Issuu on Google+


© CAPPELEN DAMM AS 2011 ISBN 978-82-02-34681-2 1. utgave, 1. opplag 2011 Omslagsdesign: Hanne M. Kjus Design og sats: Hanne M. Kjus Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2011 Satt i 10/12 pkt. Sabon og trykt på 115 g Artic Volume White 1,1 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

86848_En cocktail av kjemikaler_.indd 2

9/5/11 10:00


Svein Stølen

En cocktail av kjemikalier

86848_En cocktail av kjemikaler_.indd 3

9/5/11 10:00


Innhold

I hjemmets lune hule

Ikke akkurat gastronomi

Under utslagsvasken Vaske vesle Brumlemann Vaskemidler er mer enn såpe Fosfatfritt eller ikke? 5 i 1 – oppvasktabletter Kjemisk krigføring mot bakterier og virus Før du synker ned i godstolen

10 10 13 14 17 18 20

Med hud … Tørr og rynkete? Gyllenbrun eller blek rødrosa? Hvordan virker solkremen? Fargerike kvinner Det er armhulen du kjenner … Pubertetens plage

22 22 27 29 31 32 34

... OG hår! Er du en krølltopp? Farge på tilværelsen Det tynnes med alderen Når skjegget skal bort

35 36 37 40 41

Puss, puss 42 «Null hull» 43 Fyllinger 44 Tannregulering 46

Smak og behag Har det på tunga Det søte liv Så flammene står ut av kjeften

50 50 52 56

Når jegeren har gjort sitt Hvordan steke en biff? Seigt selvskutt? Ikke skyt kokken! Konservering av kjøtt og fisk Dissende lutefisk Stinkende rakfisk Selvlysende fiskekaker

58 59 62 63 64 65 67

Verken fugl eller fisk Hvordan koke et egg? Brødet står i ovnen Hjemmelaget iskrem Hvorfor popper popkorn?

69 69 72 75 76

Fem om dagen Et fargerikt fellesskap Brune eplebåter og bananer Løkens tåregass Ånden av løkens hvite fetter Ananas under leppa Ikke bare fryd og gammen Kan du koke grønnsaker?

77 78 80 81 82 83 83 86

Uten drikke duger helten ikke 87 Gi oss vårt daglige glass 87 Aqua vitae 91 Kokelyder 92 Bobler det over? 93 Av edel årgang 94 Fra bygg er du kommet 97 4

86848_En cocktail av kjemikaler_.indd 4

9/5/11 10:00


Vår materialistiske hverdag

UT PÅ TUR Det finnes ikke dårlig vær Sure strømper Tøffe materialer for tøffe tak Har noen en ispose? Kjemi for kalde fingrer Kul eller nerdete? Fiskeglededreperen Maneter Ytterst i sekken

104 106 108 109 110 111 112 113 115 115

BLÅ EKSTRA Ikke to krystaller er like Fra hickory til polyetylen Dope – skismøringens kortfattede historie Skismøringen kjemi Øverst på pallen Sølv og bronse

117 117 120 123 125 128 130

KJÆRLIGHET ER KJEMI, SEX ER FYSIKK Når kjemien stemmer Koke te på partnerens tånegler? Viagra og NO Lukt og følelser Fra luktdøyvere til personlighetsmarkører Dyriske lukter Diamanter varer evig – og kan lages av peanøttsmør

132 132 134 136 138 139 141 142

I MOBILENS INDRE Hvor er laderen? Bli lys! Skrevet med flytende krystaller Urban gullgraving

148 148 150 152 154

LIVSVIKTIG KJEMI På landeveien Eksplosjoner som redder liv Avgassen din Radioaktiv trygghet Fire melk og Dagbla’ fra i går

156 156 158 159 161 163

MED NATUREN SOM LÆREMESTER Lotuseffekten og selvrensende klær Spindelvev og sterke polymerer Gekko-teip på tur i taket

165 166 168 170

DET ER DOSEN SOM TELLER Kroppens kjemikaliehåndtering Naturstoffer – ikke alltid ufarlige Kaffe og en sneip Alkohol: venn og fiende

172 172 175 177 179

I MEDISINSKAPET Smerte, feber og betennelse Aspirin, paracetamol og ibuprofen Krigen mot bakteriene Thalidomid – et tidlig feiltrinn Naturens legemiddelkjemi

182 182 184 187 190 191

Litteraturliste Illustrasjoner og fotografier

194 195

INNHOLD

Fritid


Forord Hver høst fylles Blindern-området av nye studenter som har lagt en trygg tilværelse ved videregående skoler bak seg, og som skal finne seg til rette både faglig og sosialt ved Norges største universitet. Du kan ikke få en morsommere utfordring som universitetsprofessor enn å inspirere disse «ferskingene» til innsats, og kanskje få noen til å se på faget med nye øyne. En oppgave er å geleide studentene gjennom teorien som sikrer grunnlaget for videre studier. Like viktig er det å sette faget i et større perspektiv og vise hva faget egentlig dreier seg om. Dette er en spesiell utfordring for kjemifaget i et samfunn hvor ord som kjemi og kjemikalier i dag er negativt ladede, og kanskje har en litt skremmende effekt på allmennheten. Dette utnytter pressen til fulle. «Vi er kjemiske prøvekaniner», hørte jeg nylig på radio, og begreper som «en cocktail av kjemikalier» benyttes flittig i fryktinngytende avisoverskrifter. Dette er kanskje en av flere grunner til at rekrutteringen til kjemistudiet har falt drastisk i den vestlige verden. Nå skal det ikke stikkes under en stol at kjemiske stoffer kan ha effekt på vår helse. Alle kjemiske stoffer er giftige dersom dosen er stor nok – både de menneskeskapte kjemiske stoffene og naturens egne kjemikalier. Miljøproblemene forbundet med kjemi er også i høy grad reelle. Men det er viktig å innse at livet vårt og hverdagen vår hadde vært svært annerledes uten menneskeskapte kjemiske stoffer. Disse sørger for at vi lever så lenge og så godt som vi gjør. Noen kjemiske stoffer sikrer god hygiene og god matkvalitet, og andre finner du i medisinskapet. Atter andre er helt essensielle for vårt arbeid og vår fritid. I et samfunn uten mennes-

keskapte kjemiske stoffer hadde PC, TV, mobil, vaskemaskin og mangt annet vært ukjente begreper. Sportsbekledningen og utstyret hadde også vært annerledes; vi hadde brukt ull, bomull og silke. Og når vi skulle smøre treskiene, hadde vi igjen måttet ty til tjære og andre kjemikalier fra naturen rundt oss. Men når tidlige skihelter som Thorleif Haug og Lauritz Bergendahl kokte sin skismøring selv, så var nok ikke produksjonen direkte helsefremmende. Røyken og avgassene fra kokingen var alt annet enn gode for luftveiene. Det er slett ikke slik at alle menneskeskapte kjemikalier er giftige og farlige, mens naturlig forekommende stoffer er ufarlige og helsebringende. Jeg ønsker med denne boken å bidra til at flere får et mer nyansert bilde av hva kjemien betyr for hver og en av oss. Vårt samfunn er i høyeste grad avhengig av kjemikompetanse fordi kjemien er så altomfattende. Vi kan ikke ta de riktige veivalgene uten en generell naturvitenskapelig dannelse som sikrer at samfunnets beslutninger baseres på kunnskap og ikke på følelser. Det finnes tross alt verken kjemikaliefrie syltetøy eller et alternativt kjemikaliefritt samfunn. Hvordan ble så denne boken til? I perioder har jeg hatt gleden av å forelese begynnerstudenter i kjemi mandag morgen fra 8.15. Det er slett ikke sikkert en 19-åring gidder å kjempe seg til Blindern til en slik forelesning dersom helgen har vært hektisk. Dette kan dermed ende opp som en ubarmhjertig test for en foreleser. Da gjelder det å gi av seg selv, og det er helt nødvendig å krydre det faglige med små historier og anekdoter som inspirerer og

6

86848_En cocktail av kjemikaler_.indd 6

9/5/11 10:00


morer. Slike småhistorier har jeg etter hvert også fått lov å presentere i radio – i NRK P2’s Verdt å vite og i P1s Reiseradioen og Nitimen. Dette har vært krevende for en akademiker som er vant til å bruke god tid, bygge opp argumentasjonen nøye, og som var nevrotisk overfor kraftige forenklinger. Radioinnslag på ett minutt eller tre krever en annen måte å tenke på, og boka følger i stor grad den samme oppskriften. Boka er nesten «kjemisk fri» for formler og reaksjonslikninger. Kjemien er i stedet sammenfattet i korte tekster. Noe av stoffet er hentet fra mitt eget fagområde som professor og forsker, men det meste er mer perifert. Dermed har jeg vært helt avhengig av gode hjelpere, og mange

har bidratt ved å lese og kommentere. Jeg vil gjerne gi Ola Nilsen, Martin Lersch, Jan Karlsen, Jaan Roots og Arvid Mostad en spesiell takk. Det vil likevel være uklarheter, uheldige formuleringer og kanskje til og med feil i denne boka. Disse tar jeg uansett fullt og helt på egen kappe. Jeg vil også takke UiOs engasjerte formidlingsjournalist Yngve Vogt, og Verdt å vite-redaksjonens krumtapp, Ivar Grydeland, for å inspirere meg til å formidle kjemifaget.

Røa, februar 2011 Svein Stølen

7

86848_En cocktail av kjemikaler_.indd 7

9/5/11 10:00


48

86848_En cocktail av kjemikaler_.indd 48

9/5/11 10:01


Ikke akkurat gastronomi I første del av boken var vi innom kjøkkenet, men ikke for å lage mat. Da var fokuset på flaskene under utslagsvasken. Men kjøkkenet er jo også åstedet for en annen, langt hyggeligere type kjemi. Uten mat og drikke duger helten ikke, heter det, og mat og drikke er et mangfoldig tema. I denne delen av boken skal vi se på næringsmidlene våre med en kjemikers briller. Vi tar ikke for oss matlagning som sådan, men ulike aspekter av mat der kjemien har en spesiell rolle. Hvorfor har maten smak – hvorfor er sukkeret søtt og saltet salt? Hva skjer egentlig med maten når den stekes eller kokes? Og hvis du luter fisken til jul, ja, da er du jo langt inne i kjemiens verden. Noen matretter, som gammelost og rakfisk, stinker fordi de skal stinke, men mat kan også stinke fordi den ikke lenger er spiselig. Vi kjenner alle lukten av råtne egg, men visste du at aldrende fiskekaker kan lyse i mørket? Og hva får popkornet til å poppe?

49

86848_En cocktail av kjemikaler_.indd 49

9/5/11 10:01


SMAK OG BEHAG Har det på tunga Er du en hund etter søtsaker, eller liker du bedre fenalår? Hva synes du om surkål, eller den bitre ettersmaken av krydret drikke? Og har du noen gang tenkt på hva smak egentlig er? Hva bestemmer om et stoff er søtt, surt, bittert eller salt? Og for den saks skyld – hvorfor smaker maten? Smak er en komplisert sak som det rett og slett er svært innviklet både å beskrive og å forstå. Det er nesten aldri én enkelt forbindelse som gir smak til en matvare, stort sett er det en salig blanding av mange forskjellige kjemiske stoffer. Du vet kanskje at når maten løses opp i munnhulen, frigis det smaksstoffer som så treffer smaksløkene i tunga. Men like viktig er de små, flyktige gassmolekylene som oser fra putrende gryter når maten nærmer seg serveringsklar. Disse påvirker nemlig luktesansen, og det gjør også de mange aromastoffene som frigjøres når du tygger maten og strømmer opp i nesehulen fra svelget. At luktesansen er viktig for smaksopplevelsen merker du best når du er skikkelig forkjølet. Da smaker ikke maten mye, og den smaken du kjenner, kan være helt annerledes enn vanlig. Dette viser mer enn noe annet at det vi i dagligtale kaller «smak», både er smak (som vi kjenner med tunga) og lukt/aroma (som vi kjenner med nesa), og det sies at lukten står for så mye som 80 % av smaksopplevelsen. Lukt kommer vi tilbake til i et senere kapittel – her skal vi konsentrere oss om tungas smaksløker.

Når det gjelder mat og matopplevelse, er alle sansene våre involvert. Vi kan få vann i munnen bare ved å bla i en rikt illustrert kokebok, munnfølelsen av en saftig biff er helt annerledes enn den du får av en skjelvende lutefisk, og den knasende lyden av nystekte rundstykker er absolutt en del av helhetsopplevelsen. Likevel er det klart at smaksløkene har en sentral rolle, og de aller fleste av disse har vi på oversiden av tunga. Tunga er ru og dekket med bitte små utvekster eller papiller. Midt på tunga er disse trådaktige. Disse trådene inneholder ikke smaksløker, men til gjengjeld er de veldig følsomme overfor trykk og temperatur. Smaksløkene, som sitter delvis på tungespissen og på kanten av tunga, er rosa og ser ut som bitte små sopper. I tillegg har vi 10–12 større papiller i en omvendt V-formasjon bak på tunga. Til sammen har vi omtrent 10 000 smaksløker, og hver av disse inneholder 50 til 100 smaksceller som kan registrere søte, sure, bitre og salte smaksmolekyler. Noen av cellene registrerer bare én av smakene, mens andre kjenner flere, kanskje til og med alle. Lenge trodde man at forskjellige smaker registreres forskjellige steder på tunga; de søte på spissen, de salte og de sure på siden, og de bitre bakerst i ganen, men dette er en overforenkling. Alle slags smaker kan registreres på alle de delene av tunga som har smaksløker. Søte og bitre stoffer oppfattes av smakscellene ved hjelp av spesielle mottakermolekyler eller reseptorer. Dette er en spesiell type proteiner som kan sammenlignes med en lås. For at et smaksstoff skal registreres av en bestemt reseptor, må det ha en form som passer til akkurat denne låsen, som en nøkkel. Det finnes mellom 40 og 80 slike mottakermolekyler. Salte og sure smaker registreres derimot på en

50

86848_En cocktail av kjemikaler_.indd 50

9/5/11 10:01


annen måte. I begge disse tilfellene er det bestemte ioner som sniker seg inn i smakscellene via kanaler i cellemembranene. Saltsmak skyldes natrium- eller kloridioner, mens det er hydrogenioner som gir sur smak. Hva er så poenget med å kunne skille mellom ulike typer smak? Sannsynligvis er det for å hjelpe oss med å velge riktig mat. Mottakermolekyler som påviser søte stoffer har som mål å få oss til å spise mer – den søte smaken tyder på at maten inneholder energirike karbohydrater. Formålet med å påvise bitre smaker er kanskje det motsatte; det finnes flere forskjellige gifter som er bitre, og det kan være viktig å beskytte oss mot å spise slike. Vi kjenner uttrykket «smaken av bitre mandler» blant annet fra Agatha Christies bøker, hvor cyanid er et hyppig

smaksløk

Skjematisk tegning av tungas overflate

forekommende giftstoff. Alminnelig salt trenger vi for væskebalansens skyld, og siden planter inneholder lite salt, har planteetere en følsom tunge for salt. Tilby salt til en sau som har beitet i fjellet – da kommer den fort! En svakt sur smak kjennetegner friskt vann, som vi har behov for, mens sterkt sur mat er et faresignal. Smakssansen er altså viktig for at vi skal vite litt om det vi spiser og drikker. Skal vi svelge, eller skal vi stoppe opp og spytte ut? Den klassiske inndelingen i salt, surt, søtt og bittert er nok for enkel. Det finnes flere distinkte smakskvaliteter, og metallisk smak passer for eksempel ikke inn i noen av hovedkategoriene. I dag snakker man gjerne om fem smakskvaliteter, noe som gir et litt riktigere og mer nyansert bilde. Noen smaksløker har nemlig mottakermolekyler som kan registrere en femte smak, umami. Det er aminosyren glutamat som er nøkkelen til disse reseptorene. Glutamat har ikke en spesifikk smak, men det øker reseptorenes følsomhet. Natriumsalter av glutamat (natriumglutamat) benyttes derfor ofte som smaksforsterkende krydder, spesielt i asiatisk mat. Men glutamat finnes også naturlig i mange matvarer, blant annet i tomater og parmesan. Glutamat påvirker altså mottakermolekylene, mens salt gjør at maten faktisk smaker mer. Når salt løses opp i vann, øker det som kalles ionestyrken til vannet, og dette er med på å trekke smaksstoffer ut av for eksempel kjøtt eller fisk. Dersom en suppe ikke er saltet, smaker den ikke stort. Dessuten gjør salt at det lukter mer av maten, og luktesansen er viktig for den totale smaksopplevelsen. Salt kan også brukes til å gjøre bitter mat og drikke mer akseptabel. Liker du ikke den bitre ettersmaken av kaffe, så kan du dempe den ved å tilsette ørlite salt.

51

86848_En cocktail av kjemikaler_.indd 51

9/5/11 10:01


Mens sure og salte stoffer inneholder spesielle ioner, er det andre kjemiske kjennetegn for de søte og de bitre smakene. Vi var såvidt innom de bitre tidligere. Bitter smak er ofte forbundet med alkaloider, organiske forbindelser som det finnes mye av i blomstrende planter. Mange av disse forbindelsene er giftige i store nok doser, for eksempel stryknin, nikotin og koffein. Noen slike stoffer benyttes i aperitiffer fordi stoffene stimulerer spyttdannelse og dermed er med på å forberede oss til måltidet. Malurt gir for eksempel den bitre smaken til 1800-tallskunstnernes favorittdrikk, absint.

Skal det være en cocktail av kjemikalier? Kan jeg få servere deg en cocktail av kjemikaler: butanol, isoamylalkohol, heksanol, fenyletanol, oksalsyre, tannin, benzylalkohol, koffein, geraniol, quercetin, epicatchin, epigallocatchin, theobromin og masse uorganiske salter? Denne blandingen høres muligens ikke så fristende ut – kanskje til og med giftig? Britene blander vanligvis melk i den, og i Norge er det ikke uvanlig med store mengder sukker. På godt norsk kalles denne cocktailen for te.

Det søte liv Snakker vi om søtsmak, er sukker det første stoffet vi tenker på. Men mens det er vanskelig å finne egnede erstatninger for bordsalt, så finnes det en lang rekke alternativer til sukker. Kunstige søtningsmidler har en lang historie, og du kjenner sikkert ord som sorbitol, xylitol, syklamat og aspertam fra varedeklarasjoner. Noen søtningsmidler er omtrent like søte som sukker, mens

Bitrex Den bitreste forbindelsen av alle har varenavnet Bitrex, og den ble først produsert på slutten av 1950tallet. Stoffet er ikke giftig, det kan løses i de fleste væsker, og vi kan kjenne den bitre smaken selv om det er så lite som 50 ppb av stoffet i løsningen. Bitrex er et vanlig tilsetningsstoff i blant annet teknisk sprit og ulike husholdningsprodukter, for å hindre både voksne og barn i å drikke dem. Stoffet smaker så ille at man straks vil fjerne flasken fra munnen.

86848_En cocktail av kjemikaler_.indd 52

9/5/11 10:01


andre er mange ganger søtere, og da skal det ikke store mengdene til før teen er passe. Men hva skiller disse stoffene fra hverandre – hva er egentlig druesukker, og hva er blodsukker? Og hva inneholdt romernes beryktede søtningsstoff, sapa? Alminnelig sukker, som vi er så glade i, er bare ett av mange stoffer som med en fellesbetegnelse kalles karbohydrater eller sukkerarter. Det som vi på kjøkkenet rett og slett kaller «sukker», er et stoff som på kjemispråket heter sukrose. Sukrose inneholder to ringmolekyler og kalles derfor et disakkarid. (Forstavelsen di- betyr to.) Sukkermolekyler som består av bare én ring, kalles monosakkarider, og noen eksempler på slike er glukose, fruktose og galaktose. Glukose kalles også druesukker, og dette finner vi mye av i frukter og bær, kanskje spesielt i druer. Fruktose finner vi også i frukt, mens galaktose finnes i dyr. Når to av disse monosakkaridene hektes sammen, oppstår disakkarider. Vanlig sukker er satt sammen av én glukose- og én fruktoseenhet. Laktose består av galaktose og glukose; denne sukkerarten finnes det mye av i melk, og den kalles derfor melkesukker. Og maltose, som blant annet finnes i malt, består av to glukoseenheter. Alle disse stoffene smaker søtt. Det er ikke så lett å lage en presis søthetsskala, men det finnes en litt subjektiv skala, basert på et testpanel som fikk oppløsninger av de forskjellige stoffene i vann. Oppløsningene ble mer og mer fortynnet, helt til testpanelet ikke kunne kjenne noen søtsmak, og så ble det registrert hvor mye hvert enkelt stoff måtte tynnes ut. Dersom vi setter vanlig sukker, altså sukrose, til 10 på skalaen, så søtheten til de andre sukkerartene fra

4 til 12. Fruktose, som har verdien 12, er dermed litt søtere enn sukrose. Dersom vi kopler sammen mange av disse monosakkaridene, får vi det vi kaller polysakkarider (poly betyr mange), og disse karbohydratene smaker ikke lenger søtt. De vanligste polysakkaridene i planter, og dermed i mat, er stivelse og cellulose. Begge disse stoffene er hovedsakelig bygd av glukoseenheter, men de er satt sammen på ulik måte slik at det dannes to ulike typer lange kjeder. Enda disse stoffene er såpass like, så kan vi merkelig nok fordøye stivelse helt fint og bryte det ned til glukose, mens cellulose er helt ufordøyelig for mennesker. Mat som er rik på stivelse gir oss dermed energi, mens mat rik på cellulose gir fiber, som går uendret gjennom fordøyelseskanalen.

Molekylstrukturen til sukrose

Ulike sukkerarter fordøyes på litt ulikt vis. Hvis du trenger rask energi, bør du velge druesukker. Vanlig sukker fordøyes også enkelt, siden halve vekten er glukose. Den andre halvdelen er fruktose, som inneholder like mye energi, men som tas saktere opp i blodet. Alle fordøyelige karbohyd-

53

86848_En cocktail av kjemikaler_.indd 53

9/5/11 10:01


Monosakkarider er byggesteinene i polysakkarider

rater omdannes til glukose i kroppen, og noe av dette finner vi igjen i blodet. Så det vi kaller for blodsukker er også glukose. Etter et måltid når blodsukkernivået etter en tid ca 0,1 %. Hvis blodet tilføres enda mer sukker, omdannes glukosen til et polysakkarid som heter glykogen. Dette stoffet er bygd opp av glukoseenheter og lagres i muskler og i leveren. Det er glykogenlageret som er kroppens energiforråd, og det er herfra vi henter energi når blodsukkerinnholdet faller. Men lagringsplassen er begrenset, og bare egnet til korttidslagring. Hvis vi spiser mer enn det kroppen kan lagre som glykogen, vil kroppen begynne å omdanne glukosen til fett i stedet. Fett kan lagres i store mengder og over lang tid, men for mye fett i kroppen fører til overvekt og ofte også medfølgende helseproblemer. Sukker er søtt og godt og velsmakende, men som nevnt har det også flere mindre hyggelige bivirkninger. Fedme er ett av dem, og et annet er karies. Derfor har det lenge vært interesse for å finne stoffer som kan erstatte sukker. Romerne var de

første som fant ett. På den tiden var sukker kun en raritet som de kunne importere fra Det fjerne østen, og det var heller ikke nok honning til å dekke etterspørselen. Derimot var det veldig lett å lage sapa, og dette ble benyttet til å søte vin, til å øke holdbarheten til viner, og spesielt ble det mye brukt i sauser. Sapa er nevnt som ingrediens i hele 85 oppskrifter i kokebokbestselgeren Apicius fra begynnelsen av det 5. århundre. For å lage sapa tok romerne utgangspunkt i vin som gjæret. Gjæringen som fører til at det dannes eddik, fremkalles av eddiksyrebakterier og en oksidasjonsprosess som krever nærvær av oksygen. Eddiken ble deretter kokt inn i kjeler med blybunn. Syren reagerte med blyet, og det ble dannet blyacetat. Det er denne kjemiske forbindelsen som gikk under navnet sapa. Dette stoffet var svært søtt, og senere ble det kalt blysukker. Romerne oppdaget etter hvert at stoffet skadet helsen, og spesielt mistenkte de at det kunne forårsake spontanaborter. Grotesk nok førte dette til at mange prostituerte spiste blyacetat «forebyggende». En annen, og mer populær, bieffekt var at man fikk blek hud, som på den tiden ble ansett som fint. Årsaken til blekheten var kronisk blyforgiftning som gir anemi, altså blodmangel. Sukkeralkoholer, som sorbitol, xylitol og erythritol, er langt sunnere alternativer, og de brukes mye i sukkertøy, tannkrem og lettbrus. Disse søtningsmidlene likner mye på sukker, kjemisk sett. Selv om vi ofte kaller dem kunstige søtningsmidler, kan de fleste av dem finnes i naturen. Xylitol er for eksempel også kjent som bjørkesukker, og fikk dette navnet fordi man tidligere fremstilte det fra bjørkecellulose. Det finnes også sukkeralkoholer i en

54

86848_En cocktail av kjemikaler_.indd 54

9/5/11 10:01


del frukt og grønnsaker, men her er konsentrasjonene så lave at det ikke er lønnsomt å utvinne stoffene. Derfor fremstilles de i stedet industrielt, med utgangspunkt i sukkerarter. Sukkeralkoholene er som oftest ikke fullt så søte som sukkerartene, men til gjengjeld har de lavere kaloriinnhold. En annen fordel er at bakteriene i plakket på tennene ikke er interessert i disse stoffene, så de bidrar ikke til karies. Og siden de ikke tas opp i blodet i like stor grad, påvirker de blodsukkeret lite, derfor kan de benyttes av diabetikere. En mindre hyggelig side av disse stoffene er effekten på magen. De absorberes langsomt og ufullstendig i tykktarmen, og store mengder kan både gi løs mage og overdreven gassproduksjon. Ett problem med sukkeralkoholer er at man må bruke store mengder av dem. Derfor er det utviklet en tredje gruppe søtningsstoffer, som har virkelig intens søtsmak. Syklamat, aspartam og sakkarin er tre eksempler. Dersom vi igjen setter søtheten til vanlig sukker til 10, så har disse tre stoffene søthets-

Kalde tunger Du har kanskje merket at noen sukkerfrie produkter har som tilleggseffekt at tunga får et kuldesjokk. Sukkeralkoholene løser seg opp i væsken i munnhulen, men denne prosessen krever ofte varme. Denne varmen «stjeles» fra omgivelsene, som dermed kjøles ned.

OH

OH

H O

H

O O

H

5.25

O

H H

3.14

respons for "søtt"

Dersom et molekyl skal smake søtt, må det passe inn i søthetsreseptorene i tunga. Søthetstrianglet indikert i figuren er avgjørende

Laktoseintoleranse Laktose er et disakkarid, og for stort til å komme seg gjennom celleveggene og inn i blodet. Derfor omdanner kroppen laktose til galaktose og glukose ved hjelp av et bestemt enzym. Dette enzymet er spesielt aktivt hos spedbarn og barn. Når folk blir eldre, mister de ofte evnen til å produsere nok av dette enzymet, og da kan man utvikle laktoseintoleranse. 4 av 5 asiater utvikler en slik intoleranse, men bare 1 av 20 skandinaver. Uten enzymet blir ikke laktosen ordentlig fordøyd, men går rett igjennom magen til tarmen. Her gjærer det og danner karbondioksid og vann. Resultatet er stor gassproduksjon og eventuelt også diaré.

55

86848_En cocktail av kjemikaler_.indd 55

9/5/11 10:01


verdiene 300, 1800 og 3000. Tre gram sakkarin tilsvarer med andre ord nær en kilo sukker! Felles for disse tre stoffene er at de ble oppdaget ved tilfeldigheter. Sakkarin var det første, og da er vi så langt tilbake i tid som 1879. En gruppe forskere studerte svovel-nitrogenforbindelser, og i de dager var det ikke like stort fokus på helse, miljø og sikkerhet som i dag – det var faktisk vanlig å smake på alle nye forbindelser. Og denne var virkelig intenst søt. Det finnes altså mange søte stoffer, og noen av dem er svært forskjellige, rent kjemisk sett. Så hvilken kjemisk egenskap er det som gir den søte smaken? Som nevnt er søthet en egenskap som smaksløkene registrerer ved nøkkel–lås-prinsippet, og nøkkelen er i dag kjent som søthetstriangelet. Det er ikke så nøye med resten av molekylet, så lenge en del av det passer inn i tungas mottakermolekyler.

veret) som brukes er en skikkelig bombe av smaker, med gurkemeie som hovedbestanddel når vi tenker mengde. Viktigere for smaken er imidlertid andre stoffer som bukkehornskløver, koriander, paprika, ingefær, nellik – og, ikke minst, chilipulver. Paprika og ingefær kan være sterkt nok, det, men chili stiller i en egen klasse. Dette skyldes det kjemiske stoffet capsaicin. Chilipepperen ble først importert fra Bolivia til Europa, men den ble ingen stor suksess her. I India ble den imidlertid langt varmere mottatt. Denne grønnsaken inneholder flere viktige vitaminer, både A, C og E, men hovedsakelig brukes den som et sterkt krydder. I 1912 ble det utviklet en skala for å klassifisere hvor sterke ulike chilier var – litt på

Så flammene står ut av kjeften De siste tiårene har gitt store endringer i det norske kostholdet. Og da tenker jeg ikke først og fremst på Big Mac eller Grandiosa, men mat fra andre, og mer smakfulle og spennende kulturer. Kinesisk mat var noe av det første som kom, men stort sett i en form som var tilpasset den norske gane. Senere kom indisk mat, mexikansk mat, indonesisk mat og så videre – og da skjønner du kanskje hvilket aspekt av smak det er vi skal ta for oss? Spiser du en skikkelig sterk, indisk curry, så får du en kraftig smaksopplevelse. Krydderet (currypul-

Molekylstrukturen til capsaicin

56

86848_En cocktail av kjemikaler_.indd 56

9/5/11 10:01


samme måte som man sammenlikner søtheten til søtningstoffer. Amerikaneren Wilbur Scoville malte opp ulike chilier og blandet dem i saltløsninger, og brukte et panel av testere til å lage skalaen. Han registrerte hvor mye løsningen måtte fortynnes for at panelet ikke skulle kjenne smaken lenger. Jo større fortynning, jo sterkere chili. Og det er store variasjoner! Vanlig paprika brukes som utgangspunkt og gis styrken 1. På denne skalaen ligger jalapeño på rundt 5000, tabasco og kajennepepper på 30 000 til 50 000, mens thailandsk chili er over 100 000. Den virkelig sterke chilien heter Red Savina Habaneros og har en styrke på 577 000. Når du putter denne typen krydder i munnen, så er det ikke smaksløkene som reagerer. Det vi på godt norsk kaller hot eller spicy, er faktisk kjemiske smertestimuli! Tunga kjenner fort at maten er sterk, for capsaicinet aktiverer de samme reseptorene som registrerer varme, og dermed sendes fare-/smertesignaler til hjernen. Tunga har to typer smertereseptorer, én for kulde og én for varme. Det er 10 ganger så mange av den siste typen, og det er disse som slår til nå. Hvis man spiser noe som er altfor sterkt, hjelper det da å drikke vann for å kjøle ned tunga? Nei, det gjør det ikke, for «chili-molekylene» sitter fast i reseptorene, og disse molekylene kan ikke løses med vann. Derimot er de løselige i olje, så det hjelper å drikke melk eller spise yoghurt eller raita. Hvorfor har folk så forskjellig toleranse når det gjelder sterk mat? Jo, det er en treningssak! Hvis smertereseptorene blir overstimulert, så slipper kroppen løs smertestillende endomorfiner. Etter hvert mister reseptorene effekten, og da bygger du opp toleranse mot chili.

Cool Mentol og eukalyptus har den stikk motsatte effekten av capsaicin. Her binder virkestoffene seg nemlig til de reseptorene som er følsomme for kulde. Når disse aktiveres, sendes også faresignaler til hjernen, men nå får vi i stedet en kuldefornemmelse.

Mest i varme klima Chili har en annen effekt også, i tillegg til den brennende sterke smaken. Akkurat som hvitløk, nellik og kanel dreper dette krydderet bakterier. Så det er en helt naturlig forklaring på at sterk mat er vanligst i svært varmt klima som i Thailand og på Filipinene, og sjeldnere i det kalde nord. Maten holder seg nemlig langt dårligere i varmt klima, for bakterier stortrives i varme.

57

86848_En cocktail av kjemikaler_.indd 57

9/5/11 10:01


102

86848_En cocktail av kjemikaler_.indd 102

9/5/11 10:01


Fritid Sammenliknet med jevnaldrende to generasjoner tilbake i tid tilbringer vi mindre tid på jobben og mer tid med familie og venner. Besteforeldre brukte kanskje den lille fritiden de hadde til å samle krefter, men nå holder vi et ganske høyt tempo på fritiden. Nordmarka yrer av liv i helgene, og pøser det ned, er det bare å finne fram passende klær. Også på andre måter er fritiden annerledes enn tidligere – den har blitt temmelig teknologisk, med spesialklær og utstyr for all slags bruk. Produkter som myggmidler, skiutstyr og solbriller har gjennomgått store endringer de siste tiårene, og det er temaet for de to første delene av dette kapittelet. I siste del skal vi behandle en helt annen type fritidskjemi og fokusere på kjærlighet, sex, afrodisiaka, Viagra og parfyme. Og når ga du forresten sist partneren din en diamant?

103

86848_En cocktail av kjemikaler_.indd 103

9/5/11 10:01


Kjærlighet er kjemi, sex er fysikk Seksuell lyst, romantisk kjærlighet og langvarig samhold er beslektede, men separate fenomener. Man kan føle dyp tilhørighet til en partner gjennom hele livet og likevel forelske seg i andre i kortere perioder, og dette kan forårsake utroskap, sjalusi og skilsmisse. Kjærlighet har lenge først og fremst vært regnet som poetenes enemerke. Men etter hvert har vi også fått større vitenskapelig innsikt i hva som faktisk skjer i hjernen, både under en forelskelse og i løpet av et langt samliv. Og selv om denne kjemien ikke så lett lar seg påvirke, så kan kjemien bidra i noen sammenhenger. Afrodisiaka, kjemiske godlukter og funklende presanger påvirker våre følelser og dermed også kroppens kjemi.

Når kjemien stemmer Det finnes mange typer kjærlighet, og morskjærligheten står i en særstilling. Ingenting er sterkere, mindre selvsentrert eller mer evigvarende. Sånn må det liksom bare være, siden våre barn er så avhengig av foreldrenes oppfølging i mange år. I dagens samfunn flytter de sjelden ut av redet før de er minst 19 år. Morskjærligheten kjenner vi alle til, og det er lett å forstå den som en biologisk kraft, men hva er det egentlig som skjer i hjernen? Hos kvinner øker nivået av hormonet østrogen sent i svangerskapet, og dette stimulerer dannelsen av oxytocin-reseptorer i den glatte muskulaturen i

livmoren og i melkekjertlene. Reseptorer er proteiner som får kroppen til å reagere på bestemte signalmolekyler, og her forbereder organismen seg på å ta imot oxytocin – et viktig hormon som frigjøres under fødselen, og som er med på å knytte sterke bånd mellom mor og barn. Dette hormonet stimulerer nemlig livmor og bryst, og gjør fødselen og ammingen lettere. (Hvis man trenger å framskynde en fødsel, eller hjelpe i gang ammingen, bruker man ofte en syntetisk versjon av dette hormonet.) Dessuten skjerpes luktesansen, slik at duften fra barnet fører til en kraftig reaksjon i belønningssenteret i mors hjerne, noe som stimulerer og styrker den sosiale bindingen. Oxytocin er dermed mer enn noe annet det kjemiske opphavet til morskjærligheten, og det er vist at rottemødre som blir behandlet med hemmere for oxytocin, neglisjerer avkommet sitt. Kjærligheten mellom mann og kvinne er ikke alltid like sterk, og blant pattedyr varierer det voldsomt hvor knyttet maker er til hverandre. Det er bare 5 % av pattedyrene som er monogame, og også her er oxytocin et sentralt hormon. Vi kan illustrere dette med å se litt på to typer markmus som er nært beslektet, men som har ganske forskjellig kjærlighetsliv. Præriemusa (Microtus ochrogaster) knytter seg til én spesifikk partner, mens fjellmusa (Microtus montanus) lever et langt mer utsvevende liv. Forskjellen ligger i hvor i hjernen reseptorene for oxytocin og det relaterte hormonet vasopressin ligger. Den frilynte fjellmusa har bare noen få reseptorer for oxytocin og vasopressin i belønningsdelen av hjernen, mens den monogame præriemusa har massevis. Derfor blir præriemusa så sterkt belønnet når disse hormonene produseres ved sex, at partnerskapet varer livet ut. Den frilynte musesorten kan

132

86848_En cocktail av kjemikaler_.indd 132

9/5/11 10:02


faktisk gjøres monogam ved å introdusere genene for reseptorproteinene, og hvis man gir præriemusa medikamenter som blokkerer vasopressinreseptorene, blir også denne musa frilynt! Dermed er det antagelig viktig for et par å stimulere oxytocin-nivået hos hverandre for at forholdet skal vare. Både hos menn og kvinner når dette nivået et høydepunkt under orgasme. Etter sex vil hjernen normalt produsere mer oxytocin, noe som gir en varm følelse for partneren og knytter bånd til denne. Men det er også andre teknikker som virker, blant annet er berøring viktig for de fleste av oss. Spedbarn som ikke opplever kroppskontakt, vil mistrives, og barn som får lite omsorg og berøring, kan bli aggressive og asosiale som voksne. Så ta på og klem partneren så ofte du kan! Siden oxytocin også kan utløses ved berøring, så angår hormonet ikke bare kjærlighetsforhold eller forholdet mellom foreldre og barn, men det påvirker en persons generelle evne til å danne sosiale bånd og føle tillit. Begjær og seksuell lyst fungerer noe annerledes, og drives av sexhormoner som testosteron. Det gjelder dermed å sørge for at sexhormonene ikke løper over styr og gir følgeskader ved å gi oxytocinknytning til en partner som slett ikke passer, eller som i verste fall gir et vanskelig samliv. Det er temmelig viktig for oss å finne den riktige partneren. Så hvordan gjør vi det? Generelt mener man at kvinner faller for maskulinitet; brede skuldre, maskuline fjes og stor høyde, men at de også verdsetter gavmildhet, status og rikdom. Menn trekkes mot unge, fruktbare kvinner med et lavt midje/ hofteforhold. Briller er ingen fordel, verken for mann eller kvinne, og i tillegg velger vi ofte partnere som likner oss selv eller våre foreldre.

Så langt de egenskapene vi er (mer eller mindre) bevisst på. Men signalstoffer er også viktig. De fleste landlevende virveldyr har et rørformet lukteorgan i nedre del av neseskilleveggen som er særlig følsomt for de kjemiske signalmolekylene, feromonene, som styrer forplantningen. Hos mennesket er dette organet ikke særlig utviklet, men det er ting som tyder på slike signalstoffer har en viss betydning for oss også, selv om vi neppe er klar over det. Kvinner som bor tett sammen, får for eksempel ofte sammenfallende menstruasjon. Dette skjer selv om de bor fysisk adskilt, så lenge de puster inn den samme luften. Denne typen kjemisk kommunikasjon er foreløpig ikke særlig godt forstått. Undersøkelser tyder på at vi har en forkjærlighet for partnere med gener som vil gi eventuelle avkom et godt immunforsvar – vi velger rett og slett partnere som utfyller våre egne gener, og søker oss mot de

Dopamin og behag Den delen av hjernen som registrerer behag, kalles gjerne hjernens belønningssenter. Aktiviteten her styres av signalmolekylet dopamin. Når dette stoffet frigjøres, fører det til en god følelse og motiverer til gjentakelse. Noradrenalin er også involvert, og siden dette hormonet blant annet forsterker hjerteaktiviteten, føler du en sterk forelskelse i hjerteroten. Stoffer som nikotin, kokain, heroin og alkohol stimulerer også dopaminaktiviteten – og det er jo visse likheter mellom forelskelse og stoffmisbruk: avhengighet, abstinens og tilbakefall …

133

86848_En cocktail av kjemikaler_.indd 133

9/5/11 10:02


genene som fyller ut det som mangler i våre egne. Det er påvist at etablerte par har større forskjeller i disse gensystemene enn det som ville vært tilfellet om vi valgte partnere tilfeldig. Men hvordan finner vi så fram til en partner med de riktige genene? Her ser det ut til at lukt er en viktig faktor. Studier viser faktisk at forsøkspersoner som skal vurdere et utvalg t-skjorter båret av ulike personer, foretrekker lukten av dem som har komplementære gensystemer. Så det ser ut til at du stort sett kan følge instinktene. Men ikke dersom du er kvinne og går på p-piller! Det viser seg nemlig at hormonene i pillene gjør at kvinnene da foretrekker menn med samme gensystem som de selv har. Dermed vil man kunne ende opp med en partner som ikke er genetisk passende. Moralen blir altså at kvinner bør lukte først, og så finne fram p-pillen.

Koke te på partnerens tånegler? Du har kanskje lest om den sudanesiske vablebillen som gjorde «onkel Oswald» til en velstående mann i Roald Dahls bok med samme tittel. Denne billen eksisterer riktignok ikke i virkeligheten, men det gjør derimot den spanske flue (som i boken beskrives som en mild variant av onkel Oswalds mirakelpulver). Jakten på stoffer som kan redusere spriket mellom eldre menns vilje og evne til sex, har opptatt mennesket til alle tider. Afrodisiaka er den generelle betegnelsen på mat eller stoffer som kan vekke slumrende mannslemmer og kvinnelig seksuallyst til live. Utallige midler har

vært prøvd, og de fleste har nok vært til ingen nytte. Lenge tenkte man at mat med form som kan minne om kjønnsorganer måtte virke bra – asparges, selleri, løk, egg og østers er eksempler på slike. Den berømte kvinnebedåreren Casanova skal ha spist 60 østers hver dag for å opprettholde sin evne til å tilfredsstille kvinner. Østers inneholder en del sink, og det er et viktig sporelement som sikrer god sædkvalitet. Et sinktilskudd kan også tenkes å øke livslysten generelt, og dermed kanskje også sexlysten. Mange typer krydder har også blitt sett på som stimulerende, kanskje fordi en del av dem gir økt hjertefrekvens og svetting, på samme måte som seksuell stimulering. Casanova skal dessuten ha satt til livs store mengder sjokolade, og det er fremdeles mange som mener at denslags søtsaker øker lysten. Sjokolade ble først dyrket i Sør-Amerika, og både maya- og aztekerfolket mente at den hadde mytiske egenskaper. Da sjokoladen ble introdusert i Europa, var den først forbeholdt menn, men etter hvert ble det vanlig å gi den som en eksklusiv gave til kvinner i de høyere lag av befolkningen. Kjemisk sett er det lite som tyder på at sjokolade faktisk virker som et afrodisiakum, men den inneholder i alle fall fenyletylamin, et stoff som stimulerer humøret når det frigjøres i hjernen ved glede og lidenskap. I tillegg til mat har man forsøkt seg på å bruke stoffer som fungerer stimulerende i dyreverdenen. Musk stimulerer for eksempel til sex mellom hjorten og dens make, hinden, mens androstenon gjør samme nytten for galte og purke. Men disse stoffene virker dessverre ikke på oss mennesker. Og det gjør heller ikke avkok av neshornets stolte prakt. Denne teen har blitt drukket i flere århundrer, uten å gi andre virkninger enn at det stakkars dyret nesten

134

86848_En cocktail av kjemikaler_.indd 134

9/5/11 10:02


utryddet. Hornet består bare av keratin, det samme kjedete polypeptidet som bygger negler og hår, så du kan like gjerne drikke te kokt på partnerens tånegler. Men noen råd finnes det jo. Først og fremst trenger vi å komme i den rette stemningen, og da hjelper det ofte med alkohol. Dette rusmiddelet

senker de sosiale barrierene, og gjør dermed seksuelle tilnærmelser lettere – men overdriver du, er det ikke sikkert at evnen er like stor som viljen når det lir utpå kvelden! Det finnes også to naturmidler som virker, og som har blitt benyttet i lang tid, men som begge er klart helseskadelige i for store doser. Yohimbe, bark av et sentralafrikansk tre med samme navn, har blitt brukt i århundrer av lokalbefolkningen. Dette stoffet hjelper til med å gi ereksjon, men har ingen effekt på seksuell lyst. Bivirkningene er plagsomme, for stor dose kan til og med være dødelig, og stoffet anbefales derfor ikke. Et alternativ er den såkalte «spanske flue», som egentlig er en grønn bille. Virkestoffet, som utvinnes fra tørket billeavføring, gir økt blodstrømning til kjønnsorganene. Stoffet er legendarisk, og fungerer nok det også, men det er farlig. Det gir sår og brenning i munn og hals, urinveisinfeksjoner og arrdannelse i urinveiene, og i verste fall kan også dette stoffet være dødelig.

Sporstoffer i menneskekroppen I menneskekroppen er det 14 grunnstoffer som det finnes store mengder av. I tillegg er det 12 grunnstoffer som er livsnødvendige, men som vi bare skal ha i meget små mengder. Vi trenger bare spor av dem, og derfor kalles de sporstoffer. Underskudd på disse stoffene fører til mangelsykdommer, mens overskudd fører til forgiftning. Selen er et slikt stoff. Vi trenger selen i flere enzymer, og noen forskere mener at redusert sædkvalitet og økt forekomst av enkelte kreftformer kan skyldes mindre selen i kostholdet. En overdose på så lite som 5 mg selen vil derimot gi øyeblikkelige giftsymptomer; ekstremt dårlig ånde og kroppslukt. En effekt av overskudd selen ble observert av Marco Polo i Turkestan allerede i 1295. Dyr som beitet vikke – en plante i erteblomstfamilien som tar opp store mengder selen – fikk symptomer som likner dem vi kjenner for kugalskap. I det ville Vesten kalte man derfor vikke for Loco Weed; oversatt til norsk blir det noe sånt som «galskapsugress».

135

86848_En cocktail av kjemikaler_.indd 135

9/5/11 10:02


Men det finnes håp! Den endelige løsningen kom på markedet i 1998 og skapte store overskrifter verden over. Du kan neppe unngå å ha hørt om Viagra.

Viagra og NO I 1983 holdt britiske Dr. Giles Brindley et berømt foredrag på en konferanse for urologer i Las Vegas der han demonstrerte at injeksjonen av et bestemt stoff i penis ga ereksjon. Stoffet, som heter phe-noxybenzamid, ble vanligvis brukt til å senke blodtrykket, men en av Brindleys kolleger hadde foreslått at enkelte blodtrykksdempende stoffer kanskje kunne ha motsatt effekt på penis. Brindley startet undersøkelser med seg selv som prøvekanin, og siden han visste at tilhørerne på konferansen var skeptiske av natur, hadde han planen klar for hvordan han skulle overbevise dem! Det lille molekylet NO – nitrogenoksid – er kanskje mest kjent som et skadelig stoff knyttet til sur nedbør. I tillegg er det det som kalles et fritt radikal. Disse stoffene er generelt skadelige for kroppen fordi de inneholder enslige elektroner som kan skade celler; de bidrar til elding og kreft, og de er vanligvis ikke stabile, så de forsvinner i løpet av brøkdelen av et sekund. NO er et unntak blant de frie radikalene, fordi det er stabilt, men likevel reagerer det svært gjerne med andre molekyler om det får sjansen. Kroppen bruker NO i mange sammenhenger – for å få muskler til å slappe av,

til å drepe fremmede celler, og i forbindelse med hukommelse. I 1987 fant man ut hvorfor amylnitritt og nitroglyserin virket så godt mot angina. Dersom pulsårene ved hjertet tettes av fett, får man brystsmerter, og hvis årene blokkeres helt, kan resultatet bli blodpropp og hjerteinfarkt. Kroppens egen forsvarsmekanisme baserer seg på at celler i blodårene frigir NO når årene tettes. Dette får musklene i årene til å slappe av, og dermed senkes blodtrykket. Amylnitritt og nitroglyserin får NO til å frigjøres i kroppen. Akkurat hvordan dette fungerer biokjemisk, forstod man først forholdsvis nylig, men effekten, særlig av nitroglyserin, har vært kjent lenge. Alfred Nobels formue er bygget opp på nitroglyserin, for dette stoffet var sentralt i sprengstoffene han produserte. Arbeidere med brystsmerter rapporterte at smertene forsvant mens de var på jobb, mens Alfred Nobel selv derimot fikk hodepine på jobb. Begge deler er knyttet til effekten av nitroglyserin, og lokale leger begynte å skrive ut stoffet i tablettform (fortynnet og ikkeeksplosivt!) ved hjerteproblemer. Nobel selv tok dette på sine eldre dager. Effekten ble også observert under andre verdenskrig hvor kvinner som lagde bomber hadde svært lavt blodtrykk. Så man kjente til hvordan nitroglyserin påvirket kroppen, men ikke hvorfor. NO kan altså redusere angina hos eldre menn, men hos yngre menn er molekylet oftest i funksjon i en annen sammenheng. Erotiske stimuli og tanker sender nemlig signaler til nervene i svampmuskelen i penis, som så frigjør NO. Det får muskelen til å slappe av, slik at blod kan strømme til, og penis svulmer opp. Dette ble vist av svenske forskere så sent som i 1991. Og da er vi klare til å returnere til

136

86848_En cocktail av kjemikaler_.indd 136

9/5/11 10:02


Dr. Brindley, som skulle demonstrere et nytt ereksjonsstimulerende stoff. Han injiserte rett og slett et NO-frigivende stoff i seg selv like før han entret podiet for å holde foredraget sitt, og dermed var det bare å dra ned buksene og spankulere rundt som en stolt hane. Problemet med denne metoden er at de færreste ønsker å stikke en sprøyte direkte i penis, så Viagra er en langt bedre løsning. Også her er det en kopling med blodtrykksreduserende midler. Forskere ved det farmasøytiske selskapet Pfizer i England hadde funnet fram til et molekyl som kunne blokkere et spesielt enzym som via en serie reaksjoner får musklene i blodårene til å slappe av. I 1991 startet de kliniske tester for å se etter bivirkninger. Ved store nok doser kom det flere bivirkninger hos forsøkspersonene. Noen fikk hodepine, andre fikk synsforstyrrelser eller magetrøbbel, men det mest påfallende var at nesten alle de mannlige forsøkspersonene fikk ereksjon – noe en del av dem ikke hadde opplevd på flere år. Dermed endret Pfizer sin målsetning, og begynte å undersøke hvor lave doser som ga ereksjonseffekten. I en blindtest rapporterte faktisk 30 % av dem som fikk placebo (altså en pille uten virkestoff) bedring med hensyn på ereksjon, noe som viser at det psykologiske absolutt ikke skal neglisjeres. Det er likevel helt åpenbart at sildenafil citrat, som er virkestoffet i Viagra, har den ønskede virkningen på de aller fleste som får det. Så hvordan virker det? Vi har nevnt at NO frigjøres ved seksuell stimulering. NO aktiviserer et enzym som produserer et stoff som får muskelen til å slappe av slik at blod kan strømme til penis. Et annet enzym prøver å motvirke effekten, og etter en stund tar dette overhånd, slik at man ikke blir gående med struttende lem i timevis.

Molekylstrukturen til virkestoffet i Viagra

NO og norsk velferd Viste du at det norske velferdssystemet i ikke uvesentlig grad er basert på det lille molekylet NO? Norsk Hydros produksjon av kunstgjødsel, som i dag er utskilt i selskapet Yara, er nemlig basert på at NO blir dannet som et mellomprodukt. Først reagerer ammoniakk med oksygen over en katalysator av platina og danner NO, og så reagerer NO videre og danner salpetersyre, et viktig stoff i produksjonen av gjødsel og mangt annet.

137

86848_En cocktail av kjemikaler_.indd 137

9/5/11 10:02


Når man blir eldre, kan imidlertid dette enzymet ta helt overhånd, slik at man får problemer med å oppnå ereksjon i det hele tatt. Viagra blokkerer dette andre enzymet, og fungerer uavhengig av om manglende ereksjon skyldes stress, depresjon eller sykdom (for eksempel diabetes). Medikamentet har noen bivirkninger, blant annet utvidede blodårer i hjernen, noe som kan gi svimmelhet, vondt i hodet, synsforstyrrelser og blått syn. Men det er bivirkninger mange er villige til å leve med.

Lukt og følelser Luktesansen er for mange dyr helt nødvendig for at de skal finne mat, oppdage en luskende jeger eller finne en make. Dagens mennesker er ikke like avhengige av luktesansen, men livet ville likevel vært mye fattigere uten den, for selv om luktesansen er svakere hos mennesket enn hos mange dyr, er den ikke spesielt dårlig. Luktesansen påvirker fortsatt vår adferd – det er derfor parfymeindustrien fortsatt blomstrer. Nesen vår kan skille mellom flere tusen forskjellige stoffer, og dessuten kan luktstoffene sanses ved mye lavere konsentrasjon enn smaksstoffene som tungen registrerer. Luktene vi kjenner blir registrert via en vekselvirkning mellom gassmolekylene i luften og reseptorer i nesen. Luktecellene ligger i lukte-epitelet, som er et sanseorgan øverst i nesehulen. Dette organet dekker omtrent 2,5 cm2 i hver nesehalvdel og inneholder i alt ca. 20 millioner lukteceller. Reseptorene ligger i et

slimlag som produseres av spesielle kjertler, så for å nå reseptorene, må luktstoffene først løses i dette slimlaget. Hvis molekylene passer inn i reseptoren (som nøkkelen i en lås), så kjennes de igjen, og da sendes et signal til hjernen. Dermed kjenner vi lukten bevisst. Kjertlene produserer slim hele tiden, og slimlaget glir langsomt over lukte-epitelet og forsvinner ned i svelget. Dette hindrer at luktstoffene hoper seg opp, og dermed kan luktecellene lettere oppdage endringer i luften du puster inn. Hos dyr som har bedre luktesans, dekker lukteepitelet en forholdsvis mye større overflate. Det er ikke like lett å dele lukt i ulike kategorier som det er med farge og smak. Ulike farger kommer fram gjennom kombinasjoner av tre primærfarger – rød, blå og gul – og smak kan i stor grad reduseres til fem grunnleggende smaker; salt, sur, bitter, søt og umami. Men det har ikke lyktes å finne et tilsvarende sett av primærlukter. Uansett har luktesansen fortsatt flere viktige funksjoner for oss (nesen advarer oss for eksempel mot fordervet mat), og duft har lett for å vekke følelser. Dette skyldes at lukte-epitelet inngår i det limbiske systemet, som er senteret for våre følelser. Hvilke følelser som vekkes av bestemte lukter, varierer med både tidligere erfaringer og tilstanden i kroppen for øvrig. Lukten av god mat vekker for eksempel en følelse av glede og forventning når vi er sultne, mens den samme lukten kan virke ubehagelig og kvalmende når vi er mette. Parfyme har en annen virkning på oss, og den tar vi for oss i neste delkapittel.

138

86848_En cocktail av kjemikaler_.indd 138

9/5/11 10:02


En cocktail av kjemikalier av Svein Stølen