Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 1
03.06.2021 10:32
KJELL AUKRUST
Avisen med egen pakkedisk
Samlede utgaver • Bind 1 Årgang 1–4
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 3
03.06.2021 10:32
Denne samleutgaven inneholder de komplette fire første «årganger» av Flåklypa Tidende, hentet fra de originale bokutgivelsene, som igjen er et redigert utvalg av Aukrusts faste spalte i Mannskapsavisa. Fordi Aukrust brukte sine ideer mange ganger, og hans rikholdige univers utviklet og forandret seg gjennom årene, vil man kunne finne artikler og illustrasjoner som er gjentatt og variert med store eller små endringer flere steder i teksten.
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2021 © Tekster og bilder av Kjell Aukrust: Kari og Kjell Aukrusts stiftelse ISBN 978-82-02-71778-0 1. utgave, 1. opplag 2021 Titlene i denne boken er første gang utgitt som: Folk & Fe (Tiden Norsk Forlag 1959), Flåklypa (Helge Erichsens forlag 1962), RelsaFus (Helge Erichsens forlag 1968), Flåklypa Tidende (Helge Erichsens forlag 1970) og Melvind Snerken fra Innsbruck (Helge Erichsens forlag 1976). De fire første redigert av Rolv Høiland. Omslagsdesign: Ingeborg Ousland Sats: Ingeborg Ousland Foto side 13: Terje Bendiksby / NTB Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2021
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 4
03.06.2021 10:32
Innhold
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Hvem er hvem? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Flåklypa Tidende. 1. årgang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Flåklypa Tidende. 2. årgang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Flåklypa Tidende. 3. årgang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 Flåklypa Tidende. 4. årgang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 341 Ekstra: Melvind Snerken fra Innsbruck . . . . . . . . . . 431
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 5
03.06.2021 10:32
Forord
I
leseren, hvis vi da ser bort fra at uttrykket «dustismen» innføres. Men av den første utgaven – som med sin egen vignett er presset inn i en liten rammesak i nederste venstre hjørne av en avisside – går det frem at programmet nok må være like omfattende som eksistensielt. Det eneste punktet som siteres – nr. 56 – lyder nemlig: «Spørsmålet om verden er ond, må sees i sammenheng med svært meget annet og søkes løst på et særdeles høyt plan.» Intet mindre, altså. Og så umiskjennelig Kjell Aukrust. Dessuten forteller VDs korrespondent på Fagernes at under et stort fellesmøte besluttet flere lokallag av Våre Duster å gå sammen om et enestående kontaktskapende tiltak: Medlemmene i de respektive lag skal grave og sprenge seg gjennom Jotunheimen fra hver sin kant, for så å møtes på midten for å holde fest der. Men allerede i den neste utgaven av VD meldes det under tittelen «SISTE» at planen «ser ut til å ha vore ein del i optimistiske laget. Det gjeng ikkje så fort. Det synte seg at det er mykje fjell i Jotunheimen.» Til gjengjeld er allerede nå Hallstein Bronskimlet d.a.y. på plass. Ikke som dikter, men som for-
I begynnelsen var Hallstein Bronskimlet d.a.y. (den aller yngste). For den aller yngste er den aller eldste av det vi kjenner som et mangfoldig og fargerikt persongalleri i Flåklypa Tidende. Denne insisterende og lett plagsomme dikterhøvdingen fra Volda dukker opp hos Kjell Aukrust en god stund før resten av den folkekjære Flåklypagjengen. Bronskimlet d.a.y. var med da det som skulle utvikle seg til å bli norsk humorhistorie, første gang dukket opp i 1954. Det skjedde i Mannskapsavisa, som ble spredt gratis til alle vernepliktige og Forsvarets ansatte. Da hadde Kjell Aukrust tegnet der i åtte år allerede. 21. mai 1946 møtte han opp, ifølge seg selv «nyklipt, feberfri og klar for nittidagers militærkarriere». Det ble innledningen til et nærmest livslangt forhold, og i 1954 ble spalten VD lansert. Historien vil ha det til at akronymet VG sto som modell for navnevalget. Bak bokstavene skjulte det seg ordene Våre Duster og ble da også lansert som «Organ for Landssammenslutningen av Våre Duster». Organisasjonens formål ligger i mørke for
6
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 6
03.06.2021 10:32
mann i Volda Ludo-gruppe. Og det er tilvirking av ludoterninger formannen er opptatt av. For slike kan lages av bjørk som ligger der til fånyttes etter et vindfall. Håndteres et slikt emne rett, kan det gi ludoterninger i fleng, skriver Bronskimlet: «Av eit bjørkemne på 20 alen skulle det soleis verta meir enn nok til 3692 gilde ludoterningar. Lukke til.»
tember 1950 slo til med skildringen «Dans på lokalet» – et stykke Aukrust-historie som åpnet nye og videre dører for den kreative eksplosjonen av en kunstner fra nord i Østerdalen. Selv de siste årene av sitt liv kunne Kjell Aukrust skrive dedikasjoner i sine bøker «med hilsen fra en gammel medarbeider i Dagbladet». I Kari og Kjell Aukrusts hjem på Midtåsen ble det da også helt til Kjell døde lest fem aviser – daglig. Hjemmefra hadde Kjell Aukrust med seg respekten for det trykte ord i avisformat. Nå sto han ved innledningen til et yrkesliv og søkte mot et massemedium han visste noe om. I Vårt Land, Mannskapsavisa og Dagbladet møtte han avisfolk han kjente seg hjemme blant. I disse miljøene var det tettere mellom bohemer enn det var mellom rekkehusbeboere. Samtalen kunne flyte lett og ironien kunne være bitende. Journalister dyrket gjerne observatørrollen, og knapt noen kunne se skarpere og klarere enn Kjell Aukrust. Men hans blikk var ikke bundet til politikk og samfunnsliv. Snarere var det menneskelige skråblikket hans gave. Han så både folk og fe rundt seg. Og mye av det han så, fant han ustyrtelig komisk.
II Kjell Aukrust var i gang med sitt avisprosjekt. Og fra første stund etablerer han denne elleville blandingen av eksistensielle spørsmål, særegne typer, vanvittige eksperimenter og overdrevne praktiske unyttigheter. En miks som ble et varemerke for hele det Flåklypa-universet som etter hvert skulle finne sin form. Det er ikke noe mysterium at Kjell Aukrust søkte mot avisformen når han på 50-tallet lette etter utløp for alt det rare som romsterte i hans fantasi. For han var ikke bare vokst opp med en avislesende far, men har da også fortalt om hvordan han som guttunge satte utfor Sandeggbakken med «Nationen foran og Østlendingen bak». Til og med i omtalen av et guttehopprenn var to velkjente avisnavn en naturlig referanseramme. Hele landbruksskolestyrer Lars O. Aukrusts familie på Storsteigen landbrukskole i Alvdal hadde et nært forhold til avisen Nationen. Og den pur unge Kjell fikk meget tidlig en tegning på trykk der. Slikt kan sees som et frempek. For da krigen endelig var slutt, fikk 25-åringen Kjell Aukrust sin første faste tegnerjobb i den nystartede avisen Vårt Land. Og det var i Dagbladet han i sep-
III Våre Duster var en ni år lang forløper til det som fra 1967 ble Flåklypa Tidende. Men bygda Flåklypa dukket opp i VD og ble mer og mer sentral der. Det samme gjorde flokken som er så uløselig knyttet til dette stedet. Det er ikke snakk om sømløse overganger, men om en humorist som utvikler sitt eget univers frem til han lander fjellstøtt i Flåklypa Tidende. Men der
7
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 7
03.06.2021 10:32
VD var et erklært organ for en bevegelse, er Flåklypa Tidende en fri avis. Kjell Aukrust slo ettertrykkelig fast det direkte slektskapet mellom hans avisprosjekter: «Flåklypa Tidende er en fortsettelse av en annen spalte som het Våre Duster.» Kjell Aukrust har sin egen historie om hvordan Flåklypa ble fylt med personligheter og originaler som gir bygda liv. For etter den nevnte skildringen i Dagbladet av festlivet på bygdene fikk han sterk kritikk fra dem som mente dette var en hån mot livet i distrikts-Norge. Det ble til og med en refsende lederartikkel i Sunnmørsposten av det. Da kastet en lekelysten og kanskje noe oppgitt Kjell Aukrust seg inn i debatten og skrev leserbrev under fingerte navn som meieribestyrer Ollvar O. Kleppvold, Rudolf Blodstrupmoen, Mysil Bergsprekken og Gudleiv Knotten. Noen av navnene var hentet inn fra Østerdalen, andre var rene konstruksjoner, mens en tredje navnegruppe har sitt opphav i litteraturen. Enkefru Engelschøn-Glad ble eksempelvis plukket opp fra et dikt av den respekterte farbror, lyrikeren Olav Aukrust. Felles for dem alle er røtter i mennesketyper vi nok gjenkjenner en flik av, men som er omskapt til «karakterer utenfor normalen», slik Aukrust-biograf Sigmund Løvåsen beskriver det. «Da kulturdebatten omsider avtok, slo det meg at den norske folkesjelen kanskje trengte et avløp for krakilske meningsytringer. Slik oppsto Flåklypa Tidende med redaktør Frimand Pløsen i sjefsstolen», skrev Kjell Aukrust selv. Om veien kanskje ikke var akkurat så rettlinjet, er det lett å slå fast at Kjell Aukrusts avisprosjekt ble en stor suksess. I 1959 tipset Alf Prøysen sitt eget forlag, Tiden, om dette oppkommet av fantasi og satire. Resultatet ble at den første sam-
lingen Flåklypa-historier kom ut under tittelen «Folk & Fe». Boken skal ha blitt solgt i utrolige 127 000 eksemplarer, en enda større suksess enn da «Simen» året før skapte forlagshistorie. Flåklypa-begeistringen tok helt av, og avisen Morgenposten kåret til og med Kjell Aukrust til Årets mann. Tre år senere kom neste samling, nå under navnet «Flåklypa», før det tok nye fem år før «RelsaFus» så dagens lys. I 1970 ble samlingen for første gang kalt ved dets rette navn: «Flåklypa Tidende». Bortsett fra «Folk & Fe» ble bøkene utgitt på Helge Erichsens forlag inntil Cappelen overtok Flåklypa-stafetten i 1992 med «Emanuel Desperados – Budbringeren fra Morgedal».
IV Viktig for utviklingen av denne merkverdige avisen var nok at Kjell Aukrust møtte et miljø som tok imot ham med åpne armer og gjorde ham til midtpunkt. Det var feststunder i Mannskapsavisa når Kjell Aukrust dukket opp for å redigere sin avis i avisen. Ferdige og halvferdige ideer boblet. Noen ble forkastet, andre var klar til publisering, men en del ble utviklet i det kreative miljøet rundt pressemenn som Odd Hjort-Sørensen, Rolv Høiland, Sigbjørn Stein, Kjell Syversen og Erling Eikli. Der ble, med Høilands formulering, «alt dette velformulerte vanvidd» redigert til en publiserbar form. Det er verdt å spekulere på om det faktum at Mannskapsvisa utkom bare hver 14. dag gav større rom for den lekelyst som Kjell Aukrust representerte. Tidspresset var mindre enn i en dagsavis og de egosentriske journaliststjernene
8
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 8
03.06.2021 10:32
færre. Det gav et stort armslag for den største stjernen av dem alle – Kjell Aukrust. Derfor er det nok ingen tilfeldighet at det var til redaksjonslokalene på Akershus festning Kjell Aukrust tok med seg sin store bilbane da hans oftest så overbærende kone Kari omsider sa nei til at den skulle dominere leiligheten på Midtåsen. Det var også i redaksjonslokalene på Akershus han dukket opp med opplevelser og assosiasjoner som skulle transformeres til stoff i hans egen avis. Som da Kjell Aukrust en tidlig morgen midt på 60-tallet kom fykende inn i redaksjonen, ikke så lite opprørt etter søvnløse timer på nattoget fra Trondheim. Han hadde delt sovekupe med en herre som holdt ham våken med en djevelsk snorking. En forferdelig sløsing med energi, som kunne brukes til noe nyttig, mente Aukrust. Han konstruerte på sparket en innretning som ved hjelp av luftkraften fra snorkingen, kuttet blomsterpinner til Statens planteskole mens man likevel sov. Oppfinnelsen ble selvsagt lansert i Flåklypa Tidende under navnet «Folketurbinen Trinsetut m/propell». I Kjell Aukrusts verden var det kort avstand mellom virkelighet og fantasi. Eller omvendt.
ginaliteten er at Kjell Aukrust i Flåklypa Tidende blander mer gjenkjennbar avis- og samfunnssatire med de tegnede og beskrevne resultatene av sin særegne fantasi. Med sykkelreparatør Reodor Felgen som midtpunkt oppstår det et vell av oppfinnelser og like mulige som umulige løsninger på dagliglivets utfordringer. De underligste tankekonstruksjoner finner sin konkrete form. Ikke det spor rart at mange har spekulert på hva som egentlig foregår oppi hodet til Kjell Aukrust. Like lite rart er det at «Reodor Felgen» er blitt et begrep i det norske språk, et synonym for den kreative praktiker som finner en løsning på det meste. En hedersbetegnelse er det blitt. En annen viktig grunn er at det er Kjell Aukrust selv som både tegner og skriver. Han er noe så sjelden som en humorist som behersker begge disiplinene. Og han gjør det med bravur. Tegneren Kjell Aukrust tilhører den norske eliten innen faget. Han var til og med en kort periode en ikke helt vellykket formann i Tegnerforbundet. Som organisasjonsmenneske hadde nok Aukrust sine overmenn, for å si det forsiktig. Det hadde han knapt som tegner. Derfor er det som det skal være at to av hans Flåklypaillustrasjoner i 1977 ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet. Nærmere et kunstnerisk adelsmerke kommer ikke en tegner her i landet. Fra før hadde vår fremste nasjonale kunstsamling tre Aukrust-tegninger, innkjøpt allerede i 1963, og etter utstillingen «Kjell Aukrust. Tegninger» i 1987 fikk museet 35 tegninger i gave fra ham. Karikaturtegningen står fortsatt sterkt i norske aviser. Dagens tegnere står i en lang tradisjon med Ragnvald Blix blant de mest lysende forbilder. Da forlegger William Nygaard i Aschehoug mente Trangviksposten måtte ha illustrasjoner
V Siden skribenten Jacob Hilditch i året 1900 formet det som hevdes å være verdens første avisparodi – Trangviksposten, publisert i Aftenpostens lørdagsutgave – har mange dyrket denne takknemlige, men vanskelige sjangeren. Men i dette mylderet er ikke bare Flåklypa Tidende noe helt for seg selv, den ligner kort og godt ingen andre. Den viktigste grunnen til denne genuine ori-
9
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 9
03.06.2021 10:32
da den senhøstes 1900 for første gang skulle utgis i bokform, var det Olaf Gulbrandsson som fikk oppdraget. Så overtok Th. Kittelsen oppgaven med å illustrere den legendariske sjefredaktør Syversens avis. Men det er nok oftest de grovt tilhogne strekene som dominerer avistegningen, selv når de signeres av de helt store navnene. Det karikerte som understreker det overdrevne og lett kaller på latteren. Ofte storartet øyeblikkskunst som en hastig avisleser inviteres til å kaste et raskt blikk på ved frokostbordet. Kjell Aukrust står i en diametralt motsatt tegnertradisjon. Hos ham er tegningen et filigransarbeid der de finurlige detaljene utgjør en spennende helhet. Man mister mye hvis man nøyer seg med bare å kikke på en Aukrusttegning. Den bør studeres for at detaljene skal synke inn. Helst bør det gjøres med lupe.
del av. Eller som Aukrust selv formulerer det: «Det er jo en parodi på en vanlig avis. Jeg tar opp vanvittige ting og kommenterer de på en seriøs måte. Bruker alle klisjeer man møter i pressen. Og så slenger jeg selvfølgelig litt dritt til sunnmøringer og andre. Det hele blir en satire og parodi over ting som er oppe i samtiden.» Og nettopp samtiden er sterkt tilstede i Flåklypa Tidende. Riktignok har ikke Kjell Aukrust noen entydig politisk agenda, men i hans humor legges det ikke skjul på at både skattenivå og overdrevent byråkrati irriterer ham. Det han oppfatter som formynderstatens pekefinger henger han gjerne ut til spott og spe. Eksempelvis melder avisen under tittelen «Lovfestet pudding» om et nytt byråkratisk påfunn: «Pudding tilberedt i form må fra 1. desember d.å. tilberedes slik at puddingens bredde ikke overstiger puddingens lengde med mer enn en tredjedel, heter det i et forslag som er tilberedt av statssekretærutvalget.» Store og små ergrelser finner i Flåklypa Tidende sin humoristiske form, men med klar adresse til problemets rot. Som når det med tittelen «Han greide det!» jubles over at endelig har en togreisende klart å åpne et av NSBs kupevinduer med håndkraft. I dag virker nok gjensynet med humoren rundt hjemmebrenning samt irritasjonen over Vinmonopolet lettere gammelmodig, men i samtiden var slikt en innertier. En Flåklypa-reaksjon på polprisene har forresten gitt et varig resultat: Da Vinmonopolet i 1965 igjen forhøyet prisene, reagerte assistent ved Slidre Dampysteri, Emanuel Desperados, med et slikt avsindig sinne at han fra Dampysteriets rampe slengte et 60 liters melkespann med lokk hele 108,64 meter. Senere
VI «I starten var humoren noe russepreget, men etter hvert ble det mer satire i det. Når jeg ikke hadde ideer, tydde jeg til en oppfinnelse av Felgen. Avisa hadde kulturpersonligheter fra forskjellige deler av landet», er Kjell Aukrusts egen beskrivelse av utviklingen i hans avisprosjekt. Det var denne blandingen av crazy-humor og samfunnssatire som gjorde at Flåklypa Tidende traff så suverent – og så bredt. Dessuten var den innom både bygd og by, og rapporterte like gjerne fra Bjerregaardsgate på St. Hanshaugen som fra sjøens Drøbak og dalenes Alvdal. I tillegg kom fleipingen med det selvhøytidelige og selvgode som vi mediefolk har fått vår rikelige
10
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 10
03.06.2021 10:32
er melkespannkasting blitt en både norsk og nordisk øvelse med faste mesterskap, men med rekorder langt etter Desperados-kastet. Det var forresten under en Afrika-safari i regi av Bevegelsen Våre Duster at meieribestyrer Ollvar O. Kleppvold i Belgisk Kongo (nå Den demokratiske republikken Kongo) sikret seg Emanuel Desperados som assistent. Dette var tidlig på 50-tallet, og Emanuel Desperados er derfor kalt Norges første fremmedarbeider. Da den samme Afrika-safari på vei sørover tok seg over Svinesund, ble det en oppvisning i «den verste grassat-kjøring som er prestert på svensk veinett siden unionsoppløsningen». I en rapport fra en oppskaket landsfiskal i Bohuslän kunne tallenes tale fortelle om alt som var avrevet, rasert og for det meste ødelagt: 122 venstreskjermer, 6 telefonstolper, 24 varselskilt og 88 meter løpende galvanisert trådgjerde. «Svenskenes konsekvente venstrekjøring vitner om en stahet uten sidestykke», konstaterte redaktør Frimand Pløsen da han tok saken opp på lederplass i sin avis. Sverige innførte for øvrig høyrekjøring 3. september 1967, men det er vel altfor dristig å gi herjingene fra Afrika-ekspedisjonen noe av æren for dette.
de var det. Og noen dyrket dessuten en livsstil som nok satte pløsete spor av levd liv i det som syntes over snippen. Sant eller ikke: Sikkert er det at redaktøren og sportsjournalisten er den aksen Flåklypa Tidende dreier rundt. Sjefredaktør Frimand Pløsen ble født under Menstadslaget 8. juni 1931, og senere politisk interessert, skriver hans skaper. Det gir mening: For i flere generasjoner satt Menstadslaget dypt som begrep. Det er eneste gang i norsk historie at soldater ble satt inn mot streikende arbeidere. Forsvarsministeren på den tiden het forresten Vidkun Quisling. Egenskaper som tillegges sjefredaktøren er at han er allergisk mot Vestlandslefse og blå turnsko, har balkong med sidemarkise, og har foretatt en rekke trikke- og bussreiser på Østlandet. Dessuten var Frimand Pløsen blant de bærende krefter under papirinnsamlingen i 1954. Ble da vårslapp og har siden holdt seg oppe ved hjelp av stivetøy. Kjell Aukrust har tegnet et bilde av en sjefredaktør blottet for humor. En brist han insisterer på å demonstrere for sine lesere gjennom hyppige humoranalyser. Like insisterende er lederartiklene, som ofte er treffende parodier på meningsløse ledere i norske aviser. En meningsløshet som ikke rent sjelden blir forsøkt druknet i et pompøst ordvalg. Slik krysser satiren virkeligheten. Eller som en vittig sjel en gang på 60-tallet oppsummerte Aftenpostens lederartikler: «På den ene siden og på den andre siden. Og det skal vi alle være glade for.» Frimand Pløsen ligger i endeløse diskusjoner med Hallstein Bronskimlet d.a.y. En hjemstavnsdikter som ifølge sin egen forlegger, Hilmar Melet, er et «litterært geni med full rett til å
VII Flåklypa Tidende er «avisen med egen pakkedisk», og med redaktør Frimand Pløsen og sportsjournalist Melvind Snerken som eneste fast ansatte. Det er fristende å spekulere på om Kjell Aukrust lot seg inspirere av sine redaktørvenner til navnet på avishøvdingen. Mange av dem var frie menn, eller oppførte seg som om
11
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 11
03.06.2021 10:32
sprenge seg inn blant ’De fire store’ i etterkrigstidens litteraturhistorie». I Flåklypa Tidende foregår det en intens meningsutveksling over føljetongen om Guringuten og han Hjalte. Pløsen står frem som en usedvanlig aktiv redaktør som forsøker å bidra til fremdrift i en heller stillestående fortelling utpønsket på Bronskimlets farsgård i Volda. Flåklypa Tidende er på kant med dagens Vær Varsom-plakat gjennom sjefredaktørens hang til å føye en hale til innsendernes ytringer. Det gjaldt å få det siste ordet. Avisen speiler imidlertid en vanlig uvane før en revidert presseetikk satte en stopper for uvesenet. Samtidig kan det konstateres at sjefredaktør Frimand Pløsen ligger langt foran sin tid ved åpent å fortelle sine lesere om redaksjonelle vurderinger og avislivets hemmeligheter. Han deler gjerne krangelen med dikter Bronskimlet om honorar og diskuterer i full åpenhet berettigelsen av hobbyjurist Piltingsruds innsendte påstander.
Slik blir Flåklypa Tidende en ellevill parodi på fuktige journalister som lever sine liv på stor fot mens avisen betaler. For det er et faktum at Flåklypa-fraser som «send mer penger» og «trodde det var stoff, det var det ikke» er gått inn i anekdotene fra det virkelige journalistlivet fra en tid som var noe mindre striglet enn dagens medieliv. Frimand Pløsen bør sikres et ettermæle som en usedvanlig raus sjef. Riktignok får han ikke noe stoff å publisere fra sin medarbeider, men han ser andre kvaliteter hos Melvind Snerken. Dette belegges best ved et spesielt spennende intermesso i den førti år lange historien om Kjell Aukrust som avisskaper, og handler om da Våre Duster i 1963 legges ned. Frimand Pløsen – for anledningen med tittelen «fhv. redaktør» – begrunner nemlig avviklingen med at Melvind Snerken ikke lenger kan regnes med i redaksjonen. Han har nemlig fått «skøytesjokk med åndenød» etter to påfølgende verdensrekorder på 5000 meter satt av norske løpere på Bislet. Snerken måtte bæres av banen, og behandlende distriktsveterinær Roger Jurtappen måtte konstatere at «vår medarbeider neppe blir folk mer». «For undertegnede som bladets redaktør, fremstår distriktsveterinærens diagnose som dråpen der får begeret til å flyte over. Uten Melvind i redaksjonen, kan jeg ikke fortsette. Ikke slik å forstå at vi her står overfor tapet av en journalistisk kraft. Melvinds manuskripter er stort sett forkastet. Noen billig mann har han heller ikke vært for vår avis – det viser Melvinds bilag fra alle verdenshjørner. Men på ett punkt må vi yte ham full rettferdighet, og det er som selskapsmann og inspirasjonskilde, munter og tøylesløs og koselig som han er å snakke med i redaksjonen. Flink har han også vært til å koke kaffe når han er til stede.»
VIII Men størst er åpenheten om redaksjonens eneste fast ansatte journalist, Melvind Snerken. Sportsjournalisten er ustoppelig på reiser verden rundt, men uten at det kommer noe stoff av den grunn. Det stopper helst med reiseregninger så fantasifulle og overdrevne at sjefredaktøren med jevne mellomrom trykker dem til glede, skrekk og advarsel. Vi får gjerne vite hvor Melvind Snerken er å finne, men sjeldnere hva han egentlig har der å gjøre. Ingen trenger imidlertid å være i tvil om at avisens eneste ansatte journalist er en usedvanlig stor utgiftspost.
12
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 12
03.06.2021 10:32
Det er fristende å lese mye av Kjell Aukrusts egen personlighet inn i disse avskjedslinjene fra Frimand Pløsen. Omtenksomheten og vennligheten, viljen til å se det gode i menneskene, selv når det motsatte var mer iøyenfallende. Dessuten evnen til samværsglede og trangen til å se mennesker rundt seg. For Kjell Aukrust var så langt fra den ensomme kunstneren i sitt isolerte verksted. Han elsket mennesker og trivdes med å teste ut rare ideer og lyriske stemninger på dem som var så heldige å komme i hans vei. Flåklypa Tidende og dets univers av originaler speiler da heller ikke bare et samfunn sett med skaperens skråblikk. Det viser også frem sider ved Kjell Aukrust selv. For det finnes ikke noe nedlatende i hans verden. Den leter forgjeves som ser etter forakt og arroganse. Selv satiren er det lagt et vennlighetens slør over. Det finnes knapt noen kunstner som i sterkere grad har levd opp til den lutherske formaning om å ta alt i beste mening. Også når det ikke var grunn til det. Men viktigst av alt: Kjell Aukrust ser folk og fe i øyehøyde. Slik skiller han seg fra mye annen satire. Kanskje er det her vi finner nøkkelen til den eventyrlige posisjon Flåklypa og resten av hans verden fikk hos det norske folk. En posisjon som aldri skilte mellom høy og lav, bygd og by, ung og gammel – den favnet alle.
lomrom dukker det opp hypoteser om at det var der Kjell Aukrust hadde hentet inspirasjon til sitt høyst personlige avisprosjekt. Slett ikke noe dårlig forbilde, men det er likevel tvilsomt om Jacob Hilditch kan tillegges æren for nok en avis. Selv om han skapte en sjanger. Det var rundt det forrige århundreskiftet at han som «en ivrig medarbeider i Dagbladet» spekulerte ut Trangviksposten: «Jeg frådset i aviser; jeg nød alt det betydelige, som man den gang kunne møte i de store ledende blade, både innen- og utenbys, og jeg ergret og moret meg over alt det lavpandede og ubehjelpelige, som også i den tid fikk lov til å bre sig i pressen – ikke bare i de små avkroker landet utover, men også midt i tykke hovedstaden.» Det var altså oppdemmet irritasjon som lå i bunnen, ikke minst når redaktøren i den fiktive avisen skulle få personlighet. Eller som Hilditch beskriver: «En i bunden ærlig sjæl, jovial, fet og selvgod, og dertil uvitende indtil det vidunderlige. En helt ansvarsløs figur. Et latterlig billede af en person, som aldri burde få stelle med penn og blekk, endsi ha typer, sværte og trykkpapir til sin rådighet.» Med to fiks ferdige utgaver av Trangviksposten – bare tekst, ingen tegninger – gikk 35 år gamle Hilditch til redaktør Omholt i Dagbladet, men ble møtt med en kald skulder: «Han kunde med beste vilje ikke finde, at det var noget morsomt, en slett redigeret avkroksavis, og ikke et gran annet.» Avslaget gjorde Hilditch fortvilet, «jeg følte meg nærmest lammet», skriver han senere, «Var da det hele ikke mere værd? Kunde jeg da virkelig ha tatt så rent feil?» Den skuffede skribenten «tumlet ut og drev
IX Flåklypa Tidende tilhører «en spalte-genre hvis klassiker er Trangviksposten», skriver Nasjonalgalleriets Sidsel Helliesen i sin introduksjon til Aukrust-utstillingen i 1987. Og med jevne mel-
13
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 13
03.06.2021 10:32
omkring i gatene». Han gikk ikke på Grand, som Hilditch ellers pleide å gjøre, men innom kolonialhandler Bergwitz for å gjøre «mig ferdig med lørdagens kolonial-plikter efter oppskrift hjemmefra ...». På veien ut treffer han på redaktør Amandus Schibsted i Aftenposten som er på vei inn samme sted. Redaktøren er «vidåpen og solbeskinnet som alltid» og slår frempå om ikke Hilditch snart har noe til ham og hans avis, ja, så «halte jeg frem mitt refuserte manuskript og rakte ham det». En halvtime etter at Jacob Hilditch var kommet hjem til Nordstrand, ringer telefonen. Det var redaktør Bætzmann i Aftenposten. Manuskriptet til Trangviksposten var ikke bare antatt på flekken. Det var allerede til setting og skulle publiseres straks. Nå var spørsmålet om Hilditch kunne komme i avisen kl. 19 samme kveld for å lese korrektur. Og med det ble verdens første avisparodi en realitet. Et lykketreff som snart fikk etterligninger og epigoner i både Sverige og Danmark. Trangviksposten oppnådde til og med den internasjonale ære å bli stikkord i Encyclopaedia Britannica. Kjell Aukrust må ha kjent til Trangviksposten, selv om hans verden og persongalleri skiller seg klart fra den Jacob Hilditch skapte. Flåklypa Tidende og Trangviksposten er ikke bare to helt ulike aviser, det er nærmest en avgrunn mellom grunntonen som preger dem. Eller som forfatteren Jan Jakob Tønseth konstaterer: «Redaktør Syvertsen er en satan. Hans latter er rå og skadefro. Han er tenkende i all sin dumhet. Aukrusts ansikter er uskyldige, alvorlige, forundrede, verdige. De befinner seg i en naturtilstand.» I 1949 ble Trangviksposten utgitt på nytt i åtte bind. Dette var i Kjell Aukrusts første tid
som tegnende avismedarbeider. Likevel tyder en senere historie på at han ikke kjente denne utgivelsen, og i alle fall ikke hadde den i sin egen bokhylle. For da redaktør Erling Eikli tidlig på 80-tallet kjøpte en samlet utgave av de syv Trangvik-bøkene, så lånte Kjell Aukrust et par av dem. De kom raskt tilbake, og Kjell Aukrust var ikke interessert i å låne resten. Trangviksposten lå for langt fra hans egen smak. Men det finnes en liten trangsviksk pussighet i Kjell Aukrusts tidlige tegnerhistorie. Preget av den glohete OL-feberen her i Oslo i 1952 utgav Mannskapsavisa en spesialutgave bare to dager etter at lekene var avsluttet. Der skapte Kjell Aukrust sitt eget olympiske univers i tekst og tegning. Og navnet på hans spalte? «TRANGVIKIADEN».
X Med Melvind Snerkens «skøytesjokk med åndenød» led Våre Duster avisdøden i 1963. Men fire år etterpå gjenoppsto den som Flåklypa Tidende med samme sjefredaktør og med en sportsjournalist som nå igjen er til stede, forteller Frimand Pløsen i sin første leder i sin nye avis. Og han legger til: «Riktignok har han tæret ganske sterkt på vår startkapital etter sin første reportasjereise (...) Nå vel, hovedsaken er at vi er kommet i gang igjen. Og det er ikke en dag for tidlig – slik som griseprat og løse rykter florerer blant Bevegelsens medlemmer. Nyhetsformidling må i disse tider ivaretas av ansvarsbevisste pressefolk.»
14
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 14
03.06.2021 10:32
Og det er ingen tvil om at gjenoppstandelsen ble en stor suksess. Igjen er Flåklypa Tidende før sin tid og utvider virksomheten til forlag, radio og tv. I verdenen utenfor fantasien ble det både Flåklypa-ballett og Norges største filmsuksess gjennom tidene, Flåklypa Grand Prix. Nye filmer er senere kommet til, og årlig bidrar heftet Aukrusts jul med stadig flere historier fra Flåklypa. Slik er det fortsatt liv i en fantasiverden som
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 15
ble skapt inni det rare hodet til et menneske som aldri sluttet å undre seg over tilværelsen og dens mange krumspring. Og som siden en januardag i 2003 ligger på Alvdal kirkegård under en gravsten med den veldigste velsignelse som noen gang er uttrykt: «Gud velsigne Vår Herre». Kjell Aukrust har selv formulert den. Ordene er Ludvigs mumlende takk til Vår Herre – i en målløs beundring for skaperens verk.
03.06.2021 10:32
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 16
03.06.2021 10:32
17 Fla klypa_1forsats.indd 3
Fla klypa_1baksats.indd 3
Fla klypa_1forsats.indd 2 Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 17
30-08-06 14:4
21-08-06 13:50:51
30-08-06 14:42:36 03.06.2021 10:32
18
Fla klypa_1forsats.indd 2
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 18
Fla klypa_1forsats.indd 3
30-08-06 14:42:36
30-08-06 14:42:37
03.06.2021 10:32
19
pa_1baksats.indd 2
21-08-06 13:50:50 Fla klypa_1baksats.indd 2
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 19
03.06.2021 10:32
20
.indd 3
21-08-06 13:50:51
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 20
03.06.2021 10:32
21
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 21
03.06.2021 10:32
22
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 22
03.06.2021 10:32
23 Fla klypa_1forsats.indd 3
3
Fla klypa_1forsats.indd 3 Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 23
3 03.06.2021 10:32
Tittelside.indd 1
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 24
08.10.12 14:43
03.06.2021 10:32
1. årgang
Tidligere Folk & Fe
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 25
03.06.2021 10:32
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 26
03.06.2021 10:32
27
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 27
03.06.2021 10:32
28
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 28
03.06.2021 10:32
29
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 29
03.06.2021 10:32
30
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 30
03.06.2021 10:32
31
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 31
03.06.2021 10:32
32
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 32
03.06.2021 10:32
33
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 33
03.06.2021 10:32
34
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 34
03.06.2021 10:32
35
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 35
03.06.2021 10:32
36
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 36
03.06.2021 10:32
37
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 37
03.06.2021 10:32
38
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 38
03.06.2021 10:32
39
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 39
03.06.2021 10:32
40
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 40
03.06.2021 10:32
41
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 41
03.06.2021 10:32
42
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 42
03.06.2021 10:32
43
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 43
03.06.2021 10:33
44
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 44
03.06.2021 10:33
45
Flaaklypa tidende Bok 1 Materie.indd 45
03.06.2021 10:33
