Issuu

Bjørnstad

Oversattfrasvenskav EinarBlomgrenMNO

FredrikBackman

Originalenstittel: Björnstad

OversattavEinarBlomgren

PublishedbyarrangementwithPartnersinStoriesStockholmAS,Sweden

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017

ISBN978-82-02-45721-1

1.utgave,1.opplag2017

Omslagsdesign:NilsOlsson,KatslosaDesign

Sats:Type-itAS

Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017 SattiSabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

Bjørnstaderetfiktivtsted. Alleeventuellelikhetermedvirkelige personerellerhendelserertilfeldige.

TilSagaBackman,farmorenmin,somlærtemegåelske sport.Foretstillelivjegvillehalevdutendet.Jeghåperden storebarenihimmelenservererordentligedrymartinis,og atdealltidviserWimbledonpåstorskjerm.Jegsavnerdeg.

OgtilNedaShafti-Backman,minmorsomstesmarteste mestkranglevornebestevenn.Somløftermegnårjegtrengerdet,ogholdermegpåjordanårjegfortjenerdet.Asheghetam.

Sentenkveldisluttenavmarstokentenåringendobbeltløpethagleihånden,gikkrettutiskogen,sattevåpenetmot etmenneskespanneogtrakkav.

Detteerhistorieneomhvordanvihavnetder.

Bank-bank-bank-bank-bank.

DeteribegynnelsenavmarsiBjørnstad,ogingentinghar hendtennå.Deterfredag,ogallebareventer.Imorgenskal juniorlagettilBjørnstadHockeyspillesemifinaleilandets høyesteungdomsserie.Hvorviktigkandetvære?Ikkeså viktig,selvfølgelig.Omdetikkehaddevært her.

Bank.Bank.Bank-bank-bank.

Byenvåknertidlig,somalledager,småstedermågiseg selvetforsprangforåhevdesegiverden.Rekkeneav personbilerpåparkeringsplassenutenforfabrikkenerallerededekketavsnø,menneskenestårmedhalvåpneøyne oghalvlukketbevissthetpåtaustgeleddforatelektroniske adgangsbrikkerskalbekreftedereseksistensforstemplingsuret.Detrampersørpeavstøvlene,medautopilotblikkog telefonsvarerstemmeipåventeavatdetforetruknestoffet –koffeinellernikotinellersukker–skalhasinvirkningog gjørekroppenidetminsterimeligfunksjonsdyktigframtil førstespisepause.

Utepåveiendrarpendlerneavstedtilstørresteder, bortenforskogen,vantenebankerpåvarmeapparatene,og bannskapeneravdentypensommanbarefinnerpåå brukenårmanerfullellerdøendeellersitterienkaldPeugeotaltfortidligommorgenen.

Hvisdeerstille,kandehøredetderfra:Bank-bank-bank. Bank.Bank.

Mayavåknerpårommetsitt.Veggeneerprydetdelsmed blyanttegningerogdelsmedgamlebilletterfrakonserter hunharværtpåibyerlangtborte,ikkepålangtnærså mangehunskulleønske,menadskilligflereennforeldrene hennesegentlighargittlovtil.Hunblirliggendeisengen ipyjamasen,ogspillergitar.Elskeraltvedden.Tyngden avdenmotkroppen,hvordantreetsvarernårfingertuppenehennesbankerpådet,strengenesomskjærerhardt mothudenførdenharrukketåvåkneordentlig.Deenkle tonene,demykeriffene,deterenhimmelsklekforhenne. Hunerfemtenårogharrukketåelskemangeganger,men gitarenkommeralltidtilåværehennesførstekjærlighet. Denharhjulpethennetilåholdeutåboidennebyen,å orkeåværedatteravensportssjefienhockeyklubbiskogen.

Hunhaterhockey,menforstårfarenskjærlighet.Sportenerbareetannetinstrumentennhennes.Morenhennes pleieråhviskeidatterensøre:«Stolaldripåfolksomikke harnoeilivetdeelskerheltukontrollert.»Morenelskeren mannsomelskeretstedsomelskerensport.Detteeren hockeyby,ogmankansimyeomdem,mendeertilåstole på.Manvethvamankanventeseghvismanborher.Dag etterdagetterdag.

Bank.

Bjørnstadliggerikkenærnoe,tilogmedpåetkartserstedetunaturligut.«Somomenfullkjempeharprøvdåpisse navnetsittisnøen»,villenoensi.«Somomnaturenogmenneskenehardragkampomlivsrommet»,kunnemuligensen littmernøkternpersonsi.Menuansetttaperbyen,deter lengesidendenvantinoesomhelst.Deterfærrearbeidsplasser,såhvertårblirdetfærremenneskerogså.Skogen spiseretforlatthusellertopersesong.Pådentidendaden fortsattvarnoeåskryteav,sattekommunenoppetskilt vedinnfartsveien,meddentypenslagordsomvarpopulære da:«VelkommentilBjørnstad–Vivillittmer!»Vindenog

snøenbruktenoenårpååpiskebortordet«mer».Noen gangerføleshelestedetsometfilosofiskeksperiment:Hvis enbyfalleriskogen,meningenhørerdet,vildetdaspille noenrolle?

Foråsvarepådetmåmangånoenhundremeterned motinnsjøen.Deterikkesåmyeåskrivehjemom,mendet erenishall.Bygdavfabrikkarbeidereforfiregenerasjoner siden,mennsomjobbetseksdageriukaogtrengtenoeå seframtilpådensjuende.Detgikkiarv.Alldenkjærlighetsomdennebyenkantineopp,leggerdenliksomfortsattidetspillet:isogvant,rødeogblålinjer,køllerogpuck oghvertgramavviljeogkraftiungekropperforfullfart påveiinnihjørnetpåjaktetterden.Tribunenerfullsatt hverhelg,åretterår,tiltrossforatklubbensprestasjoner harrastitaktmedbyensøkonomi.Kanskjeerdetnettopp derfor,fordiallehåperatnårdetgåroppoverforklubben igjen,såskalrestenfølgemedpålasset.

Detergrunnentilatslikestedersomdettealltidmåsette sittframtidshåptilungdommene,fordeerdeenestesom ikkehuskeratdetfaktiskvarbedrefør.Detkanværeenvelsignelse.Sådeharbygdjuniorlagetsittslikdeeldregenerasjonenebygdestedetsitt:Jobbhardt,tasmellene,ikkesyt, holdkjeftogvisdejævleneistorbyenehvorvikommerfra. Deterikkemyeåleggemerketilheromkring.Menalle somharværther,vetatdeterenhockeyby.

Bank.

Amatfyllersnartsekstenår.Rommethansersåliteathvis dethaddeliggetienstørreleilighetiendyrdelavenstorby, villedetknaptnokhaværtkaltetwalk-in-closet.Tapetet erheltskjultavplakatermedNHL-spillere,medtounntak: Deteneeretfotografiavhamselvisjuårsalderen,medfor storehanskeroghjelmennedeipannen,denminsteavalle guttenepåisen.Detandreerethvittarkdermorenhans harskrevetneddeleravenbønn.DaAmatblefødt,låhun medhampåbrystetientrangsengpåetlitesykehuspåden

andresidenavkloden,baredetoiverden.Enpleierhvisketbønneniøretpåhenneda.DetsiesatMorTeresaskrev denpåveggenoversoveplassensin,ogpleierenhåpetatden villegidenensligekvinnenstyrkeoghåp.Snartsekstenår senerehengerlappenfortsattpåveggentilguttenhennes, ordeneerlittsammenblandet,menhunskrevdemnedslik hunhusketdem:

«Densomerærlig,kanblisveketavandre.Værærliglikevel.

Densomervennlig,kanblibaktaltavandre.Værvennliglikevel.

Altgodtdugjøridag,kanbliglemtavandreimorgen. Gjørgodtlikevel.»

Amatharskøytenesineståendeheltinnevedsengekanten, hvernatt.«Måhaværtjævligtøftformorendin,atduble fødtmeddederpå,»pleierdengamlevaktmestereniishallenåflire.Hanhartilbudtguttenåoppbevaredemietskap innepålageretiklubben,menguttenlikeråbæredemfram ogtilbake.Vilværenærdem.

Hanharalltidværtdenminstepåallelag,aldrihatt musklersomdeandrespillerne,aldriskuttlikehardt.Men ingenidennebyenfangerham.Ingenpånoelaghannoensinneharmøtt,harværtlikerask.Hankanikkeforklare det,menhanantaratdetfungererlikedansomnårenkelte menneskerserpåenfiolinogbareserendelplankerog skruer,mensandresermusikk.Skøyteneharaldriføltes fremmedeforkroppenhans,tvertimot,deternårhanstikkerføttenenediskoatdetfølessomnårsjømenngåri land.

Desistelinjenesommorenharskrevetpåarketpåveggenhans,lyder:

«Altdubygger,kanbliødelagtavandre.Bygglikevel.For tilslutteraltmellomdegogGud.Detdreideseguansett aldriomdegogdeandre. »

Rettunderdet,skrevetmedrødtkrittmeddenbesluttsommehåndskriftentiletbarnpåbarneskolen,stårdet:

«DEMSIERATJEIERFORLITENTILLÅSPILE.BLI1 STORSPILLERLIKEVELL!»

Bank.

EngangvarBjørnstadHockeysA-lagnestbestilandets øversteserie.Determerenntotiårogtredivisjonersiden, menimorgenfårBjørnstadmålesegmeddebesteigjen.Så hvorviktigkanenjuniorlagkampvære?Hvormyekanen bybrysegomnoentenåringerssemifinaleienungdomsserie?Ikkesåmye,selvfølgelig.Omdetikkehaddevært akkuratdenneflekkenpåkartet.

Etparhundremetersørforveiskiltenebegynnerområdet sombarekalles«Høyden».Deterenlitenklyngedyrehus medutsiktoverinnsjøen.Beboerneherereiereavmatbutikkerellersjeferpåfabrikken,ellersåpendlerdetilbedre jobberidestørrebyene,derkollegenesperrerøyneneopp ogundres:«Bjørnstad?Kanmanbosålangtuteiskogen?», påfirmafestene.Dasvarermanselvsagtnoeomjaktog fiske,nærhetentilnaturen,menegentliglurernestenallenå påomdetvirkeliggåran.Åboher,lenger.Omdetfortsatt finnesnoeher,merenneiendomsprisersomsynkeritakt medtemperaturen.

Såvåknerdeavet«BANK».Ogdasmilerde.

Imerennettiårharnaboeneieneboligenevennetseg tillydenefrahagentilfamilienErdahl:Bank-bank-bankbank-bank.OgsåenkortpausemensKevinsamlersammenpuckene.Hanvartoogethalvtårdahangikkpå skøyterførstegang,tredahanfikksinførstekølle.Dahan varfire,varhanfemåringeneoverlegen.Dahanvarfem, varhanbedreennsjuåringene.Vinterendahanfyltesju, forfrøshanansiktetsåalvorligathvismanstårnærham, kanmanfortsattsedesmåhviteflekkeneoverkinnbeina. Hanhaddespiltsinførsteordentligeseriekampomettermiddagen,ogisluttsekundenehaddehanbommetpååpent mål.Bjørnstadslilleputtervantmed12–0,ogKevinlagde allemålene,menhanvarutrøstelig.Sentpåkveldenoppdagetforeldrenehansathanikkelåisengensin,vedmidnattvarhalvebyenuteoggikkmanngardiskogen.Gjemsel eringenlekiBjørnstad.Etlitebarnbehøverikkeågålangt foråblisluktavmørket,enlitenkroppfryserfortihjeli trettikuldegrader.Ikkeførigrålysningenoppdagetnoenat guttenikkebefantseginneblanttrærne,menstopåisen nedevedvannet.Dithaddehansleptetmålogfempucker ogalledelommelykterhankunnefinne,ogtimeettertime haddehanståttogskuttfrasammevinkelsomdenhan haddebommetframeddetsisteskuddetikampen.Han gråtrasendedadebarhamhjem.Dehviteflekkeneforsvantaldri.Hanvarsjuår,ogallevissteallerededaathan haddebjørneniseg.Denlarsegikkeholdetilbake.

Foreldrenehansfikkbygdenlitenbanetilhamihagen. Hanmåktesnøderselvhvermorgen,oghversommer gravdenaboeneopppuckkirkegårderibedenesine.Iflere

generasjonerkommerdettilåblifunnetresteravvulkanisertgummiiblomsterjordenher.

Årforårhardehørtguttenskroppvokse,bankingener blitthardereoghardere,raskereograskere.Hanersytten årnå,ogdennebyenharikkesettenhockeyspillermednoe inærhetenavhanstalentsidendevariøversteserie,før hanblefødt.Hanharfysikken,hendene,hodetoghjertet. Framforaltharhanblikket,detersomomdethanserpå isen,gårlangsommereenndetalleandreser.Mankanlære bortmyeihockey,menikkedet,blikketblirdufødtmed elleruten.«Kevin?Hanerektevare,»pleierPeterAnderssonåsi.Hanersportssjefiklubbenogburdevitedet:Sist noeniBjørnstadvarsågodsomdette,vardetsportssjefen selv,oghankomheleveientilCanadaogNHL,målteseg meddebesteiverden.

Kevinvethvasomkreves,alleharfortalthamdetsiden hanførstegangstopåetparskøyter.Barealt.Detkommer baretilåkrevealtavham.Såvedhvertdaggry,mensskolekameratenehansfortsattsoverdyptundervarmedyner, løperhaniskogen,ogsåstårhanher,bank-bank-bankbank-bank.Samlepuckene.Bank-bank-bank-bank-bank. Samlepuckene.Treningmedjuniorlagethverettermiddag ogmedA-lagethverkveld,derettertreningsstudio,deretter ennyrundeiskogenogenavsluttendetimeheriskinnet fradespesieltoppsattelyskasternepåtakettileneboligen. Bank-bank-bank-bank-bank.Deterdetenestedennesportenkreveravdeg.Barealtduhar.

Kevinharfåttalskenstilbudomågåovertilstorklubbene, begynnepåhockeygymnasienstørreby,menhanharkonsekventavslått.HanerBjørnstad-gutt,farenhanserBjørnstad-mann.Detbetyrkanskjeingentingandresteder,men detbetyrnoeher.

Såhvorviktigkanensemifinaleienjuniorseriebli?Bare såviktigatlandetsbestejuniorlagvilleminnerestenavlandetpådettestedetseksistensigjen.Baresåviktigatpolitikerneiregionenkanskjevillesatsepengerpååleggeeteget

hockeygymnasheristedetforborteiHed,slikatdestørste talenteneidennedelenavlandetvilleønskeåflyttetil Bjørnstadogikketilstorbyene.SlikatetA-lagfulltavegne produkterkunnekommeoppiøversteserieigjen,lokkede storesponsorenehitpånytt,fåkommunentilåbyggeen nyishallogbedreveiertilden,kanskjetilogmeddetkonferansehotelletogdetkjøpesenteretsomharværtdiskutert iårevis,slikatdetkunneetableresnyebedrifterogskapes flerearbeidsplasserslikatinnbyggernevillebegynneåvurdereåpusseoppboligeneistedetforåselge.Detvillebare væreviktigforøkonomien.Forstoltheten.Foroverlevelsen.

Deterbaresåviktigatensyttenåringienvillahagehar ståtthersidenhanforfrøskinnenedennattenfortiårsiden, ogskuttpucketterpuckmedetheltlokalsamfunnpåskuldrenesine.

Detbetyrbarealt.

«Dumpa»liggeridenandreendenavBjørnstad,nordfor veiskiltene.SentrumavBjørnstadbeståravrekkehusog småeneboligeriensynkendeskalaavmiddelklasse,men iDumpaerdetbareblokker,bygdsålangtunnaHøydensomdetgikkan.Frabegynnelsenavvardetteselvsagtbarefantasiløsegeografiskekallenavn:Dumpaligger lavereennrestenavbyen,derbakkenskrånernedmotet gammeltgrustak.Høydenliggerpåfjelletoverinnsjøen. Mendamenneskenesøkonomietterhvertbleoppdeltpå sammemåte,blenavneneværendepåfolkemunnetildeble likemyeklassemarkørersombydeler.Tilogmedpåklodensminstestederlærerbarnatidligatdetfinnesforskjelligesosialevirkeligheter,oghererdetenkelt:Jolengervekk fraDumpadubor,destobedrefordeg.

Fatimaborientoromsleilighetnestensålangtbortei Dumpamankankomme.Hunhalersønnensinutavsengenmedmildvold,hantarmedsegskøytenesine.Deer alenepåbussen,praterikke,Amatharperfeksjonertsitt

systemmedåtransporterekroppenutenfaktiskåmåtte våkneihodet.«Mumien»kallerFatimahamkjærlig.Vel frammeiishallenbytterhuntilrenholderuniformensin,og hangårforåfinnevaktmesteren.Førstprøverhanåhjelpe hennemedåplukkeoppsøppelfratribunen,tilhunkjefterpåhamogsenderhamvekk.Guttenerbekymretfor morensrygg,morenerbekymretforatandrebarnskalse guttensammenmedhenneogerteham.SålengeAmatkan huske,hardetværtbaredetoiverden.Dahanvarliten, samlethantomflaskerogbokserpådennetribunenisluttenavmåneden,ognoengangergjørhandetfremdeles.

Hanhjelpervaktmesterenhvermorgen,låseroppdører ogkontrollererlysrør,pakkerpuckerogkjørerismaskinen, gjørhallenklartildagen.Førstkommerkunstløperne,på demestubekvemmetidspunktene.Deretterallehockeylagene,ettetterettirangordenpådebestetidspunktene,som erreservertforjuniorlagetogA-laget.Juniorlaget,somer såbranåatdenestenerøverstihierarkiet.

Amaterikkederennå,hanerbarefemten,menkanskje nestesesong.Hvishangjøraltsomskaltil.Endagskalhan tamedmorensinvekkherfra,hanvetdet,endagskalhan slutteåbryhodetsittmedplussogminusoginntekterog regningerheletiden.Deterentydeligforskjellmellomen delbarnogandrebarn–hvemavdemsomborihjemder pengenekantaslutt,oghvorgammelmanernårmanforstårdet.

Amatvetathanharbegrensedevalgmuligheter,såplanenhanserenkel:herfratiljuniorlaget,derfratilA-laget, derfratilproff.Nårdenførstelønnaerpåkontoen,skal hantadenrengjøringsvognaframorenogaldrilahennese denmer,gideverkendefingrenehenneshvileoglahenne fåsovelengeommorgenenmeddenvonderyggen.Hanvil ikkehating.Hanvilbarefåleggesegisengeneneneste kveldutenådrivehoderegning.

VaktmesterenkakkerAmatpåskulderennårhanerferdigmedgjøremålenesine,ogrekkerhamskøytene.Amat snørerdempåseg,tarkøllaihånden,gårutpådentomme

isen.Deteravtalenher:Vaktmesterenfårhjelpmedtunge løftogtregevantdørerfordigiktaplagerham,oghvisAmat vannerisenselvetterpå,fårhanbanenforsegselventime førkunstløpernebegynneråtrene.Deterdebesteseksti minuttenepådagenhans,hverdag.

Hansetterøreproppeneiørene,harvolumetsåhøytdet går,ogsåerdetfullfart.Overisen,såhardtinnivantetpå denandresidenathjelmenslårinnipleksiglasset.Fullfart tilbake.Igjen.Igjen.Igjen.

Fatimaseroppfrarenholdsvognaetkortøyeblikk,unner segnoensekundermedåsesønnensinderute.Vaktmesterenmøterblikkethennes,oghunmimer«takk»med munnen.Vaktmesterennikkerbare,skjuleretsmil.Fatima huskerhvorrarthunsyntesdetvardatrenerneiklubben førstegangfortaltehenneatAmathaddeetheltuvanlig talent.Hunskjøntebarebrøkdeleravspråketda,ogdetat Amatkunnegåpåskøyternårhanknaptnokkunnegå,var etguddommeligmysteriumforhenne.Alledisseårenehar gått,oghunharikkevennetsegtilkuldeniBjørnstadennå, menhunharlærtåelskebyenfordetdener.Ogaldriskal hunfinnenoemerkeligereilivetennatdenguttenhunsatte tilverdenpåetstedsomaldriharsettsnø,blefødtforå drivemedensportpåis.

IenavdemindreeneboligenemidtitettstedetgårBjørnstad Hockeyssportssjef,PeterAndersson,utavdusjen,rødøyd ogandpusten.Hanharnestenikkesovet,ogvannetklarte ikkeåskyllevekknervøsiteten.Hanharspyddtoganger. HanhørerMirahastegjennomgangenutenforbadet,på veiforåvekkebarna,oghanvetnøyaktighvahunkommer tilåsi:«Herregud,Peter,duermerennførtiårgammel. Nårsportssjefeniklubbenermernervøsforanenjuniorkampennjunioreneer,erdetkanskjepåtideåtaenSobril ogendrinkogbareroeseglitt?»FamilienAnderssonhar boddherimerennettiårnåetteratdeflyttethjemfra Canada,menfortsattharhanikkeheltklartåfåkonatilå

skjønnehvahockeybetyriBjørnstad.«Alvorligtalt.Kjennerduikkeselvatderevoksnemennkaverdereopplittvel mye?»harMiraspurthelesesongen.«Junioreneersytten år!Nestenbarebarn!»

Deførstegangeneforholdthansegtaus.Mensenten kveldsahansannheten:«Jegvetatdetbareeretspill,Mira. Jegvetdet.Menvierenbymidtiskogen.Viharikke noenturisme,ikkenoengruve,ikkenoenhøyteknologisk industri.Viharmørke,kuldeogarbeidsløshet.Hvisvikan fådennebyentilåkavesegoppigjen,overhvasomhelst, daerviheldige.Jegvetatduikkeerherfra,kjærestenmin, deterikkedinby,mensedegrundt:Arbeidsplasseneforsvinner.Kommunenskjærerned.Deterethardtfolksom borher,viharbjørnenioss,menvihartattdenenesmellenetterdenandrenå.Dennebyentrengeråvinneinoe.Vi trengeråfåføle,bareenenestegang,atvierbest.Jegvet detbareeretspill.Deterbareikke…baredet.Ikkealltid.» Mirakyssethamhardtipannenda,holdthamnær, smilteoghviskethamømtiøret:«Duerenidiot.»Deter han,selvsagt,hanvetdet.

Hangårutavbadet,bankerpådørentildenfemtenår gamledatteren,helttilhanhørergitarensvare.Datteren elskerinstrumenter,ikkesport.Detfinnesdagerdahansørgeroverdet,menmangeandredagerdahanergladpåhennesvegne.

Mayablirliggendeisengen,spillerhøyereidetbankingen kommer,hørerforeldreneutenfor.Enmorsomhartouniversitetsgraderogkansiterehelelovboken,menikkegreier ålærehvaenicingelleroffsideer,ommansåstiltehenne forretten.Enfarsomtilgjengjeldkanforklareidetaljhver enestehockeystrategisomeksisterer,menikkekansepåen tv-seriemedmerenntrepersonerutenåutbrytehvertfemte minutt:«Hvaskjernå?Hvemerdetder?Værestille,hvorforskaljegværestille?Nåfikkjegikkemedmeghvade sa…kanvispoletilbake?»

Mayabådelerogsukkeravdet.Manlengteraldrisåmye etteråflyttehjemmefrasomnårmanerfemtenår.Deter sommorenhennespleieråsinårkuldenogmørkettærer somhardestpåtålmodigheten,oghunhardrukkettreeller fireglassvin:«Mankanikkeboidennebyen,Maya,man kanbareoverleveden.»

Ingenavdemanerennåhvorsantdeter.

Heleveienfragarderobentilstyrerommetoppdrasgutter ogmenniBjørnstadHockeyrundtetordtak:«Høytunder taketogtjukkevegger.»Hardeorderendelavspilletlike myesomhardetaklingererdet,mendetsomskjerherinne, havnerikkeutenforbygningen.Detgjelderbådepåisenog utenfor,forallemåviteatklubbensbestealltidgårførst.

Detersåpasstidligpåmorgenenatrestenavishallen ennåstortsettskalværetom,bortsettfravaktmesteren, renholderenogenensligspillerfraguttelagetsomgårfram ogtilbakenedepåisen.Menfraetavkontoreneietasjen overrungerbesluttsommestemmerframennidressjakke utikorridorene.Påveggenhengeretdrøyttjueårgammelt lagbilde,fradetåretdaBjørnstadHockeyblenestbesti landet.Noenavmenneneirommetvarmedda,noenikke, menalleharbestemtatdeskaltilbake.Detteskalikkelengerværeenbysomglemmesidelaveredivisjonene.Deskal tilelitenigjen,deskalutfordredestørste.

Klubbensdirektørsittervedskrivebordetsitt.Hanerden svettestemannenibyen,konstantengsteligsometbarn somharstjåletnoe,tilogmedmerennvanligdennemorgenen.Hanharsmuleroverheleskjortenogtyggerpåen brødskivepåensåklønetemåteatmanmålurepåomhan ikkeegentligharmisforståttselvekonseptetmedåspise. Hangjørdetnårhanernervøs.Detteerhanskontor,men hanharminstmaktavalleher.

Settutenfraerhierarkietienklubbenkelt:Styretansetter endirektørsomersjeffordendagligedriften,direktøren ansetterisinturensportssjef,somisinturververA-lagsspillereogskaffertrenere.Trenernetarutlaget,ogingen

blandersegoppiandresjobb.Menbaklukkededørerer detnaturligvisnoeannet,derhardirektørenalltidgrunntil åsvette.Mennenerundthamerstyremedlemmerogsponsorer,enavdemerkommunepolitiker,ogsammenerde helebygdassterkesteinvestorerogstørstearbeidsgivere. Alleerher«uoffisielt»,selvfølgelig.Deterdetdekallerdet nårdemedinnflytelseogpengerbarehelttilfeldigvisfinner påådrikkekaffesammenpåsammestedsåtidligpåmorgenenatikkeengangstedetsjournalisterharvåknet.

BjørnstadHockeyskaffetrakterharstørrebehovforrengjøringennklubbensdirektør,såingenerherpågrunn avinnholdetikoppene.Hvermannirommetharsinegen agenda,sineegnefordeleråhøsteavenklubbmedsuksess, mendeharénviktigtingtilfelles:Deerenigeomhvemsom måfåsparken.

PetererfødtogoppvokstiBjørnstad,hanharværtmange forskjelligemannstyperher:lilleputtenpåskøyteskolen, denlovendejunioren,denyngstepåA-laget,lagkapteinen somnestengjordeklubbenbestilandet,storstjernensom bleNHL-proff,ogtilsluttheltensomvendtehjemforåbli sportssjef.

Akkuratnåerhanimidlertidframforaltmannensom virrersøvnigframogtilbakeientreenidenlilleeneboligen, slårpannenihattehyllaomtrenthvertredjegangogmumler:

–Menforgudsskyld…harn-o-e-nsettnøklenetilVolvoen?

Hanleteriallejakkelommenesineforfjerdegang.Den tolvårgamlesønnenhanskommergåendefradenandre kantenogharlangerfaringiåunngåhammedtokjappe tåhopptilsidenutenåmåtteløfteblikketfratelefonensin.

–HardusettnøklenetilVolvoen,Leo?

–Spørmamma. –Hvorermamma,da?

–SpørMaya.

Leoforsvinnerinnpåbadet.Petertrekkerpustendypt.

–KJÆRESTE?

Ikkenoesvar.Hanserpåtelefonensin,haralleredefire tekstmeldingerfraklubbdirektørenomathanmåkomme tilkontoret.PåennormalukeerPeteriishallensytti–åtti timer,oglikevelrekkerhannestenikkeåsesinegensønn treneiden.Hanhargolfkølleribilen,oghanbrukerdemto gangerpersommerhvishanharflaks.Jobbensomsportssjeftarheledagen:Hanforhandlerkontraktermedspillere, snakkeritelefonenmedagenter,sitterietmørktvideorom ogstuderernyanskaffelser.Mendetteerenlitenklubb,så nårhanerferdigmeddenjobben,hjelperhanvaktmesterenmedåbyttelysrørogslipeskøyter,bestillerbussreiser,bestillerkamptrøyer,erreisebyråogeiendomsforvalter, vedlikeholderenishalllikemangetimersomhanbyggeret lag.Dettarrestenavdøgnet.Pådenmåtenerhockeyenkelt åforstå:Detkanaldribliendelavlivetditt.Detmåvære hele.

DaPetertokjobbensomsportssjef,satthanenhelnatti telefonenmedSune,mannensomhaddeværtA-lagstrener iBjørnstadsidenPetervarbarn.DetvarSunesomlærte Peterågåpåskøyter,somgahametandrehjemiishallen daguttensførstehjemvarfulltavbrennevinogblåmerker. Hanbleenmentorogenfarsfigur,myemerennencoach. IdeleravPeterslivvardengamlemannendetenestemenneskethanvirkeligstoltepå.«Dumåværeknutennå,»forklarteSunedennyesportssjefen.«Alleeretegettauher: sponsoreneerett,styretett,politikerneett,supporterneett, trenereogspillereogforeldreerhvertsitt.Alleertausom trekkerklubbenihversinretning.Dumåværeknuten.»

DaMiravåknetnestemorgen,forklartePeterjobben forhennepåenendaenkleremåte:«Allebrennerfor hockeyiBjørnstad.Jobbenminbliråsørgeforatdetikke tarfyrinoe.»Mirakyssethampåpannenogerklærteat hanvarenidiot.

–KJÆRESTE,HARDUSETTNØKLENETILVOLVOEN?remjerPetertilhelehusetnå. Ikkenoesvar.

Mennenepåkontoretgårigjennomhvasommågjøres, kaldtogkonkretsomomdetgjaldtåbytteutetmøbel. PådetgamlelagbildetpåveggenstårPeterAnderssoni midten.Hanvarlagkapteinda,ognåerhansportssjef. Deterdenperfektesuksesshistorien,ogmenneneirommetvethvorviktigdeteråbyggedenslagsmytologifor medieneogsupporterne.VedsidenavPeterpåbildetstår Sune,A-lagstreneren,somovertaltePetertilåflyttehjem fraCanadamedhelefamilienetterproffkarrieren.Detvar detosombygdeoppungdomsvirksomheten,ogmåletvarå fålandetsbestejuniorlagendag.Allelodengangen,ingen gjørdetnå.Imorgenspillerdetjuniorlagetsemifinale,neste årflyttesKevinErdahlognoentiloppiA-laget,sponsorenepløyermillionbeløpinniklubben,ogelitesatsningen begynnerforalvor.DetvilleikkehahendtutenPeter,han haralltidværtSunesbesteelev.

Ensponsorserirritertpåklokken.

–Skullehanikkehaværthernå?

Klubbdirektørenstelefonglirmellomsvettefingre.

–Hanersikkertpåvei.Jegtrorhanlevererungenepå skolen.

Sponsorensmilernedlatende.

–Erdetsomvanligadvokatkonasomharetviktigere møteennhanhar?Erdetteenjobbellerenhobbyfor Peter?

Etstyremedlemkremter,delsforspøk,ogdelsikke: –Vitrengerensportssjefsomerenstøvel.Ikkeentøffel.

Sponsorenflirerogforeslår:

–Kanskjeviskulleansettekonahansistedet?Enhøyhæltskosomsportssjeffungererkanskjelikebra?

Menneneirommetler.Detgjaller,deterhøytunder taket.

Peterstyrerinnpåkjøkkenetpåjaktetterkona,menmøter istedetdatterensbestevenninne,Ana.Hunlagersmoothie. Ellerhantrorihvertfalldet,forhelebenkenflyterover

avenfiendtligrosasørpesomdråpefordråpenærmerseg kantenoggjørsegklartilåangripe,beseireogannektere parkettgulvet.Anataravseghodetelefonene.

–Morn!Mikserendereserdritvanskelig! Petertrekkerpustenganskedypt.

–Hei,Ana.Duerher…tidlig.

–Nei,altså,jegsovoverher!svarerhunsorgløst.

–Igjen?Deter…fjerdenattenpåradnå,hva?

–Jegholderikketelling.

–Nei.Detharjegmerket.Takk.Mendufølerikkeatdet erpåtideatdugårhjemenkveldog…jegvetikke.Henternyeklæridittegetklesskapellernoesånt?

–Altså,deterikkenoeproblem.Jeghartattmedalle klærneminehit,liksom.

Petermassererseginakkenogprøvervirkeliginderligå senoeinærhetenavlikeopprømtutsomAnagjørover dette.

–Så…flott.Men…savnerikkefarendindeg?

–Nei,detergreit.Visnakkerjomyepåtelefonog sånn.

–Joda,joda,menjegmenerkanskjeatdulikevelmå hjemendagogsovehjemmehosdegselv?Kanskje?

Anapresserenlittforstormengdeuidentifiserbarefryste bærogfrukternedimikserenogstirrerforbausetpåham. –Okei.Mendetblirsyktupraktisknåralleklærnemine erher.

Peterstårstillelengeogserpåhenne.Såsetterhunigang mikserenutenåleggepålokketførst.Petersnurseg,gårut ientreenogropermedrasktøkendedesperasjon:

–KJÆRESTE!

Mayaliggerfremdelespåsengen,klimprerlangsomtpå gitarenoglartonenesprettemotveggerogtak,merogmer ensommetildeoppløsesidettommeintet.Småøderop etterselskap.HunhørerAnaherjepåkjøkkenet,såhører hunforeldrenesinepasserehverandrefrustrertientreen, farensøvndrukkenogforbausetsomomhanhvermorgen

våknerpåetstedhvorhanaldriharværtfør,morenmålrettetsomenradiostyrtgressklipperdersikringentilhindersensorenergått.

HunheterMira,menhunharaldrifåtthørenoensideti Bjørnstad.Tilsluttgahunoppogbarelotdemkallehenne «Mia».Folkersåsparsommeligemedordeneheratde tydeligvisikkevilsløsemedkonsonanteneengang.IbegynnelsenmoretMirasegmedåsvare:«DumenerPete?»,når noenibyenspurteettermannenhennes.Mendasåallebare alvorligpåhenneoggjentok:«Nei.Peter!»Ilikhetmedalt annetfryserironitilispådettestedet.SånåmorerMira baresegselvmedåkonstatereatbarnaheterdeforbilledlig konsonantbesparende«Leo»og«Maya»foratingenhoder skulleeksploderepåkontorettilfolkeregisteretikommunen.

Hunbevegersegifastlagtemønstregjennomdetvesle huset,klerpåsegogdrikkerkaffesamtidig,heletiden ibevegelseforover,gjennombad,entréogkjøkken.Iett sveipplukkerhunoppogbrettersammenengenserfragulvetpådatterensrom,utenåtrekkepustenenenestegang forågiformaningeromatdeterpåtideåslippegitarenog ståopp.

–Gåogdusjnå,duluktersomomrommetharbrentog noenharprøvdåslukkemedRedBull.Pappakjørerdere tilskolenomtjueminutter!

Mayarullerutavsengetøyet,motvillig,menklokav skade.Hunharikkedentypenmormanargumenterermed, hunhardentypenmorsomeradvokatogaldrislutterhelt åværedet.

–Pappasaat du skullekjøreosstilskolen.

–Pappaerfeilinformert.Ogdu,værsåsnillåbeAna ryddeopppåkjøkkenetnårhunerferdigmedålagesmoothies.Jegergladihenne,hunerdinbestevenn,ogjegbryr megikkeomathunsoverheroftereennhunsoverhjemme, menhvishunskallagesmoothiespåvårtkjøkken,fårhun læresegåsettepålokketpåmikseren,ogdumåidetminste

undervisehenneideallermestBASALEfunksjonenetilen fordømtoppvaskklut.Okei?

Mayasettergitarenoppmotveggenoggårmotbadet, ogdahunharsnuddryggentilmoren,himlerhunsåhøyt medøyneneatetrøntgenbildevillehaforveksletpupillene mednyrestein.

–Ikkehimlemedøynenetilmeg.Jegseratdugjørdet selvomjegikkeseratdugjørdet,fresermorenhennes.

–Spekulasjonogløserykter,mumlerdatterenhennes.

–Deterbareiamerikansketv-serierfolksiersånt,har jegsagttildeg!protesterermorenhennes.

Datterensvarermedålukkebadedørenbareørlitegrann forhardt.Peterroper«KJÆRESTE!»fraetstedihuset. Miratarendaengenseroppfragulvetogrekkerakkurat åhøreAnautbryte:«Fuckihelvete»,førjentasmoothietapetsererkjøkkentaket.

–Jegkunnehagjortnoeannetmedlivetmitt,vetdere, sierMiralavttilingenidetheletatt,oggårogslippernøkkelentilVolvoennedijakkelommen.

Mennenepåkontoretlerfremdelesavvitsenomhøyhælteskoidetenforsiktigkremtingnårskrivebordetfra døråpningen.Klubbdirektørengirrenholderenetgodkjennendevinkutenåsepåhenne.Renholderenberalleom unnskyldning,deflestemennenederinneignorererhenne, selvomenavdemløfterhjelpsomtpåføttenedakvinnen strekkersegforåtømmepapirkurven.Renholderentakker vennlig,ingenmerkerdet,huntardetslettikkeilleopp.

Fatimasstørstetalenteråikkeforstyrrenoen.Hunventer tilhuneruteikorridoren,førhuntarsegtilryggenogstønnerkortavsmerte.HunvilikkeatnoenskalsedetogfortelledettilAmat.Henneselskedeguttbekymrersegalltid formye.

SvettensviriøynenepåAmatidethanbremseroppforan vantetnedepåbanen.Køllahvilermotisen,fuktighetenfår fingrenetilåglinoenmillimeterinneihanskene,pusten

riverihalsen,melkesyrenherjerilårene.Tribunenertom, menhanskotteroppmotdennoengangerlikevel.Moren hanssieralltidatdemåværetakknemlige,hunoghan, oghanforstårhenne.Ingenermertakknemligennhun, motlandetogbyenogfolketogklubben,motkommunen, naboeneogarbeidsgiveren.Takknemlig,takknemlig,takknemlig.Determødresoppgave.Menbarnsoppgaveerå drømme.Såsønnenhennesdrømmeromatmorenendag skalkunnegåinnietromutenåmåttebeomunnskyldning.

Hanblunkersvettenutavøynene,retterpåhjelmen, presserskøytenemotisen.Engangtil.Engangtil.Engang til.

Peterharfireubesvarteanropfraklubbensdirektør.Han serstressetpåklokken,ogsnursegmotMiraidethun entrerkjøkkenet.Smilendebetrakterhundetklissetsom Anaharetterlattsegpåkjøkkenbenkenoggulvet,ogvet atPetermåskrikehysteriskinnvendig.Derydderoggjør rentpåforskjelligemåter:Miramislikerklærpågulvet, menPetervirkeligavskyrkliss.Dadetraffhverandre,så heleleilighetenhansutsomomhanhaddehattinnbrudd, unntattkjøkkenetogbadet,somsåutsomoperasjonssaler.HjemmehosMiravardetstikkmotsatt.Detrakkikke akkuratisammeretning,sånnkanmanveloppsummere det.

–Dererdu!Jegersentutetilmøtetiklubben.Hardu settnøklenetilVolvoen?peserhan.

Hanharprøvdådressesegoppislipsogjakke,det harsomvanliglykkessånnpasse.Mirasklærerplettfrie, somomtøyetsmiskerforkroppenhennes.Hundrikker kaffeoghengerpåsegkåpenisammemykeenhåndsbevegelse.

–Jepp.

Hanstårmedrufsetehårogrødeflekkeriansiktet,med smoothiepåsokkene,ogspør: –Hardulysttilåfortellehvor?

–Deeriminlomme.

–Hva?Hvorfordet?

Mirakysserhampåpannen.

–Tja,du,sukkerklumpen,deteretgodtspørsmål.Jeg antaratjegtenktedevilleværegodeåhahvisjegvilkjøre Volvoentiljobbenmin.Sidenjeggikkutfraatdetkunne anseessomensmuleupassendeatfolksadvokatkommer tiljobbenientjuvkobletbil.

Peterriverbeggehenderforvirretgjennomhåret.

–Men…ihelv…duskalveltadenlillebilen?

–Nei,duskaltadenlillebilentilverkstedet.Etteratdu harkjørtungenetilskolen.Detharvisnakketom.

–DetharviIKKEsnakketom!

Petertørkertvangsmessigundersidenavkaffekoppen medkjøkkenpapir.Hunsmiler.

–Menkjærelillekjæreste,detstårskrevetpåkalenderen påkjøleskapet.

–Ja,mendukanvelikkebareskriveopptingutenå SNAKKEmedmeg!

Hunklørsegbehersketiøyebrynene.

–Viharsnakket.Visnakkernå.Vigjørikkeannetennå snakke.Lyttingen,derimot…

–MensnilleMira,jegharetmøte!Hvisjegkommerfor sent,så…

Miranikkermedaltforstorekroppsbevegelser.

–Klartdet,klartdet,kjæreste.Hvisjegkommerforsent tilminjobb,kanetuskyldigmenneskehavneifengsel.Men unnskyld,jegavbrøtdeg:Fortellmeromhvasomskjerhvis DUkommerforsent.

Hanpustergjennomnesa,såtålmodighanklarer.

–Deteråretsstørstekampimorgen,kjæreste.

–Jegvetdet,kjæreste.Ogimorgenskaljegogsålatesom omdeterviktig.Meninntildafårdunøyedegmedatrestenavbyenmenerdet.

Hunervanskeligåimponere.Deterbådedetmesttiltrekkendeogdetmestirriterendevedhennehanvet.Han prøveråfinneetbedreargument,menMirasukkeristedet

medsimulertdramatikk,leggerVolvo-nøklenepåkjøkkenbordetogknytterhåndenforanmannensin.

–Okei.Stein-saks-papiromdet,da.

Peterristerpåhodetogprøverålaværeåle.

–Hva?Erduåtteårgammel? Miraheveretøyebryn.

–Hva?Erdufeig?

Peterssmilforsvinnerlikefortsomhansetterblikketi henneogknyttersinegenneve.Miratellerhøyttiltre,Peter lagerpapir,Miraventerhelttydeligethalvtsekundlenger ogformerderetterrasktfingrenetilensaks.Peterroper etterhenne,menhunharalleredetattnøkleneoggåttmot entreen.

–DuFUSKETjo!

–Ikkeværendårligtaper,kjære.Hadet,unger,værsnille motpappa!Ellerganskesnille,ihvertfall!

Peterblirståendepåkjøkkenetogroper:

–Duvågerikkeågåherfra!Fusker!

Hansnursegmotkalenderenpåkjøleskapet.

–DETSTÅRIKKEENGANGNOEHEROMBILE… YtterdørenlukkesbakMira.Volvoenstarterutenfor.

Anastårpåkjøkkenetogflirermedsmoothieibredestrimerrundtleppene.

–Harduvunnetoverhenneinoentingnoengang,Peter? Petermasserersegihodebunnen.

–Kanduværesåsnillåhentesønnenogdatterenminog bedemklepåsegogsettesegibilen? Ananikkerivrig.

–Jada!Jegskalbaregjørerenther!

Peterristerbedendepåhodetoghenterennypakkemed oppvaskkluter.

–Nei…nei,Ana…ikkegjørdet,erdusnill.Jegharvirkeligenmistankeomatdetbareblirverre.

Dalatterenpåkontoretharlagtseg,serenavsponsorene bistertpåklubbdirektøren,kakkermedknokeneiskrivebordethansogspør:

–Nå?KommerdettetilåblietproblemmedPeter? Klubbdirektørentørkersegipannen,risterpåhodet. –Petergjørdetsomerbestforklubben.Alltid.Detvet dere.

Sponsorenreiserseg,knepperdressjakken,tømmerkaffekoppen.

–Greit.Jegharetannetmøte,menjegstolerpåatduforklarerhamhvasomgjelder.Minnerhampåhvilkepenger sombetalerlønnenhans.Vivetallesammenhvahanføler forSune,menvikanikkeladetkommeutimedieneatdet ereninternkonflikther.

Klubbensdirektørbehøverikkeåsvare.Ingenvetmerom tjukkeveggerennPeter.Hankommertilåsetteklubben først.Tilogmedidag,nårhanskalmottaordreomåkaste Suneutavden.

Hvorforbryrmansegomidrett?

Detkommerkanskjeanpåhvemmaner.Oghvor.

IngenvethelthvorgammelSuneer.Hanerdentypenmann somliksomharværtsyttiiminsttjueår,ogikkeengang hanselvhuskernøyaktigihvormangeavdissehanhar værtA-lagetstrener.Alderenhargjorthamkortere,stress ogkostholdhargjorthambredere,hanharensnømanns konturernå.Hanerpåjobbenmyetidligereennvanligi dag,menstårskjultiskogkantenutenforishallenidetgruppenavmennkommerutgjennomdøren,ventertildehar sattsegibileneogforsvunnet.Ikkeforathanskammer seg,menfordihanvilatdeskalslippeåskammesegihans nærvær.Hanharkjentdeflesteavdemhelederesliv,tilog medtrentmangeavdem.Atdevilsparkehamogerstatte hammedtrenerenforjuniorlaget,erstedetsdårligstbevarte hemmelighet.IngenbehøveråsitilSuneathanikkebør taenåpenkonfliktomdette,hanvillealdrigjøredetmot klubben,oghanvetatdettehandlerommerennhockeynå.

Bjørnstaderenfattigdelavenstorskog,mendetfinnes ennånoenrikemenniden.Dereddetklubbenfrakonkurs, ognåvildehabelønningensin:Junioreneskalføreani marsjenmoteliteserien.Imorgenskaldevinnesemifinalen iungdomsmesterskapet,nestehelgfinalen.Nårkommunen skalbestemmestedfordetnyehockeygymnaset,kommer deikkeutenombyenmedlandetsbestejuniorlag.Klubbenblirhjertetibygdasframtidsplan,meddetnyegymnasetkommerennyishall,ogetterdet:konferansehotellog

kjøpesenter.Hockeyblirmerennhockey,detblirturisme, merkevarebyggingogkapital.Overlevelse.

Såklubbenermerennenklubb,deneretkongerikesom desterkestemenneneiskogenslåssommaktenover,ogdet eringenplasstilSuneder.Hanserpåishallen.Hanhargitt denhelesineksistens.Hanharikkefamilie,ingenhobby, ikkeengangenhund.Snarterhanarbeidsløs,hanvetikke hvahanskalleveavda,ellerfor.Oglikevelkanhanikke klandrenoen,ikkedirektørenogikkejuniortrenerenog definitivtikkePeter.StakkarsPetervetsannsynligvisikke omdetennå,mendekommertilåtvingehamtilåiverksetteoppsigelsen,åværedensomholderiøksaogforklarer detimedieneetterpå.Foratdeskalværesikrepåatklubbenstårsamletogatveggeneforblirtjukke.

Førellerseneremåalleidrettsforeningerbestemmeseg forhvadevirkeligviloppnå,ogBjørnstadvilikkebare spillelenger.DekommertilåbytteutSunemedjuniorlagstreneren,avenenesteenkelgrunn:NårSunesnakkermed spillernesineførkampen,holderhanlangetaleromatde skalspillemedhjertet.Nårjuniorlagstrenerenstårigarderoben,sierhanbareettord:«Vinn.»Ogjuniorenevinner. Deharikkegjortannetitiår.

Suneerbareikkelengersikkerpåatdeterdetenesteen hockeyklubbskalbeståav:guttersomaldritaper.

Denlillebilenrullerovernymåkteveier.Mayalenerdeprimertpannenmotvinduetslikbareenfemtenåringkan. Lengersørerdetvår,menBjørnstadharvisstbaretoårstider.Vinterenersåselvsagtheratsommerenalltidsyneså kommeoverraskendepåalle.Ingenrekkeråvennesegtil sollysetdeto–tremånedenedetgisdemførdetløftesfra dempånytt,ogrestenavåretfølesdetiblantsomatman likegodtkunnehaboddunderbakken.

Anaknipserhennehardtoverøretmedfingertuppene. –Hvafaen?utbryterMayaoggnirheledenenesidenav ansiktet.

–Jegkjedermeg!Vilekernoe!berAnaivrig.

Mayasukker,menprotestererikke.Forhunelskerden smoothieslurpendeskrulla,ogfordideerfemtenårog morenhennesstadigminnerhennepåatman«aldriilivet fårslikevennermersomdemmanharnårmanertenåring, Maya.Ikkeenganghvismanbeholderdemlivetut.Detblir aldridetsammesomda».

–Okei.Denne,da:Væreblindogdritgodtilåslåsseller døvogdritgodt…,begynnerAna.

–Blind,svarerMayautenånøle.

DeterAnasyndlingslek,deharlektdensidendevarsmå. Deterentrygghetidet,trossalt,atvissetingikkevokser bort.

–Duharikkehørtalternativetengang!protestererAna. –Jegdriterialternativet.Jegkanikkelevemedåikkefå høremusikk,menjegkanlevemedåikkefåsedetirriterendetrynetditthverdag.

–Dust,sukkerAna.

–Fjols,flirerMaya.

–Okei.Denne,da:Alltidhabusemenninesaselv,eller væresammenmedenguttsomalltidharbusemenninesa.

–Alltidhabusemenninesaselv.

–Altså,detsiersyktmyeomdegatdusvarerdet. –Detsiersyktmyeomdegatduidetheletattspørom det.

AnaprøveråslåMayapålåret,menMayabøyerseg langtunnaogbokservennenknallhardtpåarmenistedet. Anaroper,deleravhverandre.Avsegselv.

Manharvennernårmanerfemtenår.Manhardemaldri siden.

Ibilensforsete,medenlivslangfinkalibrertteknikkfor åignorerelydbølgefrekvensenetilstoresøsterenoghennes bestevenninne,snurLeosegmotfarensinogspør: –Kommerduogserpåtreningenidag?

–Ja…jegskalprøve…menmammakommer!svarer Peter.

–Mammakommeralltid,sierLeo.

Deterenkonstateringfraentolvårgammelgutt,ikke enbeskyldning.ForPeterfølesdetsånnlikevel.Hanserpå klokkenibilensåofteathanmåbankepådenforåforvissesegomatdenikkeharstoppet.

–Erdustressa?spørAnaibaksetetmedakkuratden tonensomkanfåentilåkastetingrundtseghvismantilfeldigviserstresset.

–Jegharetmøte,bare,Ana.Takkforatduspør.

–Medhvemda?spørAna.

–Klubbdirektøren.Viskalsnakkeomjuniorkampeni morgen…

–Shit,somallemaseromdetjuniorlaget,altså.Derevet atdetbareeretdumtspill,ikkesant?Ingenbryrsegegentlig!

Huntuller,hunelskerhockey,menMayahveserstraks:

–Ikkesisånttilhamidag!

–Hanblirsprø!istemmerLeo.

–Hva?Sprø?Hvemblirsprø?undresPeter. Mayalenersegkjaptframfrabaksetet.

–Dubehøverikkeåkjørehelttilskolen,pappa.Dukan stoppeher!

–Deterikkenoeproblem,insistererPeter.

–Ikkenoeproblemfor…deg,nei,stønnerMaya.

–Hvabetyrnådet,da?Skammerdudegovermeg?

Anaavbryterhjelpsomt:

–Ja!

Leoskyterinn:

–Plussathunikkevilatnoenskalsedeg,fordavilalle iklassenhennesbarekommeogsnakkehockey.

–Hvaerdetfornoegaltmed det nå,da?Detteerenhockeyby!sierPeterforbløffet.

–Menhelelivetbehøverkanskjeikkeåværehockeyfor det,glipperdetutavMaya,somoverveierååpnedørenog rulleutifart.Snøenerfortsattdyp,såhuntrorikkehun kommertilåbrekkenoe,detfølessomatdeterverdtrisken.

–HvorforsierduDET?HvorforsierhunDET,Leo? beklagerfarenhennessegiforsetet.

–Kandubarestoppebilen?Ellerbaresaktnefarten,det holderomdusaktnerfarten,berMaya. ImenskakkerAnaivrigpåskulderentilLeo.

–Okei,Leo,denne,da:Aldrimerfåspillehockey,eller aldrimerfåspilledataspill?

Leoskotterbortpåfarensin.Hosterlittskamfullt. Begynneråtaavsegbeltetogfamleetterdørhåndtaket. Peterristersønderknustpåhodet.

–Dukanbarevågeåsvarepådet,Leo.Dukanbare våge.

MirasitteriVolvoen,påveibortfraBjørnstad.Hunhørte Peterkasteopppåbadetimorges.Deterdetsportgjørmed voksnemennidennebyen,oghvagjørdendaikkemed desyttenårgamlejuniorenesomskalspillekampenimorgen?FrueneiBjørnstadharengammelvits:«Jegvilbareat mannenminskalsepåmegslikhanserpåhockey.»Mira haraldrileddavden,forhunforståraltforgodthvorvitsenkommerfra.

Hunvethvamenneneibyensieromhenne,vetathun langtfraerdenlojalesportssjefkonadeønsketsegdade ansattePeter.Debetrakterikkeklubbensomenarbeidsgiver,mensomenhær.Soldateneskalmøteoppnårdeinnkalles,familieneskalståstolteidørenogvinkedemavsted. FørstegangMiratraffklubbdirektøren,varpåengolfturneringsomsponsorenearrangerte,ogunderminglingen førmiddagenplassertehanettomglassihåndenpåhenne. Ihanshockeyverdeneksistertedetsåfåkvinneratnårhan fikkøyepåenhanikkekjente,tokhandetforgittathun varserveringsdame.

Dahanskjøntehvilkenfeilhanhaddegjort,lohan bare,somomMiraogsåburdefinnesituasjonenmorsom. Dahunikkegjordedet,sukkethan:«Dukanvelhalitt humor.»Dahanfikkhøreathunhaddetenktåfortsette karrierensinparalleltmedPeters,utbrøthanforbauset:

«Menhvemskaltasegavungeneda?Deskalvelammes?» Hunprøvdevirkeligåforholdesegtausda.Ellerkanskje ikke«virkelig»,menhunopplevernåiettertidathuni hvertfall«prøvde».Tilsluttsnuddehunsegmotklubbdirektøren,gjordeenmegetsigendehåndbevegelsemotde salamitykkefingrenehanssomgledigrepetrundtetrekesmørbrød,ogderettermotmagenhans,somstospentut motdesperateskjorteknapper,ogsa:«Jegtenkteatdu skulletadegavdet.Duharjofaktiskstørrebrysterenn jeg.»

Nestegangdetblearrangertgolfturnering,varordene «medektefelle»fjernetfrainvitasjonene.Menneneshockeyverdenblestørre,kvinnenesmindre,ogingentinghar bevistMiraskjærlighettilPetermerennathunikkekjørte nedtilishallenogganoenenpåkjeftendendagen.Hun lærteatiBjørnstadmåmanværetykkhudet,dethjelper motbådekuldenogfornærmelsene.

Nåhartiårgått,oghunharetterhvertoppdagetatdet gjørtingengoddelletterehvismanogsåharetskikkelig fintstereoanleggibilen.Såhunskruroppvolumet.Spiller MayasogLeos«høyhøyliste»,ikkefordihunlikermusikken,menfordihunfølersegnærdemda.Nårbarnersmå, trormanatdetdervilgåover,denklumpenimagenav dårligsamvittighetmanharnårmandrarhjemmefrahver morgen.Mendetgjøraldridet,detblirverre.Såmorenhar musikksamlingenederespåtelefonensin,listeneavlåter derhverenkeltervalgtfordidenerensånnsometavbarna roper«HØY!HØY!»tilnårdenkommerpåradioen.Hun spillerdemsåhøytatmetalletibildørendirreravbassen, fornoengangerdriveshuntilvanviddavstillheteniskogen.Himmelenrennernedovertrærnetidligomettermiddagennestenheleåretheromkring,ogdetervanskeligå vennesegtildetforensomvoksteoppienstorbydernaturenvarnoemansærligbruktesomskjermsparerogbakgrunnsbilder.

AlleiBjørnstadhaterselvfølgeligstorbyen.Degårog erkonstantsintefordiallenaturressursenefinnesiskogen,

menallepengenehavneretannetsted.Avogtilfølesdet somomfolkethernettoppderforelskeratklimaeterså ugjestmildt,fordiikkehvemsomhelstklarerdet.Detminnerdempåderesstyrkeogstahet.Detførstemunnhellet PeterlærteMira,var:«Bjørnerdriteriskogen,ogalleandre driteriBjørnstad,såskogsfolkklarersegselv!»

Enkeltetingveddetåboherharhunvennetsegtil,andre kommerhunaldritilåbegripe.Somatetstedhvoralle fisker,kanhanøyaktignullsushirestauranter,ellerhvorfor folksomerhardenoktilåbosettesegietklimasomville dyrknaptnokholderut,aldribarekansirettuthvade mener.StillheteniBjørnstadfåralltidselskapavskammen. MirahuskerathunspurtePeteromhvorforalleherlater tilåhatefolkfrastorbyenesåmye,oghansvarte:«Folki storbyeneskammersegforlite.»Hanvaralltidreddforhva folksyntes,ognårdebleinviterttilmiddaghosnoen,ble hanheltfraseghvisMirakjøptemedsegenfordyrflaske vin.Detvarderforhannektetåbosettesegienavdedyrere eneboligenepåHøyden,selvomMiraslønnbetyddeatde hadderåd.Debleboendeidetlillehusetmidtibyenavren høflighet,ogikkeengangdaMiraprøvdeålokkemed«mer plasstilLP-enedine»,gaPeteretter.

Tiår,ogMiraharfremdelesikkelærtålevemedBjørnstad,bareåsameksisteremedden.Ogstillhetenfårhenne fremdelestilåvillekjøpeskarptrommeoglekekarnevalsopptogigatene.Hunskruroppvolumetpåstereoen.Trommerpårattet.Syngermedsåviltpåallelåteneathunnesten kjøreravveiendahårethektersegfastispeilet.

Hvorforbryrhunsegomidrett?Detgjørhunikke.Hun bryrsegommennesketiden.Fordihundrømmeromen sommer,bareeneneste,dermannenhenneskansebyensin iøyneneutenåslånedblikket.

Sunesbrystkasseheverogsenkersegundertungeskuldre dahanbegynnerågåmotinngangentilishallen.Forførste gangilivetfølerhansegsomalderensin,kroppenbeveger

segmeddenslasketefysikkensomomnoenharsattentreningsoverallpåenposemaneter.Mendahanåpnerdøren, synkerlikeveldenstoreroeninniham,akkuratsomhver dag.Detteerdetenestestedetiverdenhanvirkeligforstår segpå.Såhanprøveråhuskehvadethargittham,heller ennhvadehartenktåtafraham.Etheltlivisportenstjeneste,determerenndeflestekansi.Hanblevelsignetmed noenmagiskestunder,oghanfikksetoavdeevigetalenteneblifødt.

Dettesistekommergaphalseneistorbyenealdritilåforstå,hvordandeteråfåframetordentligstorttalentien veldiglitenhockeyklubb.Somåfåseetblomstrendekirsebærtremidtienfrossenhage.Dukanventeiårevis,et heltliv,kanskjeflere,ogdetvillefremdelesværeetmirakel hvisdufikksedetenenestegang.Toburdehaværtumulig.Overaltunntatther.

DenførstegangenvarPeterAndersson.Determerenn førtiårsidennå.Sune,somvarnyansattA-lagstrener,fikk øyepåhampåskøyteskolen.Entynnlitenpjokkmed arvedehansker,enfyllikavenfarogblåveisersomalle lamerketil,meningenspurteom.Hockeyensåhamda ingenandregjordedet.Forandretlivethansmedvidunderligkraft.Endagbledenpjokkenvoksenogløfteten klubbsomvardømtnordognedogpåkonkursensrand, tilåblinestbestihelelandet,ogderetterløftethanseg selvtilNHL,denumuligeveienfraskogentilstjernene.Før skjebnenpåtragiskmåterevaltfraham.

DetvarSunesomringtetilhamogMiraiCanadada, etterbegravelsen,ogsaatBjørnstadtrengteensportssjef. Atdetfantesenklubbogenbyhernåsommåttereddes. OgPetertrengteåfåreddenoe.Detvarslikdeflyttethjem, familienAndersson.

Denandregangenvarfordrøyttiårsiden.DetvarSune ogPetersomgikkutavmanngardeniskogenfordiSune skjønteatdeletteetterenhockeyspiller,mensalleandre troddedeletteetterenvanliggutt.DefantKevinpåinnsjøenveddaggry,medforfrosnekinnogbjørneniblikket.

DetvarPetersombarsjuåringenhjem.Sunegikktausved sidenavogpustetdyptgjennomneseborene.Midtpåvinterenluktetdetkirsebærtreibyenigjen.

DaenfåmælttjuetoårgammelA-lagsspillersammeårga oppkampenmotstadigeskaderogmanglendetalent,var detSunesomstoppethamutepåparkeringsplassen.Han somsåetstrålendetreneremnederalleandresåenmislykketspiller.TjuetoåringenhetDavid,hanstousikkertforan Suneoghvisket:«Jegerikkenoengodtrener»,menSune gahamenfløyteogsa:«Folksomtrordeergodetrenere, blirdetaldri.»Davidsførstelagvarengjengsjuåringer,og enavspillernevarKevin.Davidgadembeskjedomåvinne. Ogdevant.Sluttetikkemeddet.

NåerKevinsyttenår,Davidtrenerjuniorlaget,ogneste sesongerbeggepåA-laget.SammenmedPetererdesuksessenstreenighet:hendenepåisen,hjertetibåsen,hjernen påkontoret.DeterSunesoppdagelsersomkommertilå blihansundergang.Peterkommertilåsparkeham,David kommertilåtajobbenhans,ogKevinkommertilåbevise foralleatdetvarenriktigbeslutning.

Engammelmannsåfremtiden.Nåhardenpassertham. Hanåpnerdørentilishallenoglaralledenslyderfossemot ham.

Hvorforbryrhansegomidrett?Fordilivethanskommer tilåblitaustutenden.

Hvorfor?Amatharaldrifåttspørsmålet.Hockeyengjør vondt,denkreverumenneskeligeoppofrelser,fysiskogpsykiskogsjelelig.Denbrekkerbeinogsliteristykkersener ogtvingerhamoppavsengenførdagengryr.Deneterall tid,slukerallkraft.Såhvorfor?Fordihanhørteengangda hanvarliten:«Detfinnesingenforhenværendehockeyspillere»,oghanforstårakkurathvadetbetyr.Detvarpåskøyteskolen,Amatvarfemår,A-lagstrenerenkomnedpåisen ogsnakketmedungene.Sunevarentjukkgammelmann allerededa,menhansåAmatrettinniøynenedahansa:

«Noenavdereblefødtmedtalent,andreikke.Noenav derefikkaltgratis,andreingentingidetheletatt.Menhusk atstraksderestårpåisen,erderelike.Ogherskalderevite énting:Viljeslåralltidklasse.»

Deterlettforetbarnåforelskeseginoehvisdetfårhøre atnårmanbarevilnoemyenok,kanmanblibestidet,og ingenvillemerennAmat.Hockeyenbleenveiinnilokalsamfunnetforhamogmorenhans.Hanhartenktågjøre dentilmerenndet,hanhartenktågjøredentilveienut også.

Hverdelavkroppengjørvondt,hvercelletryglerham omåleggesegned.Menhansvingerrundt,blunkerbort svetten,holderhardereikølla,setterskøyteneiisen.Det raskestehankan,dethardestehanhar.Igjen.Igjen.Igjen.

Alltingnårenalderdadetikkeoverraskerosslenger.Det gjeldermennesker,menendamerhockey.Briljantehjerner harviethelelivettildettespillet,alleteoriererbruttnedi molekyleridenenehåndbokentjukkereenndenandre.De flestedagerkanhvemsomhelstoppleveatdetikkefinnes noenunikeideerigjen,ataltalleredeertenkt,sagtogskrevetavdenenetrenerenmerselvsikkerenndenandre.Den andretypendagerersjeldne,defågangenedaisenennå åpenbarertingsomikkekanbeskrives.Detsomoverrasker. Detsomforandreralt.Dukanikkeforberededegpådet. Hvisduvildrivemeddennesporten,mådubarestolepå atdukjennerdetigjennårduserdet.

Vaktmesterenkommergåendemottribunenforåskifte utnoenskruerietgammeltrekkverk.HanserSuneåpne ytterdørenogblirforbauset,forSuneeraldrihersåtidlig.

–Dueroppemedsolaidag,lervaktmesterengodt.

–Manmåjobbehardestakkuratførkampenblåsesav, smilerSunetrett.

Vaktmesterennikkersørgmodig.Somsagt,Sunesoppsigelseerstedetsdårligstbevartehemmelighet.Dengamle mannenerpåveimottribunenforågåopptilkontoretsitt, menhanstopper.Vaktmesterenheveretøyebryn,Sunenik-

kermotguttenutepåisen.Hanmyser,øynenehanserikke hvadeharvært.

–Hvemerdetder?

–Amat.Enavfemtenåringenepåguttelaget. –Hvagjørhanhersåtidligpåmorgenen?

–Hanerherhvermorgen.

Guttenharlagtutvotter,lueogjakkesommarkeringer mellomlinjene.Hangårsåforthankantilhannårdem, bytterretningutennoesynligtapavfartidetheletatt,bråstopperogeksploderer.Puckenforlateraldrikølla.Fram ogtilbake.Femganger.Tiganger.Utenåmisteintensiteten. Deretterskudd.Puckenpånøyaktigsammestedinettetpå sluttenavhverrunde.Igjen.Igjen.

–Hvermorgen?Straffeshanavnoenfornoehanhar gjort,eller?mumlerSune.

Vaktmesterenler.

–Hanelskerbarehockey.Huskerdudenfølelsen,gamle mann?

Sunesvarerikke,baregrynternoetilklokkenogbegynneråklatreoppovertribunen.Ernestenpåøversteradda hanstopperigjen.Hanprøveråklatrevidere,menhjertet adlyderikke.

HansåAmatpåskøyteskolen,hanserhverenesteav dissegutteneder,mendetvarikkeliketydeligdengangen.Hockeyerensportsombelønnergjentagelse.Samme øvelse,sammebevegelse,tilreaksjonenbliretinstinkt fastbrentiryggmargen.Puckenglirikkebare,denspretterogså,såakselerasjonerviktigereennmaksimalfart, øye–hånd-koordineringerviktigereennkraft.Isenvurderer degetterevnenduhartilåforandreretningogtankeraskereennalleandre;detskillerdestorefraresten.

Deerforsvinnendefåiantall,dedagenedettespillet fremdelesoverraskeross.Nårdethender,blirviikkevarsletpåforhånd,vimåbarestolepåatvikjennerdetigjen. Sådaekkoetfraskøyteskjærenespretteroppovertribunen, blirSunestående,nølerørlitegrannførhankasteretsiste blikkoverskulderen.Hanserfemtenåringenvendemed

køllamyktihåndenogtasatsogsetteoppenlynendefart pånytt,ogSuneskalhuskedettesomenavsinevirkelige velsignelserilivet:åfåsedetumuligehendeiBjørnstadfor tredjegang.

Vaktmesterenløfterhodetfraskrueneirekkverketog leggermerketilatdengamletrenerensynkernedpåetsete påøversteradpåtribunen.Førstserhanuttilåværealvorligsyk.Såskjønnervaktmesterenatdetbareerfordihan aldriharsettdengamlemannenlefør.

Sunepustergjennomnesamedtåreriøynene,oghele ishallenlukterkirsebærtrær.

Hvorformanbryrsegomidrett?

Fordidenfortellerhistorier.