Fyrvokterens døtre
JeanE.Pendziwol
Fyrvokterens døtre
OversattavInaBakkeKickstat,MNO
JeanE.Pendziwol
Originalenstittel: TheLightKeeper’sDaughters OversattavInaBakkeKickstat
Copyright©2017byJeanE.Pendziwol
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
ISBN978-82-02-56874-0 1.utgave,1.opplag2018
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018 Satti10,5pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilRichard
Derlå,ivakkerensomhet, eninnsjøomgittav ruvende,høyefurutrærogsvarteberg.
Innsjøen edgarallanpoe(1809–1849)
Avslutningerogbegynnelser
Kapittel1
ArnieRichardson
Densvartelabradorenbegynnerådrapåårene.Dereumatiskebeinastavrersegstivtavgårdelangsdenvelbruktestien,tråkkervarsomtoverrøtterogførerden kraftigekroppeninnmellomgran-ogpoppelstammene. Dengråflekketesnutensnuserlangsbakkenogfølger luktenfraeierensfotspor.
Detteeretmorgenritualsomførerdemfrahuseneved SilverIsletoggjennomskogentilMiddlebrunBay–et ritualdeharhattsidenlabradorenvarenlitenvalpmed tynnebein.Menallerededengang,formangeårsiden, varmannenshårhvitt,øyneneinnrammetavrynkerog skjeggetsølvgrått.Nåerbeggeblittlangsommereavseg, bådemannenoghunden,derdekrympersegoverstive leddogerpåpasseligemedhvordesetterføttene.Hver morgennårdeleggeriveiimorgengryetsførste,blekoransjelys,hilserdepåhverandremeddenenklegleden overatdefårgjøredetendaendag.
Mannenstøttersegtilenspaserstokk,enlang,knortetefurustokksomførsterblittpolertavLakeSuperiors bølgerogderetterlakketskinnendeblankpåverkstedet hans.Hantrengerdenikke,ikkeførstienbegynneråbli bratt;dafastnerhangrepet,ogtreetblirennødvendigog
integrertdelavham.Hantarenpausepåtoppenavet høydedrag.Tostiermøtesher.Dendefølger,slårinnpå denbredere,merbruktestiensomerendelavturstinettetiTheSleepingGiantnaturpark.Parkenerstillenå.
Deteretmystisksted,dennehalvøyasomstikkerut iLakeSuperior,utmeisledeklipperogglattslipteåskammer,formetavvinden,regnetogtidentilenkjempesom soveriensengaviskaldt,gråttvann.Legendenefortelleromenojibwe-gud,Nanibijou,somlasegnedvedinngangentilThunderBay.Denvoldsommeskikkelsenhans bletilsteinogbeskytterforalltidderikesølvforekomsteneder.Historienerkanskjeenmyte,mensølveter ekte.UtvinningenførtetildypesjakterlangtunderLake Superiorsoverflate,hvorgruvearbeidernefulgtemalmåreneunderdenkonstantetrusselenavvannetsompressetsegstadignærmere.Gruvengaopphavtilbyen,som ikkevarstortmerennenlandsbyegentlig,enklyngetrehus,ensmedogenbutikk,somallebleforlattdainnsjøentilsluttvantkampenoggasølveteniskaldgrav.
Etternoenårkomferiegjestene.Detørketstøvavgulv ogbord,pussetvinduer,spikretpåplassløskledning, ogslikbledetliviSilverIsletigjen,omsåbareiénav åretssesonger.Ifleregenerasjonerhaddemannensfamilietilbraktsomreneietslikthjem,ogomvinterenvarde innomnoendager,ellerkanskjeukeromværettillotdet.
Hanhargåttlangsdennestiensidenhanvarbarn.
Mannenoghundenbegynnerpånedstigningenmot stranden.Hundenshaletegnerhalvsirkleriluften,og mannensstokkvekslerpååstampemotfuktigjordogå dunkemothardtfjelletterhvertsomstiensnorsegned motbukten.LakeSuperiorharbegyntåvåknetillive; denristeravsegtåkensomharlagtsegsometsløriløpet avnatten.TåkelurenevedfyrstasjonenepåTrowbridge
ogPorphyry,somnåertause,bruktetimeneførdaggry tilåvarsleusynligeskipsomforsiktigkryssetThunder Bay,seilteforbioddenvedfotenavfjellformasjonenThe SleepingGiantogutovermotIsleRoyaleogskipsleiene iLakeSuperior.Mendenstigendesolenogdentiltakendevindenharjagdbortallegjenværendetåkedotter, ogistedetfortåkelurenesillevarslendeulingsyngernå skogsangernesinserenadetildetovandrerne.
Tåkelurensadvarselvilleværtetmerpassendeakkompagnement.
Hundensatteoppfartendadenskjønteatdenærmet seginnsjøen.Selvombeinaerslitneogsynetsvekket, erhanenlabrador,ogvannetkallerpåham.Hanløper forbimannenogbyksernedpåstrandeniMiddlebrun Baymenshannappertilsegenpinnefrastripenmed drivgodssombølgeneskyltehøytoppoverstrandlinjen underenstormnylig.Hundenløperavstedlangsstranden,ogpotenelagersporisandensomblirvasketbort avinnsjøenlikefortsomdeblirsatt.
Mannenerikkelangtbak,menlangtnoktilathundenfårøyepådenføreierensførstefotavtrykkdukker opp.Selvomlabradorenssynersvekket,kandenføle nærværetogskimteomrissetavden,derdenkommertil synemellomklippeneogtrærneogstrandenogbølgene. Hundenblirståendeivannetogbjeffeogharglemthele pinnen.
Båteneromtrent26fotlang,ogskrogetavtrehar etgapendehullpåbabordside.Bommensvingeritakt medinnsjøensombølgerunderden.Forhvertåndedrag vannettar,blirbåtenløftetoppfradensteinetebunnen ogsattnedigjenmedenskjelving.Storseileterfortsatt heist,mendeteristykkerrevetogblafrerivinden.Båten harfåttslagside,skotteneerlekk,oginnsjøenstrømmer
gjennomden.Mannentrengerikkeåsenavnetsomer maltpåakterstavnen.Hanvetatdetstår WindDancer.
Sandensugerføttenehanstilsegnårhanløpermot båten,ogfotavtrykkenebrytesoppavdenrundeenden avstokkenslikatsporetetterhamserutsomenmeldingskrevetimorse.Buktenergrunn,menheltyttersti denandreendenerdenomgittavnoenklipper,ogdeter derbåtenligger.Hanbryrsegikkeomhundensbjeffing, roperistedetuttildemsomeventueltkanbefinneseg ombord.Hansnubleravstedmotpynten,plaskergjennomdetiskaldevannet.Hanblirheltfølelsesløsiføttene mensnummenhetenbevegersegoppoverlangsbeinaog bitersegfast,menhanignorererden,fortsetterbareover klippene,passersegfordenfarligeglipenmellombåtog landoghalersegoveristyrehuset,hvorhanblirstående ogskjelve.
Hanharaldriværtombordi WindDancer før,likevel truerstrømmenavminnermedådrukneham.Deskylleroverhammenshanlarblikketvandrefraødelagtror tilavslittfall.Hanminnesfortetdetobygdesammen avdrivvedsomguttunger,kjennernappetistangaden førstegangendetokdenlillegaffelriggedebåten Sweet Pea utforåfiskeiWalker’sChannelalene,kjennersmakenavølendedelte,stjåletfraenpiknikkurvogbåret medtildensvartevulkanstrandenpåbaksidenavPorphyryIsland.Hanhørernavnblihvisket:Elizabethog Emily.
«Faenheller,Charlie!»Hansnakkerhøytmenshan kikkeropppåmastenogdetfrynseteseilet,oppmotsilhuettenavtomåkersomsveverhøytderoppe.«Hvai helsikehardugjortnå?»
Detersekstiårsidendesnakketsammensist,sekstiår sidenPorphyryIslandgikkoppiflammer.Hanharsett
WindDancer mangeganger,hørthistorierombåtens kaptein,omElizabeth.Emily.Mendesnakketikkesammen,hanogCharlie.Detvillebarehasattordpå sammensvergelsenderes,sammehvorvelmenendeden haddevært,oggittnæringtilangeren.Detharhjemsøkt ham.Ikkeéndaghargåttialledisseåreneutenathan hartenktpådem.Ikkeén.
Dengamlemannengripertakietkryssholtforåholde balansenogkasteretblikknedtrappentillugareninnenfor.Ensitteputeogenbaseballueflyterivannetdernede.
Påkartbordetliggerenbunkebøker;denfalmedeseildukendeharværtpakketinni,eråpen,ogvedsidenav liggerdetenhyssingvase.
Hansettersegistyrmannsstolen.Labradorenertaus. Deterbarefuglenesomavbrytertankenehans,og denlavmæltemumlingenfravinden,innsjøenogbåtens knirkendeklaging.CharlieLivingstoneerikkeombord.
WindDancer ertomforlivstegn,bortsettfradetblafrendeskinnetfraenparafinlampesombrennersvakt, mentrassig,festettilbommensomenfyrlykt.
Kapittel2
Morgan
Faen,snakkomåkasteborttiden.Engjengvelmenende idealistersomsitterpårævaogfinnerpåidiotiskeregler. Viprøverut… hvavardetdekaltedet?«Gjenopprettenderehabiliteringsprosesser.»Dekansiatdehar forsøkt,atdeharprøvdåviseomsorgforenstakkars underprivilegertsjel– sehvorgenialeogfremsyntevier. Deersåoppsluktavsinegenlilleverdenmedsineperfekte,høfligebarnsomgårpåskolenoggjørleksene sine,organisererunderskriftskampanjerforåblikvitt søppelmatogfåensluttpåsultiAfrika,spillerpåbasketballagetogaldrikommerrusethjempålørdagskveldene.Ogsåklapperdesegselvpåskulderenogsier: Se sådyktigeforeldrevier.Sehvorgodeborgerevier. De skullebarehavisst.
Lademsyetbittelitestingietgapendesår,styremeg innpådenrettevei.Jegskalbeomunnskyldningog gjørealtsommåtilforåtaimotmedfølelsenderes.Det varikkeegentligminfeil.Detvarsystemetsomsviktet meg.
Snakkomåkasteborttiden.
Deransaketsekkenmin.Jegburdehakvittetmegmed denførjeggikkinnpåMcDonald’s.Ihvertfallspray-
boksene.Jegkunneikkeakkuratsnakkemegutavdenne knipa. Nei,betjent.JegvarikkeinærhetenavBoreal aldershjem.Nei,sir.Jeghaddeingentingmeddengraffitienågjøre.Deerikkemine.Jegoppbevarerdembare forenvenn.Hvilkenvenn?Å,eh…hanerikkeher.
Drittsekker.Ingentokmegiforsvar.Ingen.Allesåned ibakkenogdrakkavColaLight-ensin,oglaansikteti desammenedlatendefoldenesomforeldrenesine. Stakkars.Menkanmanegentligklandrehenne?
Detkunnedeåpenbart.
Dadekjørtemeghjem,såjegatLaurievarforbannet. Hungamegenlekseomathunvar«skuffet»,noesom barefikkmegtilåhimlemedøynene.Jegbleplasserthos henneogBillforlittoveretårsiden,ogselvomdeoppførersegsomomdebryrseg,girjegblaffen.Deerikke foreldrenemine,ogjegharingeninteresseavålatesom omdeerdet.Jegharikketenktåværehersålenge.Jeg erbareendaetfosterbarnienstrømavfosterbarnsom erinnomhjemmetderes.
BussenstopperbråttforanendigerbygningogspyttermegutforanBorealaldershjem,førdengirfraseg etprustogkjørervidere.Jegblirståendeigjenalenei enstillegatemedtrærlangsbeggesidermensdenkalde vindenriverimeg.Herogderblåserklumpermedløv ikastlangsfortauskanten.Jegfølgeretterdemnedover fortauetmotinngangen.
Gud,jeghaterhøsten.
Dørenerlåst,ogjegrøskeridenetpargangerførjeg leggermerketilhustelefonen.Selvfølgeligerdørenlåst. Stedeterjofulltavrikegamlinger,sånnesomharrådtil privatesykepleiereogkokkerpåfulltidogbeliggenhet
vedelven.Somomdebryrsegomdet.Dehuskersikkertikkeenganghvadehaddetilfrokost.Jegtrykkerpå knappen,ogensprakendestemmehøresoverhøyttaleren.Jegforstoikkeetjævlaord,mengårutfraatde spurteetternavnetmitt.
«DeterMorgan.MorganFletcher.»
Detoppstårenlangpauseførdetdureridørenogjeg høreretklikkfralåsen.
Jegfinneradministrasjonen,stopperoppogbankerpå denåpnedøren.Bakskrivebordetsitterenmiddelaldrendedameogblargjennomnoenmapper.
«Sittned,Morgan,»sierhunutenengangåbryseg medåkikkeopp.
Såjegsettermegytterstpåenavstoleneogventer.På etskilt,somknaptersynligbakallestablenemedpapirerpåskrivebordet,stårdet:«AnneCampbell,offentlig godkjentsykepleier,administrerendedirektør.»Jeggår utfraatdeterhunsomskaltasegavmin«gjenopprettenderehabilitering».
«Jaha,»sierMs.Campbellmedetsukkogåpnermappenhunharihånden.«SådueraltsåMorganFletcher.» Huntaravsegbrilleneogleggerdempåskrivebordet. «Jegforstår.»
Jegvethvahunforstår.Hunforstårdethunvilforstå. Hunserdetstrie,svartehåretmitt,fargetslikatdetskinnersomnatten.Hunserdensvartekajalenrundtdegrå øynene,destrammejeansene,dehøye,svartestøvlettene ogradenmedøredobberiøreflippene.Hunserdetbleke ansiktet,somjegharsminketendablekere,ogdeknallrødeleppene.Menhunserikkeatjegkanskjeerbittelitt redd.Detlarjeghenneikkefåse.
Jegsynkernedistolenogleggerbeinaikors.Sådeter slikdetskalvære.Javel.
Ms.Campbellåpnermappen.«Javel,Morgan,samfunnstjeneste,altså?Detstårheratduhargåttmedpå åfjernegraffitienoghjelpetilmedannetvedlikeholdsarbeidunderoppsynavvaktmesterenvår.»Hunserpå megigjen.«Duskaljobbeherhvertirsdagogtorsdag rettetterskoletiddenestefireukene.»
«Jepp.»Jegsparkermedtærnemotfremsidenavskrivebordetogsernedpåneglenemine.Deerrødmalte, akkuratsomleppenemine.Blodrøde.
«Jegforstår,»sierhun.Igjen.Ms.Campbellblirsittendetausetøyeblikk,ogjegmerkerathunserundersøkendepåmeg.Jegvethvasomståridenmappen. Jegvilikkesefordømmelsenhennes.Ogjegvilikkese medlidenhetenhennes.Jegflytterblikkettilenplantepå toppenavarkivskapet.Hunsukker.«Vel,dafårvikanskjepresenteredegforMarty.»Hunleggermappensom inneholderfortidenminfrasegpåskrivebordet,ogjeg harikkenoevalg.Jegfølgeretterhennebortovergangen.
Martyergammel,menikkelikegammelsomdefolkenesomborher.Hanminnermegomenskjeggløs julenisse,komplettmedkulemageogrødebukseseler. Øyenbrynenehansleversittegetliv.Hårenestritterialle retningerogkrøllersegnedover,snøhviteogbuskete. Deveieroppformanglendehårellerspåhodet,somer flintskalletpåtoppen,menharenrufsetekantfraøretil øre.Mendeterøyneneunderdeviltvoksendebrynene jegleggerbestmerketil.Deergjennomtrengendeblå, sammefargesomhimmelenenkaldvinterdag.
Martysittervedarbeidsbordetsitt,etgammeltspillebordsomerskjøvetinntilenavveggeneietfulltlagerrom.Påbordetliggerenbunkeaviserogenbokmed etmaleriavnoendanserepåforsiden.Jegkjennerigjen
kunstneren:Degas.Hanerenavfavorittenemine.Den gamle,slittebokenvårinneholdtmalerieravalleimpresjonistene,menjeglikteDegasbest.Martybrukersikkertsidenetilåtørkeavmalerpensler.
«DetteerMorgan,»sierMs.Campbell. Hanreiserseg,retterlittpåbukseseleneogserpåmeg meddeisblåøynenetiljegikkelengerklareråholde blikkethansogmåsenedpådetflekketeflisegulvet underføttenemine.
«Morgan,»sierhanognikker.«Jegharventetdeg.Du fårtapådegenkjeledress.»
Ms.Campbellsnursegoggårutenetord. JegfårenfølelseavatdetermerMartysfortjenesteat jegerherennhennes.
Kapittel3
Elizabeth
Teenserveresmedsedvanligpunktlighet.Deterenavde tingenejeglikermeddettestedet.
Minhangtilfasterutinerstammernokfrabarndommenvedfyrstasjonen.Imangeårvarlivetmittinndelti timerogminutter,deltoppimindrebruddstykkeretter ommanvarpåvaktelleravvakt,styrtavnårdetvar tidforåtenneglødenettet,trekkeoppdrivverket,sjekke parafinnivået.
Detbegynnernestenåfølessomhjemmeher.Etter såmangeår.Hvormangeerdetblitt?Kanskjetrenå. Dagenegåriett,årstidenegliroverihverandre,jeg harmistetoversikten.Jegvarheldigsomfantdettestedethvorjegkanfåbeholdelittavdenselvstendigheten jeghigeretter,menlikevelfådenomsorgenjegtrenger.
Dessutenvardetpåtideåkommetilbake,tidforåforlatedenveslevillaenpåkystenavToscanasomhadde værtvårtryggehavnimerennfemtiår.Vivalgtedet stedetforåkunneværesånærvannetatvikunnehøre måkeneogbølgene.LikevelføltejegatDetliguriske havaldrihaddedetsammelunefulletemperamentetsom LakeSuperior,ogatdetbarevareterstatningshjem.Vi varsålykkeligesommankunneforventeavetmerkelig
parsomoss,gjemtunnaomverdenensnysgjerrigeblikk. Viharbeggesattvårtmerkepåverden,etterlattossen arv,påetvis.Minerselvsagtikkelikeanerkjent,bareen håndfullbøker,mennoenavdemselgesfortsattigavebutikkerogkunstgallerierrundtomiverden.
JegsitterifarsstolmedpleddetjegogEmilystrikket, overknærne.Jegharvinduetåpentforåinviterehøstvindentilåblåsegjennomrommetmitt.
Jegmåværeforsiktigmedteensåjegikkeskåldermeg. Jeglarfingrenevandreoverbrettet,førerdemoverden lilletekannen,langshelletutenoghåndtaket.Denandre håndenfinnerkoppen.Jegtellermensjegskjenker.Jeg vetatkoppenrommernoktilatjegkantelletilfem.De hargittmegsmåposermedsukker,alltidto,selvom jegbarebrukerlittavdenene.Skjeenliggerikkepåsin vanteplass,menjegfinnerdenvedsidenavmelken.Når jegerferdig,løfterjegkoppentilmunnen,blåservarsomt,meravgammelvaneennnødvendighet,ogtaren slurk.Jegsukkeroglarfarsstolomsluttemeg.
Jegharbegyntådrømmeatjegerungigjen,medravnsvarthårogfriskeøyne.Idrømmeneminedanserjeg. Jegertilbakepåminungdomsøy,påPorphyryssvarte vulkanstrand,hvorinnsjøenslårmotlandogvinden fårstarrentilåvaieivinden.Jegbøyermegnedforå plukkehåndfullermedrødsveveogsolgulesmørblomster,ogleggerdemsammenmedbukettenavnikkende prestekragersomjegalleredeharihånden.Emilyerder også,vakre,tauseEmily,somalltidhaddeénfotidrømmeland.Vitarhverandreihendene,todeleravethele, oglerogdanserogsnurrerrundttilvifallerstakkåndet sammenpådenvarmebakkenogblirliggendeogsepå skyenesomfareroversommerhimmelen.
Menidetsisteharenulvinvadertdrømmenemine.
Jegkanseatdenbetrakterossfraglipenemellom trærne.Densmygersegmellombjørke-ogfurustammene,holdersegheltiutkantenavfjæraogserpåat vidanser,meddekalde,guleøynenesine.Emilyerikke reddulven.Hunstirrerpådentildenleggersegnedhelti utkantenavstrandenogventer.Mendenskremmermeg. Jegvethvorfordenerher.Tidenerikkekommetennå. Menforhverdagsomgår,merkerjegatdenkommer nærmere,ogatdettardenlengretidåroeseg.
Deterenavgrunnenetilatjegbestemtemegforat detvarpåtideåflyttetilbaketilLakeSuperiorsbredder. Hererjeg,påtrossavsmerten,påtrossavalleminnene, sånærhjemme,sånærPorphyryIslandogfyretsomjeg kankomme.Emilyvillehaønsketdet.
Jegtarendaenslurkavteen.Denerlunkenallerede.Ettermiddagssolenstrømmerinngjennomvinduet ogvarmermegmerennteengjør.Jegholderkoppenforsiktigifangetogvenderansiktetmotsolstrålenesåjeg kannytedemtilfulle.
JegkanhøreMartysstemmeutenfor.Jegvetathaner selvenavetpådettestedet.Oghankannestenlikemye omkunstsommeg.Førjegmistetsynet,haddehanmed segkunstbøkertilmeg,ogmensvidrakkte,bladdehan gjennomdem,ogvikommenterteellerkritiserte,avhengigavhvilkenkunstnerdetvar.Hanvarenivrigtilhører nårjegfortalteomminereiseroginteressantkunnskap jeghaddeplukketoppiløpetavetlangtlivtilbraktpå kunstgallerierogvedåstuderedestoremesterne. Kvinnenpådetmalerietvarkunstnerenselskerinne,kunne jegsimensvistuderteetverkavRenoir. Dettemalerietblestjåletfrajødeneunderholocaustogfunnetigjen mangetiårsenerepåetloftiItalia.Enamerikanerkjøpte detoghevdetatdethaddetilhørtoldefareniHollandfør
krigen. Martyogjeglikerbestimpresjonistene. Denne kunstnerenleideinntrepersonerforåtasegavhagen hans,enenormhage,Marty,fullavdammeroghagestier ogalleslagsblomstermankanforestilleseg.Sepåalle fargene. Detvarenavfavorittenemineblantallestedene vihaddebesøkt.Vistopåbroen,berørteblåregnen.Men pressetfrafolkemengdenbleforstort,bådederogalle andresteder,såviforsvant.
Jegburdeskjøntathanvillegjenkjennearbeidethennes,deenklelinjene,penselstrøkeneogfargebruken. Blikkethansspurte,ogmittsvarte.Hanerdenenesteher jegharfortalttingfrafortidenmintil.Hansierlite,men lytter.Deternok.
Martyskjøntedetogsådasynetmittbegynteåsvikte. Hansaikkeetord.Gaikketilkjenneathansådefamlendebevegelsenemine,denølendeskrittene.Hansluttetbareåkommemedbøkeroghaddemedsegkassetter istedet.Chopin,Mozart,Beethoven.Ogvidrakkteog lyttet,lotmusikkenskapedemalerienejegikkelenger kunnese.
Jegtrorhanforstår.JegtrorhanvethvormyejegsørgeroverEmily,omdetkankallesåsørge.JegvarElizabethogEmily,tvillingene,fyrvokterensdøtre.Deter vanskeligåværenoeannet.Detervanskeligåværebare Elizabeth.
Jegmerkeratenskystengerforsolstrålenmin,fornemmerhvordanlysetbleknermeddetlillesomerigjen avdettåketesynetmitt.Vindenfårpersiennenetilå synge,ogjegbegynneråfrysenårdennårdekaldefingreneminegjennomhulleneipleddet.Formegerhøsten enmagisktid,nårheleverdenblirmaltidestoremesternesfarger.Detersåmangesomgruersegtildenneårstiden,medalldenspraktogromantikk;deserdensom
startenpåslutten,pådødensvinter.Menhøstenfårmeg tilåfølemeg levende. Høstenerbegynnelsenogslutten påengang.
Motvilligvenderjegansiktetbortfradeavtagende solstråleneogsetterdenhalvtommetekoppenvarsomt tilbakepåbrettet.Jegbrettersammenpleddetoglegger detoverarmlenetpåstolen.Tidenerinne.Medinnøvd aktsomhetreiserjegmegoggårgjennomrommet,stopperoppveddørenmeddenenehåndenpådørkarmenog nølerlitt.Deteretdagligritual,etsomfårmegtilåføle meghel,sammehvorkortvarigdeter.Jeggårutigangen ogsetterkursenbortfrarommetmittogmotdenandre fløyen.
Ulvenfårvente.
Kapittel4
Morgan
«Sådugjordealtselv?»
NårMartyspør,følesdetikkeegentligsometspørsmål.Deterjodet,menbaresåvidt.
Viholderpååfylleenbøttemedvarmtvannvedvaskenpåkontorethans.Martyharalleredefyltenannen bøttemedutstyrogbørster.
«Javisst,»svarerjeg.Jegernødttilågjøresomhan sier,menjegtrengerikkeåfortellehammerenndetjeg satilpolitiet.Jegvetathanikketrorjegvardeneneste somvarherdenkvelden.
«Ogdubruktespraymaling?»
«M-hm.»
Vibærerbøttenogutstyretutibeboerneshage.Den erfaktiskikkesåverst,medtankepåatdetteeretfengselforgamlinger.Deterenmasseplanteroghageganger ogetstortterrasseområdesomerdekketavenpergola medstolerogbordunder.Deflesteblomstenelatertil åværeavblomstretogklippetbort.Mendeterfortsatt noenlillaigjen.Delignerlittpåprestekrager,menikke helt.Gjerdeterpåbaksidenogskillerhagenfrasykkelstiensomgårlangselven.
Martyharpåsegenrødrutetearbeidsjakkeiflanell,
ogjegharpåmegblåkjeledress.Vigårrundttilden andresidenavgjerdet,densidensomvenderbortfra bygningen.Hansetterbøttenfrasegpåplenenogblir ståendemedarmeneikorsogkikke.
«Detnytterikkeåvaskedetbort,»sierhan.
«Dusierikkedet,»mumlerjeg,akkuratsåhøytathan kanhøredet.
Martyblirbareståendeogsepågjerdet.
«Hvaslagsmalingbruktedu?»
Varfyrenseriøs?«Spraymaling.»
«Ikkesærliggodkvalitet.»
Jegvetdetnå.Detvarnoebilligdrittsomrantogikke dekketsånnsomjegville.Jegsettermegnedvedpiknikbordetutenåsvare.Jegharalltidiverdentilspørsmålenehans.
«Dubleikkeferdig?»
«Hva?»
«Ja,altså…dubleikkeheltferdigmeddet?»
Jegserpåverketmitt.Martyharrett,deterikke heltferdig.«Nei.Noenmåharingtpurken,såvi…jeg stakk.»
Detvarførstegangjeghaddelagdetsåstortverk.Jeg villebeviseatjegvargodnoktilåværemedicrewet deres,ogdettevardenenestemåtenågjøredetpå.Jeg gjordedetselv,menDerrickvarmed.Hanskulleholde vaktformeg,sørgeforatjegikkebletatt.
JeghaddemøttdempåenfestDerricktokmegmed på.Visattrundtkjøkkenbordet,jegtegnetpåentom pizzaeske,ogenavdembegynteåsepå.Jeghaddetegnet detsammesåmangeganger,omogomigjen,sådetgikk liksomavsegselvutenatjegtenkteoverhvajeggjorde. Jegvetikkehvorforjegtegnetakkuratdetmotivet,men dethaddealltidværtetavfavorittenemine,ogjeglikte
ålekemegmeddet,endrepådet,gjøredettilmitteget samtidigsomdetfortsattvardetsamme.Dajegmerket athansattogsåpåtegningen,lajeghåndenoverdenog prøvdeåskyvevekkpizzaesken.Menhanstansetmeg. Hantokpizzaeskenoggranskettegningen.Hansaden vargod,skikkeliggod,ogspurteomjeghaddevurdert ålagedenistortformat,sedenpåenvegg.Jegskjønte ikkehelthvahansnakketom.SenerefortalteDerrick meghvemhanvar,athanvarmedietgraffiti-crew.Han pekteutnoenavarbeidenederesrundtomibyen,ogde varheltrå.
Vistøttepådemigjennoenukersenere,ogetterat vihaddedrukketnoenøl,spurtedeomDerrickogjeg villeblimedtiljernbanensskiftestasjon.Jeglikeråtro atdetvarfordideliktetegningenmin,menjegvetatde aldrivillehaspurtomdetikkehaddeværtforDerrick. Jeggauansettfaen,jegvarbaregladforåbliinkludert.Jegsugdetilmegaltmensjegfulgteetterdemlangs togetnærdeforlattekornsiloene,medbankendehjerte ogsvettehåndflater.Herregud,detvarsåspennende.Å øseuthelesinsjelpåenveggellerenjernbanevogn,for sååtaetskritttilbakeogsealldinfrykt,alledinehåp, drømmerogmangler.Åkunnevandregjennombyen,og atandrekunnevandregjennombyen,ogsebevispåat dufantes,påatdulevde.Jegvilleværeendelavdet.Jeg stjalmalingfraCanadianTire,begynteåutformemin egentagg,planlaverketmitt,gjordesmåtingherogder. JegføltemegfaenmegsomBanksy.
Martystirrerpågjerdetsomomhanskulleværtpået kunstgalleri.Jegventer.
«Hm,»eralthansier.
Hangårborttilgjerdet.Bortsettfraderjegholdtpå, harmalingenbegyntåflasseav.Detvaretidiotisksted
åspraye,jegvetdetnå.Martygårborttilgjerdet,pirker bortietmalingsflakmedneglenoglardetfalletilbakken.Detserutsomdetgjerdettrengteetnyttmalingsstrøklengeførjegkomnærdetmedsprayboksenemine.
«Vimåskrapedetførst.»Hanrekkermegenmalingsskrape.«Påbeggesider.Ogsåvaskedetmedenstålbørste.»
Hansnursegoggårplystrendetilbaketilinngangen.
DerrickkjøpteeniPodogørepluggertilmeg.Hankjøperalltidtingtilmeg.Eller,kanskjeikkealltid.Men noenganger,somlynfraklarhimmel,dukkerhanbare oppogsierliksomhenslengt:«Du,jegharnoetildeg.» Ogalterhelttopp.Vihardettopp.Andregangerhører jegikkefrahampådagevisoglurerpåhvafaenjeghar gjort.Jegbryrmegikkeomdetingene.Deerfine,men jeggiregentligblaffenidem.
Medmusikkpåøretgårtidenfort.Etternoentimer medskrapingsergjerdetheltforferdeligut.Pådestedene somikkebleberørtavdeskarpefargenemine,kommer malingenlettav,ogbakkenoghagenerdekketavhvite oglillaogblåmalingsflak.
Martykommerendeligtilbake.Jegharikkesettham sidenhanetterlotmeghermedmalingsskrapen,menjeg larmegikkelure.Jegvetathanharholdtøyemedmeg heletiden.OgjegersikkerpåatAnneCampbell,offentliggodkjentsykepleierogadministrerendedirektør,også fulgtemedgjennometavvinduene.
«Deterenbegynnelse,»eraltMartysier.
Hangriperbøtten,hellervannetoverenbuskoggår innigjen,såjegtarmedmegrestenavutstyretogfølger
etterham.Jegtaravmegkjeledressenoghengerdenopp. Støvlettenemineerdekketavmalingsflak.
«Dubørkanskjetapådegnoenandreskoneste gang.»Martystårmedryggentilmegoghengeroppden rutetejakkensinpåknaggenvedsidenavkjeledressen. Utenåsnusegforåsepåmegleggerhantil:«Seespå tirsdag.»
Snakkomåkasteborttiden.
Kapittel5
Elizabeth
Jegbaenavpleiernetrillemegutienrullestol.Dagen eraltforvakkertilåsitteinnesperretbakbetongvegger hvorsolenfiltreresgjennomglassruter.Jegmåladen friskeluftenogsolskinnetfylledenskjørekroppenmin omjegskalholdeutdelangevintermånedenesomventer.
Jegkunnenokhakommetmegutpåegenhåndved hjelpavgåstolen,mendetbegynneråblivanskeligere ogvanskeligereetterhvertsomsynetstadigforverrestil tåketebildersomdanserforanmegsomånderognekteråmaterialiseresegsomformerogfigurermedskarpe kanter.Jegerkleddforkuldenienvarmfleecejakke,og haretullteppepakketgodtrundtbeina.Jegharpåmeg solbrilleneMartygamegisommer.Øynenemineerså følsommenå,forvind,menogsåforlys.Deterironisk.
«Hvordanerdette,missLivingstone?»spørpleieren etteråhatrilletmeginnunderpergolaen.Hunerung. Jegkjennerigjenstemmen,menhunerny,ogjegklarer ikkeåknyttedentiletansiktjegharlagretihukommelsen.Jegtrengerikkemyehjelp,mennårjeggjørdet,er detgodtåviteatdetbareeråbeomdet.
«Hvisduikkeharnoeimotdet,»svarerjeg,«kandu
godttrillemeglittlengerut,derdetersol.»Hungjør somjegberom.
Igårkveldvarjegrastløs.Jeggledinnogutavsøvnen ogbevegdemeggjennomdrømmenesverdenderbevissthetenforsvinnerinniillusoriskefortellinger.Jegsåikke dentravendeulvendennegangen,menjegkunnekjenne denfuktigeåndenmotdenkalde,tørrehudenmin.Jeg lettefortviletetterEmily,roptenavnethennes,menjeg bleoverdøvetavlydenfrabølgenesomslomotPorphyrysklipper.Hendeneminevarglatteavsvetteoggrep ettergreinenesomhangdersommørkeforhengforan skogen.Jegvåknetmedetrykk,medhamrendehjerte. Ikkeennå.
Jegbleliggendeenstundogbarepuste.Detvaringen grunntilåslåpålysetdajegkløvutavsengen.Jeg kjennerhvercentimeteravrommetfrustrerendegodt.
EnkeltsengensomerdekketavdetsengeteppetEmilyog jegsyddeformangeårsidenavstoffbitervireddetfra restekassenellerklippetavgamlekjoler.Enlitenkommodeveddenbortersteveggen,sominneholderminner fraetheltlivstuetnedietparskuffer.Stolenfarsatti dahanlesteavisen,denenestestolensomhaddeoverlevdogblemedviderefrafyrvokterboligendaviforlot øya.Denstoogventetpåoss,stuetbortpåMaijlis’lofti nestensekstiår,mensEmilyogjegreisterundtiverden.
Enkeltedagersynesjegatjegfortsattkankjennerøykluktenhengeigjenidetslittestoffet.
Barbeintogibareenbomullsnattkjolegikkjeggjennomrommetogåpnetvinduet.Brisenvarkaldogfuktigogbrukteikkelangtidpååsvare.Håretmitt,som nåerhvittsomensnøugle,låklistrettilpannenetter mittsovendesinnsrastløsevandringer.Dajegsattemeg ifarsstol,blåstevindengjennommegogfjernetsiste
restavdrømmen.Jegkunnehøredeklarenattelydene. Skramlingenfraenjernbaneovergangogvekslendetog, dieselmotorenesombeklagetsegoveranstrengelsen.En sirene.Sykebil.Fornoenventetentragedie.Biler.Ikke mange.Detmåhaværtsent.Ellersværttidlig.Ingen vindsomfikktrærneitale.Detvardajeghørtedet.Ja. Ganskesvakt,menlikevelder.
Entåkelur.
Jegsattderogslumrethelttilkuldenbleformyefor dentynnenattkjolen,oglamegundersengeteppetigjen mensjegventetpåatgangeneskullevåknetilliveav morgenlyder.
Mennåerdetmidtpåettermiddagen.Solenharfordampetallfuktighetfraluftenogvarmetbakkennok tilatjegkankjennedenangendejorden.DeterMartys fortjeneste.Hankanaltomkompostogjorddekke.Og akkuratsommalerneihanshøytskattedebøkererhan enekspertmedfarger.Virginia-astersenblomstrernok nå,lyslillamedknallgulkjerne.Kanskjehøstanemonene fortsattholderstand.Krysantemumenstårihvertfallså sentsomnå.
Jegkanhørespurveneleteettermatunderpiknikbordet.Jeghørerenannenlydogså.Skraping.Ogensvak, rytmiskduringavmusikkidetfjernesompåunderligvis ledertankenemotMozart.Javisst.Martynevntejodet formeg.Enjente,sahan.Morgan.Hunhaddevandalisert gjerdetforflereukersidenogfåttfleretilåbeklageseg overtiltaksløshetenogmangelenpårespekthosdagens unge.MenikkeMarty.Hanhaddesagt,letterehenslengt, somhanpleide,athanvarfascinertavmalingenhennes. MendeterMozart-musikkensomfascinerermeg.
Jegskjønneratjegharsovetnårjegvåkneravlyden avfottrinnsomkommermotmegpåfortauet.Jegantar
atdeterpleierensomkommerforåtrillemegtilbaketil rommetmitt.Forengammeldamejegerblitt.Hersitter jegogsoverienrullestol,pakketinnsomenbabyiull ogfleece.Erringensluttet?
Jeghørertreforskjelligesettmedfottrinn.Underlig. Spurvenefortsetteråkvitre,mendenjevne,rytmiske skrapingenbakgjerdetstopperbråttopp.
«MissLivingstone.»StemmentilhørerMs.Campbell. «Dissetopolitibetjentenevilgjernehaetordmeddeg. Skaljegtrilledeginn?»
Jegburdehagjenkjentlydenfraskoenederes.Svarte, stiveogblankpussede.«Nei.Neitakk,Anne.Jegersikkerpåatdetdeharåsi,kansiesherute.Værsågodog sittned.»Jegnikkermotpiknikbordene.
«Somduvil.Jegerpåkontoretmittomdutrenger meg.»JeghørerMs.Campbellsfornuftigefottøyfjerne seg.
«MissLivingstone,jegerpolitibetjentKenBarry.Og detteerpartnerenmin,politibetjentCherylCoombs.»
Jegrekkerikkefremhånden.Jegønskerikkeåvære uhøflig,mendeterminerfaringatpolitietsjeldenkommermedgodenyheter.
«VikommerfraetmøtemedKystvaktenog…»PolitibetjentBarryleteretterordene.«Deterfunnetenseilbåtsomerskyltpåland,skadetogforlatt,iMiddlebrun BaylikevedSilverIslet.Båtensnavner WindDancer. DenvarregistrertpåCharlesLivingstone.Dinbror.»
Jegkanhørespurvene.Dethøresutsomdekrangler.
«MissLivingstone,deterenørlitenmulighetforat hankanhakommetsegiland.Mannensomfantbåten –enmannvednavnArnieRichardson,somsierhan kjennerdeg–klarteåvasseuttilbåtenogkommeseg ombord.DetermuligatMr.Livingstonekanhakom-
metsegtrygtutavbåten.»Hanstopperoppetøyeblikk. «Determulig,mendessverreikkesærligsannsynlig.Det villehjulpetomvivisstehvorforhanvarutepåinnsjøenpådennetidenavåret,oghvorhankanhaværtpå vei.Dakanvikonsentrereleteaksjonenomdetområdet. Kandukommepånoesomkanhjelpeoss?»
Detmåværeflereenntispurver.Dethøresutsomde sitterihortensiaenpådenandresidenavgjerdetmensde venterpååkunnevendetilbaketilterrassen.
Enavbetjenteneleggernoepåbordet.«Disseble funnetombord.Detlatertilåværegamleloggbøker fraPorphyry.Vitrordekanhatilhørtdinfar.Arnie Richardsonmenteduburdehadem.Hansahanhadde hørtatduvarflyttettilbaketilThunderBay,ogatvi kunnefinnedegher.»
Spurveneflytterpåsegigjen.Deflaksendevingenehar båretdemborttilgreinenepåsyrinbusken.Derhvilerde seglittmensdelarenravnfylletomrommetmedsinkraendetilstedeværelse.Jegertrøtt.Detertidforminfaste koppmedettermiddagste.OgMartyhaddegittmegden boksenmedsmørkjeks.Denstårvedsidenavoljelampen. DensomlignerpådenlampensomalltidstoiassistentboligenvedPorphyryfyr.Spurvenehaddenokliktnoen kjekssmuler.Jegmåhuskeåtamedmegenkjeksellertoi morgenhvisværeterpåminsideogjegkansitteuteigjen.
Mendeventer.Deventerpåatjegskalsinoe.Dehar snakketmedArnieRichardson.DevilviteomCharlie. Devilvitehvorforhanvarutemed WindDancer.Devil vitehvorhanskulle.Deerikkeklaroverathanerblitt enfremmedformeg.Likevelvetjegdet.Detfinnesbare ettsted.
«PorphyryIsland.HanmåhaværtpåveitilPorphyry Island.»