Europa av Amalie Kasin Lerstang

Amalie Kasin Lerstang

Europa

© CAPPELEN DAMM AS 2014 ISBN 978-82-02-43194-5 1. utgave, 1. opplag 2014 Omslagsdesign: Jenny Kyvik Hutchens Omslagsfoto: Synne Øverland Knudsen Sats: Type-it AS Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2014 Satt i 11,2/14,5 pkt. Sabon Medieval og trykt på Munken Print Cream 80/1,5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

Til Liv Mari

Det er damp langs veggene. Det ryker fra ovnen i badstua. Det er stille vann i bassenget helt til jeg klatrer ned stigen. Vannet skvulper ut til sidene og jeg forsøker å svømme så forsiktig jeg kan. Jeg svømmer flere lengder. En mamma og to unger kommer ut fra garderobene.

Ungene løper langs bassenget og kaster seg ut i vannet.

De spruter. Gutten legger hånda mot vannflata og slår.

Vannet treffer søsteren hans i ansiktet og han flirer. Søsteren gnir seg i øyet med den ene hånda og begynner å grine. Mora hans kommer bort til bassengkanten og løfter jenta opp. Vannet fra badedrakta til jenta renner nedover kroppen til mora. Mora stryker henne over hodet og bærer henne inn i garderoben. Gutten ler fortsatt. Jeg går opp av bassenget. Broren blir stille og står alene i klorvannet. Han strekker armene ut og løfter beina. Gjør bevegelsene han akkurat lærte og begynner å svømme.

Jeg står i garderoben og trekker badedrakta av kroppen. Klemmer hendene rundt stoffet og vrir. Jeg krøster vannet ut av badedrakta. Vannet lager en dam på gulvet. Håret mitt er fortsatt vått. En fot stikkes inn i avlukket jeg står i. Jeg hører en stemme som fniser. Foten ligger mot de beige flisene. En liten, hvit fot som vifter med tærne. Jeg kjenner etter at døra er låst. Jeg står bak 7

døra med badedrakta i hånda og er naken. Håndkleet henger på knaggen. Håret er vått. Jeg kikker på foten.

Ungen løfter den opp og vifter med stortåa. Jeg mister badedrakta på gulvet. Jeg løfter beinet og tråkker på tåa til ungen. Ungen skriker. Foten forsvinner ut av avlukket og ungen roper på mamma. Jeg kler på meg raskt, føner ikke håret. Drar lua over hodet og går hjem og finner pakka i postkassa.

Jeg våkner og lukker øynene. Hver morgen letter helikopteret. Av og til kan jeg se det, andre ganger bare høre det. Lyden av rotoren som snurrer fortere og fortere.

Hvis vinduet er åpent høres det ut som om det er fra mitt tak helikopteret letter. Jeg gikk forbi sykehuset på vei til svømmehallen idet helikopteret startet motoren. Jeg så på lysene som steg fra taket og på rotoren som gikk rundt. Det lignet en scene fra en science fictionfilm. Menneskene som ventet på bussen så opp dit lyden kom fra.

Noen holdt seg for ørene. Man kunne så vidt skjelne den svarte hjelmen til piloten bak ruta. Det gule helikopteret gled over himmelen og lyden forsvant. Det er mørkt om morgenen. Persiennene er blå. Jeg dytter kroppen opp fra senga med øynene igjen. Hodet vil tilbake til madrassen. Jeg klør meg i hodet, håret er tjukt og flokete. Håret henger ned langs skuldrene. Et knekk i ryggen når jeg reiser meg. Jeg går over det kalde gulvet. Jeg føler meg frem til badet, naken. Føler meg frem til vasken, stikker hendene inn i vannet. Så må jeg åpne øynene. Håret er klissete og fett nærmest skallen. Jeg stikker en finger inn mot hodebunnen. Ser på fingeren og den glinser. Man 8

kan åpne speilet. I hylla bak speilet ligger saksa. Jeg står foran speilet og hører lyden av håret som sliter, sliter når jeg klemmer sammen saksa. Jeg vil ikke at lyden skal forsvinne. Jeg klemmer. Hører lyden av håret som knekker.

Det høres ut som om noe dras sammen. Jeg klipper mer, for lyden må ikke slutte. Jeg ser ned på håret som ligger i sirkler på flisene. Jeg føler meg frem rundt på hodet.

Finner de lengste tustene og klipper dem av. Lyden skjærer i øret. Det høres ut som om noe dras fra hverandre.

Jeg legger saksa på vasken. Jeg ligner på en svensk gutt i speilet. Skorpan, kanskje. Eller Jonatan.

Jeg åpner skapet. Drar en ullgenser utenpå singleten, det er kaldt i rommet. Jeg finner kalenderen i sekken.

Blar frem til denne uka. Blar noen uker tilbake. Finner de små merkene jeg har laget i kalenderen. Jeg går inn på badet og ser på håret mitt igjen. Det er vanskelig å ha oversikt over dagene. Fingrene mine blar i kalenderen.

Jeg går rundt i stua mens jeg blar i kalenderen. Jeg kaster kalenderen på gulvet og åpner persiennene. Ser ned på gata. Det er fortsatt mørkt ute, det er ingen mennesker der. Helikopteret har holdt meg våken. Badedrakta henger fortsatt til tørk i dusjen. Jeg skulle hatt et sted å svømme om natta når jeg er våken. Jeg senker persiennene sakte. Står ved vinduet til det lysner ute. Da løfter jeg persiennene, slipper lyset inn i rommet og ser at menneskene i gata går fort.

Jeg sitter på do og venter. Sjekker med et papir hvert femtende minutt. Tenker at jeg kan gi det noen dager. Ser i kalenderen. Jeg har allerede gitt det en måned.

9