Forstå dine drømmer- forstå deg selv av Ole Vedfelt

Ole Vedfelt

Forstå dine drømmer –- forstå deg selv Oversatt av Lisbeth Kristoffersen

Originalens tittel: Din guide til drømmenes verden © Gyldendal A/S og Ole Vedfelt, København 2012 Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS 2014 ISBN 978-82-02-42320-9 1. utgave, 1. opplag 2014 Omslagsdesign: Ingrid Skjæraasen Sats: Type-it AS, Trondheim 2014 Satt i Charter 11/14 pkt. og trykt på 100 g Munken Premium Cream 1,5 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2014 Illustrasjonene på side 11, 28–29, 87, 94, 110–111, 116, 125, 194–195, 213, 219, 228–229, 233, 244, 277, 286 og 298 er rekvirert via Gyldendal (Danmark)/Scanpix.

Side 21 Marc Chagall: «En midtsommernattsdrøm», 1939 ©Bono Chagall® Side 142–143 Marc Chagall: «Over byen», 1917–1918 ©Bono Chagall® Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

Innhold

Forord 9 Del 1: Drømmenes 10 kjerneegenskaper 15 1. Bevissthet og ubevisst intelligens 17 2. Kjerneegenskapene 23 Kjerneegenskap 1: Drømmer handler om det som er viktig for oss 23 Kjerneegenskap 2: Drømmer symboliserer 27 Kjerneegenskap 3: Drømmer personifiserer 37 Kjerneegenskap 4: Drømmer er prøvehandlinger på et sikkert sted 42 Kjerneegenskap 5: Drømmene er på nett med den ubevisste intelligensen 47 Kjerneegenskap 6: Drømmer er mønstergjenkjennelse 53 Kjerneegenskap 7: Drømmer er kommunikasjon på høyt nivå 58 Kjerneegenskap 8: Drømmer er konsentrert informasjon 63 Kjerneegenskap 9: Drømmer er helhetsopplevelser 66 Kjerneegenskap 10: Drømmer er psykiske energilandskaper 69 I N N HO LD

5

3. Det gode drømmearbeidet 77 Om kjerneegenskap 1: Å bygge opp motivasjon 77 Om kjerneegenskap 2: Å lære å tenke symbolsk 78 Om kjerneegenskap 3: Å tolke personene i drømmer 79 Om kjerneegenskap 4: Drømmer er prøvehandlinger på et sikkert sted 80 Om kjerneegenskap 5: Å bruke endrede bevissthetstilstander 80 Om kjerneegenskap 6: Å få drømmematerialet til å passe med livskonteksten 81 Om kjerneegenskap 7: Drømmetolkning som gjensidig feedback 82 Om kjerneegenskap 8: Å forholde seg til drømmenes mangetydighet 83 Om kjerneegenskap 9: Drømmeopplevelsens helhet 84 Om kjerneegenskap 10: Drømmearbeidets virkninger 86 Om å huske drømmer 89

Del 2: Drømmeleksikon 91 Alkymistisk symbolikk 93 • Ambisjoner 96 • Arbeid og yrke 97 • Barnedrømmer man husker som voksen 99 • Barn 101 • Barns drømmer 102 • Berømtheter 106 • Blomster 107 • Broer 108 ­• Bryllup og pardannelse 109 • Bygninger 113 • Chakrasymbolikk 115 • Dans 118 • Dyr på landjorden 121 • Død og begravelse 127 • Edelstener og krystaller 128 • Eksamen og prøver 129 • Elementene, de fire 130 • Fabeldyr og uhyrer 131 • Falle eller nesten falle 132 • Farger 134 • Farssymboler 137 • Film, teater, tv og Internett 139 • Fisk og andre vannlevende dyr 140 • Flygedrømmer 141 • Forfølgelse og trussel 144 • Former og mønstre 146 • Forsamlin6

IN NHOLD

ger og møter 149 • Forskning 150 • Forvandlingssymboler 151 • Fossiler og forsteininger 152 • Fremmede kulturer, land og steder 153 • Fugler 154 • Fødselsdager, jubileer, fester og høytider 156 • Fødselsdrømmer 158 • Gjentakelse, gjøre noe igjen og igjen 159 • Grønnsaker, frukt og bær 160 • Himmel, verdensrom og himmellegemer 161 • Historisk drømmelitteratur 165 • Hjem 168 • Hus, leiligheter og rom 168 • Ild 170 • Inkubasjonsdrømmer 173 • Insekter 175 • Jord 176 • Klardrømmer 178 • Klipper (fjell) og stein 180 • Klær 180 • Komme for sent 183 • Kommunikasjonsformer 184 • Kosmisk symbolikk 185 • Kroppen 186 • Kvinnelig symbolikk og kvinnelig personlighetsutvikling 193 • Labyrinter 204 • Landskap og byer 204 • Levende person som er død 205 • Luft 206 • Lys 207 • Maleri, tegning og billedkunst 207 • Mannlig symbolikk og mannlig personlighetsutvikling 209 • Mareritt 218 • Maske 221 • Mat og drikke 221 • Metaller 224 • Morssymboler 225 • Musikk og musikkinstrumenter 230 • Mørke 231 • Nakenhet 232 • Narkomane og rusmisbrukere 234 • Natur 234 • Parapsykologiske drømmer 236 • Penger 238 • Perler 238 • Personer 239 • Reiser 239 • Religiøs symbolikk 240 • Rope, uten å få frem en lyd 242 • Sex og erotikk 243 • Shopping, butikker og kjøpesentre 246 • Skatter 247 • Skole, lærere, studier 247 • Skrive, forfattervirksomhet og bøker 248 • Smykker 249 • Store drømmer 249 • Sykdomsbehandling, leger, medisin 250 • Søvngjengeri, «night terrors» og REM-søvnforstyrrelser 251 • Tall 253 • Tenner som faller ut, smuldrer opp, er løse 255 • Tiggere, hjemløse og andre outsidere 255 • Toaletter, avføring og vannlating 256 • Transportmidler 258 • Traumatiske drømmer 261 • Trær og vegetasjon 263 • Typiske drømmer 265 • Ulykker og katastrofer 267 • Utviklingsfaser i barndommen 269 • Vann 271 • Veier, gater og stier 272 ­• Veiledere og terapeuter 274 • Vær og klima 276 • Årstider 278 •

Del 3: Kunnskap om drømmer 281 4. Drømmeskolene 283 Freud og det ubevisste 283 C.G. Jungs dybdepsykologi 287 I N N HO LD

7

Fokus på drømmejeget og den våkne livsstilen 289 Eksistensiell drømmetolkning 290 Freuds og Jungs etterfølgere 292 Erfaringsarbeid med drømmer 293 Kognitiv terapi 294

5. Drømmer i søvnlaboratoriet 297 REM-søvn og NREM-søvn 297 Den nyttige REM-søvnen 299 Den drømmende hjernen 302

Litteratur 305 Noter 313 Register 317 Oversikt over bokens drømmeeksempler 325

8

IN NHOLD

Forord

Alle mennesker drømmer. Alle kulturer har tillagt drømmer betydning, og drømmer har dannet bakgrunnen for dyptgående teorier om den menneskelige psyke. I dag vet vi at vi drømmer rundt to timer hver natt, og at drømmene har avgjørende innflytelse på hvor sunne vi er psykisk.

I mer enn 40 år har jeg utdannet meg, studert og arbeidet med drømmer i praksis. Hele denne tiden har drømmene fascinert og utfordret meg med sin uuttømmelige kreativitet, sin evne til å fokusere på det som er viktig for oss, og sin aldri sviktende støtte til alle som tar dem på alvor.

Hensikten med Forstå dine drømmer, forstå deg selv er å skape en overskuelig forståelsesramme og gi mennesker som er interessert i drømmer, noen praktiske arbeidsredskaper.

Boken er resultatet av en lang prosess, der jeg trinn for trinn har bestrebet meg på å sette drømmeforståelsen inn i en fleksibel og mangefasettert virkelighetsoppfatning som passer i det 21. århund­ ret.

Som psykoterapeut, kursholder og utdannelsesleder har jeg jobbet med alle de viktigste drømmeteoriene og -metodene. Jeg har forholdt meg til bortimot 35 000 drømmer – mine egne, mine ­klienters og drømmer fra både fagfolk og andre interesserte som har deltatt på kursene mine. Det har gitt meg mulighet til fortløpende å teste ut teorier og metoder i praksis og formidle egen viten.

Da jeg hadde jobbet med drømmer i 20 år, skrev jeg Drømmenes dimensioner (norsk utgave, Drømmenes dimensjoner, i 1994 og 1996). Der beskriver jeg hvordan de viktigste skolene innenfor FO R O R D

9

drømmeforskning og drømmeforståelse hver på sin måte gir oss verdifulle erfaringer, metoder og teoretiske overveielser, slik at de kan utfylle hverandre. Så langt råd var det viktig for meg å forstå skolene innenfra og prøve ut metodene deres i praksis. På den måten kunne jeg trekke ut essensen og se hva de var gode på. Skolene har imidlertid forskjellig verdibakgrunn, bruker ulike personlighetsteorier og har ulike erkjennelsesinteresser, og det gjør det temmelig komplisert å ta dem i bruk.

Jeg forsøkte derfor å integrere de ulike metodene ut fra en ny forståelse av bevisstheten og det ubevisste og det komplekse samspillet dem imellom. Det gjorde jeg dels i boken Bevidsthed, der jeg viser hvordan den menneskelige bevissthet kan eksistere på mange nivåer, i forskjellige tilstander og med en rik variasjon av opplevelsesmåter, og dels i boken Ubevidst intelligens, der jeg med utgangspunkt i moderne forskning viser hvordan vi ubevisst bearbeider langt mer informasjon enn bevisstheten kan romme.

Dette utkrystalliserte seg i en teori om den menneskelige personlighet som et nettverk med mange lag av informasjon, der bevisstheten og det ubevisste utfyller hverandre. Denne teorien blir kort presentert i innledningen til del 1 i Forstå dine drømmer, forstå deg selv, og danner bakgrunnen for beskrivelsen av drømmenes 10 «kjerneegenskaper». Teorien bygger på eksisterende kunnskap uten å være bundet av gamle teorirammer.

Kjerneegenskapene kan oppfattes som svar på en rekke grunnleggende spørsmål om drømmelivet: Hvorfor skal vi være opptatt av drømmene våre? Kan vi oversette drømmenes fremmedartede språk til noe vi har lettere for å forstå? Hva betyr personene i drømmene våre? Hvordan kan drømmer hjelpe oss til å opptre mer konstruktivt når vi er våkne? Kan vi leve oss inn i drømmene på andre måter enn gjennom rasjonell forståelse? Hvordan gir drømmene oss tilbakemelding når vi beskjeftiger oss med dem – og så videre?

Til hver av kjerneegenskapene er det knyttet praktiske arbeidsmåter og eksempler på hvordan du kan bruke drømmene i ditt eget liv.

Suad Al-Attar, «Bird of Paradise», 1992, olje på lerret (privat samling/The Bridgeman Art Library).

10

FORORD



FO R O R D

11

Det er med andre ord snakk om en trinnvis og overskuelig modell, som beveger seg fra det enkle til det mer avanserte, og som du kan følge hvis du ønsker å jobbe mer seriøst med drømmene dine.

Bokens andre del er et drømmeleksikon, som er tenkt som en ledsager til drømmearbeidet og er rettet inn mot det moderne mennesket. Oppslagene bygger dels på den psykoterapeutiske drømmelitteraturen, dels på den allmenne symbol- og drømmeforskningen og dels på mine egne erfaringer om hvordan man best bruker opplysninger om drømmer i praksis.

Oppslagene gir inspirasjon og tolkningsmuligheter til en rekke av de viktigste drømmesymbolene, slik som blomster, dyr, farger, penger, hus, hjem, himmel, transportmidler og mange flere. I eksemplene blir det også lagt vekt på drømmer som de fleste husker at de har hatt, for eksempel om forfølgelse og trusler, sex og erotikk, om det å falle og fly, komme for sent og så videre.

Leksikonet inneholder dessuten oppslag med spesielle temaer som kan være relevante for drømmeforståelsen: barns drømmer, historisk drømmelitteratur, kvinnelig symbolikk og kvinnelig personlighetsutvikling, mannlig symbolikk og mannlig personlighetsutvikling, klardrømmer, mareritt og så videre.

Grovt sett kan bokens tre deler oppsummeres som følger: 1. En oversiktlig arbeidsmodell, som med utgangspunkt i kjerneegenskaper gir deg praktiske redskaper til å jobbe med drømmer.

2. Et drømmeleksikon, som beskriver de viktigste drømmesymbolene og -temaene.

3. En kort teoretisk oversikt over de viktigste skolene for drømmetolkning og drømmeforskning.

Hvis du leser del 1 og 3 i boken, er du godt skodd til å bruke drømmeleksikonet. Men siden drømmer i så stor grad appellerer til hver enkelts livssituasjon her og nå og kommer med tips til problemløsning, er det ikke noe i veien for å begynne et tilfeldig sted i drømmeleksikonet og få inspirasjon til å forstå en drøm du nettopp har hatt. Dette vil trolig motivere deg til å få en dypere forståelse av drømmer og lese bokens to andre deler.

12

FORORD

Boken er skrevet for en så bred målgruppe som mulig, og krever ingen spesielle forkunnskaper. Den henvender seg både til den allmenne leser, til mennesker i hjelpeprofesjoner og til dem som er interessert i teori og forskning. Når det gjelder språket, de praktiske eksemplene og kildehenvisningene, har jeg forsøkt å ta høyde for at de som leser boken, har forskjellige behov.

De som er spesielt interessert, finner mer omfattende beskrivelser av drømmeskolene og naturvitenskapelig drømmeforskning i Drømmenes dimensioner, og av min personlighetsteori i Bevidshed og Ubevidst intelligens. I disse bøkene, samt i Manden og hans indre kvinder, er det mange drømmeeksempler og detaljerte casestudier av lange drømmeforløp.

Du trenger imidlertid ikke lese disse bøkene for å få ubytte av Forstå dine drømmer, forstå deg selv, for den kan fint leses for seg.

Skeptikere kan saktens spørre om vi i dagens samfunn har overskudd til å beskjeftige oss med noe så innadvendt og forskjellig fra vår våkne bevissthets tenkemåte som drømmer. Burde vi ikke heller vise handlekraft i en tid som er preget av økonomisk krise, truende økologiske katastrofer, internasjonale konflikter og skjev fordeling av verdens ressurser?

Jo visst. Men til tross for all den kunnskapen og erfaringen vi i dag kan mobilisere med vår våkne bevissthet, og til tross for alle de ressursene vi råder over, har vi ikke vært i stand til – eller rettere sagt motivert til – å gjøre det som i etterpåklokskapens klare lys burde ha vært innlysende. Så kanskje burde drømmenes evne til å fokusere på det som er vesentlig for oss, og deres stadige hint til fundamentale behov i motsetning til overfladisk og kortvarig tilfredsstillelse, gjøre dem berettiget til en plass når vi vurderer verdens tilstand.

Drømmene handler om grunnleggende motiver for det vi gjør.

Drømmer er en del av vårt indre, og måten vi behandler vår indre natur på, avspeiler forholdet vårt til den ytre naturen. Hvis vi ikke har balanse i vår indre verden, kan vi neppe forventes å ha balanse i den ytre.

FO R O R D

13

Til slutt ønsker jeg å takke de mange klientene, kursdeltakerne og studentene som har gitt meg tilbakemeldinger på arbeidet mitt, og som har bidratt til både en dypere forståelse og en pedagogisk fremstilling av emnet.

En spesiell takk går til min kone, Lene Vedfelt, som er psykoterapeut og utdanningsleder ved Vedfelt Instituttet og har bakket meg opp og støttet meg i arbeidsprosessen. Vi har hatt mange verdifulle og inspirerende samtaler om boken og temaet i den. Jeg ønsker også å takke oversetter Ulla Olsen for uvurderlig og aldri sviktende hjelp med renskrift, oversettelse, korrekturlesing og utarbeidelse av noter og litteraturliste. En svært stor takk rettes også til Hen­ riette Løvdal som, i tillegg til å være psykoterapeut og cand. mag. i litteraturvitenskap, har bred forlagserfaring. Henriette har fulgt arbeidet med boken tett, og har vært en verdifull og inspirerende sparringpartner i alle deler av arbeidet.

Ole Vedfelt 2012 www.vedfelt.dk

Del 1:

Drømmenes 10 kjerneegenskaper

Bevissthet og ubevisst intelligens

1

Drømmeforskningen har gjort mange forsøk på å finne årsaker til drømmelivet i enkelte avgrensede funksjoner. Mitt svar på spørsmålet «Hvorfor drømmer vi?» er imidlertid at drømmene hjelper oss med å løse mange ulike oppgaver. Vi drømmer fordi vi er komplekse vesener som har behov for å skifte mellom tilstander som bearbeider informasjon på forskjellige måter, og som gir oss ulike perspektiver på det livet vi lever.

Drømmesøvn opptar en tolvdel av et menneskes liv. NREM- og REM-søvn oppsto etter hvert som artene utviklet seg og måtte klare stadig vanskeligere oppgaver. Det ville ha vært et besynderlig lune fra naturens side hvis et så omfattende biologisk og psykologisk fenomen hos en så vellykket art som mennesket, ikke skulle ha en viktig funksjon for organismen som helhet. Det later da også til at disse søvn- og drømmeformene inngår i en naturlig og hensiktsmessig del av evolusjonen fra primitive organismer til høyere utviklede arter.

Min innfallsvinkel til drømmer er basert på en kybernetisk nettverksteori, det vil si en modell for hvordan informasjon og energi blir regulert i den menneskelige psykens komplekse nettverk.

Bevissthet. Overordnet forutsetter teorien om de 10 kjerneegenskapene en ny forståelse for bevisstheten og dens ulike grader av refleksjonsevne. Dette har blant annet blitt mulig med inspirasjon fra østlige meditasjonsformer, som – takket være de siste årenes anerkjennelse av mindfulness-meditasjonens positive virkninger – vil virke mindre fremmed i dag enn den gangen drømmeskolene B E VI S S T HE T O G U BE VI S S T I N T E LLI GE N S

17

utformet sine teorier. Også nevropsykologien kan bidra til denne forståelsen.

Bevisstheten har med andre ord mange nivåer, den virker i mange tilstander og kan uttrykke seg gjennom ulike opplevelsesmåter som å sanse kroppen, erkjenne følelser og skape bilder og tanker. Disse opplevelsesmåtene – og altså ikke bare intellektets tankevirksomhet – kan forstås som prosesskanaler for bevissthet.

Dette gir en nyansert forståelse av bevissthet, som fint kan trekke inn og videreutvikle drømmeskolenes bruk av fri assosiasjon og kreativ utfoldelse av drømmetemaer parallelt med en mer intellektuell forståelse. Drømmer kan forstås som en bevissthetstilstand som utfører oppgaver på andre nivåer, i en annen tilstand og med bruk av andre prosesskanaler enn den normale, våkne bevisstheten.

Ubevisst intelligens. Siden Freud, Jung og etter hvert andre utviklet dybdepsykologiske teorier om det ubevisste, har en ny forskningsgren undersøkt «det kognitivt ubevisste» i betydningen meningsfull ubevisst informasjon som vi omgir oss med hele tiden i hverdagen.

Her har psykologiske eksperimenter vist at den normale, rasjonelle bevisstheten bare kan bearbeide en svært liten del av den informasjonen personligheten som helhet må forholde seg til. Ubevisst intelligens er et begrep jeg bruker om en kombinasjon av det kognitivt ubevisste og den dybdepsykologiske forståelsen Det er denne intelligensen som kommer til uttrykk i vår drømmesøvn.

Forskning på såkalt ubevisst sansning og ikke-verbal kommunikasjon har gitt omfattende dokumentasjon som viser en intens, ubevisst aktivitet parallelt med våre våkne og mer bevisste psykiske prosesser.1 Bilder som vises så raskt at vi ikke rekker å oppfatte dem bevisst (1/100 av et sekund), kan for eksempel likevel fanges opp ubevisst.

Også den ubevisste informasjonen vi mottar når vi leser andres ansiktsuttrykk, kroppsspråk og stemmeklang, har en hastighet som gjør at bevisstheten ikke klarer å følge med. Likevel påvirker den vårt menneskesyn, vår følelsestilstand og atferd, uten at vi tenker over det.

18

D EL 1: DRØMMENES 10 KJ ERNEEG ENSKAPER

Samspill mellom bevissthet og ubevisst intelligens. De ubevisste inntrykkene blir lagret i ubevisste hukommelsessystemer og kan bevisstgjøres gjennom blant annet drømmene våre.2 Hvis man kombinerer laboratorieeksperimenter og psykoanalytiske undersøkelser, viser det seg at de ubevisste sansningene som kommer frem i drømmene, forteller mer om indre personlige prosesser og dypere karakterdannende strukturer enn om de konkrete begivenhetene som de refererer til.

Det er lettere å gjenkalle de ubevisste inntrykkene når bevisstheten er avslappet, for eksempel ved fri assosiasjon, hypnose, visualisering og kreative tilstander. Evnen til å gjenkalle inntrykkene er størst hos sensitive mennesker med psykologisk sans og empatisk evne.3 To ledende amerikanske hukommelsesforskere, Endel Tulving og Daniel Schachter, har påvist at den ubevisste sansningen inngår i noen spesielle, ubevisste hukommelsessystemer. Disse systemene er ofte mindre sårbare enn den bevisste hukommelsen.4 I forbindelse med traumatiske opplevelser, stress og hjerneskader kan de bevare en kroppslig og følelsesmessig hukommelse, som kan fremkalles for eksempel gjennom terapi eller drømmer.

Hukommelsen kan best forstås som et samspill mellom dynamiske systemer i bevisstheten og det ubevisste. Det vil si at hukommelsen er avhengig av hvilken bevissthetstilstand personen befinner seg i, og hvilke opplevelsesmåter (prosesskanaler) han blir møtt gjennom.

Et positivt menneskesyn. En nyere forskningsgren, som har betydning for min drømmeteori, undersøker menneskets «altruisme», det vil si uselviske sider. Resultater av denne forskningen tyder i stadig større grad på at det ikke er noen grunnleggende motsetning mellom egenkjærlighet og kjærlighet til andre. Det vil med andre ord si at man ofte har det bra når man gjør noe bra for andre.

Selv om de tidlige psykoanalytiske drømmeteoriene var grunnleggende frigjørende og ukonvensjonelle, inneholder de rester av et bibelsk menneskesyn der mennesket blir oppfattet som grunnleggende syndig. Dette smittet over på oppfatningen av det ubevisste, som ble beskrevet mer negativt enn det var dekning for.

BE VI S S T HE T O G U BE VI S S T I N T E LLI GE N S

19

Hos Freud blir for eksempel det ubevisste forstått som et kaos av forbudte egoistiske drifter, som blir kamuflert av snedige drømmemekanismer.

Hvis vi har et avbalansert syn på forholdet mellom altruisme og egoisme, vil vi være mer positivt innstilt på det gode som drømmene kan fortelle om en person og relasjoner, i stedet for overveiende å betrakte dem som avsløringer av feil og mangler.

Drømmearbeid handler dermed ikke først og fremst om hva man har fortrengt av vonde saker og ting, men om hvordan man husker organismens konstruktive forsøk på å håndtere vanskelige situasjoner.

Spedbarnsforskning. Også moderne spedbarnsforskning fremhever noen svært grunnleggende positive aspekter ved personligheten.

Den viser at vi allerede fra fødselen har et integrert mentalt og sosialt selv, som aktivt søker kontakt med omgivelsene for å bidra til å skape gode relasjoner. Det betyr at drømmearbeid med barndomserindringer bør fokusere mer på det drømmene kan fortelle om den indre selvreguleringen, som prøver å reparere og utvikle deler av personligheten som er blitt holdt tilbake tidlig i livet på grunn av ytre omstendigheter.5 Praktisk intelligens og mønstergjenkjennelse. Moderne filosofer som prøver å komme tett på hverdagens erfaringer, har funnet at måten vi oppfatter verden på, ikke kan forklares ved å bruke logiske regler på atskilte enkeltelementer.

Også innenfor forskning på kunstig intelligens har man i stadig større grad erkjent at den menneskelige praktiske intelligens i stor utstrekning fungerer ved mønstergjenkjennelse. Den menneskelige virkeligheten er så kompleks at det selv i de enkleste hverdagssituasjoner ikke er mulig å sette opp lister på forhånd over alle tenkelige hverdagshendelser og kombinere dem ut fra logiske regler. Hvis en datamaskin skal ha menneskeliknende trekk, må den lære det i praksis. Med slik praksislæring bygges det langsomt opp et utall Marc Chagall, «En midtsommernattsdrøm», 1939, olje på lerret (Musée de Grenoble/DACS/The Bridgeman Art Library).

20

D EL 1: DRØMMENES 10 KJ ERNEEG ENSKAPER



BE VI S S T HE T O G U BE VI S S T I N T E LLI GE N S

21

skjemaer eller programmer over hvordan verden ser ut i ulike situasjoner, og et tilsvarende sett med programmer og manuskripter for atferd og handling. Skjemaene fungerer som holistiske mønstre som sammenfatter et vell av informasjon i stadig bevegelse og forandring.6 Dette får betydning når vi skal forstå drømmene. De fungerer i første rekke som en praktisk intelligens, som er styrt av mønstre for viten snarere enn av logiske regler.

22

D EL 1: DRØMMENES 10 KJ ERNEEG ENSKAPER

2

Kjerneegenskapene

Kjerneegenskap 1: Drømmer handler om det som er viktig for oss Drømmeskolenes samlede erfaring tyder på at drømmer handler om det som er viktig for oss. Freud var overbevist om at drømmer «uten unntak» tar for seg temaer som har en «høyere psykisk verdi». Drømmer beskjeftiger seg aldri med «bagateller og trivielt materiale», skrev han. Etterfølgerne hans innenfor psykoanalysen fremhever at drømmer fokuserer på sentrale personlige konflikter og viktige følelsesmessige relasjoner. Jung tilla drømmene en overlegen visdom og mente at de støtter den personlige utviklingen ved å peke på fremtidige utviklingsmuligheter. Ut fra sine statistiske innholdsanalyser trakk Calvin Hall den slutningen at drømmene hardnakket minner oss om uløste konflikter. Fritz Perls kalte drømmene for eksistensielle meddelelser og behandlet dem som åpenbaringskilder for «organismens visdom».

At drømmer handler om det som er viktig for oss, blir tydelig etter alvorlige traumatiske hendelser som for eksempel naturkatastrofer, voldelige overgrep og brannulykker. Her vet vi at det er svært viktig å bearbeide følelsene og forestillingene som dukker opp i kjølvannet av sjokket. Den amerikanske drømmeforskeren Ernest Hartmann og hans medarbeidere har studert drømmer etter akutte traumer. Han har vist at drømmene rommer mange erindringer fra traumet rett etter at det har inntruffet, og at forekomsten blir mindre jo mer personen kommer seg etter hendelsen.7 Et annet eksempel er graviditet. Gravides drømmer skiller seg forbausende mye fra annet drømmemateriale. De har en usedvanlig KJE R N E E GE N S KA PE N E

23