Innhold
Forord ......................................
OMVEIEROGOMVEIER
1.Enhitterværingmøtergudbrandsdøler ..........
2.Dentravle... .............................
3.Tankeplasser. .............................
4.Detviser,trorviser–ogaldriharsett ..........
5.Lytt! .....................................
6.Bildetogordet .............................
7.IdéenesomskapteNansenskolen... ............
OMDIKTEREOGDIKTNING
1.Mesterverket. .............................
2.«Stiermedlavmæltlys». .....................
3.«–lengselenskongeveiavlys»OmHansBørlis religiøsitet... .............................
4.«Beskikdithus!» ...........................
5.«EndeprimertgledessprederfraHedmarken»og «enhøystoppegåendesjølmorderfra Gudbrandsdalen» ..........................
6.«Ja,nettoppavhamhaddejegventetnoeslikt.»Om forholdetmellomKnutHamsunogSigridUndset..
7.«–enisbrentmarkmedfjorgress.»Hamsunogjakten påungdomskilden ..........................
8.«Triumfattfinnastill!»EdithSödergranslivog diktning ..................................
9.«…valvbakomvalvoändligt.»TomasTranströmers livogdiktning .............................
10.CornelisVreeswijk–tidsvitne,trubadurogdikter..
11.Kankunstnernegjøreenforskjell?.. ............
Forord
Dentidenjegvoksteoppi,varenfrihetensgullalder. Jegtrordeterdenmestpregnanteformeljegkanfinne foråreneførførsteverdenskrig.(…)Nåvardetbareet spørsmålomårtierførondskapogvoldengangforalle varovervunnet.Detvarenreligiøsstyrkeidennetroen pådetuavbrutte,uoopphørligefremskritt.
FraStefanZweig: Verdenavigår. Eneuropeerserindringer,1942.
Slåttonnavarsommerensviktigstebegivenhetpåsmåbruketderjegvoksteopp.Davaralleiarbeid.Pappa kjørteslåmaskina,sombletrukketavdentrofastefjordingenKari.Viungeneskiftetpåågåbakmedrivaog «rakeunna»,slikatskårenefaltslikdeskulle.Vardet godthøyværoggrasetikkevarforgrovt,kunnedettørkespåbakken.Damåtteskårenebreies,slikatgrasetble jevntfordeltutoverjordet.Etteretpardagerkunnedet vendes.Detfanteshøyvendereforhest,mensåavanserte varikkevi.Hvisdetvarfareforregn,måttedethalvtørre høyetihuioghastrakessammenisåter.Davardetbare detytterstelagetsomblevått.Nårregnetvaroverog bakkentørr,blesåtenekastetutover.Ieitidutenpålitelig
langtidsvarselkunnedetblimangerundermedsåtekastingogbreiing.
Hesjingforekomvisstnokalleredepå1700-talleti Norge,menblevanligførsthundreårsenere.Dable ståltrådtilgjengelig,noesomgjordehesjingaenklere,og manslappåbruketre-stengermellomstaurene.Nårhesja skullesettesopp,forsøktevialltidåfinnestaurhullenefra åretfør.Detsparteossformyearbeid.Avstandenmellom staurenevartreskrittlengder.Endestolpenevarkorte,og debledrevetnedibakkenmedslegge.Demåtteståpå skråforåholdeimotnårdetvåtehøyettynget.Varhesja langellerdenstoværutsatttil,bledetbruktskordstaurer tilstøtteforåhindreatdenblåsteoverende.Ennabovar navnspurtforatdereshesjeralltidraustesammen.Det varstorskamognoedetblefolkesnakkav.
Noen,somdepåNaustbakken,laallestrengenepå hesjamedengang.Detvartungvintogtoklengretid,for damåttegraset«kjemmes»ogsmettesinnmellomstrengene.Deflestelapåénstrengomgangenogfyltedenfør nesteblelagtpå.Firestrengerihøgdavardetvanligste, menfemforekomogsåhvisdetbarevarlittgrasigjenog ikkenoktileinyhesje.
Grasetblebåretellerraketinntilhesja.Ettårlaget pappaeislepe-rive,sommerrakunnetrekke.Detvaren enkelstokkmedtinderavjern,meningenvippekonstruksjon.Nårgrashaugenvarstornok,måtteKariryggebakover,slikatrivakunnetrekkesutoghaugenbleliggende igjenvedhesja.Grasetvarnåhardstappetogmåtteløses oppførdetblehengtoppmedhendeneellervedhjelpav høygaffel.Detsleperivaikkefikkmedseg,foreksempel langsreinene,måttevirakemedrive.Detsomblelig-
gendevedfotenavhesja,måtteogsårakessammen,ellers kunnedetbliskjemt.Ingentingmåttegåtilspille.
Vardetgodtværmedvindogsol,kunnehøyettørkespåeiuke.Bledetkjørtinnfortidligogdetennåvar littfuktig,kunnedetgåvarmeidet.Forsikkerhetsskyld pleidepappaåkasteetparnevergrovsaltihøyetforhvert lasssomblekjørtinnpålåven.
Nårhøyetvarihus,blehesjenetattnedogstaurog hesjestrenglagrettilnestesommer.Desomhaddehesjer ståendeutetilsnøenkom,varupåliteligeslarker.DetfortellesomdadenmunnrappestortingsrepresentantenJon Leirfallengangvarpåreisemedlandbrukskomitéentil sineheimtrakteriNord-Trøndelag.Detvarsenhøstes,og denførstesnøenvaraltkommet.Leirfallskrytteavalle dedyktigebøndeneogdevelsteltegårdene.Daserde plutseligeienslighesjeutepåetjorde.Leirfallfårselvfølgeligetforklaringsproblem,menløserdetmedfølgende replikk:«Ogdeinherbondene’einsomha’gåttvinterlandbruksskolen!»(Detvarfaktisknoesomhet«vinterlandbruksskolen»dengang.)
Hvisdetvaretekstragodtårogslåttenbleunnagjort tidlig,kunnedefrodigstejordenehøstesengangtil.Grasetfraetterslåttenkunneværeavgodkvalitetogkom godtmedutovervinteren.
Jegtenkerpådettenå,nårjegharrundet75åroginnserathøstenforlengsterkommetogsåiegetliv.Nettene erblittlengreogmørkere,ogdetgrorikkelengersåfrodigpåsinnetsmarker.Mennårjegruslerrundt,hender detatjegfremdeleskommeroversmåteigersomburde haværthøstet.DetertemajegharforelestompåNansenskolenellerkåsertomiandresammenhenger.Denne
gangviljegløfteframnoendiktere,somgjennomårene erblitt«mine».Såvardetframmedpennogpapirforå seomnoekunnereddesmellomtobokpermerførvinterensetterinn.Deterblittenetterslått,somjeghåperkan blitilgledeogsåforandre.
Lillehammer,10.januar2023
omveierogomveier
Enhitterværing møtergudbrandsdøler
For45årsidenflyttetjegfraTrondheimtilLillehammer. Dajegalltiderblittfortaltatlandskapoglynnehenger sammen,forventetjegåmøteetfolkeferdsomvarannerledes,traustereogmersedateennosskystfolket.Men foråværeforberedtpåkulturskiftet,kunnejegikkebare stolepåsynsingogløserykter.Jegmåttegåvitenskapeligtilverks.Eiavbøkenejegkastetmegover,var Norsk folkepsykologi fra1899,skrevetavgeologenogetnografenAndreasMartinHansen.AndreasHansenvaringen hvemsomhelst.Hanblebl.a.innvalgtiVidenskabsSelskabetiChristiania,og Norskfolkepsykologi bletrykt iflereopplag.
Nøkkelentilåforståforskjellene,foreksempelmellomhitterværingeroggudbrandsdøler,menteAndreas Hansen,varatviherilandethartoraser,«kortskaller» og«langskaller».Kortskallenehaddeforholdsvisbrede hoder,varkortvoksteogsomoftestmørkhåret.Langskallenehaddesmalekranierogvarhøyeoglyse.Olav TryggvasonogFridtjofNansenvarbeggeeksemplerpå langskaller.
Hansensteoribygdepåfleretusenskallemålingerav norskerekrutterrundt1890(ingenkvinner!).Hvisbred-
denpåskallenvarmerenn80%avlengden,varman kortskalle.Forholdetmellombreddenoglengdenblekalt «skalleindeks».AndreasHansenmenteatkortskallene dominertelangskysten,langskalleneiinnlandet.HitterværingererdaifølgeHansenkortskaller,dølererlangskaller.
Hansenfantikkebare fysiske forskjellermellomdeto rasene,menogsåmentale,politiskeogkulturelleulikheter.Kortskallene,altsåminrase,komikkesærliggodt utavdet.Vivardystre,mistenksomme,feigeogkonforme.Langskallene,detvilsigudbrandsdølene,var åpne,modige,ærligeogbeherskete.Dissemedfødteegenskapeneførteinesteomgangtilulikepolitiskepreferanser.LangskalleneforetrakkdetfrilynteVenstre,mens kortskallenestemtepåModerateVenstreellerHøyre. (DetervelunødvendigåsiatAndreasHansenselvtilhørtelangskallene.)Hansenmenteathankunneføre bevisforatkortskalleneoglangskallenehaddeulik musikksmakogfargesans.Langskalleneforetrakkfele, musikksomgikkidurogfargenerødtoggult.Kortskalleneliktebestorgel,mollstemtmusikkogdenblåfargen.
Jegharnåisnartethalvtårhundrelevdblantlangskaller,ogjegspørmegselv:StemmerAndreasHansens teorier?Svareterselvfølgeligetrungendenei!Dettevar kvasivitenskapiraseforskningenstjeneste,menisintid sværtutbredt.
DeterettordviikkefinneriHansensskrifter,ogdet erordet«noen».Somlærerharjegoftebruktdetteordet foråvaksineremineelevermotgeneraliseringensfordummelse.Nårnoen(derkomdetsannelig!)påstårat
hitterværinger,dølerellerinnvandrere er slikellerslik,da skullejegønskeatdetlødetpling–ogatordet«noen» sprattopp.Forhørhvorannerledesdetvillelyde:Noen hitterværingererdystre,mistenksomme,feigeogkonforme,deflesteerdetikke.Noendølereråpne,modige, ærligeogbeherskete.Vel,herbørjegnoksi«defleste».
NåharjegboddlengeriGudbrandsdalenennvedkysten,ogjeginnrømmeratjegtrivesblantdøler.Herer ogsåmyejegkjennerigjenframineheimtrakter.Ikke baredenunderfundigehumoren,menogsådetatbåde dølerogtrønderetrengerlitttidførviåpnerossoggiross tilkjenne.Vierspontanebarevifårtenktossom.
Mendeteréntingjegsavner,spesieltomvåren.Deter havet.«Ja,menduharjoMjøsa»,siernoen.Dettrodde jegogsåengang.Norgesstørsteinnsjømåttevelvære enbrukbarerstatning.MenMjøsapusterikke,slikhavet gjør.Denerutenfloogfjære,utenlukteneavtangog tare,utendetungedønningenesomheverogsenkerseg, utenskumkleddebølgetoppernårvinterstormenesetter inn.Utenliv.
Jo,dethenderatvannstandeniMjøsaogsåsynker, nårdenstorestålkjeftenvedHunderfossenbitertennene sammen.Mendaavdekkesskitnestrender,gjørmeteog utenliv.Degidderikkeengangåvaskeseg,ihvertfall ikketogangeridøgnet,slikhavetsstrendergjør.
Mjøsagirmeghelleraldrinoenfølelseavuendelighet. NårenstårvedMjøsaogserutover,møterøyetalltid land–VingromellerBiri,GjøvikellerKapp.Vedhavet derimotsetterfantasienseil,ogvireisertilMadeiraog Mombasa,SamoaogShanghai.
Jegsavnersjøfuglene,tjeld,ærfugl,skarv,havørn.Men
ogsåterna,nevrotikeren,sommedsinskarpevingesaks klippermillioneravluftfigurerihimmelensblåsilke.Jeg savnertilogmedmåsen!Jo,detfinnesmåserogsåved Mjøsa,mendeerkastrerte.Dehørerikkeheimeher, luftaerforskrinn,regnetfortynt,vindenforlaber.Her nedefortellerikkemåseskrikeneomsult,menomsavn; ikkeomraseri,menomresignasjon.Vedhavetskrikerde sinesorgeroggledermothimmelen,motbergeneogbølgene,motfiskebåteneogfyrlyktene.Etterpåhvilerdeut pånausttakene,imastetoppene,påskjæreneogpåhavets stålblåedønninger.Deterdermåkenehørerheime.
Ogjegsavnerfjæra,minbarndomstumleplass,enverdenavvåttangskog,medskjellbevokstehoderogsprellendesmåkryp.Derfantvikrabber,kråkebollerogskjelli allefasonger,somsenerepådagenbletilkyr,sauer,griser oghønerpåenlitenbondegård.Dethendtevikomover flaskermedubestemmeliginnholdellertykketaustumper frafremmedebåter.Engangfantvienkassefullavhermetikkboksermedrarebokstaverviikkekunnetyde.Slik bleverdenstørreogmerforunderlig,selvomvimåtte væredervivar.
Jo,Mjøsakannokogsåværevakkerenfinsommerkveld,nårVingromkirkespeilersegsomethvittsmykke oghusenepåVingnes-strandaflyteristrandkanten.Men deteringentingmotEidsvågenenjunikveld,nårtaren duversommyktkvinnehår,ognaustenestårtilknesi mildsommersjø.Stenkløvpyntenskyterrygg,slikdenhar gjortiuminneligetider.Tusentungerfradorskedønningersmåsnakkermedhverandreogslikkersvabergenes sistesommervarme.Enrobåtkommeroppovervågen, soldråperdrypperfraåreneogkjølstripaåpnersegsom
etglidelås.Idetkveldssolasynkerbakhorisonten,smelterdenensistegulltrådmidtivågen.
Dettesavnerjeg.Menaltdetandresomgjørlivetverdt ålevefinnesirikeligmonniGudbrandsdalen.
Denkjenteradiomannen,forfatterenogartistenOtto Nielsensaengangattrønderskvardetspråketenglene snakketihimmelennårdevilleblidgjøreVårherre.Og dahanblespurtomhvahanvillehaværthvishanikke vartrønder,svartehan:«Skamfoill!»Hvisjegikkevar trønder,villejeghaværtgudbrandsdøl.Jegvillehahatt bunadogsnakketRingebu-dialekt;jegvillehaspiltfele oglagtnedrakfisk;jegvillehagåtttilfjellsomsommeren oglaugamegilågen;jegvillehaværttenksomogtagal. Ja,fordeterslikgudbrandsdølerer,erdetikke?
Dentravle
Detfinskorteveier,langeveierogomveier.Denlengste erveientilverdensende,menditkommervibareieventyret.Derstårprinsessasomingenkanmålbinde,like vrangogvriensomalltid.Askeladdenogdetobrødrene begirsegpåveitilkongsgårdenforåprøvedetnesten umulige.Devilframsåfortsommulig,Askeladdenkommerslentrendeetter.Hanhartilsynelatendegodtidogser segrundt.
«Å,kast’n!Hvagjørdumedden?»spørdesnusfornuftigebrødrene,nårAskeladdenplukkeroppetskålbrott,etkroketbukkehornellerenutgåttskosåle.«Bare dufantlittvetttildukomfram»,sierde.MenAskeladdenharsliktågjøre,ogsliktåføre,såhantardet med.Detsomforbrødrenefortonersegsomunyttigsløsingmedtid,åpnerforAskeladdennyemuligheter.Der destirrersegblindepåmålet,serhanveientilmålet. «Jegfant,jegfant!»sierhan,bøyersegned,plukkeropp ogstapperisekken.Ikkemednoenstrategiskplanom atdettekankommetilnyttenårhanmøterprinsessa. Nei,Askeladdenstanserfordihanernysgjerrigoggir segtidtilåse.Bukkehornetogdenutgåtteskosålenfangerhansoppmerksomhet.Ogbarevedågripetingene
kanhanbegripedem.Grepetkommeralltidførbegripelsen.
JegblirskremtavmenneskersomlignerAskeladdens brødre,sombareharblikketfestetpåmålet,menikke serveien.Dakandetblislikatmålethelligermidlene. Allemidler.Jegerogsåskeptisktildemsomtroratden strakesteveienalltiderdenrette.Langsdenveienvilvi aldrimøteAskeladden,baredetoeldstebrødrene,som ergrersegoverfartsgrenseneogdemangesvingene,som vilomstilleogeffektivisereogtrorataltkanmålesitid ellerpenger.
EngangfikkAskeladdensbrødreioppdragåovervære enkonsertderetorkesterspilteSchubertsufullendtesymfoni.Etterkonsertenavladefølgenderapport:
1.Ilangeperioderhaddedefireobo-spillerneikkenoe ågjøre.Antalletbørreduseresogarbeidetfordeles påheleorkesteret.
2.Førtifiolinerspilteakkuratsammetone,noesom måværeheltunødvendig.Seksjonenbørreduseres drastisk.Ethøyerestyrkevolumkanhelleroppnås medenforsterker.
3.Myeenergigikkmedpååspillesekstendelsnoter. Dettevirkersomoverdrevetraffinement,ogdet anbefalesatallenoteravrundestilnærmeste åttendedel.Dervedskulledetogsålaseggjøreå benytteufaglærtemusikere.
4.Dettjeneringenklarhensiktålablåsernegjenta etpartisomalleredeerblittspiltavstrykerne. Gjennomåkutteutalleslikeoverflødigepassasjer kankonsertenreduserestil20minutter.Hadde
Schuberttenktlittmerpådette,trorjegfaktiskhan villehagreidåbliferdigmedsymfoniensin.1
Hastighet,omstillingoggrensesprengningerblittvår tidsidealer.Altskalskjeraskt;vikreverfirefeltsmotorveierog 5G-nett;vivilvitebarnetskjønnførfødselen,ogungenemåskyndesegåvokseoggåog snakke;for«æilleharetsyskenbånpåGjøvik,somer skolemodentførdetfyllertre»,foråomskrivePrøysen.
Jo,travelhetharalltideksistert.Nårsildestengetskulle settesellerdettørrehøyetbergesihus,måttedetskje fort.Mendetvarentravelhetsomsprangutavarbeidets egenart.Detvarikkeenpermanenttravelhet.Nårarbeidetvargjort,varmantilbakeidengamlerytmen,deralt haddesintidogtoksintid.Ordtaketomat«hastverk erlastverk»varengangenklokskapsregelietsamfunn dereidagsreisevarakkuratsålangsomapostleneshester elleretskipkunnetaen.
Idealiseringenavtravelheterny,formetavteknologi ogautomatiseringiløpetavdesiste150år.Hvordandet begynte?Antakeligvedatproduksjonenbleløsrevetfra årstidenesogfradøgnetsogkroppensnaturligerytme. Ifabrikkene,derdeelektriskelampenegjordenatttil dagogdersamlebåndenealdrihvilte,derbletravelhet dennyeloven.Tidblepenger.«Jegharikketidtilåvære trett»,varvisstnokdetsistekeiserWilhelmIsa–førhan døde.
Decelleneikroppensombestsvarertildetmoderne idealetomhastighet,voksterogendring,erkreftcellene. Deformerersegistorttempo,menbærerdødeniseg.De
langsomtvoksendecelleneerdesombeskytterogopprettholderlivet.
Detviktigsteinaturenogmenneskelivetmåskjeisitt egettempo:solasgangoverhimmelen,vekslingenmellomfloogfjære,mellomvinterogvår.Eller:åfødes,å læresegåsnakkeellergå,sove,elske,dø.Altdettekreversinegentidoglarsegikkepresseinnitravelhetens rytme.«Jegdørsåfortjegkan»,saeigammelkvinnepå etsykehjemforeitidtilbake.Hunhaddevelfornemmet atnoenmenteatdødendrøydeoglotventepåseg.
Hastighetoglangsomhetharlikemyemedkvalitet sommedkvantitetågjøre.SomAskeladdensanservimer nårvigårennnårvisykler,mernårvisyklerennnårvi biler.Foråopplevelivetieimaurtueellerspinningenav etedderkoppnettmåviståheltstille.DerforerdetbetimeligåstilledetspørsmåletPietHeinengangformulerteslik:
Densomaldrilevernu, leveraldri. Hvagjørdu?
Tankeplasser
Tankererrare.Dekommernårenminstventerdem.De spøraldriomdetpasserelleromdeforstyrrer.Destreiferomtilalledøgnetstider,ogdekryssersensurensgrenserutenengangåbetaletoll.Spesieltpåtrengendekande væreomnattanårenikkefårsove.Ellerdeholderseg borteogermusestillenårdetrengssommest.Hvorofte harviikketenktsådetharknaketiknollen,utenatnoe annetskjeddeennateigammelhodepinekomhinkende oglurtepåomdetvardenvikaltepå.
Hvatenktevimenneskerførdetførsteordetblesagt? Varordetentankesomendagtoklydhammenpå?Eller varordetnødvendigforattankerkunnefødes?Fordet erordetogtankensomgjørosstilmennesker.«Mennesketerkunetsiv,detsvakesteinaturen,mendeteret tenkendesiv»,sadenfranskematematikerenogfilosofen BlaisePascalengangpå1600-tallet.«DerforermennesketedlereennheleUniverset»,tilføydehan,«formennesketvetatdetskaldø.DetvetikkeUniverset,selvomdet eristandtilåknusemennesket.»
Mangeviktigetankerhargjennomtidenevistsegå væreutidsmessigeogpassetikkeinnakkuratda.Ellerde varsåfarligeformakthaverneatdeblekvaltvedfød-
selen.Detburdefinnesengravlundfortankersomaldri fikkleveopp.Derkunnevigålangsundringensstierog lesepåhvitekors:«Herhvilerenukjenttanke.»
Noentankefrøblirliggendeiflereårhundrer,førdet kulturellejordsmonnetendrerseg,ogdebegynnerågro. Deteretminstlikestortundersomatmanvisstnokhar fåttkornfrafaraoenesgravkamretilåspire.Eteksempel: Ca.400årf.Kr.levdeengreskfilosofsomhetDemokrit. Hanhevdetatallestoffervarsammensattavuforgjengeligepartikler,somhankalte«atomer».(Ordetkommer avdetgreskeordetatomos,sombetyrudelelig.)Atomene ertingenesminstebyggesteiner,mendekanikkesees,sa Demokrit.Førstpå1600-talletdukketatomlærenopp igjen.I1945bledenførsteatombombensprengt.Såvar ikkeatometudeleliglikevel.
Noentankerkommerstiltrendeinniverdenpåtynne, ustøebein.Deblirforhånetoglatterliggjort,ingentar demalvorligellertrordeviloverleve.Mendekjemper forlivetoggreierseg,somløvetannbarn.«Allemenneskererfødtfrieogmedsammemenneskeverd»varenslik tanke.Ha,ha,saman;kvinner,slaver,mørkhudeteog barnharvelikkesammeverdisomvoksne,hvitemenn. I1948bledennetankeninnskrevetsom§1iFNserklæringommenneskerettighetene.«Allemenneskererfødt frieogmedsammemenneskeverd.»Enrevolusjonerende tanke,somennågirinspirasjontilmillioneravmenneskersomkjemperforfrihetogdemokrati.
Enjødesomlevdefor2000årsiden,saatdetikke lengerskullevære«jødeellergreker,slaveellerfri,mann ellerkvinne».Hanbaossendogomåelskevårefiender ogbefordemsomforfulgteoss.Deflestetoknaturligvis
avstandfradette,ogdengreskefilosofenKelsosskrevi året187eibokhankalte Densannelære,derhantoket oppgjørmedtømmermannssønnensidéer.«Vivetatdet erforskjellpåfolk»,saKelsos,ogkaltedennyelæren forbondefangeri.Dekristnevilinnføre«denavskyelige lærenomlikhetognestekjærlighet»,(…)somisinroter vulgærogkunmyntetpåvulgæresjeler»,sahan.
Såfikktilhengerneavdisse«avskyelige»tankenemakt ogstatensoffisiellestempel.Slikdeselvhaddeblittforfulgt,begyntedeåforfølgeandre,ogdeglemteoppfordringenomåelskesinefiender.Iår1600bleGiordano BrunobrentpåbåletiRoma.Dahaddehansittetåtteår ifangenskapogvarblittutsattforgrusomtortur.Bruno mente,somKopernikus,atsolavarverdensmidtpunkt ogatplanetenebevegetsegrundtden.Dessutenmente han,ogdetvarfarligere,atuniversetvaruendelig,uten grenserogutenmidtpunkt.BrunomentedessutenatGud haddeskaptmangeverdener,ikkebarevår.Dettevarfarligetanker,somvilledetroniserejordasogmenneskets plassiuniversetogskapeuordenikirkenstankesystem. SåbrentemanBrunopåbålet.Menhanstankeroverlevde,dekunneikkebrennes.
Idagfinnestankepolitiienrekkelandiverden.Ikompaniskapmedmoderneteknologiminnerdetomden uhyggeligeStorebror,somiGeorgeOrwellsroman 1984 seralletilalledøgnetstider.Vedhjelpavavansertteknologierdentotaleovervåkingenidagblittvirkeligheti landsomNord-KoreaogKina.
FilosofenArneNæssstilteengangspørsmåletomdet gjørvondtåtenke?Hansvarte:Ja,detgjørvondtåtenke. Fordetkjennesalltidgodtåhvileivanetenkningensbe-
hageligedøs,baretenketankersomikkestøternoen.
«Selvfølgeligvilvireddeklimaetpåkloden,menhelst utenatdetkosterossnoe.»Alleerenige.Eller:«Vivilha bedreveier,skolerogsykehus,menikkehøyereskatter.»
Applaus,applaus.Sliketanker,somernærersegpåsaftige floskler,blirtykkfalneogsovnerutenåhasattsporetter seg.Mistanken,derimot,detverrvendtetankene,riverog røskerioss,vekkeross.Detgjørvondt.
Noentankerkjennerikkesinegenbegrensning,de blirstormannsgaleogfarlige:«Deutschland,Deutschlandüberalles.»«Norgefornordmenn!»«Densomikke ermedmeg,ermotmeg.»«Americafirst,Americafirst!»
Sliketankerkanmobiliseremillioner,inntilenlitengutt endagstårvedveikantenogroperatkeiserenikkehar klær.Daerdetofteforsent.
«Tenkpositivt!»eretslagordsomharhjemsøktseminarerogterapeutiskemiljøimangeår.Barevitenker positivt,vilaltordneseg.Ogdeternoknoeidet.Enrekke forsøkviseratfolksomblirfortaltatdeersterkereenn defaktisker,ogsåytermerenndenormaltvillehagjort. Derforleggesdetitoppidrettenmyevektpåmentaltrening,pååtenkesegiform.Menslagordetkanogsåbli lettvintogoverfladisk.Somomallevanskerkantenkes vekk.Noengangererdetbådenaturligognødvendigat enfyllesavopprørsketanker,sintetanker,tristetanker. Hvisennettoppharfåttbeskjedomenalvorligsykdom elleratennærvennerdød,erantakeligikkedetførstedu vilhøre:Tenkpositivt!
JeghaddeenganggledenavåsamarbeidemedhumoristenArthurArntzen,somblantannetbleutnevntsom «flirolog»vedUniversitetetiTromsø.Hanfortalteom
