Fordi det er vanskelig

Page 1


TilegnetErikTandberg(1932–2020)

–denunikefortellerensomåpnetmåneferdene ogderesmysterierforgenerasjoneravnordmenn

Innhold

Forord .................................................

Prolog:«Vivelgeråreisetilmånen» .......................

Del1:Reisenutiverdensrommet

Kapittel1:Deutroligefortellingene ........................

Kapittel2:Kappløpmotdetukjente .......................

Kapittel3:Mercury–desyv ..............................

Kapittel4:Gemini–detavgjørendestegetvidere .............

Kapittel5:Defirehundretusen–frasyerskertilflyveledere ...

Del2:Reisentilmånen

Kapittel6:Apollo1–tragedieiførsteakt ...................

Kapittel7:Apollo7–«Allsystemsgo!» ....................

Kapittel8:Apollo8–dengodejord .......................

Kapittel9:Apollo9–alletestpilotersdrøm .................

Kapittel10:Apollo10–tosekunderframånen ..............

Kapittel11:Apollo11–Ørnenharlandet ..................

Kapittel12:Apollo12–truffetavlynet ....................

Kapittel13:Apollo13–nårreservenmåpåscenen (ogaltgårgalt) .......................................

Kapittel14:Apollo14–nybegynnerne .....................

Kapittel15:Apollo15–oppdagelsen ......................

Kapittel16:Apollo16–deørsmåmarginene ................

Kapittel17:Apollo17–«Viforlatermånenslikvikomtilden»

Del3:Reisenvidere

Kapittel18:Apollo18,19,20ogSkylab–storedrømmer, avlysteferder .........................................

Kapittel19:Apollo-Sojuz–fredenshåndtrykk ...............

Epilog:OmveienetterApollo–ogomtankenomatviikke varderlikevel ........................................

AppendiksA:Apollo-fartøyene ............................

AppendiksB:ListeoverNASA-astronautenesomeromtalti

...............................................

Forord

Nårjegsertilbakepåkarrierenmin,stårApollo-programmetsomet absolutthøydepunkt.Jegfølermegprivilegertsomblefødtpårett tidspunkt,ogsomfikkmulighetentilådeltaietsåutroligprogram. Detbleetablertavenmodigamerikanskpresidentmedetenkelt,men sværtambisiøstmål:atmenneskerskullelandepåmåneninnenutgangenav1960-tallet,ogatdeskullekommetrygttilbaketiljorden.Programmetblegittressursertilåsettesammenetteampåover400000 menneskersomjobbetpåkontrakteroverheleUSA–ogsomvarfullt bestemtpååutføreoppdraget.MåletsompresidentJohnF.Kennedy satte,bleoppfyltmedApollo11slanding20.juli1969.

Detbletotalt16Apollo-oppdrag,hvoravseksavdemlandetpå månen.JegreistetilmånenmedApollo13medhåpomåblidetsjette mennesketihistoriensomsattesinfotpåmånen.Detskjeddealdripå grunnaveneksplosjonienoksygentankiserviceseksjonenvår.Dermedbleoppdragetavbruttlangtuteirommet,påveimotmånen.Da detskjedde,varjegekstremtskuffet.

Idagserjegpåredningsaksjonenpåenannenmåte.Apollo13erblitt betegnetsomen«vellykketfiasko».TakketværetalenteneogteamarbeidettilmangededikertemenneskerklarteMissionControliHouston åfinneunikeløsningersommanaldrihaddeplanlagtellerøvdpå.Det gjordedetmuligforossåoverleve.Gjennomåreneharjegfortaltom Apollo13mangeganger–ja,deterblitttiletslags«folkeeventyr».

Apollo13utgjøretavdemangeeventyreneduvilfåleseomidenne boken,skrevetavenfarogendattersomhartilegnetmassetidtilåbli kjentmeddenutroligehistorienomApollo-programmet.

Månelandingspilot(LMP)Apollo13

President John F. Kennedy holder sin berømte tale på Rice University i Texas.
«Vivelgeråreisetilmånen»

«Hvaerdetviserhernå,ErikTandberg?»spørJanP.Jansenentusiastisk.Deterdesember1972,ogromskipetChallenger,månelandingsfartøyetpåApollo17,eriferdmedålandepåmånensoverflate. AstronauteneGeneCernanogJackSchmittskalhvertøyeblikkhoppe rundtderutepåjordensgrå,dødesatellitt.Enlivløsverdenuberørtav menneskerheltinntilderesforgjengereNeilArmstrongogBuzzAldrin påApollo11landetdertreogethalvtårtidligere,skalnåiovertre døgnværehjemmettildetoamerikanskeastronautene.Ikommandoseksjonentrettikilometeroverdemkretsertredjemannimannskapet, RonEvans.Hanpasserpådetdyrebareskipet,kommandoseksjonen America,somharfraktetdemtilmånenogsomskalbringedemhjem igjen,menshanutførerutalligeobservasjoneravbådemåneoverflaten underseg–ellererdetoverseg?–ogstjernenerundtseg.1

VerdenoverfølgeretivrigTV-publikummed,ogkommentatorene ilandetterlandfortellerogforklarer.MangestedererTV-reporterne blittsuperkjendiser,nestenmerberømtennastronautene.INorgeer detradarparetTandbergogJansensomfyllerdenviktigerollen.

1 NRK-opptakeneframånelandingeneerdessverreikkeoffentligtilgjengelige.Videobåndetmed ErikTandbergogJanP.JansensomkommentererdenhistoriskelandingenmedApollo11i1969 –denallerførstemånelandingen–ertilogmedblittspiltoveriNRKsarkiver,forøvrigilikhet medflereandrehistoriskeopptak,etresultatavgjenbrukavvideobåndinøysomhetensånd. BeskrivelsenavApollo17-landingenhererhentetfradeneneforfatterensoghansstorebrors minne.VihuskergodtdeivrigesamtalenemellomTandbergogJansen,oghvordanJansen,den godeognysgjerrigenyhetsjournalist,fikkTandbergtilåforklare,pedagogiskogrolig,detvi kunnesepåskjermen.

NåerdetallersistegangTandbergogJansenrapportererfradet somskjerpåmånen,forApollosmåneprogramermeddetteover.Når Challengerforlatermåneoverflaten,erdetsluttpådenspenningensom hargrepetverdenheltsidendenførstebemannedemåneferden,Apollo 8,sirkletrundtmånenpåjulafteni1968.

IenleilighetiandreetasjepåUranienborgiOslositterenseksår gammelguttogfølgerspentmed.Helefamilienerbergtattavdisseferdene.Kandetblistørre,merdramatiskellermerspennende?Gutten oghanseldrebrorharnyligfåttavsinonkeletbyggesettavenSaturn V-rakett,dengedignefarkostensomharbragtdisseastronauteneopp iverdensrommet.

ChristianogHenrikfårlovavsineforeldreElseogJanåværesent oppenårdetrapporteresframånen.Stemningenernærmestandektig. Fordetteerøyeblikksomskalhuskes.

Interessenergåttiarv.Idesember2022ervi–HenrikogdatterJenny –sammenpåApollo17s50-årsfeiringiUSA.MotosskommerJack Schmittmedetstortsmil.Den87årgamlemannen,månelandingspilotenpåApollo17,forståratvierfraNorge.«Åh,godmorgen»,smiler han,selvomdeterlangtpåkveld.Hansenormekunnskapomgeologi stammerikkeminstfraetlangtforskningsoppholdiNorgemenshan skrevdoktorgradensin.Oglittavnorskensitterennå.Rettvedderhan ogmedastronautGeneCernanlandetpåmånen,bæreretavkratrene –takketværeSchmitt–navnetNansen,tilærefordennorskeoppdagerogdiplomat.

Harrison«Jack»Schmitterenavbare12mennsomhargåttpå månensoverflate.Åfåmøtehamerenbegivenhetforenhverromentusiast.Hanerenstrålendefortellerogbliraldrileiavådeleerfaringene frasinutenomjordiskeferd50årtidligere.

Forosserdetteekstrastort,forvierakkuratkommetigangmed åskrivebokomdissemenneskenesomstodbakdet20.århundrets –ja,antageligtidenes–størsteteknologiskeprestasjon:ferdenutiverdensrommetoglandingenepåmånen.Jennyharlestsideoppogside nedomSchmittoghansmedastronauter.Noenårtidligereharhun somungdomsskoleelevfåtthaenhelarbeidsdagpåNorskRomsenter, etnaturligønskeforensomalleredeibarnehagengjordeverdensrommettilsinstorelidenskap.PåNorskRomsenterfårniendeklassingen

Jenny,heietfremaventusiastiskeogomsorgsfullelærere,tilbringe uforglemmeligetimermedsenteretsnestorogmestbejubledepensjonist:ErikTandberg.Hantarhennetålmodigogentusiastiskmedgjennomsinetankerommåneferdeneogmuligheteneforatvisnartfår kommettilbaketilmånenigjen.Hanerenheltforhenne,akkuratslik hanvarforpappaHenrik50årtidligere.

DeterikkeminstinspirasjonenfraErikTandbergsometterhvert fårJennyinnpådenstoretanken:åskriveomdissemenneskenesom gjordedettilsynelatendeumulige.Deerskrevetomfør.Menformange idagerbådemenneskeneoghistorienrundtdemglemt.

Deterhistorienommåneferdene,ellerihvertfallenflikavden,dunå holdermellomhendene.Underarbeidetmedbokenharvifåtttreffe flereavastronautene,flyvelederneogingeniørenesomskapteApolloprogrammet.ViharfåttsnakkemedspesialisterpåbådeUSAsogSovjetunionensimponerendeprogrammerfra1950-,60-og70-tallet.Vi harfåttkikkeinnienspesielltidiverdenshistorien,dersupermaktstod motsupermakt,menderdetogsåfantesenbemerkelsesverdigviljetil samarbeidogfredpåvitenskapensområde.

Historienduskalfåleseomidenneboken,enderfaktiskmedgenuintfellesskapifredenstegn,idettosagnomsusteromfarerefraUSAog Sovjetunionenijuli1975møtesiverdensrommetogutvekslersittberømtehåndtrykkforfred,somdelavenromferdderdetoerkefiendene medhvertsittmannskaputførervitenskapeligforskningsammen.

AltdetteskjeddeientidderUSA,delstiltrossforogdelspågrunn avendramatiskborgerrettskampogenblodigVietnam-krig,villevise segforverdensomennasjonogledersomvektlafrihet,vennskapog åpenhet,medheleverdensbesteforøynene.Alltidbledetunderstreket –sammehvormyedethandletomnasjonalprestisjeogmakt–atdet egentligemåletmeddetstoreromprogrammetvarfredeligfellesskap mellomallemennesker.«AmericaFirst»varenfremmedretorikk,selv ommåletvarnettoppåkommeførstogåsikreUSAsrollesomsupermakt.

Detteerhistorienomenavtidenesmestspennendereiser,fortaltav enfarogendattersommedstjerneriøyneneharundersøktgrundig hvasomfaktiskskjedde.

Månelandingenehaddealdriskjedddadeskjedde,ellerpådenmåten deskjedde,hvisdetikkehaddeværtforUSAsungepresidentJohnF. Kennedy.«Vivelgeråreisetilmånenoggjøredeandretingene,ikke fordideerenkle,menfordideervanskelige»,sahanienavsinemest berømtetaler,vedRiceUniversityiTexas12.september1962.

DeflestesomhørerKennedysord,lurerpå:Hvaiallverdenvarde andretingene?Utoveratdethandleromenmuligmånelanding,erformuleringenskontekstukjentfordefleste.

Deterdenkontekstensomutgjørmyeavutgangspunktetforvår bok.

Hvorfor,spørKennedy,velgervimånensomvårtmål?Hvorfor akkuratmånen?Mankanlikegjernespørre,fortsetterhan:Hvorfor bestigermandethøyestefjellet?Hvorforutførteman35årtidligere detvågestykkeåflyoverAtlanteren?Eller,somhanleggertil,hvorfor spilleregentligRicemotUniversityofTexas?

RiceeretliteeliteuniversitetiHouston,kjentforsinakademiske briljans,ikkeforsineidrettspresentasjoner.Detskalendeltilforatde slårdelstatensstolthet–detgedigneuniversitetetihovedstadenAustin –ifotball.KampenemellomRiceogTexaserlegendariskeisinmangelpåbalanse.Formangeerdetsnakkompusleteakademikeremot ordentligemenn.

IronisknokharRiceiårenerettførKennedystalefaktiskoppnådd flere,lengeetterlengtedeseireidesagnomsusteoppgjørene.Detgjør budskapetbareendatydeligerefortilhørerne:Vivelgerågjørevanskeligetingfordivivokserpådet,ogfordiseieren,omenndenlangtfra ersikret,hellerikkeersålangtunnasomvitror.

BudskapetiKennedystale,straksvigriperdenstørresammenhengen,fortellerossnoeviktig:Vimenneskervokser–ogvinner–påforskjelligemåterogforskjelligeområder.Tindebestigeren,månefareren, flypionerenogfotballspillerenbefinnersegpåheltuensartedesteder, harulikestyrkerogoppleverytterstforskjelligetingunderveis.Detde harfelles,ermotet,evnentilåprøve,ogikkeminstviljentilåfeile.

Enhvergjørdetpåsittområdeogpåsinmåte.Menallekanha–og allekanibestefallnå–sittmål.

del1:reisen utiverdensrommet

Medmindrelys

blemånensattivestsomsolensspeil, fradentarmånensåsynaltsittlys, ognoeannetlysdentrengerei veddag;densammeavstandholderden tildetblirnatt,dahardengåttsingang rundthimlenshvelvogskinnerselvfraøst, daherskerdenmedtusenmindrelys, medtusen,tusenstjernersomblestrødd påhvelvettett…

JohnMilton, Dettapteparadis (ParadiseLost)VII,412–422, GjendiktetavArthurO.Sandved GroundControltoMajorTom GroundControltoMajorTom Takeyourproteinpillsandputyourhelmeton…

DavidBowie,«SpaceOddity»

Månen sett fra Apollo 8.

Deutroligefortellingene

AmbisjonenomatUSAfaktiskskulletilmånenvargrensesprengende. Hvordanskulleamerikanerneklareåfortelledenhistorienpåenmåte sombådeskapteentusiasmeomteknologienogdedramatiskehendelsene–ogfikkUSAtilåfremståsomheleverdensvenn?Denjobben blegitttilenalleredeverdensberømtjournalist:EdwardMurrow.

Alleamerikanere–ogsværtmangeogsåandrestederiverden –kjenteEdwardMurrowsstemmeoghansjournalistikk.Underandre verdenskrighaddehanrapportertforradiokanalenCBSfraEuropa, ogsærlighanssendingerfraLondon(innledetmeddramatiske«This isLondon»)gjordehamtilallemannseie.Hanplukketoppensetningsomlondonernebrukteunderblitzkrigen:«Goodnightandgood luck»,enformuleringsomblebruktvelvitendeomatnårmorgenen kom,villemankanskjeikkesehverandreigjen.Detblehansmestberømtefrase.

Somjournalistbefanthansegjevnlignærkampenssentrum.Natten til2.desember1943varhanenavfemmodigekrigsjournalistersom deltokietalliertraidmotBerlin.Murrowogénavdeandrejournalisteneoverlevdedetsomsenereblebeskrevetsomenavdealliertesverste netteroverTyskland.Énbletatttilfange,ogdetosisteomkometter åhablittskuttned–deneneavdemvarnorskeNordahlGrieg.

EtteratMurrowvedkrigensavslutningi1945bleenavdeviktigste rapportørenefraavsløringenavnazisteneskonsentrasjonsleirer,brøt hannymarkiTV-medietpå1950-tallet,ikkeminstdahanbidrotil åavsløresenatorJosephMcCarthysmetoderijaktenpåfaktiskeog innbiltekommunisteridetsombleenviktigvekkerfordetamerikanskedemokratiet.Ja,detfinnesbådeindreogytrefiendersomman

måbeskyttesegmotmedetterretningogforsvar.Mennårdetbikker overienklappjaktpåuskyldigeborgeresombrukersinåpenbarerett tilåtenke,utfordreogytresegfritt,ognårgrunnleggenderettssikkerhetsgarantierblirborte,mådemokratietreisesegtilforsvar.Daerfrie medieressensielle,ogEdwardMurrowbleenpåminneromdet–en påminnersomåpenbartikkeermindreviktigidag.1

EtterinternestridigheteriCBSsentpå1950-ogtidligpå1960tallet–blantannetenpersonligmotsetningmellomMurrowogden andrevirkeligestorhetenikanalen,WalterCronkite,somsenereble månelandingeneskanskjeviktigstekronikør–stodimidlertidMurrow utenjobb.DennyepresidentenJohnF.Kennedybenyttetsjansenog gjordedenlegendariskereporterentilsjefforUnitedStatesInformationAgency(USIA),byråetsomhansforgjengerDwightD.Eisenhowerhaddeskaptmeddetmålforøyeåsprenyheteroginformasjonfra Amerikatilheleverden.Kennedyløftetarbeidethøytopppåagendaen utfraetønskeomåstyrkeUSAsogdemokratietsanseelseuteiverden.

DenkjederøkendeMurrowdødeavkreftfåårsenere,bare57år gammel,menhanfikksattigangarbeidetmedkraftogbravur,medde amerikanskeastronautenesometviktignavihjulet.Murrowforstod atromfartenkunneblieneneståendearenaforfremmeavamerikanske interesserogomdømme.

EtviktigspørsmålforMurrowoginformasjonsbyråetUSIAvarhvordanmanskulleforholdesegtildetsomheltfremtilmidtenav1960talletvaretåpenbartforsprangtilSovjetunioneniverdensrommet. DensympatiskeJurijGagarinvarjoblittdetførstemennesketiverdensrommet,ogdetvarbareénavmangerekorderSovjetunionen haddesatt.Devistesegrettogslettsomdedyktigsteromfarerne,og amerikanernevarlivreddeforatdetskulleleggegrunnlagetforenallmennoppfatningomatdetsovjetiskesystemetvardetamerikanske overlegent.

Murrowmenteimidlertidatsovjeternegjordeénstorfeil.Forkan-

1 SompåpektavforfatterenLarryTyevarMurrowbareénavflerejournalistersombidrotilå avsløreMcCarthyoghansomstridtemetoder.Denviktigstevarantageligavis-kommentatoren ogTV-journalistenDrewPearson,hvisarbeidMurrowistorgradbyggetpå.Murrowerimidlertidblittekstraberømt,ikkeminstgjennomfilmenogteaterstykket«GoodNight,andGood Luck».

skjesendtedeGagarinogandreberømtekosmonauterrundtiverden foråreklamereforsineoppnåelser.Mensamtidigholdtdealtsomfaktiskbleutvikletavplanerogteknologi,fullstendigskjult.Sovjetunionenvarenlukketbok,ogromfartenvarbareendaeteksempelpådet. DaskulleUSAværetilsvarendeåpne,insisterteMurrow:Vierikke reddeforåvisefremnoenting,hellerikkenårdetgåraldelesgalt,og teknologienvibrukerforåkommeutirommet,skalheleverdenfåse. Dermedstartetensjarmoffensivavdimensjoner,somdakapselen tildenallerførsteamerikanskeastronautensomkretsetrundtjorden, JohnGlennsFriendship7,blesendtutiverdentilentusiastiskepublikumilandetterland.Ikkebarehaddeselveferdenhansogdetre kretsløpenerundtjorden,medkapselensnavnsometviktigsymbol, blittkringkastetverdenovermedskreddersyddekommentarerpåalle verdensspråk,takketværeUSIA-byrået.Nåskullemanogsåfåseselve kapselenidetsomblekaltromskipetsfjerdekretsløprundtjorden.

OgdetvarikkebareUSAsallierteellerverdensmervelståendeland somskullefåseUSAsstorhet.Iløpetavtremånederfikkfiremillioner menneskersedenpånærthold,inkludertienrekkelandiAfrikaog Asia,ogettitallsmillionerflerefikksedengjennomTV-skjermeneog avisartikler.Alleføltedeeideendelavamerikanernesromprogram.

Denpolitiskeundertekstenvartydelig:Demokratieteråpent,vennlig,utforskende–oginkluderende.RomprogrammetskalviseatAmerikaerførstogbest,menikkeidenforstandatmanhaterdeandre, ikkevilsamarbeidemeddem,ikkevildelesinehemmeligheter,eller ikkeunnerandreogsååfåførsteplasser.Tvertimot,USAskalværede andresforbildeogvennmedsinentusiasmeogoppfinnsomhet.

Atdetvarlangtfraglansbildettilvirkeligheten,visstebådeMurrow ogKennedygodt.Mendementeoppriktigatogsåglansbildetreflekterteensentraldelavvirkeligheten–ogatdenbestemåtenåfremme degodeidealenepå,varvedåvisedemfrem.

DetEdwardMurrowmerennnoeannetivretforåkringkaste,den storereisenutiverdensrommet,utgjørutentvilenavtidenesstørste menneskeligeoppnåelser.Detsomgjordedensåuimotståeligforen journalist,varnettoppatdenvarsåutrolig–såutroligatdetvarvanskeligåforståatdenvarsann.

Akkuratdenneopplevelsengjennomsyrerastronautenesegnegjen-

fortellingeretterferdene–atdetdeharopplevd,ernestenuvirkelig. «Se,dererJorden,langtderborte.»«Hererjegheltalene.Deterhelt stille.Heltuvirkelig.»«Altdettetommederute.Ogdererjorden,midt ialtdetenorme.Denersåviktigformeg.Mendenersåbitteliteni detstoreuniverset.»2

Deterselvsagtparallellermellomdetteogandrestoreogrisikofylteoppdagelsesreisergjennomhistorien.LeivEiriksson,Kristoffer Columbus,VascodaGama,JamesCook,RoaldAmundsen,Charles Lindbergh,AmeliaEarhartogThorHeyerdahlgjennomførtereiserså farligeogsåstorslagneatvileseromdemmedærefryktogknaptkan forståatdetorde.

Mensammehvorfantastiskeogvågaledestoreoppdagelsesreisendesogvåghalsersferdervar,kommeringenavdemheltoppmotreisen utiverdensrommetogvideretilmånen.Jordenertrossaltmenneskets sted,medenatmosfæresomoppfyllerallevårebiologiskekrav.Utenforjordenerdetradikaltannerledes.Dererdetikkemeningenatmenneskeneskalvære.

Likevel,frabegynnelsenav1960-talletreistesovjetiskeogamerikanskeromfarereutavjordenstryggeatmosfære,ogfra1968til 1972gjennomførteamerikanernenibemannedebesøktilvårtnærmestehimmellegeme:månen.Allede24astronautenesomdeltokide ferdene,klarteikkebareåkommesegdit,mendekomsegogsåhjem igjen.Seksgangerlandetmantilogmedpåselvemånenoggikkpå densoverflate.Såvardetenavferdenederdetholdtpåågåredselsfullt galt.Medkløktogsnarrådighetklartemanåvendefiaskotilsuksess.

Deterlangttilmånen.Skalvibrukeromferdeneijordensegenbane somsammenligning,ogdersomviserpåjordensomenbasketball,befinnerslikeromferderrundtjordensegrundténmillimeteroverbasketballen(dvs.bakken).Månenbefinnersegdanærsyvmeterunna –syvtusengangersålangtavgårde.

Teknologienogfremkomstmidlenesomblebrukttildissestoreferdene,varforsintidenestående.Detgjelderbådesjøfarernesreiseri tidligereårhundrer,flypionerenesferderoppiluftenpåførstehalvdel av1900-tallet–ogreisenetilmånenpå1960-og70-tallet.

Mendeterikkeprimærtteknologienellerfartøyenesomgjordeat

2 DisseformuleringeneerbasertpåtankeravastronauteneAlBean(Apollo12),KenMattingly (Apollo16)ogBillAnders(Apollo8),gjengittiAndrewChaikinsbok VoicesfromtheMoon

månefarernelyktes.Visnakkerommennesker–tusenerpåtusenerav mennogkvinnerfraalleslagsbakgrunner–somsammenskaptedette ubegripeligeeventyretsommåneferdeneutgjør.

Tydeligstforvåreøynestårselveastronautene–ellerkosmonautene, somrussernekaltedem–mangeavdemberømtetildennedag:fra JurijGagarinogAlanShepardviaNeilArmstrongtilEugeneCernan, detsistemenneskesomtildennedaghargåttpåmånen.Itrådmed forventningeneogkulturendadetskjedde,vardeallesammenhvite menn,medunntakavénsovjetiskkvinnetidligpå1960-tallet.Detteer kanskjeenavdennehistoriensstørstesvakheter:Denhandlerprimært omettkjønnogénetnisitet.Dissehvitemennenesåimidlertidpåseg selvsomhelemenneskehetensrepresentanter.Ognårvidesistetiårene harfortsattutforskningenavrommet,harmangfoldetendeligblittet fysiskfaktumblantastronauteneselv.Romstasjonenepåmånenog antageligogsåpåMars,sommedstorsannsynlighetvilfinnesinnenfor levetidentilbeggeforfatterneavdenneboken,ihvertfalldenyngstes,vilværebefolketavenlangtstørrebreddeikjønn,hudfargeog nasjonaliteterennApollo-ferdene.PåRomfergen(amerikanernesgjenbrukbareromskip,somvaribrukfra1981til2011)ogISS(Deninternasjonaleromstasjonen)harbredrepresentasjonihudfargeogkjønn værtetfaktumalleredeifleretiår.

Nårviskrivermedbeundringommånelandingene,skalvihuskeatde varsværtomstridtedengang–ogatutforskningenavrommeterdet stadig.Erdetrenressurssløsingåskullereiseutirommet?Tilfredsstillerviensnevervitenskapelignysgjerrighettilenkostnadsomerhinsidesenhverrimelighet?

Detvanligstesvaretpådenneanklagenfrademsomforsvarer romforskningenogromferdene,visertildennyttenmennesketsvirksomhetiverdensrommetharhattlangtutoverdetsomharmed rommetågjøre.Blantoppdagelseneogoppfinnelseneskaptavromprogrammene,kanvinevnestadigmereffektivedatamaskiner,værogkommunikasjonssatellitter,medisinskbildebehandlingsutstyrog annenmedisinskteknologi(frainsulinpumpertilMRI-ogskanningteknologi),brannbestandigematerialersombrukesvedbrannslukking,sterktforbedredevannrensingssystemerogoksygenmasker, støtdempendematerialersombrukesihjelmer,ogjoystickstilspillkon-

sollerogflycockpiter,forbareånevnenoe.Samtidigerdetlitentvil om,slikfleregjennomåreneharminnetossom,atvikunnehaoppfunnetteflonpannenpåmyerimeligerevisennvedåreisetilmånen. (Akkuratdennepåstandenvidereformidlerdogenmyte:teflondekketsomsenereerblittbruktistekepanner,bleoppfunnetalleredei 1938…)

Viskalikketrekkeenendeligkonklusjonrundtspørsmåletombrukenavressurser,pengerogtid.Faktumeratvifaktisk har bruktdisse ressursenetilutforskningenavrommet.Detkanviikkeomgjørenå. Ogmennesketsnysgjerrighet,oppdagertrangogkonkurranseinstinkt ersåsterkeatvineppekommertilåstoppe.Kanskjekanviendog finnesvarpånoenavverdensstørsteproblemerderute–ellerihvert fallderutefra–ikkeminsthvaangårivaretagelsenavvårøkologiog vårtmiljø.Denviktigstepositiveogdrivendekraftiallromforskning måværeatvigjørdetteformenneskehetensfellesbesteogstolthet,og atviderigjennomoppnårnoesammensombryterbarrierer.

Hvertavmenneskenedennebokenfortellerom,harnoeålæreoss isåmåte,nemligatvimenneskerkanklaredeutroligsteting.

Ogifareforåhenfalletilenklisjé:Viharallemåneferderilivet somvikangjennomføre.Vikanmislykkesogmåttestarteigjen.Noen gangermåvigiopp.Menmulighetenforeneneståendemåloppnåelse erder,enmåloppnåelsesombringerosstilstedervialdriførharvært –ogsomvikanskapeogdelemedandre.

FilosofenAristotelessnakketomovergangenframulighettilvirkelighetsomdenlevende,fysiskeverdensbærendeprinsipp.Deterogså Apollo-ferdenessentralelærdom.IGusGrissomoghansmannskaps vondedød,iNeilArmstrongsførsteskritt,iAlBeansvakrebilder,iJim Lovelloghansbakke-ogrommannskaperseneståenderedningsaksjon idettommerom,iEdMitchellsparapsykologi,iJimIrwinsogCharlie DukesdypereligiøsetroogiMichaelCollins’,RonEvans’ogdeandre kommandoseksjonspilotenesensommeferdimånensskyggefinnervi enkjerneiselvehistorienomhvadetvilsiåværemenneske.

Viharmyeålæreavmåneferdene–ogmånefarerne.

Sergej Koroljov og Wernher von Braun.

Kappløpmotdetukjente

Toskjebner,totragedier,togenier:SergejKoroljovogWernhervon Braun.Utendemhaddemenneskehetenaldrietablertromstasjoner ellerkommettilmånensåtidligogpåsåvellykketvissommanfaktisk gjorde.

Viskulleselvsagthaønsketatdetførstogfremstvarslikestoregeniersutforskertrangognasjonersfredeligesamarbeidsomlåtilgrunnfor månelandingeneogdenvågaleutforskningenavrommet.Mendetvar detikke.Mesthandletdetomstormaktersomvillevisesinovermakt –ogkanskjeogsåfåetmilitærtovertak–gjennomåbeherskeverdensrommet.Dettevardenkaldekrigen.Dettevar,rettogslett,etpolitisk kappløp.

Fåkonfliktermellommektigemakterharværtfarligereennden kaldekrigenskonfliktmellomSovjetunionensogWarszawapaktens kommunismepådenenesidenogUSAogVestensliberaleregimerpå denandre.Påbeggesidermentemanårepresenteresystemersomtilbødmenneskeneetgodtogmerrettferdigsamfunn.Påbeggesiderfantesdetmasseødeleggelsesvåpensomkunneleggeheleverdenigrus.Og påbeggesiderarbeidetnoenavverdensfremstevitenskapsmennog -kvinnerforåsikreetforsprangovermotparten:militært,kultureltog vitenskapelig.

ToavdefremsteogviktigstepersoneneidettekappløpetvarrakettingeniøreneSergejKoroljov(uttalt«Karaljof»,medtrykkpåsistestavelse)iSovjetunionenogWernhervonBrauniUSA.Deresbakgrunn erbådedramatiskogproblematisk.Underandreverdenskrigvardeto aktiveogessensiellestøttespillereforhenholdsvisJosefStalinogAdolf Hitler,toavtidenesmestfryktinngytendeogbrutalediktatorer.

Koroljoverkanskjedenenklesteåtilgi.Stalinsjernregimekastet hamogmangeandretilulvene–detvilsiiredselsfullefengslerog konsentrasjonsleirer.JosefStalintålteikkeintellektuelleogdereskraft, ogdaKoroljovskollega–ogkonkurrent–ValentinGlusjkopået tidspunktvarmedpååangiKoroljovforillojalitetmotstaten,ble dengenialerakettingeniørenilagthardtstraffarbeidiSibir.DaStalin trengteKoroljovsunikekompetanseunderandreverdenskrig,blehan imidlertidoverførttiletfengselderhankunnearbeideforstaten.Han haddeneppenoevalg.Oghanvissteatdethanbidrogtil,varkampen motAdolfHitler.

Hvilketvalghaddetyskeintellektuelleogvitenskapsmennog-kvinnerisammesituasjon?Debattengårdendagidag.Atdetvarkrevende –ja,etterhvertlivsfarlig–åværeopposisjonelliHitlersTyskland,er detlitentvilom.Mentrengtemanvirkeligågidetyppersteavsininnsatstiletsliktregime,dersommanikkestøttetdethelhjertet?

WernhervonBraunhadde,antageligunderetvisstpress,meldtseg inninazipartieti1937(selvsahansenereatdetførstvari1939,ogat hanikkehaddenoeegentligvalg),oghanvardensentraleingeniøren bakdenfryktedeoverlydsrakettenV-2,verdensførstelangdistansemissiliballistiskbane.V-2blemotkrigenssluttgjentattegangerbrukt tilåbombeLondonogandrealliertebyer.Opplevelsenvardramatisk sidenoverlydsmissiletikkekunnehøresførdettraff.

VonBraunfikkselvopplevenaziregimetsbrutalejustisdahani 1944blefengsletavGestapo.Dethaddegåttrykteromathanogflere avhanskollegermenteatkrigengikkdårlig,ogatdehellervillebruke sinekrefterpånoedevarmyemeropptattav:romforskning.

MenetterbarenoenukervarvonBraunuteavfengseletigjen,og bådeHeinrichHimmlerogAlbertSpeerskalhagittforsikringeromat hanikkeskullerøresigjen.IettertiderdettilvonBraunsunnskyldning gjentattegangernevntathanblefengsletavGestapo.Detkanlikevel ikkeheltsammenlignesmedKoroljovsskjebneiSibir.VonBraunkan muligensogsåunnskyldesmedathanfikkHitlertilåbrukesåmye pengerogkrefterpåetrakettprogramsomriktignokforårsaketødeleggelse,mensomgjordeliteforåendrekrigensdynamikk,ogsomi sisteinstansforårsaketlangtmindreødeleggelseennetforsterketbombe-ogjagerflyprogramidetdramatiskekrigsåret1944villehagjort. UnderdenlojaleoverflatenvarvonBraunegentligmestopptattavå byggerakettersomskulleutiverdensrommet.Detsiesathanvisteliten

entusiasmedadeførstemeldingeneomV-2sbrukmotLondonnådde ham.Ja,rakettenfungerteperfekt,sahan,mendenlandetpåfeilplanet.Ogsåmedsinenærmestemedarbeideresnakkethanstadigomsin storedrømogsittegentligemål:ferdenutirommet.

I1945,daalleskjønteatkrigengikkmotsluttenogsovjetiskesoldatervarpåveivestover,diskutertevonBraunmedsinemedingeniørerhvemdeburdeovergisegtil:SovjetunionenellerUSA.Votumet vartydelig:USA.DeltagelseniHitlersbrutaleregimegjordelystenpå åtjeneetlignenderegimeliten.

Dermedstartet,midtienkaotisksituasjonpregetavdealliertes fremmarsjfrabådeøstogvest,omfattendeintrigerogenrekkeinterne oppgjørblanttyskemilitæreledere,enytterstfarefulloperasjonderdet endeligemåletforvonBraunvaråovergisegtilamerikanerne.Von BraunskjønteatåblitatttilfangeavSovjetunionensbrutalestyrker kunneharedselsfullekonsekvenser,utoveratdevilleblitvungettilå arbeideforStalinsregime.Han,ogikkeminstdesomhaddeværti denøversteledelsenforkonsentrasjonsleirenMittelbau-DoraogtilliggendeleirederV-2blebygget,ønskethellerikkeåblitatttilfangeav britene,somneppevarspesieltbegeistretforingeniørenebakdenstore rakettensomhaddeværtbruktmotdereselskedehovedstadLondon.

OgdermedblevonBraunogflerehundreandreingeniørerpårolig ogdetvimåkalleforretningsmessigvisidetidligemaidagene1945villigtatttilfangeavamerikanerne,somrasktskjønteatdettevarengullgruvefordem. OperationPaperclip («OperasjonBinders»)blenavnet påaksjonensomskullesamlealledekompromitterendeopplysningene omdisseingeniørenesarbeidforHitlersTyskland,forsååholdemest muligskjult(vedatbindersbleplassertlangskantenepådokumentene, somtegnpåatdeikkeskulleåpnes).1 Intetskulleblikjentomdisse menneskenesnæredeltagelseinazistenesbrutalitet.

SlikbleforeksempelvonBraunssjefognæremedarbeiderWalterDornbergerenavingeniørenesometterhvertskullebrukesin kunnskapogsinetalenterhosamerikanerne.2 Dornbergervarenav deansvarligefororganiseringenavomfattendeslavearbeid,prostitu-

1 Rundt15til20prosentavdeover1500ingeniørenesomblefraktettilUSAsomdelav OperationPaperclip (somførstblekalt OperationOvercast),bledelavdetsomflereårsenereble romrakettprogrammetiHuntsvilleiAlabama.

2 DornbergerbleriktignokoverleverttilStorbritanniaogfikkenfengselsstraffforsinorganiseringavslavearbeid.DettokimidlertidikkemangeårførhanblesluppetfriogfikkreisetilUSA.

sjonogutalligehenrettelserrundtMittelbau-Dora-leiren.Pågrunn avDornbergerogandremilitæreledere,ogderesfangevoktereog torturister,blefaktiskfleredreptsomresultatavdenbrutalekonstruksjonenavoverlydsrakettenogdettilhørendefangenskapetogslavearbeidet–manantarrundttjuetusenmennesker–enndesomble dreptgjennomrakettensfaktiskebruk.3

DettegjørvonBraunogmangeavhansmedarbeideremedrettetil noenavdemestkontroversiellepersoneneiheleromprogrammet.Hva iallverdenskalvisiomdennemannenogdemrundtham?

VonBraunvarsjarmerende,medenoverbevisningskraftfåandre hadde.Hanskunnskapomåbyggerakettervaruovertruffen.Mannen somvonBraunskjøntemåtteeksistere,mensomhanikkefikkvite noeom,SergejKoroljov,vardenenestesomipraksiskunnekonkurreremedham.SovjeternevisstegodtomvonBraun,selvfølgelig,men motsattveivardetannerledes.Amerikanernefikkikkekunnskapom Koroljovføretterhansdødi1966.Ienbedreverdenhaddedetovisst omhverandre,værtåpnekonkurrenterellerkanskjetilogmedsamarbeidspartnere,ogfåttforfølgesindrømommånen,utenkrigogautoritæreregimersombakteppe.

Foréntingkjennetegnerdissetofrontfigureneienavdenkalde krigenshardestebataljer,kampenomverdensrommet:Fratidligalder drømtedeomåbringemennesketutirommet,helttilmånensoverflate ogvideretilMars.Fradetøyeblikkdefikkmulighetentilåpåvirkesine landsrakettprogrammer,vardeténtankesomstodihodetpådem:Vi skalreiseutiverdensrommet–ogviskallandepåmånen.

HvisikkeKoroljovhaddegåttborti1966,somentragiskkonsekvensavredselsfulltorturpåførthamavStalinsbrutalelakeier,kandet

3 EncyclopediaBritannicaopererermedettallpårundt5000dødesomfølgeavV-2-rakettens bruk.AtamerikanernefikktattmedsåmyemateriellfraV-2-ogdenøvrigerakettbyggingen iTyskland,varforøvrigbruddpåenavtalemellomdeallierte.Altviktigmilitærtmateriell somlåinnenfordensovjetiskesektoren,skulleegentligtilfalleSovjetunionen,ogtilsvarendevar regelenfordeandreokkupasjonssektorene.BådedetopprinneligerakettsenteretiPeenemünde ogMittelbau-Dora-leirennærNordhausenlåinnenfordensovjetiskesonen.Amerikanernekom imidlertidtilMittelbau-Doraførst,ogdavaralleredemyeavmaterielletiPeenemünde,somSovjetunionenkomførstfremtil,entenødelagtellerflyttet.(OgsåpågrunnavgodtetterretningsarbeidogengodporsjonflaksfikkStorbritanniaogUSAtilgangtilmyeavnazistenesrakettteknologi.)Sovjetunionentaptedermedkappløpetomåkommeførsttildennegullgruven.Amerikanerneforstodrasktatdetvaressensieltåfåmedsegsåmyemankunneførsovjeterneankom, uansetthvaavtalenemellomdealliertesa.Detteviseratdenkaldekrigenipraksisvarigang alleredeunderfrigjøringenavTyskland!

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.
Fordi det er vanskelig by Cappelen Damm AS - Issuu