Ensomhetensspråk
Jan-PhilippSendker
Ensomhetensspråk
OversattavKurtHanssen
Jan-PhilippSendker
Originalenstittel: TheLanguageofSolitude OversattavKurtHanssen
Copyright©2009byJan-PhilippSendker
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
ISBN978-82-02-57853-4
1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:Shutterstock Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018 SattiSabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilAnna,Florentine,TheresaogJonathan
Prolog
Jegharhavnetihelvete.Ikkeselvforskyldt.Ikkeminfeil.Jeg måhagåttmegvill.Detfinnesingenannenforklaring.Et ellerannetstedidenlabyrintensomerlivetmitt,svingtejeg feilutenåleggemerketildet.Jegfulgteforengangsskyld ikkemed.Toktilvenstrevedveiskillet,ikketilhøyre.Eller motsatt.Jegsåingenskilt,ingentingsomkunnehaadvart meg.Jeggikkbarevidereutenåstanse.Somjeghargjorti helemittliv.Framover.Alltidframover.
Jegerikkealeneher.Helveteeretoverfyltsted.Deter ingentrøst.
Livetfallerbortframeg;detblirmindreogmindreigjen avdetforhvertåndedrett.Somengammelruinsomblirryddetbort.Steinforstein.Hverdagerendaenbitborte.
Kroppenminharblittenhule.Determørktderinne,så mørktatikkeenenestelysstrålenårmeg.Ogdenerkald. Ogfuktig.Jegerkaldomnetteneogkaldomdagene.
Verdenutenforharsluknetforanøynenemine.Førstforsvantfargene,frahuset,jordene,landsbyen.Etlivisvartog hvitt.Altsåutsomdegamlefilmenesomvilikte.Deretter forsvantformene;altbleuskarptrundtmeg;jegsåpåverden gjennomenveggavvann.Likeetterfaltmørketpå.
Jegkanikkesmakenoe. Jegkanikkeluktenoe.
Ingentingerigjenavallordenogskjønnhetsomengang omgameg.Bortsettfradegogmusikken.Duholdermegi live.Jeghørerogserdeghverenestedag.Deømmehendene meddelange,tynnefingrene.Deleendeøynene.Leppene. Måtendusittersammenbøydpåoverenskålmedris.Uten degvillejegikkelengerorketåholdeutsmertene.
Musikkpartiturerdukkerogsåoppforanøynenemine.Jeg serdemheltklart:femtynne,blekksvartelinjerpåetblomsterhvittpapirark.Små,svarteprikkermedstreker.Somrumpetrolliendam.Allegro.Moderato.Adagio.Jeghørerpå hverenestetone,dehøyeogdelave,delangsommeogde raske.Jeghørersmåhammereslåmotstrengene.Jeghører nårbuenforsiktigtrefferfiolinstrengene.Fuger,etyder,sonater.Jeghørerorkestre.Fiolinistene,treblåserseksjonen,slagverkseksjonen.Jeghørerheleoperaer.Mimi,Alfredo,Figaro ogNattensdronningerminetrofastefølgesvenner.Jegoppdagetdemsent,såjegharaldriklartåfånok.Densultnes grådighet.Tilgimeg.Jegharmusikkihodet.Denlindrer smertene.Denjagerbortmørketanker,slikvindenblåser skyeneforansegenhøstdag.
KANDUHØREMEG,ELSKEDE?
Åja.Jegkanikkebevegemeg.Jegkanikkestrekkeuthåndentildegnårjegvil;jegkanikkesnuhodetmotdeg;jegkan ikketakkedeg,menjegkanhøredeg.Hvertenesteskritt. Hvertenestesukk.Hvertenestepust.Nårduvaskeropp. Feiergulvet.Skyverutenstol.Tømmerpottenmedekskrementeneminenediklosettet.Nårduliggervedsidenavmeg oggirmeglittavvarmendin.Nårjegfølermeglittmindre kald.Somfør.Deterdeøyeblikkenedaselvetlivsomdette erverdtåleve.
KANDUHØREMEG?HVORERDU?
Allermestønskerjegatjegkunneværeistandtilåsvare deg.Mendetkanjegikke.Jegerfangetidenneubrukelige kroppen.Jegharlysttilådunkeknyttnevenemotveggene avallekrefter;jegkunnebrølesåhøytsomjegklarte–ingen villehøremeghernede.Jeg…eeeeelsker…deeeeg.Forikke sålengesidenprøvdejegnokengangåformeordenemed leppene,løftetungenmotganen,plasseredenbaktenneneog presseutluften.Baretreord.Baretre.Duforstodemikke. Duflyttetøretdittmotmunnenminogbameggjentadetjeg haddesagt.Hysssssssj…hysssssssj…hyssssssssj.Jegkom ikkelenger,uansetthvormangegangerjegprøvde.Jeghadde blittethysssssssj.Barenoentimer.Såfikkstillhetenendelig
takimegogførtemegbort.Detenestesomerigjen,ergurglingen,densurklendepustenoggryntingensomjegnåfår fram.Forenlidelseformeg,somelskermenneskestemmen såhøyt.
Nåliggertungenubrukeligimunnensomenråtten,gammelmelbolle.Leppeneerstumme.Menjegfølerdenvarme pustendinmotkinnetnårduforsiktigkyssermeggodnatt. Denumiskjenneligepustentilminelskede,gamleektemann. Pustenavlivetviharlevd.
Selvomjegharværtsålengeimørketnå,erdetnettenesomerverst.Jegsynesstillhetenrundtmegervanskelig.Husetoglandsbyenerplutseligstille.Avogtilhørerjeg enlastebilkjøreforbiidetfjerne.Enhundbjefferengang iblant.Itimeneettermidnatterdetbareåndedrettetsomforbindermegmedrestenavverden.
Deforklarerdegatjegbareerettomtskall.Ensammenklemt,gammeldukkeutensjel.Delarseglureavhvordan tingserututenfra.Somsåofteskjer.Somsåmangegjør.De gåriuniformer,hvitefrakker;jegvetdet,selvomjegikke kansedem.Jeghørerdetpåstemmenederes.Stemmenetil folksomgåriuniform,uansettfarge,høresalltidlikeut.De vet.Deersikre.Alletestenebeviserdet.Detfinnesikkehåp. Deterbaremuligidedødesverden,somerstengtfoross. Å,altilivetsomvimåhøreframennogkvinneriuniform.
Ikketropåetordavdetdesier.Devetingenting.Dehar ikkemusikkihodet.
Ingenmåsynessyndpåmeg.Jegvilikkeklage.Ikkeså lengeduerhosmeg.Nårjegtenkerordentligpådet,erjeg egentligbareihelvetesforgård.Fordelevendeerhelvete reservertforensommemennesker.Jegerikkeetavdem. Ikkesålengejegfølerpustendinomnatten.
Kapittel1
Duerensomersultenpåkjærlighet. Detvarførstegangen kvinnehaddesagtdettilham.Hanvissteikkeomdetvar mentsomkritikkellerkompliment.Erviikkealledet?svarte hanutenåtenkeviderepådet.
Hunsmilte.Noenerdetmerennandre.
Hvamedmeg?Merellermindre?
Mer.Mer,mer,mer.
Hantokhenneiarmene.Denskjørekroppensomhanav ogtilvarreddforathanskulleknuse.Somkunnefylleham medbegjæroggjørehamhjelpeløsgjennomdelange,søvnløsenettene,slikingenandreihanslivhaddegjort.Han trakkpustendyptoglukketøynene.
Mer.Mer,mer,mer.
Sultenpåkjærlighet. Dethaddeværtmenneskerihansliv somvillehamentåsårehammeddeordene.Ognoengangervilledehalyktesmeddet.Hanvilleoppfattetordenesom enfornærmelse,ogavvistdemsomenskammeliganklage.
Ikkeidag.Selvomordene«sult»og«kjærlighet»ikke passetsammenihanshode.Forham,ihvertfallmedChristineiarmene,varkjærlighetoverflod,lykkeogtilfredsstillelse.Sult,derimot,varetbehov.Sultmåtteforenhverpris stilles.Sultkjentebaresegselv;kjærlighetkjentebareden andre.Folksomvarsultne,varogsåsvake,menfolksom elsket,varsterke.Hvissultogkjærlighethaddenoetilfelles, vardetatdebeggevarumåtelige.
Hanspurtehvahunmentemeddet.Omhanburdeoppfatteordenesomenklageellerenkompliment.
Verkendeteneellerdetandre,sahun.Deterbarenoejeg harinnsett.
Delotdetblimeddet.
Hunhaddekanskjerett,tenktehan.Detreforegående årenehaddemuligenssattdyperesporennhanvarklarover. Treårdahanikkehaddeønsketannetennåfåværeifred. Treårdaendaghanikkeveksletetordmedetannetmenneske,varenbradag.Entiddahansverdenhaddeskrumpet inntildenvarpåstørrelsemedethusogenliten,nestenubeboddogbilfriøyiSør-Kina-havet.Etmenneskesomfølteseg nødttilåtrekkesegunna,somlevdeifortidenogpåminner, somhaddeelsketingenogingentingpådennejordenhøyere ennensomvardød,varkanskjeistørrevanskerennPaul villeakseptere.
Sultenpåkjærlighet. Hanlikteikkeatdethørtessåtrengendeut,selvomhanikkekunnesinøyaktighvorfor.Vier alletrengende,haddehanlysttilåsihøyt,menhanvisste hvaChristinekomtilåsvare.
Noenermertrengendeennandre. Hvamedmeg?
Mer.Mer,mer,mer.
Hansaingentingogkyssethennepåpannen.Hanlot fingreneglioppovernakkenhennesogmassertehodetmed forsiktige,rytmiskebevegelser.Hunlukketøynene,oghan strøkhenneoveransiktetogmunnen.Hanmerketatberøringengjordehenneopphisset;hanhørteatpustengikkfortere.Ikkemye,mennoktilåvisehamatdeikkemåtte stoppe.Hankyssethennepåhalsen,oghunhvisketathun ønsketåelskemedham.Her,utepåterrassen.
Hanhørtesangsikadenessumming,detkraftigefuglekvitteret,ognaboenesstemmeridetfjerne,oghanvillesiatnoen kanskjekunnesedem,burdedeikkeistedengåopppåsoverommet?Menhunkyssethamsålidenskapeligogholdtham såhardtinntilseg,menshunvistehvorhøythunbegjærte ham,her,nå,athanikkesanoe.
Hundrotilsegenhagestol,dyttethamforsiktig,men bestemtnedpåden,ogsattesegoverskrevspåham.
Hunhaddepåsegskjørt;hunkastetikkeborttiden.Hun dikterterytmen,oghunelsketmerenergiskoghemningsløst
ennhanhaddeopplevdfør.Tilsluttslapphunutetlite,høyt skrik,ikkelystoglettsomvanlig.Detvarmørktogdypt, kraftig,nestenfortvilet.Somomdetvarsistegang.
Deholdthardtrundthverandreenlangstund,klyngetseg tilhverandreitaushet,lyttettilpustensomgradvisblenormaligjen.
Førhunreisteseg,lahunhendenerundthodethansog stirrethaminniøynene.Visstehanhvorhøythunelsket ham?Hvahanbetyddeforhenne?Hannikket,littoverrasket.Kunnehanlovehenneåaldriglemmedet?
Hannikketigjen,altforoverraskettilåstillenoenspørsmål.
Senere,dahanfulgtehennetilfergen,varhunskremmendestille.Detvarenvarmogklamtropiskkveld;degikk nedoveråsentilYungShueWan,ogkrattetrundtdemvar fulltavraslende,kvitrendeogpipendelyder.Hanspurtehva huntenktepå.
Ingentingspesielt,sahun.
Eraltok?
Hunviftetbortspørsmålet.
Demåtteløpedesistemeterne.Christinekunneikke kommeforsenttildennefergen;hunhaddelovetsønnenog morenathunskulleværehjemmetilmiddag.
Hankunneikkefordraåhadettravelt.Nestefergegikk omførtiminutter,ogPaulsyntesdetvaruakseptabeltaten rutetabellskulletvingehamtilåskyndeseg.Hangikkofte medavmålteskrittmotkaienmensandrepassasjererstormetpesendeforbihamiresponspåringingensomannonserteatportenelangsomtvariferdmedålukkeseg,og hanbledenenestesomikkerakkbåten.Istedenforåbanne høytsattehansegrolignedpåenbenkiskyggenavfurutrærneforanbokhandelenogstirretutpåhavet.Ellerhan sattesegpåhukvedvannkantenogstirretpåbølgenesom sloinnforanham.Alleredesomlitenhaddehanliktåse påvanndråpenesombevegetseggjennomluften;hanhadde værtfascinertavhvordandedeltesegfrahavet,formetseg etparsekunderogsustegjennomluften,førdeforsvantnes-
tenumiddelbartnedidetstorehavet.Dengangenhaddehan tenktatfolkvarsomdissesmåvanndråpene;destegoppog forsvantnedidensammeuendelighetensomdekomfra.De sluttetåeksistere,menvarfortsattendelavhelheten.Aven ellerannengrunnhaddedettetrøstethamsomtiåring.Faren haddeogsålikttanken,menhanmenteistedenatfolkmøtte sittendeliktsomvanndråpersomfallerpåenglovarmplate. Deforsvantutennoemerennenkjapp,fresendelyd.Den ungePaulsyntesikkeatdensammenligningenvarbetryggende.
Hanlikteåsepåbølgene,hvordandelektemedfiskebåteneogsloinnmotsteineneforanham.Hanhørtehavets stemme.Avogtilrakkhanikkenestefergefordihanblesittendeogdagdrømme.
Menduharikkeensønnsomventerpådeg,hadde Christinesagtdahanfortaltehenneomdetengangtidligere.
Nei,dethaddehanikke.Sønnenhansvardød.
Hunhaddeøyeblikkeligbedtomunnskyldning.Hun mentebareåsiathanikkehaddenoenfamiliæreeller yrkesmessigeforpliktelser:ingensjef,ingenforretningspartnersominsistertepåpunktlighet,ingensomventetpåham, bortsettfrahenne.Oghvisdetvarnoentvilomdet,villehun ventepåhamhvishanbleforsinket.
Christinetokkjaptfarvelmedetlitekyss.Hansåpå menshungikkoppoverlandgangenutenåsnusegforåse påham,ognoensekundersenereforsvanthuninnibuken påskipet.Hanbleståendepåkaien,derhanvinketimørketogbetraktetfergentildenforsvantrundtendenav øya.
Detvarenmørkkveld.Havetlådyptogsvartforanham, idetfjerneblinketlysenefraCheungChauogLantau.En junkefullavfolkpådagsturdukketopp,rettvedLamma. Hanhørtedetmonotonedunketfradieselmotoren,barn somhylte,ogforeldresomirettesattedem.LydenavstemmeroglattersvevdeoverhavnepromenadeniYungShue Wan.Hanspasertelangskaienognøtdenmilde,varme
ogfuktigeluften,somvarmyksomsilke.VedrestaurantenGreenCottagefikkhanetbordlikevedvannkanten,og bestiltenypresseteple-,gulrot-ogingefærjuice.Hanvarden enestegjestensomsattalene.HansavnetalleredeChristine, selvomfergenhennessåvidthaddekommettilhavneni Hongkong.
Forfireukersidenhaddehansittetpånøyaktigsamme stedogsettpåfiskebåtenesomgyngetoppognedpåvannet, derødelanternenesomblereflektertihavet,oglurtpåom Christineskulleflytteinnhosham.Sønnenhenneskunneta fergentilskolen,oghunkunnetaenlittsenerefergetiljobben.Detvarplassnokihuset.Ihvertfallikvadratmeter, menvillehanorkeåseetannetbarnpåJustinsrom?Tanken varlikefrykteligsomdenvarfristende.Etforsøkpååskape enfamilieienalderavfemtitreår,etteratdetførsteforsøket mislyktes.
Tankenhaddeikkeforlatthamsiden,oghanhaddevilletsnakkemedChristineomdetidag.Menhunhaddeunngåttspørsmålenehansoghaddeværtveldigstilleheledagen, innesluttet. Sultenpåkjærlighet. Hvafikkhennetilå tenke det?Hanforsøkteåkommepåhvordanhunsåutdahunsa det.Øm,haddehantenktderogda;nåbegyntehanåtvile pådet.
Hunringtehamhverenestesøndagskveldførhunlaseg, foråfortelleathunhaddekommetsegtrygthjem,hun haddehattdethyggeligsammenmedham,oghunsavnethamallerede.Oghansaathanføltdetheltpåsamme måte.Detvarsøndagsritualetderes,ogritualerbetyddeså mye.
Hanfulgtemedpådesmåtingenenå. Hanhaddebegyntålokkeskjønnhetenframfraskjulestedet.Forførstegangisittliv.
Læremesterenhansvarsønnensdød.Engrusom,nådeløs læremestersomikkehaddetilgittnoenfeilellertolerertnoen protester.Paulhaddelærtenavdeviktigstelekseneilivetav den:aldrimertanoeforgitt.
Førtenktehanatdetbarevargreiskuringatbabyerbletil
barn,atbarnvoksteopptilungdommer,atungdommerble voksne.
Hanhaddetroddatblåmerkerpåenbarnekroppbare komfordidehaddefaltellernoenhaddedyttetdem.
Hanhaddetroddatbarnsomblesyke,blefriskeigjen.
Lykkensskjørhet.
Ulykkenstilfeldighet.
Ingentingvargalt,selvsagt.Allesomforstodet–nei, tenktePaul,allesomhaddeopplevddebanaleordene,som manoftesautenåtenkesegom,someneksistensiellsannhet,glemtedemaldri;hanvarforalltidenutenforstående, forensomhamvarethjemenumuligforestilling.Han kunneleggeplaner,fåbarn,kjøpehus,tenkeframover,og samtidigviteathangaetterforenillusjon,atframtidenbare varetløfte,ogatmanaldrikunnestolepåden,attrygghet aldrivarnoepermanent,menbareeksistertenoenkorteog uendeligdyrebareøyeblikk.
Hangikkealllykkenidenneverdenfraenstramtrådsom varpåbristepunktet?Denvarsåtynnatfolkflestikkela merketilden.
Jegerleiforåmåttesidet. Meddeordenehaddelegen klippetoverPaulstråd.Forevigogalltid,somsønnenhans villesagt.Detvaringenveitilbake.Paulhaddeforsontseg meddentanken.HelttilhantraffChristine.
Somomtillitbarevarfortullinger.Somomvihaddeet valg. Detvardeførsteordenehunhaddesagtsomhanhadde husket.Tilåbegynnemedhaddehanikketattdemalvorlig.Hanhaddeiskjulværtlittforundretoveratenvoksen kvinnekunneværesånaiv.Framtildahaddehanværtoverbevistomatdetvarbeståværeskeptisk,atdetbeskyttetog tilenvissgradskjermetossmotdestoreskuffelsene.Han vissteatdekomfratovidtforskjelligeverdener:drømmeren ChristineWuogrealistenPaulLeibovitz.
Hvordankunnemanstolepånoenårdetallerviktigste manhaddeilivet,varblitttattfraen?Overnatten,utenat hankunneklandres,ogutengrunn.Ensomhaddeværtvitne tilathviteblodlegemerformertesegnådeløst,ensomhadde
settantalletstigeogstigeutenatnoenmedisineriverden kunnestoppedem.Hvakunnehanstolepånå?Hva,Christine,hva?
Hunhaddeikkebesvartspørsmåletmedord.Hunhadde blitthoshamselvdahanskjøvhennebort.Hunhaddestolt merpåhamennhanstoltepåsegselv.Tillitkanværesmittsom,haddehunadvarthamom.Oghunhaddehattrett.
Detvarrettettermidnatt.IYungShueWanhaddekveldensstemmerforlengststilnethen,oglysenevarslåttavi deflesterestaurantene.FredenhaddelagtsegoverLamma. Paulåpnetdenstoreskyvedørentilhagenoggikkut.Nattelydeneitropenevarsåkraftige.Sangsikadenespilteutrettelig,ogdenskingrendekvekkingenfrapaddeneiendami nærhetenfylteluften.Detrasletkraftigikrattetforanham –sikkertenslangesomjaktetpåenrotte.Bambusstammene bøydesegsåvidtidensvakebrisen.Hanhaddehørtdem knirkeogknakesåofteathansovnetavdet.
VanligvisvilleChristineharingthamforlengesiden.For åønskehamgodnatt.Hanhaddesjekketfleregangerom mobilenvarpå,atvolumetvarskruddopp,ogatdenikke måttelades.Hankunneikkehuskeensøndaghunikke hadderingt.Kanskjehunbarehaddelagtsegpåsengenet øyeblikkogsovnetavutmattelse.Hansavnetåhørestemmenhennes,ogetpargangertenktehanpååringehenne. Mendetvilleikkeværtdetsamme.Hantrengteathun gjordedet.
Sultenpåkjærlighet. Hunhaddekanskjerett. Hanbestemtesegforåsendeentekstmelding.
Minkjære,minelskede, hvorforharduikketattkon
Nei,hanvilleikkekommemedanklager.
Minkjære,minelskede, hvorerdu?Jeghaddesettframtilatdu
Hellerikkeforkledteanklager.
Minkjære,minelskede, sovgodt.Takkforidag.Takkforaltdugir meg.
Jegelskerdeg.Høyereoghøyere.
Hannølte.Latil:«Jegtrengerdeg,ogjegsavnerdeg.»Og slettetdet.Hanvilleikkehøresklengeteut.
Paullestegjennomtekstmeldingenetparganger.Hanvar ikkevanttilåskrivetekstmeldinger,ogvilleikkerisikere noenmisforståelser.Tilsluttsendtehanden,sloavmobilen ogføltesegumiddelbartbedre.Imorgentidligkomhuntil åsvaremednoenømmelinjer,oghendelsenvilleværeover.
Detbleendrømmeløsnatt.Hansovgodt,lengerennvanlig,ogdahanvåknet,varChristinedetførstehantenktepå. Forengavedetvaråvåknevedsidenavhennemenshun fortsattsov.Følevarmenfrakroppenhennes.Denjevnepusten.
Hvorlitesomskulletilnåforåfinnelykkenigjemmestedet.Hvoroftevirettogslettgårforbiden.
Hanstraktesegettermobilenvedsidenavsengen,ogslo denpå.Ingennyemeldinger.Paulføltemedettdensamme uroensomhaddeplagethamigårkveld.Detvarfortidlig,sa hantilsegselv.Pådennetidendusjethunoggjordesegklar tilenlangdagpåkontoret.Vanligvistekstethunnårhunvar påMTR-togetpåveitilWanChai.
Hanstoopp,bandtmoskitonettetienknute,gikkned påkjøkkenetogsattepåtevann.Luftenhaddebareblittlitt kjøligereiløpetavnatten;værstasjonenvedvinduetviste25 gradercelsiusog88prosentluftfuktighet,ogklokkenvar ikkeengangåtteommorgenen.Paulmåtteskyndeseg.Om
ikkesålengeskintesolenpåtakterrassen,ogdenvillesnart brennesåkraftigathanmåttebeskyttesegogblinødttilå gjøretaichi-øvelseneiskyggenisteden.Øvelsenetokalltid nøyaktigéntime.Dehjalphammedåfåstartpådagenetter endårlignattoggaham,idetminstedentimendevarte, følelsenavennestengledeligro.
Ikkeidag.Bevegelsenevarupresiseogmerkeligklossete; hoftenevaraltforstiveogskuldreneanspente.Hanstartet tilogmed«singlewhip»og«whitecranespreadswings»bevegelsenefrabegynnelsen,menklarteikkeåfåtildeharmoniske,flytendebevegelsene.
Dadetblekveld,fikkhanendeligkontaktmedhenne.De snakketbarekortsammenpåtelefonen.Detvartravlereenn vanligpåChristineskontor,ogomkveldenhaddesønnen høyfeberogtrengtemorensin.
SelvsagtforstoPaul.Huntrengteverkenåforklareellerbe omunnskyldning.
Tirsdagmorgenkomdetentekstmelding;ChristinefortalteathunikkekunnekommetilLammadensøndagen. Hanringtehennetreganger.Alletresamtalenevaruvanlig korte.Denførstebleavbruttfordienkundesomstofastpå flyplasseniJakarta,klaget,deretterkansellerteCathayPacificnoenavganger,ogsåhaddeChristinebarnelegenpåden andrelinjen.Ingenavgangeneringtehuntilbakeslikhun haddelovet.
Taushetenhennes.Paulforsøkteåignorereden.Hanvaskethusetendagrundigereennvanlig.Tørketstøvavbøkene, vaskethylleneogmoppetgulvet.Hanpussetdengamlekinesiskebrudekistenmedetnyttpoleringsmiddeltildenskinte igjen.Hanryddetikjøleskapetogvasketallehyllenemed såpevann. Svekketimmunsystem.Sørgforatalterekstra rent.Ihelehuset.Enmindreinfeksjonkanværelivstruende.
Detfinnessetningersomfølgerosshelelivet,tenktehan. SnartvardetfireårsidenJustindøde.Likevel,tildennedag orketikkePaulåhaskyggenavskittihuset.
HangikkenturtilPakKok,påspissenavøya.Hanlot
mobilenliggeigjenhjemme.Hanvilleikkeventepåentelefonforhvertskritthantok.
Hantenktepådesistetodageneogprøvdeåtenkelogisk. Hvorforvarhansåopprørt?FordiChristineikkehaddehatt tidtilåvekslenoenfåsetningermedhamdesisteførtiåttetimeneutenåhadettravelt?Detvaruvanlig,menhun varveldigopptatt.Atstemmenhennesikkehørteslikeøm utsomvanlig?Hvavarhan?Entenåringsomvarforelsket forførstegang?Hanvisstehvorstortpresshunvarunder. Morenkommedkravtilhennesomhanikkekunneforstå, menmåtteakseptere.Jomerhantenktepådet,destomer forstohanatdetikkevarChristinesomfikkhamtilåføle segutrygg.Detklartehanågjøreselv.
Forikkesålengesidenhaddehunspurtomhanbodde ieksilpåLamma.Ordethaddegjortetsterktinntrykkpå ham.«Eksil.» Exilium pålatin,hvishanhusketriktig.Et oppholdpåetfremmedsted.Forvisning.Nei,haddehan svartmedengang.Ingenharforvistmeg.Hanvaringen flyktning,hanhaddeikkerømtfraundertrykkelse.Han kunneikketilbringetidpåetfremmedsted,fordetkanbare folksomharethjem,gjøre.Paulhaddeikkenoehjem.Foreldrenevardøde.Ingentingknyttethamtillandethanvar fødti.HanhusketknaptnoeomTyskland,bortsettfrade mangeskipeneihavneniHamburgog,merkelignok,det dypeogkraftigehornettildampskipetsomhaddeførtdem tilAmerika.DeførsteåreneiMünchenogminneneom besteforeldrenehaddegradvisforsvunnet.
Hanvaramerikanskstatsborger.Detbevistedetblåpassethans.Mendetvaretreisedokument,ikkenoemer.Etter atmorendødedahanfyltenitten,forlothanlandetforgodt. Hanhaddeingenslektningernoenstederiverdensomhan kjentepersonlig.
Før,nårfolkspurtehvorhjemmethansvar,noedegjorde innimellom,sahanalltid:Påjorden,merellermindre.De flestetroddehanspøkte.
HanhaddeboddovertrettiåriHongkong,menikkei eksil.Hvisdetfantesetstedpåjordenhvorhanføltesegtil-
freds,vardetidennebyen.Hanføltetakknemlighettilden. Denhaddetattimothamogaldritvungethamtilåhøretil noespesieltsted.Detpassetham.
DahanfortalteChristinehvahantenkte,svartehunat hunikkehaddementspørsmåletsånn.Hunhaddetenktmer påathantrakksegtilbakeetteratJustindøde.Haddehan gåttfrivilligieksilpågrunnavdet?
Paulhaddealdristiltsegselvdettespørsmålet;hanskyldte detetsvar.
Etslagsselvpålagteksil,enfluktfralivetfordihanikke kunneholdeutsmertenogsorgenoversønnen?Kanskje. Hvisdetvarsånn,kunnehantakkeChristineforathan haddefunnetveientilbake.Hennesstyrke,somhaddeholdt utmedhumørskiftenehans.Hennesevnetilikkeåforvente merennhankunnegi.
Hunhaddeførthamtilbaketillivetogfåtthamtilåforstå denenklesannhetenietgammeltkinesiskordtak:«Etmenneskesomeralene,erikkeetmenneske.»
Vardetrartathanavogtilreagerteoverfølsomt?Han varsikkertikkedenførstesomlevdeieksilogsyntesdetvar vanskeligåvendebråtttilbaketildenverdenenhanhadde forlatt.Myestopåspill.Lykkenskortepust.Somomfryktentrengteengrunn.
Dahankomtilbakefragåturen,lådetettubesvartanrop påmobilen.Christine.Hanringtetilbake,menhunsvarte ikke.Opptattsignal.Hanprøvdeigjen,utenhell.Hunville sepåmobildisplayetathanhadderingt.Hunvilleringetilbakesåsnarthunhaddetid.
HangikkisirkelrundttelefonenakkuratsomJustin haddegjortmedensjokoladeplatesomhanikkefikklovtil åta.Hanfantenbokogladenfrasegigjenetteretpar minutter.Hanprøvdelittmusikk.Brahmsfungerteikke.Det gjordehellerikkeBeethoven.Pucciniforsterketbarelengselen.
Hanringtehennelikeetterklokkenelleveomkvelden. Hanprøvdeåhøresavslappetut.Rolig,blid,likegyldig,alt annetennsultenpåkjærlighet.
«Erdetnoegalt?»spurtehunmedengang. «Nei.Hvordandet?»
«Duvirketbareså–»
«Hvada?»
«Nedtrykt.»
Hanhatetåsnakkeomviktigetingmeddenlilledingsen pressetmotøret,hatetåstillespørsmålogikkehøreannet ennsusing,ikkevitenårdetvilleslutte.Ventealenepåsvar somkunnehabetydningforham.Hanmåttesedenhan snakketmed,foråforsikresegomatdetsomblesagt,ble reflektertihåndbevegelserogkroppsspråk,atdetstemte meddetmankunneseiøynenetildenandre.Detvarsåmye enklereåsnakkeusantitelefonen.Feilstemmeleieelleren ørliten,uviktigmisforståelsevarnoktilågjørehamurolig, ogskapeetøyeblikkavtvilsomrasktkunneflammeoppog blienkrangel.Forhamforsterkettelefonenhumørettilet menneske.Detfikkdeselvsikretilåfølesegmeroverbevist, oggjordedefryktsommereddere.Akkuratnåvarhanenav defryktsomme.Hvordanskullehantolkedenstrengestemmenhennesnårhanikkekunnesehenneinniøynene?Han haddeingenanelseomhvahanskullespørreom,ellerhva hanskullesi.«Jegvillebarehørestemmendin,»sahanlavt. «Duvekketmeg.»
«Unnskyld.»
Debletause.
«Eraltbrameddeg?»spurtehan. «Hvamenerdu?»
Hanskulleønskeathankunneleggepå.Ordenehennes ogstemmenhennesfikkhamtilåfølesegdetmotsatteav dethantrengte.Hvishanikkevarforsiktig,villeikkedenne samtalenendegodt.Såfølsommeklengetemenneskervar. Detvarikkehennesfeil.
«Viharknaptsnakketsammensidensøndag.Idagtidlig fikkjegentekstmeldinghvordubare–»
«Paul,duharingenanelseomhvajegharhattåståimed desistedagene.Joshersykogringermegfemgangerom dagen.Morharbrystsmerterognekterådrapåsykehuset
aleneforåbliundersøkt.Oghelveteerløspåkontoret.Det ermai,ogjegliggernestentjueprosentunderbudsjettetfor førstehalvår.Forstårduhvadetbetyrhvisviikketarigjen dettapte?»
«Jegforstårdet,Christine.Jegskjønnerbareikke–»
«Duharaltforgodtid.Deterproblemet,»sahunog avbrøthamigjen.«Hvisjeghaddebruktheledagenpåå vaskehuset,lagematoggåtur,villeogsåjegtenkedumme ting.»
Hvaskullehansvaretildet?
«Unnskyld,»sahunetterenlangpause.«Jegmentedet ikkesånn.»
«Dutrengerikkeåbeomunnskyldning.»
«Jegmenteikkeåsåredeg.»
Paulføltesegtomogutmattet,somomhanhaddeslåssi totimer.«Menerduatdetikkeermerenndet?»
«’Merenndet’?»Stemmenhennesbleskarpigjen.«Hørte duikkehvajegsa?Deterfaktiskganskemye,spørdumeg.»
«Selvsagt.Deterganskemyefordeg,mendetvarikkedet jegmente.»
«Hvavardetda?»
«Jegerbekymret.»
«Formeg?»
«Ja.Foross.»
Hunsukkettungt.«Paul,detersent.Jegkanikkesove lengeimorgen.Klokkenminringerhalvsjuommorgenen. Kanvisnakkeomdetenannengang?»
Nåhørtehanhvorslitenhunvar.«Selvsagt.Mennårda?»
«Snart.Veldigsnart.»
«Jegelskerdeg.Sovgodt.»
«Jegelskerdegogså.Godnatt.»
«Tildegogså.Forevigogall–»
Hunhaddelagtpå.
Jegelskerdegogså.Detvarbaredethanvillehøre.Som enunge.
PaultenktepåJustin. Jegelskerdeg. Hanhaddesagtdet tilhamhverkveldetterathanhaddeslåttavlyset. Jegels-
kerdegogså,haddeentrettbarnestemmehviskettilbakei mørket.
Hunhaddeheltrett.ImorgenskullehandratilHongkong,tahennemedutpålunsjogbehenneomunnskyldning.
Somomtillitbareerfortullinger.Somomviharetvalg. Hanvillehaliktåsovnemeddebetryggendetankene.Noe holdthamvåken.Enfølelsesomhanikkevågetåsetteord på.
Kapittel2
Hunhaddenøltetøyeblikk.Detvarveldigtraveltpåkontoret.Detvarikkeetbratidspunkt.Imorgenhaddepasset bedre.Mendahunhørteathanalleredevarpåfergen,gikk hunmedpådet.PauldrorettfrakaientilIFC-kjøpesenteret foråkjøpeenliteneskemedfavorittpralinenehennesogen dyprød,langstilketrose.
DemøttespåWorldPeaceCafé,enrestaurantiTaiWong StreetEastiWanChai.DenlåpåbakkeplanietbuddhistsenterknaptfemminutterfraChristineskontor.Dekominn iethøytrommedvinduerfragulvtiltak.EtterHongkongstandardvardetfrykteliggodplassmellombordene.Tre vegetarretterstoskrevetpåentavle.Lavjazzstrømmetutfra høyttalernepåveggen,ogflereBuddha-statueriforskjellige størrelserstopåhyllenerundtdem.Påhvertbordvardeten litenblomstervaseogettenttelys.Detvardetmotsatteav deoverfylteogbråketerestaurantenesomChristinevanligvisspistelunsjpå.
Paulsynteshunvirketutilpass.
«Likerdudegikkeher?»
«Joda,joda.»
Stemmenrøpetathunikkesnakketsant.
«Skalvigåetannetsted?»
«Nei,nei.»
Debestiltebetesuppemedtofu,toauberginestuinger, vann,teognypressetjuicetilPaul.
«KokkenborpåLamma,»saPaul,foråfåhennetilå tenkepånoeannet.«Hanfortaltemegatkelnerne,renholderneogdekjøkkenansattealleerfrivillige.»
«Damådeharikeektemenn,»saChristine.
Desattoverforhverandreitaushet,oghankjenteat uroenbegynteåstigeigjen.Etellerannetvargaltmed henne.Hunhaddeklartåskjuledetpåtelefonen,menikke nå,nårhunsattoverforham.Hansådetiøynenehennes. Måtendeunngikkhanspå,måtenhunstirretnedibordplatenellerforbihampåveggenpå.Hansådetiansiktethennes:Leppenevarforsmale,ogdesmårynkenerundt munnenvarfordype.Hunsåikkesånnutnåraltvar bra.
Hanvarreddforåspørre.Hanvarreddforathunskulle siataltvarbra.Hanvilleikkebliløyetfor.
«Christine?»Hanhåpetatmåtenhansanavnethennespå, villeværespørsmålnok.
Hunsåpåhamutenåsvare.
Sekundenegikk,ogstillhetenfikkhamtilåfølesegmer ogmerutilpass.«Hvaerg–»
«Ingenting,»avbrøthun,førhunstoppet.«Nei.Ganske mye.»Huntrakkpustendyptoggjemteansiktetihendene. «Jegvetikkehvordanjegskalforklaredetfordeg.»Plutselighaddehuntåreriøynene.
Vardetteøyeblikket?Paulfikkfølelsenavathanmåtte holdesegfastinoe.Hanføltesegtung,somomnoen haddetattpåhamenblyvest.Haddehunforelsketsegien annen?Haddemannenhenneskommettilbake?Ellerhadde hunværthosenlegeogfåtthøredegrusomme,trøstesløse ordene«Jegerleiforåmåttesidet…»?
«Jegtrengerlitttid,»sahunetterenpausesomvirketuendelig.«Jegtrengerlittplass.»
Dettehøresutsombegynnelsenpåslutten,tenktePaul. «Hvaharskjeddmellomoss?»
«Ingenting.»
«Ingenting?»Hanhaddehevetstemmen.Gjestenevedde andrebordenesnuddesegforåsepåham.«Forfireuker sidensattvipåterrassenminogsnakketomåflyttesammen, ognåtrengerduplutseligrom.Hvorfor…»Hanhaddelyst tilåreisesegogdratilfergen,tilLamma.Barekommeseg bort.
«Ikkegå,erdusnill,»sahunlavt,ogstraktesegetterhåndenhans.
Paulnølte.Hanlukketøyneneogforsøkteåroesegned. Hankjenteathjertetbanketfort.
«Jegelskerdeg,Paul.»Stemmenhennes.Langtborte.Fortvilet.«Deterikkedetdutror.»
«Hvaerdetjegtror?»
«Atjegerforelsketienannenmann.»
Hanåpnetøynene.«Hvordanvetdudet?»
«Fordidetalltiderdenførstetankenenmannfår.»
Hanbletausetøyeblikk.«Ienkvinne?»
«Nei.»
«Hvorforsierdudaatdutrengerrom?Erjegformyefor deg?»
Hunristetpåhodet,saingenting.
«Erjegforsultenpåkjærlighet?»
«Nei.»Etsmilgledoveransiktethennes. «Hvorforvildudahamerrom?»
«Fordinskyld.»
«Forminskyld?»Hanstirretuforståendepåhenne. «Jegerredd,reddforatjegkunne…»Hunfortsatteikke. «Skademeg?»sahanforåavsluttesetningenhennes. «Nei.»
«Forlatemeg?»
«Nei.Drepedeg.»
«Hvasadu?»Hantroddehanhaddehørtfeil. Hungjentokordet.
Paulvarpårandenavåbrytesammen.
«Hvamenerdumeddet?»spurtehantilslutt.
«Nøyaktigdetjegsa.Jegerreddforatjegkommertilå drepedeg.»
«Hvafårdegtilåtrodet?»
«Deterenrisiko.Jegvetdet.Erikkedetnok?»
«Nei.Hvordanvetdudet?»
«Noensadettilmeg.»
«Hvemda?»
«Enastrolog,»hviskethun.
«Enhva?»
«Måduropesånn?Jeggikktilenspåmann.Enkinesisk astrolog.Enmannsomkanseinniframtiden.Kallhamhva duvil.»
Paulklarteikkeålaværeåle.Redselenfradesiste dagene,usikkerhetenhans,barefordiChristinehaddegått tilenastrolog.HanhaddeboddiAsiainestenførtiår,mer enntrettiavdemiHongkong,oghanvisstehvorovertroiske folkvarher.Christinevarikkenoeunntak.Hunhaddealltidpåsegnoerødt:truse,strømperelleretskjerf,ellerbare entynntøyremserundtankelen.Hunhaddealltidenliten, turkisjadefiskivesken.Pådetknøttlillereisebyråetvardet etalterpåetsidebord;hvermorgententehunrøkelsespinner pådetoggaoffergaver,sometparkjeks,enmandarineller enbanan.Ifebruar,ibegynnelsenavdetkinesiskenyttåret, haddehungittPauldetnyetelefonnummeretsittogfortalt hamatdetvarlykketallenehennesdetteåret.Datroddehan athunkanskjeoppsøkteenspåmannengangiblant,men hanhaddeikkespurtomdet.Hanvillealdritroddathun villebeområdnårdetgjaldtkjærlighetentilham.
«Dukanikkefortellemegatduelskermegmindrefordi jegbetyruhellfordeg?»
«Jegelskerdegikkemindre.Dethandlerikkeommeg, Paul.Dethandleromdeg.»
«Hvordanskaljegforstådette?Betyrduuhellformeg?» Hunnikketogsaingenting.
«Beklager,Christine,mendetteerlatterlig.Hvorlengehar vikjenthverandre?»
«Ettår,tremåneder,tolvdagerog»–hunsåpåklokken sin–«tjuetotimer.»
Kelnerenkommedte,vannogsuppen.Deignorerteham.
PaulkyssetChristineshånd.«Iløpetavdentidenharjeg føltmeglykkeligereennjeghargjortpåveldig,veldiglenge. Desistemånedeneharværtnoenavdebesteihelemitt liv.»
«Dethandlerikkeomfortiden.Dethandleromframtiden.»
«Hvordugårfravettetogdrepermeg?»Hanhaddeikke mentåhøressåselvgodut.
«Hvisduikketarmegalvorlig,kanviikkesnakkemerom dette.»
«Jegtardegalvorlig.»
«Nei,detgjørduikke.»
«Detgjørjeg.Denjegikketaralvorlig,erensompåstårå kunneforutsiframtiden.»
«Hvorforikke?»
«Fordi…fordijegikkekanseformegatstjernenehar noeninnflytelsepåvårskjebne.»
«Menjegtrorpådet.»
Paultrakkpustendyptogslappdenutigjen.Hanønsket hennebonappétit,spisteetparskjeermedsuppeoglurte påhvordanhanskulleavsluttedennesamtalen.Hanhadde ikkedetminsteønskeomåsnakkeomovertrooghoroskoper.MendetvarheltklartviktigforChristine.
«Hvasahanheltnøyaktig?»spurtehantilslutt.«Hvafår hamtilåtroatdukandrepemeg?»
«Vilduvirkeligvitedet?»
«Ellershaddejegikkespurt.»
Hunlafrasegskjeen.«Detteergrisensår.Hanspådde atjegkommertilåfåenstoroverraskelse.Atdetvilbliet vanskeligårformeg.Forfirmaet,menendamerforprivatlivetmitt.Atmorenminvilblisyk,ogatjegvilfåproblemer medsønnenmin.»Hunstoppetogkikketforventningsfullt påham.
«Og?»spurtePaul.
«Oghva?Hvamenerdu?Althargåttioppfyllelse!»
Hanfikklysttilåsiatmanikketrengteåværespåmann foråfortelleenkvinneibegynnelsenavførtiåreneatmoren hennes,somvarminstseksti,omikkeeldre,villefåhelseproblemer.Oghviskvinnenhaddeetbarn,noeChristineantagelighaddefortaltdennemannenallerede,villedetbarnet antageligværeipuberteten,ellerpåveiinniden.Entidda alleforeldreharproblemermedbarnasine.
«Hvasahanomfarendin?»
«Athanerdød.»
Kelnerensatteauberginestuingenpåbordetogtokmed segdenhalvspistesuppen.
Hanvilleliktåsiatdetutsagnethøystsannsynligvarsant, sidenmennfradengenerasjonenhaddeenlavforventetlevealder,menhannølte,ogbestemtesegforbareånikkeisteden,ogsaingenting.
Christinetolkettaushetensomeninvitasjontilåfortelle mer.«Hansaatenmannvillekommeinnilivetmitt.Denne mannenvilbliveldigviktigformeg,ogvilkommemegnærmereognærmere.»Hunstoppetigjenogsåpåham.Nåhviskethunbare.Paulmåttebøyesegframoverbordetforå høredenesteordenehunsa.
«Deterikkebrafordennemannen.Hankommerikketil åoverlevedetteåret.»
Paulristetpåhodet.«Detbetyrikkeatdukommertilå drepemeg.»
«Jegmenerikkeatjegvildrepedeg.Detatduernærmeg, kommertilådrepedeg.»
«Hvorlengeskaldetteliksomvare?»
«Utgrisensår,helttildetkinesiskenyttåret,denesteni månedene.»
PaullentesegbakoverogstirretlengepåChristine.Han skulleønskehankunnelehøyt.Ellerleggehendenerundt ansiktethennesogkyssehenneforsiktigpåpannenihåpom atdetvillegjøresluttpåfryktenhennes.Menutframåten hunsåpåhampå,måtendetmørkebruneblikketmøtte øynenehanspå,etterlotdetingentvilomathunmentealvor.
«JeggikkikketilenavbodeneiWongTaiSin-tempelet ogblespåddihåndenforhundreHongkong-dollar,»sahun, somomhunfortsattikkehaddegittopphåpetomathun skulleoverbeviseham.«JegdrotilWongKahWei,enavde mestrespektertespåmenneneiHongkong.Hvertenesteår kommerrikeeuropeereogamerikaneretilbyenbareforå møteham,ogdebetalerenformuefordet.Hanreistetilog medtilLondonengangforågienkonsultasjontiletmedlemavkongefamilien.Denenestegrunnentilatjegharråd
tilågåtilham,eratjegharkjenthamsålengeatjegfåren spesiellrabatt.Jegtokopphelespådommenhanspåbånd,så hvisjegvil,kanjeghørepåopptaketnårsomhelstogsjekke omhanhadderett.»
«Oghvishanikkehadderett?Fårdupengenetilbake?»
Detvarikkedetrettetidspunktettilåspøke.Hunsendte hametirritertogskuffetblikk.
«KjennerduhistorienomØdipus?»spurtehan.
«Nei,»sahunkort.Hunregnetantageligmedathan skullekommemedendaenspøk.
«Deterengreskmyte.Enspåmannfortellerenkongeat sønnenhanskommertilådrepehamogblisinmorselsker. Foråforhindredetleggerkongensønnenuteivillmarkenfor ådø,menengjeterredderbarnet.Ødipusvokseropphoset barnløst,kongeligpar,menforlaterdemdaetorakelfortellerhamathankommertilådrepesinfaroggiftesegmedsin mor.Påreisenhavnerhanikrangelmedengammelmann, ogdreperham.Denmannenerhansfar,kongenavThebes. DeretterbefrirØdipusbyenfraensfinksogfårhåndentil kongensenkesombelønning.Hunerhansmor.Haddeikke kongenhørtpåspåmannen,villeingentingavdettehendt.
Profetienbleoppfyltbarefordikongentokdenalvorligog forsøkteåforhindreatdenskullegåioppfyllelse.Jegforeslåratviglemmerastrologensspådom.»
«Duforstårikkehvajegmener,»sahunogristetpåhodet. «Historiendinbekrefterformegatvialleharenskjebne somvibarekanunngåvedågjørevissevalg.Trorikkedu pådet?»
«Nei.»
«Hvatrordupå?»
HansåChristinerettinniøynene.Hanvillesinoespontanttilsvar,noehumoristisk,ietsisteforsøkpååfåhenne tilåslutteåtasituasjonensåalvorlig,menhankomikke pånoe.Jolengertaushetenvarte,destokraftigeregaspørsmåletgjenlydihodet:Hvaskullehansvare,PaulLeibovitz, sønnaventyskkatolikkogenamerikanskjøde,oppvokst iMünchenogNewYork,ugift,ikketilhengeravnoenreli-
gion,isittfemtifjerdeleveår,ettermangeforholdavforskjelligdybdeogvarighet,ogmedetødelagtekteskapogetbarn somdøde?Hvatroddehanpå?
Paulsaingenting.
Christineventetpåetsvar.
JustinhaddeengangspurtomhantroddepåGud.
Nei,haddePaulsagt.JegtrorpåmissRumphius.Etsmil haddegliddoversønnensansikt.HistorienommissRumphiushaddelengeværtJustinsfavorittbok.Enlitenjentelover bestefarensinågjørenoefor«ågjøreverdentiletbedre sted».Dahunblirgammel,kommerhunpåløftetogbrukersparepengenetilåkjøpeblomsterfrø,somhunsprerut påbakken.Nesteårkomdeførsteplanteneopp.Hunsamletsammenfrøenefrademogstrøddedemoveretstørre område,ogsnartvarhelenabolagetfyltmedenvidunderlig blomsterprakt.
Dumeneratdutrorpåfolksomholderetløfte?
Ja,haddePaulsagttilsønnen. Ogpåfolksomgjørnoe forågjøreverdentiletbedrested. Justinhaddeforståtthva hanmente.HanfryktetatChristinevilletroathanikketok hennealvorlig.
«Jegvetikkehvaduvilhøre,»sahan,ogunngikket direktesvar.
«Jegforstårdegikke.Hvaerdetsomersåvanskeligmed spørsmåletmitt?»
«Ingenting.Menspørsmåletomhvasomermeningenmed livet,appellerervelmesttiltenåringer?»
«Hvorfordet?Detskaderikkeåtenkeovertingavogtil.»
«Ok.»Paultrakkpustendypt.«Jegtrorpåmusikk.På godmat.Pååhaenvidunderligkveldmeddeg–»
«Jegspørikkeomhvasomgjørdeglykkelig,»avbrøthun.
«Erdetikkedetsamme?»
«Nei.»Hunhimletmedøyneneogkikketpåarmbåndsuret.
Hanhaddeikkementåirriterehenne.
Jomerhanforsøkteåunngåspørsmålet,destomerubehageligføltehanseg.Hvatroddehanpå?Ikkepåengud,
uansetthvafolkkalteden.Ikkepåenkraftsombestemmerskjebnenvår.Ikkepåskjebnen.Hvishantroddepånoe, måttedetværetilfeldigheter.Pånaturensvilkårligheter.På naturensurettferdighet. Jegerleiforåmåttesidet.
HvisPaulskulleværeærlig,haddehanikkenoesvarpå Christinesspørsmål.
«Jegtrengertidtilåtenkeoverdet,»sahanetterenlang pause.«Kanjegprøveåsvarepåspørsmåletdittsenere?»
«Nårduvil.»
«Ogdu?Hvatrordupå?Bortsettfrastjernene.»
«Duvethvajegtrorpå.Påfengshui.Påyinogyang.På harmoniensmakt.Jegserpålivetsomengigantiskurosom dethengerforskjelligevekterfra.Jegtrorpåskjebnen.Jeger overbevistomatdetikkebarevarentilfeldighetatvimøtte hverandre.Detvarskjebnen.»
Hunkikketpåklokkenigjen.
«Jegkunnefortaltdeghistorieromvenneneminesomble fortaltdeutroligstetingavenastrolog,somgikkioppfyllelse.Menjegbeklager,jegharbareikketidtilåsnakkeom kinesiskastrologimeddegrestenavettermiddagen.Hvisdu viloverbevisedegselv,ringmesterWong.»Huntokoppen pennfraveskenogskrevnedettelefonnummerpåenserviett.
«Kandunummerethansutenat?»spurtehan,ihåpomat Christineikkevilleleggemerketilatdetvaretsnevavvantroistemmenhans.
«Jeghargåtttilhamiårevis.Dukanspørrehamomhva duvil.Hanvetingentingomdeg.Kanskjehankanoverbevisedeg.»
Hungjordesegklartilågå,menPaulstoppethenne.
«Hvisjeggårtilhamoghanfortellermegatdetbliret godtårformeg,daverkenkroppenellersjelenminerifare pånoenmåte,hvaskjerda?»
«Jegkanikkeforestillemegatdetvilskje.»
«Menhvisdetskullegjøredet?»
«Damåvikonsulterehamengangtilsammen.Nåmåjeg virkeliggå.»
Hunreisteseg,tokeskenmedpralinerogrosen,oggaham etkyss.«Jegringerdegikveld.NårJoshharlagtseg.Jeg lover.»
Paulfulgtehennemedblikketdahungikk.Hunsnudde segengangtilidøren,sendtehametslengkyssogsmilte kort.Hankunneikkeforestillesegikkeåkunnetreffehenne denestenimånedene.Barepågrunnavprofetientilenkinesiskspåmann.Fordigrisenikkepassetsammenmeddragen. Ellerfordivedmåtteholdesegunnavann.Ellerfordihesten forstyrretrottensflyt.Nonsens.HvisetbesøkhosWongKah WeivardenenestemåtenåberoligeChristinepå,skullehan gietterforhokuspokuset.
Hanringtenummeret.Enkvinnestemme.Nei,mester Wongvarikkeledig.Ikkeidag.Ikkeimorgen.Nesteledige timevaromåtteuker.Hanbyttettilkantonesisk,også begynteenheftigkjøpslåing,somendtemedathanfikken avtaletidligsammekveldtiltregangernormaltimepris.
PåreisenesinedesistetrettiårenehaddePaulbesøktspåmenn,astrologerogfolksomspåddeikort,noenganger formoroskyld,noengangerfordihankjedetsegellervar nysgjerrignårnoenkommedenekstrasterkanbefaling.På Sumatrahaddeenblindklarsyntadvarthamomaldriåreise medbåtigjen.IBangkokhaddeentidligeremunkværthelt sikkerpåatlinjeneihåndflatenhansvisteatetstorslåttbryllupmedenindiskprinsessevaråfinneiframtidenhans.En kinesiskmanniKunminghaddespåddstorrikdomforham ihansførtiendeår.Paulhaddehørtpåalledissehistoriene utenåtropånoenavdem.Heltriktig.Hanhaddeikkeblitt millionær,haddeikkeblittendelavenkongeligfamilie,han elsketåreisemedbåt,oghanhaddeværtfriskograskhele tiden.Selvsagthørtehannåogdahistorieromvennersom haddeblittfortalttingavenklarsyntellerenspåmanneller enhåndlesersomvisstnokhaddegåttioppfyllelseslikdet varspådd.Allehaddehørtsånnehistorier.Eventyr,tenkte Paul.Dumme,tulleteeventyr.
HantenkteatmesterWongvarengammelmannmed hvitthårsomboddeietubetydeliglitehusetellerannetsted
dyptinneiMongkokellerMaTauWai.Svaktopplystaven ensliglyspæresomhangienledningfrataketognoenrøkelsespinnersombrantihjørnet,kanskjemedenkrystallkule påbordetogtarotkortvedsidenav.
MesterentokimotsinegjesteriåttendeetasjeiGreat Wealth-bygningeniQueen’sRoadCentral,enavdedyreste adresseneiHongkong.Enelegantantrukketkvinnepå omtrentfemtiår,Ms.Yiu,sattiresepsjonen.HunbaPaul omåsettesegogforsvantinnpåetlitekjøkkenforålage te.Kontorlokaletvaruvanligstort;enfontenesildretidet enehjørnet,påmotsattveggsvømtesmå,rødefiskerrundt ietimponerendeakvarium,ogpåhyllenevedsidenavsto detutstiltflereantikkekinesiskeleirstatuer.Paulkunnese dagenssluttnoteringerfrabørseneiHongkong,Shenzhenog ShanghaipåMs.Yiuspc-skjerm.Detblinketplusstegnforan degrønnetallene;detmåttehaværtenbradagpåmarkedene.
Bråttåpnetdørenseg,ogenliten,magermanndukket opp;hanstirretpåPaulitaushet.Mannenhaddeetstrengt uttrykkiansiktet;vedførsteblikkføltePaulathanstooverforenbankmannsomkanskjeellerkanskjeikkevillegiham etlån.
«MesterWong?»
MannennikketoggjordetegntilatPaulskullefølgeetter haminnpåkontoret.
BørsindekserlysteogsåoppmesterWongsflatskjerm.Idet enehjørnetavrommetstoetsettmedgullgolfkølleroglente segmotenoverfyltbokhylle,ogpåskrivebordetlåbøker, papirer,blyanter,enMontBlanc-fyllepennogtoaviser, beggeåpne.Astrologenhaddetydeligvisstudertresultatene fragårsdagenshesteveddeløpiHappyValley.Paulbegynte akkuratålurepåhvahanhadderotetsegborti,dadetgikk oppforhamatastrologenhaddebegyntåsnakke.Stemmen varlav,nestenhviskende,mendenfyltehverenestekrokav rommet.Denvarfastoggjennomtrengende,oggamannen ennestenmystiskautoritetsomikkestodetminsteistilmed utseendethans.
Detvarikkeenstemmemanhaddelysttilåmotsi.
«Duharhørtomkinesiskehoroskoper?»Dethørtesut somomdetvarenforutsetningforkonsultasjonen.
«Ja.»
«Fortellmeghvaduvilvite.»
«Hvadekommendemånedeneharåbypåformeg.Om grisensårvilblifarligformeg,elleromdetvilblietgodtår.»
«Jeggårutfraatdettegjeldereninvestering?Eiendom? Riktigtidspunktåinvesterepå?»
«Nei,»svartePaulirritert.«Baregenerelt.»
«Datrengerjegfødselsdatoendin.Fødestedet.Ognøyaktigklokkeslett.Hardudedetaljene?»
«Selvsagt.»
Mannenskrevnedaltsammenpåetstortpapirark.«Jeg foreslåratjegfortellerdegetpartingomfortidendin.Hvis dissetingenevisersegåværekorrekte,viljegsnakkeom framtidendin.Hvisjegtarfeil,erdetnoegaltmedmine beregninger.Daavsluttervitimen.Selvsagttrengerduikke åbetalehvissåertilfellet.Erdetgreitfordeg?»
Paulnikket.
MesterWongbegynteågjøresineberegninger.Hanreiste seg,hentetentykk,slittbokfrahyllenogkikketiden;han tokutenannenboksomhankonsulterte,oggjordeflere notater.PaulfikkfølelsenavatWongblefjernereogfjernere forhamforhvertminuttsomgikk.Hanbegynteåføleseg urolig.Hanforsøkteålaværeåtrampemedvenstrefotog labeinaikors,ogfoldethendenebakhodet.
Etternoenlange,tauseminutterlaastrologenfrasegpennenogsåpåham.
«Duflyttetdaduvarbarn.»
Paulnikket.Mangebarngjordedet,tenktehan,menhan saingenting.
«Duflyttettilogmedtiletannetkontinent.»
«Detstemmer.»
«Duflyttettidligibarndommen.»
«Detstemmerogså.»
«Duharikkeetnærtforholdtilfamiliendin.»
«Nei,»svartePaulmedhesstemmeogtørrhals.Hanfølte segsomentiltaltirettensomsvartepåspørsmålenefraen dommer.
«Beggeforeldrenedineerdøde.»
«Korrekt.»
«Morendindødeung.»
«Ogsåkorrekt.»
MesterWongsmiltekort.«Dutrengerikkeåsvarebekreftendepåhverenesteopplysning.Jegskriverikkeneddine personligedetaljer.Dutrengerbareåsifranårjegsiernoe somerfeil.»Hanstoppetkortførhanfortsatte.«Dugiftet degmellomdittførtiendeogfemtiendeår.»
Paulbøydehodetognikket.
«Detvardittførsteekteskap.»
«Ja,»saPaul,somitranse.
«Duerskilt.Duharetbarn.»
Paulflyttetseguroligfrasidetilsidepåstolen.Hanville ikkehøreresten.
«Ensønn.»Mannenbletausenlangstund.Hankonsulterteflerebøkerogklortenedetellerannetpåetpapirark, kryssetutdethanhaddeskrevet,ogskrevnoeannetunder det.Paulklarteikkeåtydedekinesisketegneneoppned.
Hanvillesiathanhaddehørtnok,ataltmesterenhadde sagt,varriktig,athankunnesnakkeomframtidennå,athan ikkevillehøredennestesetningen.Meningenordpasserte leppenehans.
Astrologenløftethodetogstirrethamrettinniøynene. «Sønnendinerdød.»
PaulsattvedenutendørsmatbodiendenavStanleyStreet. Detvarvarmt,ogskjortenklistretsegtilbrystet.Svetten dryppetfrahakenograntnedovernakkenogryggen.Til ogmedskinnbeltetvarfuktig.Hanhaddeentallerkenmed stektenudlerogenkaldølforanseg.Hanvarfortsattfortumlet.Selvomhanhaddevillettropådethanakkurat haddeopplevd,klartehanikkeågjøredet.
Hvisenfremmedhaddefortalthamhvahanhaddeopplevd,villeikkePaultroddetordavdet.Hanvillehaenforklaring,menhanhaddeenfølelseavathanikkevillefinne en.Ikkenå.Hanvilleblinødttilåleteetterden.Forandre gangdendagenvaraltbarekaos.Hanvaruteavfatning. Alene.
Dethaddeblittmørkt,ognestenalledesammenleggbare bordeneogplastkrakkenerundthamvaropptatt.Flerekokkerlagetmatistorewoker.Luktenavstektkjøtt,hvitløk ogløksvevdeborttilham.Detfresteogdampet,ogavog tilstakkenflammefradenåpneildenhøytoppimørket. Firebygningsarbeideremedbaroverkroppsattienklynge vedbordetvedsidenavPaulogstuderteham.Deneneløftet glassetogskåltetilham.Paulsmiltekorttiltakk.
Frabagentokhanframbåndopptaketavdetastrologen haddesagt,ladetpåbordetoglurtepåhvahanskullegjøre meddet.
Mr.Leibovitz,jegadvarerdeg.
Nårdetgjaldtframtiden,haddemesterWongtilåbegynne medsnakketutførligomdethanskinesiskeklienteralltid varmestinteresserti:deøkonomiskeutsiktenefordekommendemånedene.Paulsutsikterpådennefrontenvarikke gode,mendetvarhelleringengrunntilspesiellebekymringer,selvomhanblesterktadvartmotågjørenoenhøyrisikoinvesteringerdetteåret.Detastrologensa,varikkesåveldig relevantforham,sidenhanhaddeinvestertpengenesinei tryggefastrenteobligasjoner;avkastningenfrademvarikke høy,menhanlevdebeskjedent,ogdendekkethansbehov. Hanhaddeikkerørtreservekontoenforuforutsetteutgifter ogkriserpåtreår.
MenetterdethaddeWongnølt.Hanhaddegjortenda noenberegninger,bladditoandrebøker,ogrynketpannen somomhanikkekunnetrodethanhaddefunnet.Tilslutt lentehansegbakoveristolen,kikketpåPauloverbrillene, laarmeneikorspåbrystetogsaingentingpåenlangstund.
Mr.Leibovitz,jegadvarerdeg.
Yrkesprinsippenehansforbødhamåsialtsomkonstel-
lasjonenefortalteham.Hanvillefrafallebetalingenunder dissespesielleomstendighetene.Paulkunnebaregånå.
Paulnølteetparsekundersomvirketuendeligeforham. HantenktepåhistorienomØdipusogkraftentilselvoppfyllendeprofetier.Mensåblehanumiddelbartirritertavden tanken;detbetyddeathangadennemannensprofetieraltforstorbetydning.Selvsagtvillehanvitealt–hvahanskulle gjøremedkunnskapen,varenheltannenhistorie.Hanrettetsegoppistolenogsaathanhaddekommetforåhøre hvaframtidenvillebringe;hanvaretmenneskesomtaklet dårligenyheter–hanhaddehattmerennnokavdemisitt liv.
Wongstirretintenstpåham.Nei.
MenPaulvarstaognektetåforlatekontoretførhan haddefåtthørealtsammen,eller–endaviktigere–besluttsomhetenhanviste,fikkastrologentilåombestemmeseg. Hørpådissesetningenesomjegbetrordeg.Deerbare mentfordineører.Værforsiktigmeddetduhører.
Duvil…
Trekortesetninger.Ikkenoemer.EtorakelsomPaulikke antehvahanskullegjøremed.Hanhaddeikketroddpå noenandreprofetierfør,mennåkunnehanikkenektefor athanføltesegurolig,uansetthvorhardthanprøvdeåla være.
DetstørsteproblemetvarChristine.Hunvillestillespørsmål.HunvillevitehvamesterWonghaddesagt,menhun haddeikkelovtilåfåvitedet.Ikkeundernoenomstendigheter.Hunvilleføleathennesversteforutanelserblebekreftet,ogreduserekontaktenmellomdemtiletminimum.Han villeblinødttilåfinnepåentroverdighistorieforåberolige henne.Tankenpååmåttelyveforhennegjordehamenda merurolig.
Hantokoppkassettenogfingretmedden.Denvarknøttliten;hvismantråkkethardtpådenmedskohælen,varden ødelagt.Ellerskullehanbeholdeden,slikChristinehadde beholdtsin?Hvorfor?Hankomikketilåglemmedethan haddefåtthøreomframtidensin.Handrakkenslurkøl,tok
entannpirkerforåtrekkedetbrunebåndetutavkassetten, ogspolteutaltsammen.Hangreptakibuntenmedbånd, reistesegogkastetaltsammenisøppelkassensammenmed resteneavmåltidetsitt.