Gjøkungen

Page 1

Nestebokerisalgfra24.mars2023til4.mai2023

Gjøkungen

TorillKarinaBørnes

2

©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2023 ISBN:978-82-02-77816-3

1.opplag

Omslagsillustrasjon:IngunMickelson Omslagsdesign:IngunMickelson Forfatterportrett:Privat Sats:Type-itAS

Trykkoginnbinding:NørhavenA/S,2022,Danmark UtdragavKariGrostølsdikt,«Størstavalt», fra Påleitingetterblomer,2019

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel. www.cappelendamm.no www.norskeserier.no www.serieliv.no

Deviktigstepersonene:

GårdenUri

VidaAuroraFortun–20år

BårdFortun–18år.Vidasbror

NinniFortun–6år.DatteravSigneogArnfinn

SigneFortun–29år.Arnfinnsandrekone

ArnfinnFortun–48år.HusbondpågårdenUri

LauraFortun–Arnfinnsførstekoneogmortil VidaogBård

Marta–25år.Tauspågården

Ola–drengpågården

AbelDunck–kunstnerogleieboerpågamleUri

HusmannsplassenTufte

Turid–20år.VenninneavVidaogstuepikepå hotellet

Jon–23år.Turidsbror

Edgar–6år.Ninnisbestevenn

HotellFjærland

HalvarFjærland–eieravhotellet

FruFjærland–hanskone

6

Gjester

FruGenevivMerchant–45år.KusineavVidas mor,Laura.BosattiEngland

RoseAngelicaMerchant–19år.Genevivsdatter TrevorMerchant–24.Genevivssønn

FruDoraChandler–Genevivsreisefølge JadeChandler–16år.FruDorasdatter

MadamSibell–tyskmedium,bosattiEngland, gjestpåhotellet

RonRaymond–engelskgjestpåhotellet

JardarSægrov–driftekarogSignesbror.24år Grim–driftekarogJardarsfølgesvenn

Sliksluttetforrigebok:

Farenprustetsomenillsintokse,mengjordeikke noenforsøkpååriveNinnifraham.

Signenåddedemigjenoggispetoversynetav mannen.

MannenstirretpåVida.Demørkeøynenehans slopustenutavhenneoggjordehennedypturolig.

Hunhaddeenbedreanledningtilåtahamiøyesynnå.Denhviteskjortenvarslittoglappetmed storesting,oghanhaddeenbukseavskinn.Ihåndenholdthanenstav.

«JardarSægrov,»knurretfaren.«Duavgaet løfte,oglellstårdineføtterpåminmark.»

«Jegbeklager,herrFortun.»Førhanfikkfortsette,kastetSignesegiarmenehans.«Jardar! Herreminskaper,hvorgodtdeteråsedeg!»

Hanklemtehenneinntilsegogbegravdenesen ihårethennes.«Ilikeså.»

«Signe!»tordnetArnfinn.«Komhit.»

VidagaptedahunskjønteatdettevarSignes bror.

9

Stemorenvirketoverstadig,detglødetidemørke øynene.

«Hvafandengjørduher?»komdetfraArnfinn. Vidasåathanknyttetnevenesine.«Dadubrakte Signehit,lovetdumegaldrimeråsettedinebein påmingård.»

Vidaforstoingentingavdetsomskjedde.Hun kastetetblikkpåBård,menhanvilleikkesepå henne.

«Jeglovetdegogsååbryteløftetomdetskulle blinødvendig,»svarteJardar.«Atjegskullekomme tilbakeomtingendretseg.»

«Oghvaharendretseg?»Farensstemmesviktet.

VidasåatJardarknepleppenesammen,ogat detmørkeblikketsveipetoverSigneogArnfinns familie.«Duvethvorforjegerher,Arnfinn.Laoss talesammen.Du,jegogSigne.»

VidasåforskrekketpåSignedahunbegynte åjamre.Farenlaarmeneomstemorenforåroe henne.

«Vida,»safaren.Iøynenehanslådetentilkjempetro.«TaNinnimeddegtilbaketilhuset.Bård, forlatoss.»

Idetsammehørtesetskrikfragården.Detvar Marta!

«Hanerherallerede!»snerretJardarmellom sammenbittetenner.

Vidaoppfattetknapthvasomskjeddeførden fremmedemannensatteavstednedovermotUri somomdetgjaldtlivet.

Juni,1898 GårdenUriiFjærland

Martasskrikgagjenklangifjellene.

«Komskriketfragårdenderes?»ropteJardar overskulderenmenshanvarpåsprang.«Vibør forteoss!»

Vidaklarteåsummesegtilåfølgeetter.Et stykkebakhennefulgtefaren,medBårdhakki hæl.

Jardarjumpetspenstigoversteingardenogbegynteårope«Per!»dahanspurtetmothuset, flerretoppdørenogforsvantinn.

Vidavarkommetfremtilhusetogskulletilågå inndaJardarkomstyrtendeutigjen.Huntråkket tilsideforåkommesegunnadenheseblesende mannen.

«Per!»gjentokhansådetsangiørenehennes.

«Hvorfor…»prøvdeVidaseg,utenathanvørte henne.

1
11

Hangikkrundtsegselvetpargangermenshan saumforgårdenogomgivelsenemedblikket,før hanløpmotstallen,slengteoppdørenogsmatt inn.Etøyeblikkettervarhanpåveimotlåven, deretterfjøset,drengestovaogstabburetmenshan gjentakenderoptepåenmannsomøyensynlig ikkevarpåUri,mensomlikevelforårsaketall denneoppstandelsen.

Hanstansetpåtunetoghevetterpusten.«Per, jegsverger…!»

«Hvemerdetduroperpå?»spurteVidamed stigendeuroogmishagovermåtenhanbustefrem på.

Arnfinngikkmotham.Løftethendeneogba hamomåtasegsammenogikkelagesliktetoppstyr.

EthiksthørtesbakVida.Hunkvapptilog snuddeseg.Dengamleseildukenbakomvedskjuletbevegetseg.

Førhunrakkåreagere,varJardarderogrykket seildukenbort.«Du…!»roptehan,mentiddeda hansåhvemsomhaddegjemtsegunderden.

Martareistesegsakteogmøysommeligopp.«Jjegbeklageromjegsatteenstøkkigodtfolket,» begyntehunogtørketsegiøyekrokenmedhåndbaken.«Jegblebaresåredd.»

«Hvaskremtedegslik?»spurteVida.

Martatørkethastigbortentåre.«Detvaren rise!Hanvarher–herpågården,oghan…» «Enrise?»Vidasåforvirretpåhenne.

12

Martanikketiherdig.

«Hvordansådenne…risenut?»spurteJardar, roligerenå,menfortsattvaktsom.

Martakikketstorøydpåhamførhunvendte blikketmotVida.«Hvemerdennekaren?»

«Han…hanerSignesbror.»

«Å!Jegvissteikkeathunhaddeenbror.»

Jardartrakkpustendyptoggjentokspørsmålet. «Hvordansådennemannenut?»

«Hanvar…stor,»hikstetMarta.«Ogstygg. Detstyggestevesenetjegnoengangharsett!Jeg skreikdetjegkunneogløpoggjemtemeg.»

«Takkoglovforatdetbarevarderfor,»saJardarogpustetut.

«HåperOlaikkekommertilskade,»jamret Marta.

«Ola?»

«Drengen,»forklarteVida.

«Olablirnokikkeskadet,»svarteJardar.

VidabetraktetSignesbroruforstående.Mente hanplutseligatdennemannenikkevarfarlig? «HvemerhansomDekallerforPer,oghvorforer hanbråttikkefarlig?»spurtehun.

Jardarristetsaktepåhodet.«Hansomskremte tausa,erikkemannenjegfrykter,menminfølgesvenn,oghanerganskeufarlig.»

«Vel,nåsomverkenPerellerdinfølgesvenner her,kanskjeduskaltatilfotsduogsåogforsvinne fragårdenmin?»Arnfinnhaddelagtarmeneikors oganlagtenbistermine.

13

«Duvetbedreennsomså!»svarteJardarampert. «PererheriFjærland.Han–»

«Visnakkerikkeomdetteherognå!»avbrøt Arnfinn.

SigneogNinnihaddenåddnedtildem.«Hva erdetsomharskjedd?»spurteSigneandpustent, medraskeblikkpåbrorenogpåhusbonden.«Var detdusomskreksåfælt,Marta?»

Tausatvinnethenderogsloblikketskyldbetyngetned.«Ja,fruSigne,detvarenfælsligkarher pågården.Hansnekseginnpåmegmensjegsto iåkerenogsåetterdere.Allesammenforjoetter Arnfinnogvetlejenta,ogjegharikkepusttilåløpe fortoppetterbakkene,såjegbleigjenher.Også hørtejegdennebrummendestemmenbakmeg,og dajegsnuddemeg…Somjegskvatt!Denstørste karenjegnoensinneharsettstooggloddepåmeg medøynelikulmendeglør!Jegvarsikkerpåat hanskullerøvemeg,derforskrekjegsåhøytjeg klarteforåskremmehamfraforsettet.Ogdetvirket,forhanbeinetbortfraUri!»

«Fantasienerdetikkenoeiveienmed,»hørte VidaatJardarmumlet.

Vidakunneikkedyseg.«Debørikkespotte Martasredsel.»

«Hvamenerfrøkenen?»

«DeterDesomharbragtdettetilgårds.»Vida hevethakenuforferdet,menvaktsomt.Farens motviljemotSignesbrorfortaltehenneathun burdetråvarsomt.

14

«Mondet,»svartehanogholdtblikkethennes. Hunsynteshunsåenrykningimunnvikenhans.

«HvorerOla?»spurteArnfinnogsåsegom.

«Jeg…jegtrorhansatteetterrisen,»stotret Marta.

Vidabegynteåspeideetterdrengen,hunlikte ikkeathanhaddefulgtetterhamsomJardarkalte forsinfølgesvenn.Olavarengodkarsombrydde segomfolkogfepåUri,oghaddesikkertsatt etterfremmedkarenfordihanhaddeskremtMarta såveldig.Hvaomnoehaddeskjeddham?Hun vendtesegtilSignesbrorforåbehamomålete etterdetokarenedastemmerlødfrastienopp motgården.Likeetterdukkettosværtulikemenn opp.Olasålitenutderhangikkvedsidenavden fremmedemannen.MartahuggtakiVidasarmog skjøvhenneforanseg.«Dererhan,risen!»

VidarevsegløsfraMarta,somiherdigprøvdeå gjemmesegbakhenne.Allesoppmerksomhetlå påmannensomJardarhaddepresentertsomsin følgesvenn.

«DetteerGrim,oghanbørslutteåsnikeseg innpåfolk!»saJardarogsåstrengtopppåmannenvedsidenavseg.Hanvarethodehøyereenn hamogmyebredere.

AtMartableskremtkunneVidaforstå,men hunsyntesikkehanvarsåfrastøtendesomtausa villehadettil.Trekkenevargroveogansiktetbredt,øynenevardyptliggendeunderbuskete, mørkebryn,menhantrengteførstogfremstå laugeseg.Hunforestiltesegatnårdetkraftige skjeggetblesteltmedogdetrufsete,langehåret klippet,villedetdukkeoppenganskealminnelig mann,ienualminneligkropp.

Grimvirketbrydddahanbøydenakkenog sendteMartaetøyekast.«Jegbeklagertiltausa,og dereandre,»brummethanmeddendypestestem-

2
16

menVidahaddehørtnoengang.«Troddeikke hunvilleblisåskremt.Jegskullebarespørreetter deg,Jardar.»

«Ingenavdemvissteatjegvarher,»mumletJardartilbake.

«Detkunneikkejegvite.»

«Detersant,minvenn.»Jardarstraktesegog klappethampåskulderen,førhanvendtesegmot Vidasfar.«Invitererduossinn,Arnfinn?»

Signegrepomhusbondensarmdahunmerket segathantrakkpåsvaret.

«Vitrengeråsnakkesammen,»fremholdtJardar.

EtkortnikkvaraltSignesbrorfikkførhusbondenpåUrivendtepåhælenogmarsjerteinni huset.

SigneholdtgodttakiNinnisskuldreogskjøv henneforanseginnihuset.Martavarfortsattså oppskjørtetogskremtathunikkevilleværealene ipotetåkeren,ogfulgteetter.Olavirketuberørtav oppstyretogsahanvillegjøresegferdigmedtaktekkingen.

«Hvaerdetsomforegår,Bård?»hvisketVidaog såryggenepåmenneneforsvinneinndøren.Både ArnfinnogJardarmåttebøyenakkenførdeskrittetoverterskelen,menGrimknakkibådehofteog knærforikkeåskallehodetikarmen.

«Jegvetfaktiskikke,»innledetbrorenogkastet eturoligblikkoverskulderen.Enhandlingsom lokketfremetgrøssiVida.«Menjegharvissten

17

tidatSigneharuroetsegovernoe.»Hanbøyde segmothenneogsnakketlavt.«JegharmøttJardarogGrimfør.Jardartokkontaktmedmeg.Han presentertesegogspurteomaltstobratiliheimen.»

«Hvorforharduikkefortaltmegomdet?»

«Jeg…villeikkeskremmedeg,antarjeg.»

«Menhvaharviåfrykte?»

Hannikketinnmotdenåpnedøren.«Laossgå innoghørehvabrorenhennesharåfortelle.»

Mennenehaddesattsegrundtbordet,ogSigne spurteomdevillehanoeåspise,ellerkanskjebare drikke?Arnfinnsvarteathunskullenåbaresette segoglyttetildetdehaddeåsi.«Hvisdeersultne, fårdeetesinegenmat,etteratvierferdigher.»

Vidabetraktetundrendedenugjestmildefaren ogsattesegytterstpåstolenvedvinduet,derSigne likteåsittemedhåndarbeidetsitt.Bårdsatteseg påbenkensammenmedkarene.

Farensatteøyneneidem.«BårdogVida,dere gårut.OgtameddereNinni.»

Bårdskulletilågjøresomfarensa,daVida utbrøt:«Nei,far.Bårdogjegtrengeråfåvitehva somforegår.Ingenavossvilforlatedennestuen førviharfåttvitehvadettedreiersegom.»

«Jegsyneshellerduskaltaturenopptilgamle UrioggodsnakkemedkunstmalerDunck!»brummetfaren.«Vimåsørgeforathanblirværende her.»

18

DetvarSignesomsvarteham.«MartatarNinni medsegut,»sahunbestemt.«HerrDunckdrar ikkemeddetførste.Detgåringenskipherfranå, ogkunstnerenvilneppegåoverfjelletalene.»

TausastraktehåndenmotNinni.«Kom,vetle, såservitilGulli.Jegtrorhestenkjederseg,derden stårheltaleneutepåmarken.»

Ninniristetiherdigpåhodet,store,blankeøyne søktefarenvedendenavbordet.«Farersintpå megogvilikkehamegherlenger.Jegvilikkeat hanskalsendemegbortmeddissemennene.»

Overraskedeutbruddhørtesogtrøstendeord nåddejentungen,somnettopphaddegjennomgått envoldsomskjenneprekenfrafaren,ognåtrodde ataltoppstyretdreidesegomhenne.Farenhadde plukketrisetnedfralåveveggenførJardarkom tilgårdsogbrølttilNinniathunvardatterav styggensjøl.Detskarihjertetåtenkepådet,og lettelsenskjøtgjennomVidadafarenstrakteseg overbordetoglaenhåndoverNinnis.«Ingenskal sendedegbort.BlimedMartautnå,såsnakkesvi senere.Jegloverdegataltskalblibra.»

Signesattesegpåhukogklemtehenneinntil seg.«Jegmenteikkeåværeslem,mor,»hikstet Ninniinnmothalsgropenhennes.«Jegvillebare tegneenhesttilherrDuncken.»

«Jegvetdet,vetle,»svarteSigne.

VidarusketNinnikjærligihåretogkysset hennepåpannen.«Vierveldiggladeideg,alle sammen.»Hunbøydesegoghvisketfortroligi

19

jentungensøre:«Mendumåsiunnskyldtilherr Dunck.Detskaljeghjelpedegmed.»

Ninnikikketstorøydpåhenneoggyste,somom baretankenpååskullemøteherrDunckgjorde henneskrekkslagen.

«Marta,tameddegNinniut,»brøtfarenav. «Laossbegynne.Jegharikketidtildette.»

Ninnifulgtelydigutdennegangen.

LikeettersattVidaogventetispenningpåatJardarskulleavslørehvorforhanhaddeoppsøktdem påUri,oghvemdennePervar.Mendahunbetraktetfarenogmerketsegdenåpenlysemotviljen,begyntehunåtvile.Omfarenhaddesåmye imotSignesbror,varhankanskjeikkeverdtålytte til?

«PerharkommetoverfraJølster,»innledetJardar.«Jegharsnakketmedham,oghanharingen planeromåforlateFjærlandmeddetførste.Han holdertilpåengårdinneiSupphelledalenoghar fåttsegarbeidmedåfrakteisfrabreentilhotellet.»

«HvorforforlothanSøgnesand?»spurteSigne halvkvalt.

«Hanmistetgården.Denbrantnedfornoen månedersiden.Detvarenparafinlampesomveltet.Jegtenkernåmittomdet.Perharlengevært hardpåflasken.»

«Vethan…atjeglever,ogerher?» «Ja.»

20

Signehikstetogtoksegtilhalsen.«Harhansett meg?»

«Ja.»

«Hvaharhantenktågjøremeddet?»komArnfinnhenneiforkjøpet.

«Jegvetikke.Hanharikkesagtnoeomdet.Jeg trorathanmistenkeratjegarrangerteSignesdød, ogvilikkefortellemegnoeomplanenesine.»

Vidagispet.Signesdød?

Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.