepåhælenogmarsjerteinni huset.
SigneholdtgodttakiNinnisskuldreogskjøv henneforanseginnihuset.Martavarfortsattså oppskjørtetogskremtathunikkevilleværealene ipotetåkeren,ogfulgteetter.Olavirketuberørtav oppstyretogsahanvillegjøresegferdigmedtaktekkingen.
«Hvaerdetsomforegår,Bård?»hvisketVidaog såryggenepåmenneneforsvinneinndøren.Både ArnfinnogJardarmåttebøyenakkenførdeskrittetoverterskelen,menGrimknakkibådehofteog knærforikkeåskallehodetikarmen.
«Jegvetfaktiskikke,»innledetbrorenogkastet eturoligblikkoverskulderen.Enhandlingsom lokketfremetgrøssiVida.«Menjegharvissten
17
tidatSigneharuroetsegovernoe.»Hanbøyde segmothenneogsnakketlavt.«JegharmøttJardarogGrimfør.Jardartokkontaktmedmeg.Han presentertesegogspurteomaltstobratiliheimen.»
«Hvorforharduikkefortaltmegomdet?»
«Jeg…villeikkeskremmedeg,antarjeg.»
«Menhvaharviåfrykte?»
Hannikketinnmotdenåpnedøren.«Laossgå innoghørehvabrorenhennesharåfortelle.»
Mennenehaddesattsegrundtbordet,ogSigne spurteomdevillehanoeåspise,ellerkanskjebare drikke?Arnfinnsvarteathunskullenåbaresette segoglyttetildetdehaddeåsi.«Hvisdeersultne, fårdeetesinegenmat,etteratvierferdigher.»
Vidabetraktetundrendedenugjestmildefaren ogsattesegytterstpåstolenvedvinduet,derSigne likteåsittemedhåndarbeidetsitt.Bårdsatteseg påbenkensammenmedkarene.
Farensatteøyneneidem.«BårdogVida,dere gårut.OgtameddereNinni.»
Bårdskulletilågjøresomfarensa,daVida utbrøt:«Nei,far.Bårdogjegtrengeråfåvitehva somforegår.Ingenavossvilforlatedennestuen førviharfåttvitehvadettedreiersegom.»
«Jegsyneshellerduskaltaturenopptilgamle UrioggodsnakkemedkunstmalerDunck!»brummetfaren.«Vimåsørgeforathanblirværende her.»
18
DetvarSignesomsvarteham.«MartatarNinni medsegut,»sahunbestemt.«HerrDunckdrar ikkemeddetførste.Detgåringenskipherfranå, ogkunstnerenvilneppegåoverfjelletalene.»
TausastraktehåndenmotNinni.«Kom,vetle, såservitilGulli.Jegtrorhestenkjederseg,derden stårheltaleneutepåmarken.»
Ninniristetiherdigpåhodet,store,blankeøyne søktefarenvedendenavbordet.«Farersintpå megogvilikkehamegherlenger.Jegvilikkeat hanskalsendemegbortmeddissemennene.»
Overraskedeutbruddhørtesogtrøstendeord nåddejentungen,somnettopphaddegjennomgått envoldsomskjenneprekenfrafaren,ognåtrodde ataltoppstyretdreidesegomhenne.Farenhadde plukketrisetnedfralåveveggenførJardarkom tilgårdsogbrølttilNinniathunvardatterav styggensjøl.Detskarihjertetåtenkepådet,og lettelsenskjøtgjennomVidadafarenstrakteseg overbordetoglaenhåndoverNinnis.«Ingenskal sendedegbort.BlimedMartautnå,såsnakkesvi senere.Jegloverdegataltskalblibra.»
Signesattesegpåhukogklemtehenneinntil seg.«Jegmenteikkeåværeslem,mor,»hikstet Ninniinnmothalsgropenhennes.«Jegvillebare tegneenhesttilherrDuncken.»
«Jegvetdet,vetle,»svarteSigne.
VidarusketNinnikjærligihåretogkysset hennepåpannen.«Vierveldiggladeideg,alle sammen.»Hunbøydesegoghvisketfortroligi
19
jentungensøre:«Mendumåsiunnskyldtilherr Dunck.Detskaljeghjelpedegmed.»
Ninnikikketstorøydpåhenneoggyste,somom baretankenpååskullemøteherrDunckgjorde henneskrekkslagen.
«Marta,tameddegNinniut,»brøtfarenav. «Laossbegynne.Jegharikketidtildette.»
Ninnifulgtelydigutdennegangen.
LikeettersattVidaogventetispenningpåatJardarskulleavslørehvorforhanhaddeoppsøktdem påUri,oghvemdennePervar.Mendahunbetraktetfarenogmerketsegdenåpenlysemotviljen,begyntehunåtvile.Omfarenhaddesåmye imotSignesbror,varhankanskjeikkeverdtålytte til?
«PerharkommetoverfraJølster,»innledetJardar.«Jegharsnakketmedham,oghanharingen planeromåforlateFjærlandmeddetførste.Han holdertilpåengårdinneiSupphelledalenoghar fåttsegarbeidmedåfrakteisfrabreentilhotellet.»
«HvorforforlothanSøgnesand?»spurteSigne halvkvalt.
«Hanmistetgården.Denbrantnedfornoen månedersiden.Detvarenparafinlampesomveltet.Jegtenkernåmittomdet.Perharlengevært hardpåflasken.»
«Vethan…atjeglever,ogerher?» «Ja.»
20
Signehikstetogtoksegtilhalsen.«Harhansett meg?»
«Ja.»
«Hvaharhantenktågjøremeddet?»komArnfinnhenneiforkjøpet.
«Jegvetikke.Hanharikkesagtnoeomdet.Jeg trorathanmistenkeratjegarrangerteSignesdød, ogvilikkefortellemegnoeomplanenesine.»
Vidagispet.Signesdød?