Erkjennelsens porter

LIVETS BIBLIOTEK

Aldous Huxley ERKJENNELSENS PORTER Til norsk ved Niels Chr. Brøgger

Originalens tittel: Doors of Perception Første gang utkommet i London 1954.

Første gang utkommet på norsk i Cappelens Upopulære skrifter 1955. © CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2019 Denne utgave utgitt av Arneberg (Livets Bibliotek), et imprint i Cappelen Damm ISBN 978-82-02-62451-4 1. opplag 2019 Sats: Type-it AS Omslagsdesign: Bengt Olsson Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2019 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no www.arnebergforlag.no

Forord av Per Buvik

Bakgrunn Aldous Huxley (1894–1963) ble født inn i en av Englands fremste akademiske familier. Hans far, Leonard Huxley, underviste ved den prominente pensjonatskolen Charterhouse, ble deretter redaktør av The Cornhill Magazine og utga flere biografier. En av dem var viet hans egen far, den innflytelsesrike biologen Thomas Henry Huxley, som støttet og videreførte Darwins utviklingslære. En av Aldous’ brødre var Sir Julian Huxley, også han en fremstående biolog i forlengelsen av Darwin – og etter andre verdenskrig ble han UNESCOs første generaldirektør. I sin roman Les Particules élémentaires (1998) (De grunnleggende bestanddeler) har den franske forfatteren Michel Houellebecq interessant nok et kapittel med tittelen «Julian og Aldous», der de to brødrenes respektive ideer om mennesket og samfunnet blir kritisk diskutert. Aldous’ mor døde da han var 14 år gammel, og faren giftet seg på nytt. Et av barna i det andre ekteskapet var Andrew Huxley, som i 1963 ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin.

LIVETS BIBLIOTEK

5

Aldous Huxley var, som sin far, litterært orientert – men helt fra barndommen også opptatt av vitenskap. Han ble utdannet ved Eton College og ved Oxford University, der han i 1916 tok en bachelorgrad i engelsk litteratur med beste resultat. I januar samme år hadde han meldt seg som frivillig til krigstjeneste, men var blitt avvist på grunn av dårlig syn. Etter universitetsstudiene underviste han i ett år i fransk ved Eton, der Eric Blair var blant hans studenter. Blair skulle senere kalle seg George Orwell og skrive den berømte romanen 1984.

Romaner og essays Aldous Huxley, som hadde skrevet skjønnlitterære tekster siden tenårene, debuterte som forfatter i 1921 med den satiriske romanen Crome Yellow, som på flere måter peker fremover mot hans mest berømte bok Brave New World (1932) (Vidunderlige nye verden). Av hans øvrige romaner er trolig den mest kjente Point Counter Point (1928) (Kontrapunkt). Men hans produksjon var stor, og det er all grunn til å nevne flere, for eksempel Those Barren Leaves (1925) (Kjærlighet mellom paralleller), Eyeless in Gaza (1936) (Blinde slaver), Ape and Essence (1948) (Apen og sjelen) og The Devils of Loudun (1952) (Djevlene fra Loudun).

En utbredt forestilling i Norge har vært at en dikter prinsipielt er en naturbegavelse, og at lærdom og intellektualitet hindrer kreativitetens utfoldelse.

Denne ideen står mye svakere i andre europeiske land, der høyt utdannede og lærde poeter og roman-

6

LIVETS BIBLIOTEK

forfattere er mye vanligere. Aldous Huxley er et godt eksempel: Da essayet ble hans foretrukne genre fra slutten av 1930-årene, markerte det ikke noe egentlig brudd i forfatterskapet. Huxleys kritiske holdning til den moderne samfunnsutviklingen og den rasjonalistiske og materialistiske ideologien den var tuftet på ble videreført, samtidig som åndelige, metafysiske og parapsykologiske emner fikk større plass i essayene. The Doors of Perception (1954) har her en sentral posisjon, og året etter utkom Niels Christian Brøggers norske oversettelse under tittelen Erkjennelsens porter.

Det er denne oversettelsen som her foreligger på nytt.

Andre essays å trekke frem er Ends and Means (Mål og midler) (1937), Grey Eminence: a Study in Religion and Politics (1941), The Perennial Philosophy (Den varige filosofi) (1945), Science, Liberty and Peace (Vitenskap, frihet og fred) (1947) og Literature and Science (1963) (Litteratur og vitenskap).

Samfunnskritikk, satire og åndelig søken Huxley har åpenbart kjent et økende behov for å bevege seg ut over den kritiske, satiriske holdningen som preger de fleste romanene hans. I sine essays kan han mer entydig fremholde sitt ideal: en helhetlig eksistens der menneskets ulike sider får utfolde seg i harmonisk balanse. Allerede i romanen Kontrapunkt får den negative kritikken sin motvekt i en mer positiv livsinnstilling, men den spiritualistiske dimensjonen som er til stede i essayene, er fraværende. Kontrapunkt er et virtuost eksempel på det den russiske littera-

LIVETS BIBLIOTEK

7

turforskeren Mikhail Bakhtin kalte en polyfon roman – en roman der mange stemmer står mot hverandre uten at noen av dem får dominere over de andre. Vi kan også kalle Kontrapunkt en relativistisk roman, og det var relativismen Huxley arbeidet seg ut av.

Vidunderlige nye verden er en dystopisk roman om et tenkt fremtidssamfunn der innbyggerne er genmanipulert for å leve friksjonsfritt sammen, og der det sosiale hierarki bare er basert på intelligensforskjeller. Den verdensanskuelsen romanen angriper, blir assosiert med den amerikanske bilfabrikanten Henry Ford og hans effektivitetsideologi, kalt «fordismen». Romanens handling er lagt til «år 632 etter Ford». Fordismens kjernebegreper er masseproduksjon, homogenitet og konsum. Alle innbyggerne i Verdensstaten, som Huxley kaller sitt fremtidssamfunn, er indoktrinert fra fødselen av og programmert for lykke. De som likevel ikke greier å innordne seg, blir behandlet med kjemiske medikamenter.

Noen vil påstå at Huxleys dystopi nærmest har blitt realisert i vestlige velferdssamfunn. I 1958 publiserte han selv et essay med tittelen Brave New World Revisited, hvor han skriver at samfunnsutviklingen har gått overraskende mye fortere i retning av hans dystopi enn han så for seg 26 år tidligere. Huxley har i tillegg – sterkt påvirket av hinduismen – blitt åpnere for at mennesket trenger en åndelig forankring for å kunne forhindre at verden virkelig blir gjennomført totalitær og kontrollert.

8

LIVETS BIBLIOTEK

The Vedanta Society I 1930-årene ble Huxley en overbevist pasifist. Dette synet utviklet han i bøker som Pacifism and Philosophy (1936), Ends and Means (1937) og An Encyclopaedia of Pacifism (1937). Så snart han skjønte at det gikk mot krig i Europa, flyttet han til California, sammen med sin kone Maria og deres sønn Matthew. Fra 1937 og til sin død bodde han primært i Los Angeles, samt en periode i New Mexico. Huxley tjente store penger på å skrive filmmanus for en rekke Hollywood-produksjoner, deriblant filmatiseringer av Pride and Prejudice (Jane Austen) og Jane Eyre (Charlotte Brontë). Det var i California han ble introdusert for den hinduistiske retningen Vedanta, som legger stor vekt på meditasjon og vegetarianisme. Huxley ble en nær venn av den religiøse forkynneren Jiddu Krishnamurti, og han ble overbevist om at det finnes en hel verden som det rasjonelle menneske ikke har tilgang til. Hans hinduistiske orientering kom blant annet til uttrykk i essayet The Perennial Philosophy (1945). Huxley engasjerte seg aktivt i The Vedanta Society of Southern California, holdt mange foredrag om hinduistisk religion og skrev et forord til Bhagavad Gita: The Song of God, et av hinduismens sentrale hellige skrifter.

Ifølge hinduismen har alle mennesker en iboende trang til å overskride bevissthetens og jegets grenser.

Aldous Huxley var derfor åpen for å teste ut psykedeliske stoffer – deriblant meskalin, som finnes i peyote-kaktusen og ofte ble brukt i seremonier i The Native American Church i New Mexico, og dessuten som rus-

LIVETS BIBLIOTEK

9

middel av beat-generasjonens forfattere, i første rekke William S. Burroughs, Jack Kerouac og Allen Ginsberg. Huxley fattet interesse for meskalin da han leste en artikkel av den britiske psykiateren Humphry Osmond – som argumenterte for medisinsk bruk av LSD og meskalin i behandlingen av blant annet schizofreni (og som angivelig oppfant ordet «psykedelisk»). Huxley tok kontakt med Osmond, og de to møttes da Osmond i 1953 kom til Los Angeles for å holde foredrag. Psykiateren ga Huxley – ikke uten motforestillinger – en dose meskalin, som forfatteren hadde bedt om fordi han ville utføre et eksperiment på seg selv. Osmond var selv til stede under eksperimentet, som fant sted i Huxleys hjem i mai ’53. Det var på dette grunnlaget Huxley skrev Erkjennelsens porter, som nettopp handler om overskridelsen av bevissthetens og jegets grenser under innflytelse av meskalin.

Men essayet handler også om noe mer.

Meskalin, vitenskap og mystikk Erkjennelsens porter begynner nærmest som en vitenskapelig artikkel, med eksakte referanser til relevante farmakologiske og psykiatriske publikasjoner, blant annet «Schizophrenia: A New Approach» av Osmond og John Smythies, «On Being Mad» av Osmond alene og «The Mescalin Phenomena» av Smythies alene.

Men snart får teksten et mer personlig preg: «Vi lever sammen, vi påvirker hverandre og vi påvirkes av hverandre, men i alle livets omskiftelser forblir vi like-

10

LIVETS BIBLIOTEK

vel oss selv, ensomme og alene. […] To elskende favner hverandre i et fortvilet forsøk på å smelte sammen sine isolerte ekstaser til en felles selvforglemmelse, men forgjeves.»

Det er denne individuelle isolasjonen Huxley mener alle mennesker vil ut av, med eller uten hjelp av rusmidler. Det er viktig å merke seg at han aldri forherliger rusen i seg selv, som ren virkelighetsflukt. Det mennesket ifølge ham alltid vil lengte etter, er å overskride den ordinære virkelighet for å nå frem til en annen og rikere indre virkelighet. Og det var dette han selv opplevde våren 1953, iallfall delvis, etter at meskalinet hadde begynt å virke etter omtrent tre timer.

Huxley forholder seg til høyst ulike referanser i Erkjennelsens porter, som er et forsøk på å beskrive hans egen erfaring med meskalin. Han viser til den indre verden dikteren William Blake har fremstilt i sitt verk The Marriage of Heaven and Hell (1790–1793), han bruker endog et sitat fra Blakes verk som motto. I Niels Christian Brøggers oversettelse: «Om portene til vår erkjennelse ble renset, ville alt vise seg for mennesket som det er, uendelig.» Huxley viser videre til en av Blakes store inspirasjonskilder, den svenske mystikeren Emanuel Swedenborg, og til en annen mystiker, mester Eckhart, og dessuten til Platon, buddhismen, hinduismen, Johann Sebastian Bach og moderne malere som Georges Braque og Juan Gris. Det vesentlige i Huxleys meskalinpåvirkede opplevelse av verden synes å være opphevelsen av den lineære tid og følelsen av å trenge inn til tingenes indre essens, hinsides enhver intellektuell eller moralsk vurdering. Huxley omta-

LIVETS BIBLIOTEK

11

ler denne essensen med mester Eckharts begrep ‘Istigkeit’ (‘Er-het’), som han mener svarer til Platons begrep ‘Væren’.

I Huxleys konglomerat av religiøse, okkulte, filosofiske og kunstneriske referanser finnes det en felles åndelig kjerne på tvers av doktrinære skillelinjer.

«Ord som Nåde og Forklarelse rant meg i hu», skriver han, selvfølgelig vel vitende om at dette er kristne begreper. Men like etterpå refererer han til hinduismens begrep ‘Sat Chit Ananda’, gjengitt med «Being – Awareness – Bliss», som jeg vil oversette litt annerledes enn Niels Christian Brøgger, nemlig med «Væren – Innsikt – Lykksalighet». Poenget er i alle tilfeller at målet er å komme i kontakt med «den guddommelige kilde til alle tings eksistens». Påvirket av meskalin var Huxleys «sinn» og «sanser», hele hans «sjel», «ikke lenger opptatt med å måle og veie, men av å suge inn i seg eksistens og mening.»

Det er imidlertid slående at det mystiske perspektivet i essayet på ingen måte oppveier det rasjonelle og vitenskapelige, som forfatteren legger til grunn for å forklare meskalinets virkemåte: «Hjernen er utstyrt med visse enzym-systemer, som tjener til å koordinere dens virksomhet. En del av disse enzymer regulerer tilførselen av druesukker til hjernecellene. Meskalin er i stand til å hindre eller hemme produksjonen av enzymer, og på den måten avskjæres en viss gruppe hjerneceller fra å få sin fulle rasjon av sukker.» Virkningen av meskalin inntatt under trygge forhold sammenfatter Huxley slik:

12

LIVETS BIBLIOTEK

1. Evnen til å minnes og til å «tenke normalt» – i betydningen tenke straight, i årsak og virkning – forblir i det store og hele uforandret og intakt. […].

2. Visuelle inntrykk blir sterkt intensifisert, og øyet gjenvinner noe av den gjennomtrengende uskyld fra barndommen, da iakttagelsen ennu ikke var direkte og automatisk underordnet forestillingen. Interessen for rommet er begrenset, og interessen for tiden går mot null.

3. Til tross for at selve intellektet tydeligvis forblir uskadd, og til tross for en voldsom skjerpelse av iakttagelsesevnen og selve evnen til erkjennelse, så undergår viljen en dyp forandring til det verre.

Meskalin-nyderen ser ingen grunn til at han skal foreta seg noesomhelst, og de fleste av de grunner som vanligvis får ham til å handle eller lide, forekommer ham selsomt likegyldige. Han bryr seg ikke noe med dem, fordi han har andre og viktigere ting å tenke på.

4. Disse andre og bedre ting kan bli opplevet (som i mitt tilfelle) som om de hendte «der ute» eller «her inne», altså i den ytre og den indre verden, enten samtidig, eller efter hverandre. At disse viktigere ting virkelig er bedre, er selvinnlysende klart for enhver forbruker av meskalin, om han går til møtet med giftstoffet med en sunn lever og et sinn som befinner seg i relativ harmoni.

I avsnittet etter dette sitatet blandes det vitenskapelige og det mystiske perspektivet helt:

LIVETS BIBLIOTEK

13