NÅ
NEW YORK, 2017 Det er skumring. Solen går ned bak de høye husene utenfor industrivinduene. Trassige stråler baner seg vei mellom fasadene; som spydspisser i gull holder de mørket tilbake. Det er kveld igjen. Elin har ikke spist middag hjemme på flere uker. Hun kommer ikke til å gjøre det i dag heller. Hun kaster et blikk mot huset et par kvartaler lenger borte, og ser de frodige plantene på takterrassen som er hennes egen, den røde parasollen og grillen som allerede er tent. En smal strime av røyk stiger opp mot himmelen. En person kommer til syne. Antagelig er det Sam eller Alice. Eller kanskje en eller annen som er innom på besøk. Hun ser bare en skikkelse bevege seg mellom plantene. Nå venter de sikkert på henne. Forgjeves. Bak Elin går folk fram og tilbake over studiogulvet. Et gråblått sceneteppe henger på et stativ av stål, mykt rundet mellom gulv og vegg. Midt i lokalet er det plassert en sjeselong kledd i gullbrokade. På den halvveis ligger en vakker kvinne med rader av perler rundt halsen. Hun er kledd i et bølgende, hvitt tyllskjørt som brer seg over gulvet, og overkroppen glinser av olje. Perlene skjuler de nakne brystene. Leppene er røde, og ansiktsfargen er jevnet ut til perfeksjon ved hjelp av lag med sminke. To assistenter stiller inn lyset. De hever og senker de store prosjektørene, klikker med kameraet, leser av lysmåleren, og begynner forfra igjen. Bak assistentene står et team av stylister og makeupartister. Konsentrert studerer de hver eneste detalj i bildene som er i ferd med å skapes. De er 7