Tildegsomgårrundt mednoeusagtelleruoppgjortilivetditt. Tilalle.
Innhold
Prolog .........................................
Veieneut... ....................................
DelI
Hvordanforsoneossmedatviharen«reptilhjerne»?
1.Prisenvibetalerforåunngåfølelser... .............
2.Denstoresmertenunderuroen ....................
3.Følelsenesspråk–oghvadeegentligprøveråsi .......
4.Nårkroppenhuskerdetordenealdrifikksi... ........
5.Vierhelemennesker ............................
DelII
Hvordanforsoneossmedatviharen«pattedyrhjerne»?
6.Åforsoneseg,tilgiellergislipp ....................
7.Detvarikkeminfeil,mendetblemittsår.... ........
8.Skammensrolleiforsoning .......................
9.Nårkjærlighetenstilnerogstillhetenroper... ........
10.Sinneogforsoning. ............................
11.Pappaensomikkemakteråmøteblikkettilbarnasine.
12.Deteraldriforsent,ogaldrifortidlig. .............
Hvordanforsoneossmedatviharen«tenkehjerne»?
13.Feilskjorte,ektesmerte.. .......................
14.Gammelfilosofimøternyteknologi................
15.Bevissthetogopplevelse–detstørstemysteriet.......
16.Tohjerner,toverdener... .......................
17.Tilkoblingenevitrenger.. .......................
18.Frabegynnelsetilslutt–ogtilbakeigjen............
.........................................
Prolog
Oslo,august2024
DetvarenavdevarmesteaugustdageneiOslo,enettermiddagderKarlJohanvarfyltavlettkleddemenneskersom drakkskummendeølpåfortausrestaurantene.Jegkunneha valgtensommerkjole,elleretavdemangekorteskjørtene jegbegynteåbrukefornoenfåårsiden.Likevelvalgtejegå dekkemegtil.
DetvarPakistansnasjonaldag.IførtenpakistanskshalwarkameezgikkjegopppåsceneniRococo-salenpåGrand Hotel.
Baktalerstolenkløpjegmegiarmen.
Herinneunderdevenetianskelysekronenevarluftenlike tettsompåenhetvårdagiPakistan.Foranmegsåjegrad påradmedpakistanskemennipenedresser.Bakdembenket kvinneneseg,deflesteiheldekkendetradisjonsdraktermed slør.Sammenhaddevisunget«Ja,vielsker»medenbunadskleddSisselKyrkjebøpåstorskjerm.VidveltevedNRKsdronefilmavsmåtømmerhusogsnøkleddevidder.Etterpåsang allePakistansnasjonalsangendasterkere,itaktmedberømte artisteriCokeStudio.
IdenhøytideligebankettsalenderHenrikIbsenogRoald
Amundsenengangfeiretbådeballogbragder,haddeen imamnåinnvietdetstorearrangementet.
Minoppgavevaråtakkeforutnevnelsentil Åretsnorskpakistaner,enhedersprisfra14.august-komitéen,somiover 20årharforsøktåminskeavstandenmellomdennorsk-pakistanskebefolkningenogdenetnisknorske.Avallanerkjennelse,nominasjonerogpriserjeghaddefått,vardetdenne prisensomrørtemegallermest.Denforentedesterkekontrasteneilivetmitt,anerkjentebeggesideravhvemjegvar –ogåpnetoppforet«både-og».
Jeghørtejurylederensiatjeggjennomboken Minskam ikkebarehaddedeltminpersonligereise,menogsåbelyst fleretabubelagteproblemstillinger,særligknyttettilkultur, psykiskhelseogintegrering.
Detvarikketilåfatte.
Hvordankomjeghit?
Ialledisseårenehaddejegtroddatenforsoningmed mittpakistanskeopphavvarenillusjonogenumulighet. Jegtenktepåalledemenneskenejegvoksteoppmedi Groruddalen,ogsomjegmistetpåveienmotåblietfritt ogselvstendigmenneske.Noenavdesterkestemoralvokterneføltejegmegdømtav,ogtokaktivtavstandfra. Andrebevegetsegvekkframeg.Minkampforåfåvære megselvsomdatterienminoritetsfamilie,minebetroelseromundertrykkelseiekteskapet,ogmittønskeomløsrivelsefradenpatriarkalsketradisjonen,varformyefor mange.
Jegfjernetmegikkebarefradennorsk-pakistanskekulturen,menogsåminidentitetsomtroendemuslim.Fremtilnå haddejegikkekunnetskjønnehvordanminerøtter,troenog kulturenkunnetilføremegnoe.Formegutgjordealtdette kunbegrensninger,ogbidrobaretilsår,smerteoglidelse,alt
detsomjeghaddebruktstoredeleravmittvoksnelivpåå kommemegutav.
Jeghaddealdriklartåforsonemegmeddem,hadde ikkegjenopptattkontaktenmedbarndomsvennene,degamle sosialebåndene.Detvirketsometfjerntogtilbakelagtkapittel,ja,nestensomomdettilhørteetannetliv,ogvarnoesom ikkeheltkunneforenesmedlivetjeglevdeidag.
Tiltrossforalleterapitimenejegselvhaddehatt,ogaltjeg haddelærtgjennommineover20årsompsykolog,blejeg enlitenjenteimøtemed«dennorsk-pakistanskeflokken». Stemmenminvarhes,nærmestmutet,nestenslikdenvar dengangenjegbleoppdratttilåetterstrebestillhet.Jeghostetogkremtetforågjøredensterkereogklarere,menhørte imikrofonenatdenvarhviskendeogru.Nåsomjegskulle «tilbakedit»,villejegsågjernehøres.Jegvillesedeminni øynenenårjegtakketforprisenogsamtidigfortalteommine såresteopplevelser.
Innerstinnevarjegfortsattreddforhvadevilletroom meg.Jegvarengsteligforåblimisforstått,feiltolket,ogdømt avdem.Forselvomjeghaddefåttmyerosavfolkmedikkevestligbakgrunnetteratbokenminkomuti2023,fantesdet ogsådesomminimerte,bagatelliserteogdømtemeg.
Kommentarenesomstakkallerdypest,varsånnesom: «Stakkarsforeldrenehennes,sommåtteværevitnetildenne dagen.»
Andresaatjegløy,elleratjegsolgtesjelenminforglam ogcash.
Flereunderstreket:«Hunerikkeenavoss.»
Åfortellehvasomharskjeddbaklukkedegardiner,var utilgivelig.Bådeektemannenmin,Abid,ogjegbleutsattfor svertekampanjeroghetsisosialemedier.
Somfagpersonvisstejegatdeterakkuratsånnskammen
fungerer.Vedåbagatellisereogminimereminhistorieskapte deendistansemellommegogflokkenjegrepresenterte.Ved åmarkereavstandogkastemegutavflokkengjenopprettet deharmoni,balanseogordenpåinnsiden.
Aleneogutenforvarjegliten,ubeskyttetogharmløs.
Enslikmetodeogavstraffelsevareffektiv.Måletvarå skapefrykthosdemsomfortsattvarpåinnsidenavflokken, sådekunnesehvilkekonsekvensersomventetdersomflere valgteåfølgeifotsporsommine.
Tiltrossfordenneinnsiktenhaddejegkjentinnsidenmin brenneavskamnårjeglestekommentarersomdetteisosiale medier.
MendennevarmeaugustdagenpåGrandHotellotjegmeg ikkelengerbliholdttilbakeavdissegamlefølelsene,den gamleskammen.Derogdavisstejegatminvarhetforvisse typerkommentarerogsignaler,eretresultatavetkomplekst samspillmellomhvordanakkuratjegerskruddsammenrent genetisk,itilleggtilkulturenogfamiliemiljøetjegvoksteopp i.Jegkanlettovertolke,misforståogfeiltolkeandressignaler, ogerspesieltsensitivforandresblikkpåmeg.
Dekritiskemenneskeneutgjordeetmindretall.Ogselv omnoenstemmerskrekhøyt,haddejegfåtthundrevisav støttendemeldingerfraandresomaldrivilleståttfremidet offentlige–avfryktforskammen.
Veddennespesielleanledningenhaddejegbestemtmegfor åholdetakketalenminpåurdu,ogåsiakkuratdetjegville sagttilhvemsomhelstandre.Jegvissteatjegikkevillenå demmedminenorskeord,menmeddetemosjonellespråket somtraffinnsidenderesbest;morsmåletvårt.
Formegvardettedenenestemåtenjegkunnebehandle minnorsk-pakistanskeflokkpåmeddenlikeverdighetenog respektendefortjente.Jegvilleikkepakkeinnbudskapeti
bomull,ønsketikkeåtahensyntilhvormyedenneforsamlingentålteavminefølelser.
Dettevarmittforsøkpååfåtilenekteforsoningmedkulturenminogrøttenemine.
Jegvarlikenervøsogskjelvennåsomdengangenjegdisputertefordoktorgradenmin.Fordennegangensattogså mammaogpappaisalen.
Imånedeneetterat Minskam komut,varjegnervøsfor hvordanbudskapetibokenvillegåutoverforeldrenemine. Barner,uavhengigavvondebarndomserfaringer,predisponerttilåelske,ja,ogogsåtilgisineforeldre.Selvomforeldreneminesaatdestøttetmeg,visstejegatbokenogmin historievarenenormpåkjenningfordem.Vedåværeåpen omminesmertefullebarndomsopplevelserrippetjegikke bareoppimineegne,menogsåderesgamle,emosjonellesår. Ogselvomdehaddesagtatdestovedminside,erdettross althardkostforalleforeldreåmåtteforholdesegtilatbarna deresgjørhistoriensinkjentforoffentligheten.
Denærmetseg75og80årdajegførstegangfortaltemin historie.Gudenevethvordandeegentlighaddedet.Kanskje vardeogsålivreddeforhvafolkvilletroomdem.
«Hvaeretjentebarn?Hvilkeforventningerstillestil henne,frafødselenav?»begyntejegtakketalen.
Stemmenminvaraltforlav,ogjegbruktekrefterpåå holdemegoppreist.Likevelmerketjegfratalerstolenatfolk lyttet.Jegfortaltehvordanjegsomjenteblelærtopptilå værehuslig,føyeligoglydig.Nårgutterblefødt,bledetdelt utsøtsaker.Nårjenterblefødt,safolk:«Værtålmodig,ikke mistmotet.Allahvilbelønnedegtilslutt.»
«Summenavdissesignaleneavgjordehvilkenverdijeg føltejeghadde.Fordetvardettesomgjordemegekstrasårbardajegbleutsattforenhendelsesomseksåring.Jegble
heltstilleogfortaltedetikketilnoen.Menjegvistemange andretegn,slikbarnoftegjørforåfortellenårnoeergalt. Taushetenogdenstilltiendeaksepten,detbleminskam.»
Detvarfortsattheltmusestilleblantpublikum.Stemmen bargodtoverhøyttalerne.
«Dajegvarliten,pleidemammaåsi: Folkerikkeonde, menlivssituasjonerkanværedet. »
Imindoktorgradipsykologiforsøktejegåtesteutakkurat det.Jegønsketåviseatdetermuligåstyrkeforeldreneskompetansetilåværederforbarnsomstrever.Resultatenevar slående,ogbelystenettoppdette.Somforelderkanmanlære åforståbarnsemosjonellesignalerogmøtederesbehov.For detjegvet,eratdetfinnesingenumotiverteforeldre.Bare redde,fortvilteogskamfulleforeldresomtrengeråblimøtt medempatiogforståelse.Detersålettåklandre,dømmeog taavstand.
«Pappapleideåsi: Theslowandsteadywinstherace.Han vetdet.Jegharværttålmodig.Ogbelønningenfortålmodighetenerdenatdajegvågetåbrukeminstemmetilåfortelle minsannhet,såstobådeminfamilieogminmannsammen medmeg.Denneprisenviseratogsådetnorsk-pakistanske samfunnetersammenmedmeg.Dettebeviseratvikanendre oss.Ikkevedåbrytened,menvedåbyggeopprelasjoner.»
Idetjegsasisteordoggjordemegklartilågånedfratalerstolen,såjegtoskikkelserreisesegfrastolenesine.Dekom motmegmedåpnearmer.Ingenavossensetapplauseneller hvadeandreisalengjorde.Vihaddekunblikketrettetmot hverandre,ogomfavnethverandreienstor,tryggogforsonendeklem.
Mammaogpappareistesegformegoggjordedettesammen–foranøynenepåflokkenjegengangvarsåreddfor. Dettevarikkeetklapppåskulderenpåetlukketkjøkken,
elleretstilltiendenikkellersmiloverbordetiethjemmed gardinersomvartrukketfor.Dettevarlangtmerennenunnskyldningforsignalenedeikkeså.Dettevarderessterkeste måteåviseatdeaksepterermegpå,ogerstolteavmegfor denjegvarogdenjegble.
Iøyekrokensåjegflerepakistanskekvinner,medoguten hijab,medblankeøyne.Denestesekundeneskullegamlebekjente«tanterogonkler»somjegikkehaddesettpåflere tiår,kommebortforågimegenklem.Detvaringenfordømmelseiblikkenederes.Jegsåbarekjærlighetogaksept.Ett øyeblikkføltesdetsomomjegmistetfotfestet,somomjeg fløtlittoverbakken.
Fåidennesalenvisstehvordanforsoningenmedmineforeldrevirketpåoss.Iukeneogmånedeneetterbokutgivelsen fikkjegtilsluttderesuforbeholdneunnskyldning,ogsåmed ord.DereistesomvanligtilPakistanforvinterhalvåret,søkte motlyset,varmenogkulturendeengangblefødtinni.Jeg snakketmyemeddempåtelefon.Mendennevinterensnakketviikkelengeromkuldenogværet,ellerkonverserteoverfladiskomfjerneslektningersgiftermål,sykdom,dødeller begravelser.
Visnakketomekte,næreting.
Forførstegangfortaltemorenminhvordanhunopplevde megsombarn.Hunsnakketomømmeøyeblikkderjeg haddesetthennessmerteogstrev,ogværtvedhennesside. Hunhuskethvordanjegkomogsattemegnærhennenårhun varfortviletogslitenavalthusarbeidet.Enganghungråt, haddejegspurthenne:«Hvakanjeggjøreforåhjelpedeg?»
Selvommangeavdisseøyeblikkeneogminnenevarvonde formeg,vardetsamtidiggodtåblisettimittbarnligeforsøk pååværederformamma.
Omgivelsenevarikkelengerfargelagtavgamle,smerte-
fullefølelser.Dethandletistedetomfriske,nyefølelsersom kunneblidelt,tåltogbåretsammen.
Jegtrengtehenneda.Ogjegtrengerhennenå.
Kanskjegaminåpenhetdetdyttetforeldreneminetrengte foråsetteordpåskammen de haddebåretpåiårevis,ogsom ikkebarehaddetyngetmeg,menogsådem.Detvarsomom enproppavgammelskamhaddeløsnet,ognåfløtallefølelseneut.Ogsådegode.Defineøyeblikkenederjeghaddefått ekteomsorgogkjærlighet,kunnedelesogerkjennes.
Medforsoningenopplevdejegatjegfikkmorenmintilbake,etsannhetsvitnesomkunnebeskrivemeglengeførjeg selvkunnehuskeatjegeksisterte.
Mammableetterhvertogsåmerkbartivrigetterågåopp sinegenhistorie.Ide25årenesomhaddegåttsidenhennes egenmordøde,haddehunaldribesøktmorenssistehvilested.NåfikkhunplutseliglysttilåbesøkegravlundeniGujrat,byenhunvoksteoppisombarn.Etterpåfortaltehun meghvordanhunhaddekneltforanmorensgrav,oghvordan hunendelighaddelattsorgenslippetaket.
«Jeghaddevisstglemtdeghelt»,haddehunsagtvedgraven.
Idagenesomfulgte,startetmorenminiallhemmelighet påsinegenbok.Nåvilleogsåhundelesinhistoriemedoss barna.Hunskrevaltpåurdu,morsmålethunfortsatttenker ogdrømmerpå.IPakistanfikkhuntrykketmanuset.Påforsidenvardetetbildeavmorenhennesogtittelen: Minmor.
Dennehistorienhaddetilnåværtheltukjentformeg.Jeg vissteingentingomatminmormorblegiftetbortienalder av14år.Mannenhennes,minmorfar,varda40årgammel. Hanhaddeværtgifténgangfør,oghaddetrebarnfrasitt tidligereekteskap.Denyngstedatterenvar14år,likegammelsomhunsomblehennesstemor.Mormorfikkseksbarn,
ogmorfarfikklungekreftogdødedamammaennåvarung. Somenkefikkmormorforsørgeransvaretogansvaretforå giftebortallesinebarn.
Etteratjeghaddefåttlesemanuset,samammatilmeg: «Ordenebarekomutpåpapiravsegselv.Detenestejeg måttegjøre,varålyttetilfølelsenemineoglademvisevei. Jegtrengteikkeågårundtogbæresmertenminalene.Jeg kunnedeleden.»
Hunforklartemegatdetsomhaddehjulpethenne,varat jeghaddesagtatallemenneskerharsineegneopplevelserog perspektiver.Detsomer min sannhet,trengerikkeåværede andressannhet.
Morenminlagdeenplassforsinsmerteiverdenderute, oghunfølteenindrerohunaldrihaddekjentfør.Hunmåtte medandreordkonfronteredendypesmertenisegforå kommesegutavden.
Hunforsonetsegmedsegselvogsinhistorie.
Etterpåvardetsomomhunvillelevelittsterkereogtaseg selvmerpåalvor.Hunsomhaddetrivdesallerbesthjemme, fikkplutseligentrangtilåværemersammenmedvenninner.Endagfikkhunetinnfallomathunkunnelæresegå svømme.Hunkjøpteenheldekkendebadedrakt,ogbestilte enturtilEgyptmedhotellogbasseng,ogbeliggenhetinærhetenavhavet.Sammenmedseksandrevennersomogså haddevoksnebarnogvarmeraleneennfør,tokhunsteget utidetukjente.Hunvillevågesegutivannet.
PåWhatsAppfikkjegbilderavmammasomtokarmtakibassengetmedhjelpfraenpakistansk,svømmedyktigkvinne.Jegsåhvordanhunmedusikkertblikkoget anstrengtsmilforsøkteåovervinnevannskrekkenhunhadde levdmedihelesittliv.Ienvideogjordehunaerobic-øvelser medandrekvinnervedbassengkanten.
Påetavbildenestoden75årgamlekvinnenpåsandstrandenvedhavet,ikleddsittlivsførstebadedrakt.Hunhadde detuskyldige,opprømteoglivsbejaendeblikkettilenungjente.
Jegkunnenestenikkekjenneigjenminegenmamma.
Hvaeregentligforsoning?Oghvordanserenforsonetfamilieogetforsonetmenneskeut?Detharjegtenktmyepåde sisteårene.Hvordanklarteminegenmorogfaråsiunnskyld ogåstrekkeuthendenesinemotmeg?Hvordanpåvirkettilgivelsen,forsoningenogforståelsenossalle?Hvorforblealt såmyelettereetterpå–nårvihaddevågetåtaoppdetusagte oguoppgjorte?
Deterførstnåatjegsompsykologogfagpersoninnserhvorbombastiskogskråsikkerjegvarblittoverformine egneforeldre.Hvordanjegharbruktkunnskapenjeghadde opparbeidetmeg, mot dem.Oghvordandetvekketskamog mindreverdighetsfølelserhosdem.
Lengetenktejegatminkulturellebakgrunnikkekunne tilføremegnoe,menakseptenjegnåblirmøttmedavmine foreldreogdeleravdetpakistanskesamfunnet,endrerdenne oppfatningen.Medettfårjegenvoldsomappetittpååforståminkulturellebagasje,ogenindremotivasjontilågrave endadypere.
Hvordankanjegbrukedenneinnsikteniegetlivforå kommevidere?
Kandetværeatjeghargåttglippavnoeviktig,ogathistorienminogrøtteneminekantilførelivetmittnoejegdypest setttrenger?Kanjegfåtilenforsoningmellomdenvestlige, rasjonelle,vitenskapeliganlagtesidenavmeg,ogdenøstlige, intuitiveogåndeligesidensomjeghaddelagtpåhylla?
Hvilkendimensjonkandetisåfalltilførelivetmitt?
Idennebokainvitererjegleserenmedpåenpersonlig, fagligogmenneskeligreise.Denhandleromminegensøken etterforsoning.Førstmedmegselvogmineegneinstinktive reaksjoner,såmeddemjegstårnærmest,ogtilsluttmednoe større:minbakgrunn,tilhørighetogplassiverden.Underveis brukerjegogsåstemmenminsompsykolog,forskerogfagperson.Forhvaskjermedossegentlig,ikroppogsinn,når viåpnerdørapågløttforforsoning?Nårvitøråmøtedetvi harbåretpå,hellerennåskyvedetvekk?
Itilleggtilådeleegneerfaringer,viljegbrukeanonymiserteklienthistoriersompåulikemåterharlærtmegnoeviktig;Nora,Frida,MortenogSofia,pareneEivindogEva,Pål ogHenrikogMariogPetter,ogfamilienThomas,Maria, JonasogEmil.Historienederesbyggerpådetjegharerfart sompsykolog,menallenavnogdetaljererendret.Desom kankjennesegigjen,hargittmegsintillatelsetilådelederes historie.
Førvigårvidere,måjegkommemedeninnrømmelse.Jeg erogsåbareetmenneske.Jegharmineegneemosjonellesår ogblindflekker;dedeleneavmegjegikkeser,mensomlikevelstyrermeg.Akkuratsomalleandre,formesogsåjegav minhistorie,minerelasjonerogetsterktbehovforåforstå. KanskjevardetderforpsykoanalytikerenBeatriceBeebesa detsåtreffende: Allresearchisme-search.Forofte,utenå væreheltklaroverdet,leterviettersvarsomgirmeningfor ossselvførst.Ogkanskjeerdetnettoppherhelingogforsoningbegynner–medenærlignysgjerrighetpåhvemviegentliger.
Sompsykologharjegmøttmangehundremenneskeri terapirommetdesistetjueårene.Jeghartattimotforeldre medsorgtunge,forvriddeansikter,harlyttettilforskremte, gråtendeungdommeroginnbitte,tausepar.Iårevisharjeg
forsøktålyttetilhvasomegentligerkjerneniproblemene deresoghvadetersomfrarøverdemnattesøvnen.
Hverenestedagharjegensethvordanuoppgjortefamiliekrangler,uløstekonflikterogvondehemmeligheterharsatt segiskuldre,pust,brystogmagehosmangeavdem.Skam, sinneogskyldfølelseharskaptdypebegrensningerfordet livetdevarmentåleve.
Jegskulleønskeklienteneminekunnesesegselvmedmitt blikk,derdesitterpåkontoretmitt,ogsollysetfravinduet reflekteresiansiktenederes.Detnakneansiktet,detskjøre blikket,gjemtbaklagenemedinnpakning.Såsårbareogfullkomnepåhvertsittvis.Jegsertvilenderesrundthvajegtenkeromdem,omjegdømmerdem,forstårdem,ogserderes letingettersvarsomfinnesinneidemetsted.