F°327 Flamme Forlag . Oslo . 2017
av samme forfatter Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det (poesi, 2009) Roman (roman, 2010) Aaliyah (poesi, 2011) The Collected Jokes of Slavoj Žižek (prosa, 2012) 27 519 tegn med mellomrom (poesi, 2013) Dyr jeg har møtt (prosa, 2014) Samleren (roman, 2015) Nylig historikk (prosa, 2016)
Audun Mortensen Fire dager i Berlin
Til M.
© 2017 Flamme Forlag www.flammeforlag.no 1. utgave, 1. opplag 2017 Design: Aslak Gurholt (Yokoland) Foto: Audun Mortensen Satt i H&FJ Mercury 10/13,5 Trykt og bundet hos Livonia Print Sia, Latvia 2017 ISBN 978-82-8288-247-7 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Flamme Forlag er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Smells Like Team Spirit en kopp Daddy, What did YOU do in the Great Culture Wars? en trøye
Forord
1.
Min tyske venn Martin fortalte i en e-post at han på vei hjem fra jobb hadde kjøpt seg en hasjpipe. Jeg tolket pipeopplysningen som en invitasjon/bekymringsmelding og bestemte meg for å oppsøke min tidligere romkamerat på hans nye adresse, et par kvartaler unna leiligheten vi delte i bydelen Neukölln for sju år siden. 2.
Etter å ha kommet over en annonse på et tysk nettsted flyttet jeg til Pannierstraße våren 2010. Jeg flyttet fra en bolig i nærheten, som jeg lånte av en bekjent fra Oslo. Toromsen i Pannierstraße ble utleid av Julian. Den skulle deles med Sabrina mens Julian studerte i Sverige. 3.
Etter sommeren reiste Sabrina til Australia. Rommet ble overtatt av Martin, som kom til Berlin fra Sør-Tyskland for å studere informatikk. Mens Martin tilbrakte dagene på Freie Universität, satt jeg delvis i skjul hjemme og foregrep mitt eget forfatterskap. 4.
Etter mitt andre halvår som leietaker i Pannierstraße, preget av gjensidig høflig uoppmerksomhet, flyttet jeg 1. februar 2011 til San Francisco. Der skulle en ny bekjent av meg studere et semester, og inviterte meg med.
11
5.
«Dear Mr. Mortensen», skriver Martin, ut av det blå, i hvert fall for meg, 14. september 2011: «I reckon you have decided not to move back to Berlin this August?» Jeg svarer kort at jeg havnet i Stockholm etter California, og at jeg håper vi møtes om ikke så lenge. 6.
Fire år senere tar jeg opp tråden. Et tysk forlag gjenutgir en bok jeg skrev i Pannierstraße, og den vil jeg sende ham. «How are you? Still in Berlin?» skriver jeg 15. juli 2015. «Hi, very nice to hear from you!» svarer han neste dag. «Yes, still in Berlin. Two blocks down from the old apartment. I’m doing fine. Lena has moved here almost two years ago.» 7.
Hvis opplysningen om hasjpipa var den utløsende årsaken til å ville oppsøke min tidligere romkamerat, vil det også finnes bakenforliggende årsaker blant e-postene hans gjennom høsten, vinteren, våren og sommeren: 30. november 2015 I started this job in March. It’s my third. The company is very start-up-y. Still I think the problem lies not with _this_ job but rather with having _a_ job. There seems to be precious little time and energy left in a week to do something worthwhile when I subtract these 40 hours + lunch break + the time I need to spend at the gym so my back doesn’t kill me in 2 years and not that much gained besides money which I have a hard time spending because I’m unsure of on what. 21. desember 2015 Now we’re going to see Star Wars. Anyhow, I think I’ll be fine, I just need to figure some stuff out.
12
3. februar 2016 It seems like I invested a lot to get to this place of security (financially) only to find it rather unsatisfying/bleak. And if you try to get out, what would you go to? Do you believe that there is another job that will satisfy you? And how do you try/learn something new while working 40h a week? 12. mars 2016 I fear that I am ’lazy, entitled and spoiled’, unable to ever be satisfied, and thus my life will always be empty & meaningless. I feel shame and fear of sounding cheesy/ ridiculous/being rejected when communicating these things, but also, from a more distanced place within me, curiosity. 22. mai 2016 I feel like I would want to ’start from scratch’. I also feel like I’m contradicting myself. 28. juli 2016 Is there any (populist) reaction in Norway to what happened in France and Germany the last weeks? 15. august 2016 Ok, she actually gets funnier. Also, she disses Louis C.K., you must have loved that. 7. oktober 2016 Currently getting ready to smoke some weed with the glass pipe I bought yesterday after work. My apartment is so fucking cold already because the windows are so shitty I might just sit outside.
8.
En røff guide til min innboks gir neppe noe uttømmende svar på hvorfor dette besøket tvang seg fram, gjennom en nødvendighetens logikk, og slo meg som uunnværlig. Et nesten overdrevet poetisk resonnement må få svare på det nesten overdrevet spekulative spørsmålet om et bakenforliggende motiv: 13
Når kommer vi da til oss selv nærmest? Kommer man til seg selv i sin seng eller på reise eller hjemme hvor mangt synes oss bedre igjen? Enhver kjenner følelsen av å ha glemt noe i sitt bevisste liv, noe som ikke kom med og ble brakt i dagen. Derfor synes det ofte også så betydelig det som man skulle til å si, men som så forsvant. Forlater man et rom hvor man har bodd i lengre tid, så ser man seg om lenge og vel før man går. Også her ble noe tilbake som man ikke kunne komme på. Man tar det likevel med seg og begynner på nytt et annet sted.1
9.
I mitt nåværende hjem ble jeg nettopp påminnet to dikt (de var blitt oversatt til engelsk) jeg skrev i Pannierstraße, med Martin i naborommet. Det korte diktet opplevdes like sant i dag som da. Det andre diktet hadde jeg aldri før assosiert med min tyske romkamerat: french fashion designer name pronunciation 2 jeg så bildene dine fra nyttårsaften på en tom kafé i weserstraße og begynte nesten å grine eller noe denne vinteren blir kald ifølge tyskerne jeg holdt på å bli nostalgisk et øyeblikk da noen refererte til en e-post fra 2010 mens vi drakk den billigste whiskyen på en bar som åpnet i sommer for å møte etterspørselen fra folk med innbilt klassemobilitet som oss jeg viste tyskerne bildene dine fra nyttårsaften på en bar som åpnet i sommer
14
1 kommentar fra anonym 3 jeg vil bare leve sammen med noen / være forelsket men uten egentlig å snakke om det få barn og lage mat
10.
Nå blir det lett å registrere at: 1) Diktene er små monumenter over ufrivillige innrømmelser. 2) En dikter kan, om ikke skal, se et moment i sin egen utvikling i sin dikteriske frambringelse. 3) Livet settes sammen etter skjønnhetens lover, selv i den dypeste forvirring. 11.
Livet er fortsatt avhengig av skriften, og vi vet ikke helt hva livet var før det ble framstilt skriftlig. Men vi har også innsikt i hvordan den språklige gestaltingen forandrer det som faktisk skjedde, til noe annet. Tilfeldigheter omdannes til nødvendigheter gjennom narrasjonen. Den narrative enheten i livet er en ustabil blanding av fabulering og faktisk erfaring. Livshistoriene våre er åpne, uavsluttede, innvevd i andres livshistorier. Litterære narrativer og livshistorier er ikke gjensidig utelukkende, men komplementære. Det skrevne livet har vært del av et levd liv før det blir skrift. 12.
Fortellingens språklige forutsetninger ødelegger ikke fortellingens objektivitet. Da måtte vi gått ut fra at det fantes en underliggende fortelling forut for fortellingen, en fortelling som den skriftlige framstillingen så å si forfalsker. Hvis den underliggende fortellingen også er språklig, så må også den være en forfalskning, og så videre, i uendelig regress. 13.
Naturligvis finnes genuint «episke», «litterære» og «roman aktige» aspekter i enhver triviell tilværelse. Kunsten 15
etterligner livet, og omvendt, i en evig vekselvirkning drevet av menneskets «skjønnhetssans». Litteraturen mangler ikke skrivekunstøvelser som enten bagatelliserer eller opphausser denne estetiske og eksistensielle grunnbetingelsen. Såfremt vi kan fortelle oss fram til en annen objektiv verden, er erkjennelsen av dette dialektiske imitasjonsspillet et utgangspunkt, ingen konklusjon.4 A.M. Oslo, 27. mai 2017
16