HarlanCoben Envennav familien
OversattavPålF.Breivik
Tilminneomforeldrenemine, CorkyogCarlCoben
ogtilæreforbarnebarnaderes
Charlotte,Aleksander,BenjaminogGabrielle
Jegskrevdennebokenalene.Ingenhjalpmeg.Menhvisfeil blegjort,ønskerjegåfortsettedenlange,amerikansketradisjonenmedåleggeansvaretpånoenandre.Meddetteitankenevilforfatterengjernetakkefølgendevidunderligemennesker:AaronPriest,LisaErbachVanceogallevedAaron PriestLiteraryAgency;CaroleBaron,LeslieSchnur,Jacob Hoye,HeatherMongelliogallevedDellPublishing;MaureenCoylefraNewYorkLiberty;KarenRoss,rettsmedisiner vedDallasCountykriminaltekniskeinstitutt;PeterRoisman fraAdvantageInternational;politietterforskerJayVanderbeckfraLivingston-politiet;politiinspektørKeithKillionfra Ridgewood-politiet;MaggieGriffin,JamesBradbeer,Chip Hinshawog,selvfølgelig,DaveBolt.Jeggjentar:Enhverfeil –faktiskeellerandre–måutelukkendetilskrivesdissemenneskene.Forfatterenerskyldfri.
PROLOG
15.SEPTEMBER
Kirkegårdenhaddeutsikttilenskolegård.
MyronskrapteidenløsejordenmedtåenpåRockportskoensin.Detstoingengravsteinherennå,bareenmetallstangmedetenkeltkartotekkortmedetnavnskrevetmed storebokstaver.Hanristetpåhodet.Hvorforstohanher somenklisjéiendårligtv-serie?ItankenesåMyronforseg hvordanhelescenenvilleutfoldetseg.Regnetskullestyrtet nedpåryggenhans,menhanvilleværtfortyngetavsorg tilåleggemerketildet.Hanvilleståmedbøydnakkeog tårevåteøynemensentårekanskjerantnedoverkinnetog blandetsegmedregnet.Dermedkunnedengripendemusikkenbegynne.Kameraetskulletrekkesegsakte,sværtsakte, bortfraansiktethans,slikatmanfikksedesammensunkne skuldrene,regnetsomfaltendatyngre,fleregraverogatdet ikkevarnoenandreinærheten.Idetkameraetfortsatteå trekkesegbakover,fikkmantilsluttseWin,Myronslojale kompanjong,derhanstotausogforståelsesfulletstykkeunna, slikatkompisenfikktidtilåsørge.Dermedskulletv-bildet plutseligfryses,ognavnetpåprodusentenskulleflimreover skjermenistore,gulebokstaver.Såvilledetoppståttenkort pause,førseernebleoppfordrettilåblisittendeforklippfra nesteukesepisode.Såkunnereklamenbegynne. Mendetkomikketilåskjeher.Solenskintesomomdet varførstegangdengjordedet,oghimmelenhaddefargetonenetiletnymaltmaleri.Winvarpåkontoret.OgMyron komikketilågråte.
Såhvorforvarhanher?
Fordienmordersnartvilleinnfinneseg.Detvarhansikker på.
Myrongjennomsøktelandskapetpåjaktetteretsporavnoe meningsfylt,menfantbareflereklisjeer.Toukerhaddegått sidenbegravelsen.Ugressogløvetannhaddealleredebegynt åbanesegveioppavjordenogstrekkesegmothimmelen. Myronventetpåatdenindrefortellerstemmenhansskulle begynneåutgytestandardvåsetomatugressogløvetann representerersykluserogfornying,ogatlivetgårvidere,men stemmenvarheldigvistaus.Hanletteetterenironiskkontrastvedskolegårdensstrålendeuskyld–detfalmedekrittet pådensvarteasfalten,defargeriketrehjulssykleneogdelitt rustnekjettingenetilhuskene–detheleinnhylletiskyggene fragravsteinenesomvåketoverbarnasomstillevaktposter, tålmodigeognestenbydende.Menironienholdtikke.Skolegårderhandletikkeomuskyld.Detvarogsåbøllerdernede, kommendesosiopater,gryendepsykoserogungesinnfyltav uhemmet,medfødthat.
OK, tenkteMyron, detfikkværenokabstraktbabbelfor idag.
Påetvisinnsåhanatdenneindredialogenbarevaren avledning,etfilosofiskknepforåhindredenskjøresinnsroen hansfraåknekkesomentørrkvist.Hanvilleallerhelstgi etteroglabenasvikte,falletilbakkenogkloreijordenmed bareneverogbeomtilgivelse,ogbønnfallehøyeremakter omågihamensjansetil.
Mendetvillehellerikkeskje.
Myronhørteskrittnærmesegbakfra.Hanlukketøynene. Detvarsomventet.Skrittenekomnærmere.Dadestanset, snuddeikkeMyronseg.
«Dudreptehenne,»saMyron.
«Ja.»
EnisklumpsmeltetiMyronsmage.«Følerdudegbedre nå?»
DrapsmannenstonefallkjærtegnetMyronsnakkesomen kald,blodløshånd.«Spørsmåleter,Myron,gjørdu?»
30.AUGUST
Myronkrummetryggenogsnøvlet.«Jegeringenbarnepasser,»sahan.«Jegersportsagent.»
NormZuckermanfikketforpintuttrykkiansiktet.«Skulle detderforestilleBelaLugosi?»
«Elefantmannen,»saMyron.
«Dødogpine,detvargrusomt.Oghvemharsagtnoeom åværebarnepasser?Harjegsagtordet’barnepasser’eller ’passebarn’,ellerfordensaksskyldnoenformeravverbet ’åpassebarn’ellersubstantivetellerengangordet’barn’eller ordet’passe’eller’passet’eller–»
Myronholdtoppenhånd.«Jegskjønnerpoenget,Norm.»
DesattunderenkurvpåMadisonSquareGardeniden typenstoleravstoffogtresomregissørerbruker,medstjernenesnavnpåryggen.Stolenevarplasserthøytoppe,slik atnettetfrakurvennestenkilteMyronshår.Midtpåbanen pågikkenmodellfotografering.Medmengderavparaplyformedelamperoghøye,radmagrebarnekvinnerogkamerastativerogfolksomvirretogsvirretomkring.Myronsattog ventetpåatnoenskulletafeilavhamogenmodell.Han ventetogventet.
«Enungdameerkanskjeifare,»saNorm.«Jegtrenger dinhjelp.»
NormZuckermannærmetsegsytti,ogsomadministrerendedirektørforZoom,etenormtstorkonsernsomprodusertesportsartikler,haddehanmerpengerennDonaldTrump. Hansåimidlertidutsomenbeatniksomhangfastiendårlig syretripp.Retrostilenvarpåveiopp,haddeNormforklart
tidligere,oghanhaddehengtsegpåbølgenvedåiføresegen psykedeliskponcho,militærbukser,etuekteperlehalsbåndi hippiestilogenøreringmedetdinglendefredsmerke.Groovy, mann.Detsvarteoggråskjeggethansvarufliddnoktilå dyrkebillelarveri,ogdetnyligkrølletehåretsåutsomom detvarhentetfraendårligoppføringavmusikalen Godspell.
CheGuevaraleverogtarpermanent.
«Dutrengerikkemeg,»saMyron.«Dutrengerenlivvakt.»
Normavfeidehammedhånden.«Altforiøynefallende.»
«Hva?»
«Detvillehunaldrigåttmedpå.Hørher,Myron,hvavet duomBrendaSlaughter?»
«Ikkesåmye,»saMyron.
Hansåoverrasketut.«Hvamenerdumed’ikkesåmye’?»
«Hvilketorderdetduharvanskelighetermedåforstå, Norm?»
«Duharjoværtbasketballspiller,forsøren.»
«Også?»
«SåBrendaSlaughtererkanskjetidenesstørstekvinnelige spiller.Hunerenpionerinnenforidrettensin–forikkeå nevnepinup,omduunnskylderminpolitiskeufølsomhet,for dennyeserienmin.»
«Såpassvetjeg.»
«Vel,daskalduvitedette:Jegerbekymretforhenne.Hvis detskulleskjenoemedBrendaSlaughter,kanheledenprofesjonellekvinneligebasketballforeningenWPBA–ogmin betydeligeinvestering–gårettidass.»
«Vel,sålengedeteravhumanitæregrunner,så.»
«Greit,jegeretgrådigkapitalistsvin.Mendu,minvenn, ersportsagent.Detfinnesikkeetgrådigere,sleskere,sleipere merkapitalistiskveseniheleverden.»
Myronnikket.«Smisking,»sahan.«Detpleieråvirke.»
«Dularmegikkesnakkeferdig.Ja,duersportsagent.Men enforbannetgoden.Denbeste,egentlig.Duogdenspanske ikke-jødiskedamengjørutroligbratingforklientenederes. Dereskafferdemdetbeste.Egentligmerenndefortjener.Jeg følermegkrenketlengeførduerferdigmedmeg.Gudbedre,
såflinkerdu.Dukommerinnpåkontoretmitt,riverklærne avmegogfårviljendinmedmeg.»
Myronskarengrimase.«Værsåsnill.»
«Menjegvetomdenhemmeligejobberfaringendinfra FBI.»
Forenhemmelighet.Myronhåpetfortsatthanvillestøte pånoennordforekvatorsomikkevissteomdet.
«Barehørpåmegetøyeblikk,Myron,OK?Hørhvajeghar åsi.Brendaereiflottjente,envidunderligbasketballspiller –ogenpestogenplage.Jegkanikkeklandrehenne.Hvis jeghaddevokstoppmedensånnfar,haddejegogsåværten pestogenplage.»
«Sådeterfarensomerproblemet?»
Normgjordeenhåndbevegelsesombetyddebådejaognei. «Sannsynligvis.»
«Såordnemedbesøksforbud,»saMyron.
«Deteralleredegjort.»
«Hvaerproblemetda?Leienprivatdetektiv.Hvishankommernærmereennhundremeterfrahenne,ringpolitiet.»
«Deterikkesåenkelt.»Normsåutoverbanen.Desom jobbetmedbildetakingen,pilteomkringsomstøvpartikler fangetienvarmestråle.Myronnippettilkaffen.Gourmetkaffe.Foretårsidendrakkhanaldrikaffe.Såhaddehan begyntåstikkeinnomenavdenyekaffebarenesomvariferd medådukkeoppsomdårligefilmerpåkabel-tv.Nåkunne ikkeMyronkommeseggjennomenmorgenutendosenmed gourmetkaffe.
Detgårenhårfingrensemellomenkaffepauseogencrackpipe.
«Vivetikkehvorhaner,»saNorm. «Unnskyld?»
«Farenhennes,»saNorm.«Hanharforsvunnet.Brenda sersegstadigoverskulderen.Hunerskrekkslagen.»
«Ogdutroratfarenkanværefarligforhenne?»
«Dennefyrenersom DenstoreSantini påsteroider.Han harspiltbasketballselv.Iuniversitetsidrettsserien PacTen, trorjeg.Hanheter–»
«HoraceSlaughter,»saMyron.
«Kjennerduham?»
Myronnikketveldiglangsomtpåhodet.«Jada,»sahan. «Jegkjennerham.»
Normgransketansiktethans.«Duerforungtilåhaspilt motham.»
Myronsaingenting.Normtokikkehintet.Hangjordesjeldendet.
«SåhvordankjennerduHoraceSlaughter?»
«Brydegikkeomdet,»saMyron.«Fortellmeghvorfordu troratBrendaSlaughtererifare.»
«Hunharmottatttrusler.»
«Hvaslagstrusler?»
«Drap.»
«Kanduværelittmernøyaktig?»
Denhektiskebildetakingensummetvidere.Modellermed selvbevissteholdningervisteframdetsisteiZoom-klærmens degikkgjennomforskjelligepositurer,ansiktsuttrykkogtrutmunner.Komogsesisteskrikpåmotefronten.Noenropte påTed,hvorihelsikeerTed,denprimadonnaen,hvorforer ikkeTedpåkleddennå,jegsverger,denfyrengirmeganfall.
«Noenringertilhenne,»saNorm.«Enbilfølgeretter henne.Dentypenting.»
«Oghvaerdetegentligduvilhamegtilågjøre?»
«Passepåhenne.»
Myronristetpåhodet.«Selvomjegsaja–noejegikke kommertilågjøre–såsaduathunikkevilhanoenlivvakt.»
NormsmilteogklappetMyronpåkneet.«Detteerøyeblikketderjegfangerinteressendin.Somenfiskpåkroken.»
«Originalanalogi.»
«BrendaSlaughterharingenagentforøyeblikket.»
Myronsaingenting.
«Mistetdutaleevnen,smukken?»
«Jegtroddehunhaddeundertegnetenstorsponsoravtale medZoom.»
«Hunskulleakkurattilåundertegnedafatter’nhennes forsvant.Hanvarmanagerenhennes.Menhunblekvittham.
Nåerhunalene.Hunstolerpådømmekraftenmin,inntilet visstpunkt.Dennejentaeringendumskalle,detbaresierjeg deg.Såhererplanenmin:Brendaerherometparminutter. Jeganbefalerdegforhenne.Hunsierhei.Dusierhei.Deretter overmannerduhennemeddenberømteBolitar-sjarmendin.»
Myronhevetetøyenbryn.«Innstiltpåfullstyrke?»
«Mildehimmel,nei.Jegvilikkeatdenstakkarsjentaskal kleavsegmeddetsamme.»
«Jegharavlagtedpåatjegbareskalbrukeevneneminei detgodestjeneste.»
«Detteeravdetgode,Myron,tromegpådet.»
Myronvarikkeoverbevist.«Selvomjeggikkmedpådette dusteteopplegget,hvamednettene?Forventerduatjegskal passepåhenne24timeridøgnet?»
«Selvsagtikke.DethjelperWindegmed.»
«Winharbedretingåforetaseg.»
«Sitildenhedenskesussebassenathangjørdetformin skyld,»saNorm.«Hanelskermeg.»
Ennervøsfotografutspjåketsomglorete,moteriktigeuropeerkomløpendeborttilutsiktspunktetderes.Hanhadde fippskjeggogblondt,piggetehårsomSandyDuncanpåen dårligdag.Kroppsvasksåikkeuttilåværeavbetydning. Hansukketustanseligforåforsikresegomatalleinærheten skjønteathanvarbådeviktigogoversettpåéngang.«Hvor erBrenda?»sutrethan.
«Hererjeg.»
Myronsnurretrundtmotenstemmesomlødsomvarm honningpålørdagspannekaker.BrendaSlaughterfeideinni rommetsometradarovervåketværsystem,medlange,målrettedeskritt–imotsetningtildenbeskjednegangentilei jentesomvaraltforhøy,ellerdenstyggespradingentilen modell.Hunvarsværthøy,heltsikkertover182centimeter, medhudfargesomMyronsJava-mokkafraStarbucks,med enrealdæsjskummetmelk.Hunvariførtutvaskedejeans somstrammetherligpåderettestedeneutenatdetblevulgært,ogenskigensersomfikkdegtilåtenkepåpeiskospå ensnødekkettrehyttepåfjellet.
Myronklarteålaværeåsioihøyt.
BrendaSlaughtervarmerelektriskennhunvarvakker. Detspraketiluftenrundthenne.Hunvarforstorogbredskuldrettilåværemodell.Myronkjenteendelprofesjonelle modeller.Dekastetsegalltidoverham–fnis–ogvarlatterligtynne,bygdsomtrådermedheliumballongerpåtoppen.Brendabrukteikkeakkuratstørrelse34,detvarsikkert. Dennedamenutstråltestyrkeogfasthet,enslagskraft,kunne mannestensi,oglikevelvardethelefullstendigfeminint,hva nådetmåttebety,ogutroligtiltrekkende.
Normlentesegmothamoghvisket:«Skjønnerduhvorfor hunerfrontfigurenvår?»
Myronnikket.
Normhoppetnedfrastolen.«Brenda,kjære,komhit.Det ernoenherjegvilduskaltreffe.»
Destore,bruneøynenehennesmøtteMyronsblikk,oghun nøltelitt.Hungafrasegetlitesmilogkomskridendemot dem.Myronreisteseg,gentlemansomalltid.Brendagikkrett mothamogstakkuthånden.Myrontrykketden.Grepetvar kraftfullt.Nåsombeggestooppreist,kunneMyronseathan varfireellerfemcentimeterhøyereennhenne.Detbetydde athunvar187eller188centimeterhøy.
«Vel,vel,»saBrenda.«MyronBolitar.»
Normgjordeenhåndbevegelsesomomhantrykketdem nærmerehverandre.«Kjennerderehverandre?»
«Å,jegersikkerpåatMr.Bolitarikkehuskermeg,»sa Brenda.«Detvarforlengesiden.»
DettokMyronbarenoenfåsekunder.Hjernenhansinnså meddetsammeatomhanhaddetruffetBrendaSlaughter før,såvillehanutvilsomthahusketdet.Detfaktumathan ikkegjordedet,innebaratderesforrigemøtemåttehafunnetstedunderheltandreomstendigheter.«Dupleideåvære medrundtpåbanene,»saMyron.«Sammenmedfarendin. Dumåhaværtfemellerseksårgammel.»
«Ogduskulleakkuratbegynnepåvideregående,»tilføyde hun.«Duvardenenestehvitefyrensommøtteoppregelmessig.Duvarenavdehøyestrangerteidelstatendadusluttet
påLivingstonvideregående,dublekårettilAll-AmericanlagetpåDuke,ogbleplukketutavCelticsiførsterunde–»
Hunstoppetbrått.Myronvarvanttildet.«Detgledermeg atduhusketdet,»sahan.Hanvaralleredeiferdmedåvinne henneovermedsjarmensin.
«Jegfulgtemedpåspilletdittdajegvoksteopp,»fortsatte hun.«Farenminfulgtekarrierendinsomomduvarhans egensønn.Daduskadetdeg–»Hunavbrøtsegselvigjenog strammetleppene.
Hansmilteforåviseathanbådeforstoogsatteprispå omtanken.
Normbenyttetsegavtausheten.«Vel,Myronersportsagent nå.Ensablagoden.Denbeste,slikjegserdet.Real,ærlig, lojalsombaresøren–»Normstansetplutseligopp.«Brukte jegnettoppdeordeneforåbeskriveensportsagent?»Han ristetpåhodet.
DenfippskjeggeteversjonenavSandyDuncankomstyrtendemotdemigjen.Hansnakketmedenfranskaksent somhørtesomtrentlikeekteutsomstinkdyretPepeLePews.
«Monsieur Zuckerman?»
Normsa:«Oui.»
«Jegtrengerdinhjelp, s’ilvousplaît.»
«Oui,»saNorm.
Myronmåttenestenbeomentolk.
«Settdere,beggeto,»saNorm.«Jegblirborteetøyeblikk.» Hanklappetdetommestoleneforåunderstrekepoenget. «Myronskalhjelpemegigangmedserien.Somensånnkonsulent.Såsnakkmedham,Brenda.Omkarrierendin,framtiden,altmulig.Hanvilleværtenbraagentfordeg.»Han blunkettilMyron.Diskrétype.
DaNormgikk,skrevdeBrendaoverregissørstolenogsatte segiden.«Såvaraltdetdersant?»
«Noeavdet,»saMyron. «Hvada?»
«Jegvilgjernebliagentendin.Mendeterikkeegentlig derforjegerher.»
«Å?»
«Normerbekymretfordeg.Hanvilatjegskalpassepå deg.»
«Passepåmeg?»
Myronnikket.«Hantrorduerifare.»
Hunstrammetkjevemusklene.«Jegsatilhamatjegikke villeblipassetpå.»
«Jegvetdet,»saMyron.«Determeningenatjegskalspane pådeg.Hysj.»
«Hvorforsierdudettilmeg?»
«Jegerikkesåflinktilåholdepåhemmeligheter.»
Hunnikket.«Og?»
«Oghvisjegskalværeagentendin,erjegikkesikkerpå omdetlønnersegåstarteforholdetvårtmedenløgn.»
Hunlentesegtilbakeoglaetparbensomvarlengreenn enbilkøirushtiden,overhverandre.«HvamerbaNormdeg omågjøre?»
«Hanbamegskrupåsjarmen.»
Hunblunketoverrasket.
«Tadetrolig,»saMyron.«Jegharavlagtenhøytideliged pååbarebrukedenidetgodestjeneste.»
«Heldigvisformeg.»Brendaførteenlangfingeropptil ansiktetogbanketdenlettmothakenetparganger.«Så,»sa huntilslutt,«Normsynesaltsåatjegtrengerbarnevakt.»
MyronholdthendeneiværetogutførtesinbesteNormimitasjon.«Hvemharsagtnoeombarnevakt?»Detvarbedre ennElefantmannen,menpådenandresidenvardetheller ingensomkastetsegovertelefonenforåringetilRichLittle.
Hunsmilte.«OK,»sahunognikket.«Jeggårmedpådet.»
«Jegerbehageligoverrasket.»
«Deterdetingengrunntil.Hvisikkedugjørdet,kandet væreatNormleierinnnoenandresomkanskjeikkeerlike imøtekommende.Pådennemåtenvetjeghvastillingener.»
«Høresfornuftigut,»saMyron. «Menjegharnoenbetingelser.»
«Dettenktejegmegnesten.»
«Jeggjørhvajegvilnårjegvil.Detteerikkenoefrikort tilåinvadereprivatlivetmitt.»
«Naturligvis.»
«Hvisjegberdegstikkeavenstund,spørduhvorlangt unna.»
«Greit.»
«Ogikkespionerpåmegutenatjegvetomdet,»fortsatte hun.
«OK.»
«Dublanderdegikkeinnisakenemine.»
«Avtale.»
«Hvisjegerutehelenatten,såsierduikkeenting.»
«Ikkeenting.»
«Hvisjegvelgerådeltaienorgiemedpygmeer,såsierdu ikkeenting.»
«Kanjegidetminstefåsepå?»spurteMyron.
Dettelurteetsmilutavhenne.«Jegmenerikkeåhøres vanskeligut,menjegharnokavfarsfigurerilivetmitt,takk sombyr.Jegvilværesikkerpåatduskjønneratviikke kommertilåværesammen24timeridøgnetellernoesånt. DetteerikkeenfilmmedWhitneyHoustonogKevinCostner.»
«DetfinnesdesomsierjegserutsomKevinCostner.»
Myrongahenneetkjaptglimtavdetkyniskerøversmiletsitt, àlaKevini Ensikkervinner.
Hunsåtversgjennomham.«Kanskjeihårfestet.»
Au.Utepåbanenbegyntedenfippskjeggeteversjonenav SandyDuncanåropepåTedigjen.Klikkenrundthamfulgte opp.NavnetTedbleslyngetrundtoverarenaensomsammenrulledeballeravplastilina.
«Daharvienavtale?»spurtehun.
«Absolutt,»saMyron.Hanskiftetstillingpåstolen.«Har dulysttilåfortellemeghvadetersomskjer?»
InnfrahøyregjordeTed–fyrenkunnesimpelthenikke hattnoeannetnavnennTed–endeligsinentré.Hanhadde barepåsegshortsfraZoom,ogmagemusklenebølgetsom ettredimensjonaltkartavmarmor.Hanvarantakeligtidlig itjueårene,modellpen,oghanmystesomenfengselsbetjent. Idethansvinsetmotbildetakingen,strøkTedheletidenhen-
denegjennomdetblåsvarteSupermann-håretsitt.Bevegelsen fikkbrystkassentilåutvidesegogmidjentilåstrammes,og mankunnesedebarbertearmhulenehans.
Brendamumlet:«Spankulerendepåfugl.»
«Detdervarskikkeligurettferdig,»saMyron.«Kanskje hanharstipendiatfraFulbright.»
«Jegharjobbetmedhamfør.HvisGudhaddegitthamen hjernetil,villedendøddavensomhet.»Hundreideblikket motMyron.«Deternoejegikkeskjønner.»
«Hvada?»
«Hvorfordeg?Duersportsagent.HvorforskulleNormbe degværelivvaktenmin?»
«Jegharjobbet»–hanstansetogviftetvagtmedhånden –«formyndighetene.»
«Detharjegaldrihørtom.»
«Deterendaenhemmelighet.Hysj.»
«Hemmeligheterblirikkeværendehemmelighetersålenge inærhetenavdeg,Myron.»
«Dukanstolepåmeg.»
Huntenktepådet.«Vel,duvarenhvitmannsomkunne hoppe,»sahun.«Jegantarathvisdukanværedet,såkan dukanskjeværeensportsagentmankanstolepå.»
Myronlo,ogenforlegentaushetbredtesegmellomdem. Hanbrøtdenvedåprøvepånytt.«Såvildufortellemegom truslene?»
«Deterikkesåmyeåfortelle.»
«EraltdetteetproduktavNormsfantasi?»
Brendasvarteikke.EnavassistentenesmurteTedshårløse brystkasseinnmedolje.Tedstofortsattogmystetøftmot publikum.HanhaddesettformangefilmermedClintEastwood.Tedknyttetbeggenevenemenshanuavbruttspilte medbrystmusklene.Myronbestemtesegforathanlikegjerne kunnesnikeikøenogbegynneåhateTedmeddetsamme.
Brendavarfortsattstille.Myrontenktehanvilleprøveen annentilnærmingsmetode.«Hvorbordunå?»spurtehan.
«PåetstudenthjemvedRestonUniversity.»
«Gårdufortsattpåskole?»
«Jegstuderermedisin.Fjerdeår.Jegfikkbareenutsettelse foråspilleprofesjonellbasketball.»
Myronnikket.«Hardunoenspesialiseringitankene?»
«Pediatri.»
Hannikketpånyttogbesluttetågravelittdypere.«Faren dinersikkertveldigstoltavdeg.»
Detglimtettiliansiktethennes.«Jada,deterhansikkert.»
Hunbegynteåreiseseg.«Deterbestjegskiftertilbildetakingen.»
«Vilduikkefortellemeghvadetersomskjerførst?»
Hunblesittende.«Pappaerborte.»
«Sidennår?»
«Forenukesiden.»
«Vardetdatruslenestartet?»
Hununngikkspørsmålet.«Vilduhjelpemeg?Finnfaren min.»
«Erdethansomtruerdeg?»
«Ikkebrydegomtruslene.Pappalikeråhakontroll, Myron.Åskremmefolkerbareetmiddel.»
«Jegforstårikke.»
«Dubehøverikkeåforstå.Dereervenner,erdereikke?»
«Farendin?JegharikkesettHoracepåmerenntiår.»
«Hvemsinfeilerdet?»spurtehun.
Ordene,forikkeånevnedetbitretonefallet,forbløffetham. «Hvamenerdumeddet?»
«Bryrdudegfortsattomham?»spurtehun.
Myrontrengteikkeåtenkesegom.«Detvetduatjeggjør.»
Hunnikketoghoppetnedfrastolen.«Hanerivanskeligheter,»sahun.«Finnham.»
BrendakomtilbakeienettersittendeZoom-shortsognoeman kalteensportsbehå.Hunvarbarelemmer,skuldre,muskler ogkraft,ogmensdeprofesjonellemodelleneskulteolmtpå størrelsenhennes(ikkehøyden,deflesteavdemvarogsåover 180centimeter),syntesMyronathunlikneteneksploderende supernovaiforholdtil,vel,gassholdigelegemer.
Positurenevarfrekke,ogdegjordeåpenbartBrendaforlegen.SlikvardetikkemedTed.Hansvinsetogsvansetrundt henneogmystemothennemedblikksomtydeligvisskulle værefyltmedulmendeseksualitet.Togangergreideikke Brendaåholdeseg,oglohamoppiansiktet.Myronhatet fortsattTed,menBrendahaddebegyntågihamenvarm følelse.
MyrontokframmobiltelefonensinogsloWinsprivate nummer.WinvarenbetydningsfullfinanskonsulentiLockHorneSecurities,etgammeltfinansselskapsomførsthadde begyntåselgeaksjerpå Mayflower.KontorethanslåiLockHorne-bygningenmellomParkAvenueog47thStreetmidti Manhattansforretningsdistrikt.Myronleidelokalerderav Win.EnsportsagentpåParkAvenue–detvardetvirkelig klasseover.
Maskinensvarteettertrering.Winsamedsinirriterende overlegneaksent:«Leggpåutenåleggeigjenenbeskjedog dø.»Pip.Myronristetpåhodet,smilteogla,somalltid,igjen enbeskjed.
Hantrykketpåenknappogringtekontoret.Esperanza svarte.«MBSportsReps.»
M-enstoforMyron,B-enforBolitar,ogSportsRepsbetydde atdeRepresentertefolkiSportensverden.Myronhaddehos-
tetoppnavnetutenhjelpfraprofesjonellemarkedsføringsfolk.PåtrossavdeåpenbarelovordenevarMyronfortsatt enomgjengeligtype.
«Erdetnoenbeskjeder?»spurtehan. «Enmillionomtrent.»
«Noelivsviktig?»
«SentralbanksjefGreenspanvillehøredinmeningomrenteøkninger.Bortsettfradet,nei.»MoroklumpenEsperanza. «HvavardetNormville?»
EsperanzaDiaz–denspanskeikke-jødiskedamen,som Normsa–haddeværthosMBSportsRepssidenbegynnelsen. Førdethaddehundrevetmedprofesjonellwrestlingunder kallenavnetLillePocahontas,derhunkortfortalthaddepå segenbikinisomledettankenemotRaquelWelchi One MillionYearsB.C. ogbefølteandredamerforanensiklende folkemengde.Esperanzaansåkarriereskiftetfrawrestlingtil årepresentereidrettsutøveresomlittavennedtur.
«DetgjelderBrendaSlaughter,»begyntehan.
«Basketballspilleren?»
«Ja.»
«Jegharsetthennespilleetparganger,»saEsperanza. «Hunserdeiligutpåtv.»
«Ivirkelighetenogså.»
Detbleetoppholdisamtalen.SåsaEsperanza:«Trordu huntardelidenkjærlighethvisnavneimåytres?»
«Hæ?»
«Trekkeshunmotsittegetkjønn?»
«Saftsuse,»saMyron,«jegglemteåsjekkeomhunhadde denspesielletatoveringen.»
Esperanzasseksuellepreferanserhoppetrundtsomenpolitikernårdetikkevarvalgår.Detvirketsomomhunhadde smakenpåmennforøyeblikket,ogMyronmentedetmåtte væreenavfordelenevedåværebifil:Mankunneelskealle ogenhver.Myronhaddeingenproblemermeddet.Påvideregåendehaddehanutelukkendeværtsammenmedbiseksuelle jenter–meddetsammehannevntesex,summetdeogstakk. OK,gammelvits,menpoengetvardetsamme.
«Sammedet,»saEsperanza.«JeglikervirkeligDavid.»
Detvarhennesnåværendekjæreste.Detkomikketilåvare. «MendumåinnrømmeatBrendaSlaughterersuperdeilig.»
«Deterhervedinnrømmet.»
«Detkunneværtmoroforennattellerto.»
Myronnikkettiltelefonen.Enmannavmindreformatville kanskjehamanetframindrebilderavensmidig,litenog nettlatinamerikanskskjønnhetilidenskapeligefavntakmed enhenrivende,svartamasoneisportsbehå.MenikkeMyron. Hanvarforverdensvant.
«Normvilatviskalpassepåhenne,»saMyron.Han sattehenneinnisaken.Dahanvarferdig,hørtehanhenne sukke.
«Hvaerdet?»sahan.
«Herregud,Myron,ervietsportsagentfirmaelleretdetektivbyrå?»
«Vifårklienterpådenmåten.»
«Detkandubarefortsetteåtro.»
«Hvaihelsikeskaldetbety?»
«Ingenting.Hvavildujegskalgjøre?»
«Farenhennesersavnet.HanheterHoraceSlaughter.Se hvadukanfinneutomham.»
«Jegkommertilåtrengehjelpher,»sahun.
Myrongnedsegiøynene.«Jegtroddeviskulleansettenoen påpermanentbasis.»
«Hvemhartidtildet?»
Taushet.
«Greit,»saMyron.Hansukket.«RingStore-Cyndi.Men sørgforathunforståratdetbareerforenprøveperiode.»
«Såklart.»
«Oghvisdetkommerenklient,såviljegatCyndigjemmer segpåkontoretmitt.»
«Jada,klartdet,ikkenoeproblem.»
Hunlapårøret.
Dabildetakingenvarferdig,komBrendaSlaughterborttil ham.
«Hvorborfarendinnå?»spurteMyron.
«Sammesomfør.»
«Harduværtdersidenhanforsvant?» «Nei.»
«Dabegynnervider,»saMyron.
NewarkiNewJersey.Dendårligedelen.Detvaringenunderdrivelse.
Forfallvardetførsteordetmantenktepå.Bygningenevar merennfalleferdige,desåfaktiskutsomomdevariferd medåfallefrahverandre,somomdesmeltetpågrunnav etskummeltsyreangrep.Idetteområdetvarbyfornyinget fenomensomvaromtrentlikeukjentsomtidsreiser.Omgivelseneliknetmerpåenfilmavisfrakrigen–Frankfurtetter dealliertesbombeangrep–ennetbeboddområde.
Nabolagetvarendaverreennhanhusket.HvergangMyron ogfarenhaddekjørtnedoverdennegatendahanvartenåring,haddebildøreneplutseligblittlåstautomatisk,som omogsådebleoppmerksommepåfarensomnærmetseg. Farensansiktlukketsegalltid.«Forendass,»mumlethan. Farenhanshaddevokstoppikkelangtunna,mendetvarfor sværtlengesiden.Faren,mannenMyronelsketogforgudet merennnoen,denedlestesjelhannoenganghaddekjent, haddenestenikkekunnetholderaseriettilbake.«Sehvade hargjortmeddetgamlenabolaget,»sahanalltid.
Sehvadehargjort.
De.
MyronsFordTauruskjørtelangsomtforbidengamlelekeplassen.Svartefjesgloddepåham.Entimannskampvarpå gang,medmassevisavungdommerspreddutlangssidelinjen,somventetpååutfordrevinnerne.Debilligejoggeskoene fraMyronsungdom,fraThomMcAn,KedsellerKmart,var erstattetavvariantertilmerennhundredollarparet,som varmerenndetdisseungdommenekunneharådtil.Myron kjenteenstikkendesmerte.Hankunnehattlysttilåinntaen
edelholdningtilspørsmålet–forvitringavverdierogmaterialismensbetydningogsliketing–mensidenhanvaren sportsagentsomtjentepengerpåjoggeskoreklame,villedet værtenselvmotsigelse.Hanliktedetikke,menhanvilleikke væreenhyklerheller.
Dessutenvardetingensombrukteshortslenger.Alleungdommenevarkleddiblåellersvartejeanssomvarlangt merennbareposete;devarsomnoeensirkusklovnkunne hattpåsegforåvirkeekstralattervekkende.Beltestedethang nedenforrumpa,slikatmankunnesedesignerboksershortsen under.Myronvillenødighøresutsomengammelmannsom murretoverdenyngregenerasjonensklesmote,mendettefikk platåskoogbarmagetilåvirkepraktisk.Hvordankanman spillesittbestenårmanheletidenmåstoppeforåheiseopp buksene?
Mendenstørsteforandringenlåidenstyggeskulingen. Myronhaddeværtreddførsteganghankomnedhitsom femtenåringdetførsteåretpåvideregående,mendengangen visstehanathvishanskullekommesegopppånestenivå,ble hannødttilåovervinnedenbestekonkurransen.Detbetydde åspilleher.Hanhaddeikkeværtvelkommenibegynnelsen. Ikkeinærhetenengang.Mendenysgjerrige,menfiendtlige blikkenehanmottokdengangen,varingentingmotdedrependeblikkenedisseungdommenesendteham.Hatetderes varutilslørtogdirekteogfyltmedkaldresignasjon.Detvar enmerkeligtingåsi,mendengangen–formindreenn20 årsiden–haddedetværtnoesomvarannerledesher.Mer håp,kanskje.Detvarvanskeligåsettefingerenpå.
Somomhunlestetankenehans,saBrenda:«Jegvilleikke engangspilthernedelenger.»
Myronnikket.
«Detvarikkelettfordeg,vardetvel?Åkommenedhit foråspille.»
«Farendingjordedetlett,»sahan.
Hunsmilte.«Jegharaldriforståtthvorforhanliktedegså godt.Hanhatetsomregelhvitemennesker.»
Myronlotsomomhangispet.«Erjeghvit?»
«LikehvitsomPatBuchanan.»
Beggetvangframenlatter.Myronprøvdesegpånytt.«Fortellmegomtruslene.»
Brendastirretutavvinduet.Depasserteensjappesom solgtehjulkapsler.Hundrevis,omikketusenvis,avhjulkapslerglitretisolen.Detvarenunderligforretning,omman tenktepådet.Denenestegangenmantrengerhjulkapsler,er nårnoenharstjåletdem.Destjålneendteoppiensjappe somdette.Detvarenøkonomisksyklusiminiatyr.
«Noenringermeg,»begyntehun.«Fordetmesteomnatten.Engangsadeatdeskulleskademegomdeikkefant farenmin.Enannengangsadeatdetvarbestformegom jegbeholdtfarenminsommanager.»Hunstansetopp.
«Hardunoenanelseomhvemdeter?»
«Nei.»
«Noenanelseomhvorfornoenønskeråfinnefarendin?»
«Nei.»
«Ellerhvorforfarendinskulleforsvinne?»
Hunristetpåhodet.
«Normsanoeomatdetvarenbilsomfulgteetterdeg.»
«Detvetjegikkenoeom,»sahun.
«Stemmenpåtelefonen,»saMyron.«Erdetdensamme hvergang?»
«Dettrorjegikke.»
«Mannlig,kvinnelig?»
«Mannlig.Oghvit.Hanhøresihvertfallhvitut.»
Myronnikket.«DriverHoracemedgambling?»
«Aldri.Bestefarenmingamblet.Hanmistetalthanhadde, selvomdetikkevarmye.Pappavillealdrikommeinærheten avdet.»
«Låntehanpenger?»
«Nei.»
«Erdusikker?Selvmedøkonomiskhjelpmåutdannelsen dinhakostetpenger.»
«Jegharhattfulltstipendsidenjegvartolvårgammel.»
Myronnikket.Forandemsnubletenmannomkringpå fortauet.HanhaddepåsegundertøyfraCalvinKlein,tofor-
skjelligeskistøvlerogenstorrussiskpelsluesomi Dr.Zhivago.Ingentingannet.Verkenskjorteellerbukse.Nevenhans varknyttetrundtenbrunpapirposesomomhanvariferd medåhjelpedenåkryssegaten.
«Nårstartettelefonoppringningene?»spurteMyron. «Forenukesiden.»
«Dafarendinforsvant?»
Brendanikket.Hunhaddeikkemeråsi.Myronkunnese detpåmåtenhunstirretutiluftenpå.Hanholdtsegtausog ventetpåathunskullesnakkeigjen.
«Denførstegangen,»sahunstille,«bastemmenmegom åringemorenmin.»
Myronventetpåathunskullesimer.Dadetvartydeligathunikkekomtilågjøredet,sahan:«Gjordedu det?»
Hunsmiltetrist.«Nei.»
«Hvorbormorendin?»
«Jegvetikke.Jegharikkesetthennesidenjegvarfemår gammel.»
«Nårdusier’harikkesetthenne’–»
«Såerdetakkuratdetjegmener.Hunforlotossfor20år siden.»EndeligvendteBrendasegmotham.«Duseroverrasketut.»
«Jegerveldet.»
«Hvorfordet?Vetduhvormangefedredetersomhar forlattguttenevikjørteforbi?Trorduikkeenmorkangjøre detsamme?»
Hunhaddeetpoeng,mendethørtesmerutsomhulrasjonaliseringennekteoverbevisning.«Såduharikkesetthenne sidenduvarfem?»
«Detstemmer.»
«Vetduhvorhunbor?Enbyellerdelstatellernoesom helst?»
«Ingenanelse.»Hunprøvdehardtåhøreslikegyldigut.
«Duharikkehattnoenkontaktmedhenne?»
«Bareetparbrev.»
«Ingenavsenderadresse?»
Brendaristetpåhodet.«DevarpoststempletiNewYork City.Deteraltjegvet.»
«TrorduHoracevethvorhunbor?»
«Nei.Hanharikkeenganguttaltnavnethennesdesiste 20årene.»
«Idetminsteikketildeg.»
Hunnikket.
«Kanskjestemmenpåtelefonenikkementemorendin,»sa Myron.«Harduenstemor?Harfarendingiftetsegigjen, ellerborhanmednoenandre–»
«Nei.Hanharikkehattnoenandreettermorenmin.»
Detblestille.
«Menhvorforskullenoenspørredegommorendinetter 20år?»spurteMyron.
«Detvetjegikke.»
«Harduenidé?»
«Ingen.Hunharværtsometspøkelseformegi20år.»
Hunpekteforanbilen.«Tatilvenstre.»
«Hardunoeimotdetomjegfårinstallertnummervisning påtelefonendin?Itilfellederingerigjen?»
Hunristetpåhodet.
Hanfulgteanvisningenehennesmensdekjørte.«Fortell megomdittforholdtilHorace,»sahan.
«Nei.»
«Jegspørikkeavnysgjerrighet–»
«Deterirrelevant,Myron.Omjegelsketellerhatetham, såmådulikevelfinneham.»
«Hanfikkbesøksforbudforåholdesegvekkfradeg,ikke sant?»
Hunsaingentingpåenstund.Også:«Huskerduhvordan hanvarpåbanen?»
Myronnikket.«Engalning.Ogkanskjedenbestelæreren jegnoengangharhatt.»
«Ogdenmestintense?»
«Ja,»saMyron.«Hanlærtemegåikkespillemedsåstor finesse.Detvarikkealltidlikelett.»
«Akkurat,ogduvarbareenguttungehantilfeldigvislikte.
Mentenkdeghvordandetvilleværtåværebarnethans.Og forestilldegintensitetenhanhaddepåbanenblandetmed fryktenforathanvillemistemeg.Foratjegskullerømme ogforlateham.»
«Sommorendin.»
«Akkurat.»
«Detvillevært,»saMyron,«trykkende.»
«Prøvmedkvelende,»rettethun.«Fortreukersidenspilte vienoppvisningskamppåEastOrangevideregåendeskole. Kjennerdutilden?»
«Klartdet.»
«Etparfyrerblanttilskuernebegynteålagebråk.Toelever fravideregående.Devarpåbasketballaget.Devarfulleeller høye,ellerkanskjedebarevarbøllete.Jegvetikke.Mende begynteåropetingtilmeg.»
«Hvaslagsting?»
«Sværtmalendeogstyggeting.Omhvadeskullehagjort medmeg.Farenminreistesegoggikkbortdem.»
«Jegkanikkesijegklandrerham,»saMyron.
Hunristetpåhodet.«Daerdubarenokenneandertaler.»
«Hva?»
«Hvorforskulleduhagåttborttildem?Foråforsvare minære?Jegerenkvinnepå25år.Jegharikkebrukforden slagsridderligvås.»
«Men–»
«Meningenting.Heledennegreiamedatduerher–jeg eringenradikalfeministellernoesånt,mendeterikkenoe annetennmannssjåvinistiskvrøvl.»
«Hva?»
«Hvisjeghaddehattenpenismellombena,såvilleduikke haværther.HvisjeghetLeroyogjegfikketparraretelefonoppringninger,såvilleduikkeværtlikegirapååbeskytte stakkarslillemeg,villeduvel?»
Myronnølteetsekundforlenge.
«Og,»fortsattehun,«hvormangegangerhardusettmeg spille?»
Detnyesamtaleemnetvippethamavpinnen.«Hva?»
«Jegvaruniversitetsspillernummeréntreårpårad.Laget mittvanttonasjonalemesterskap.Vivarpåsportskanalen ESPNheletiden,ogunderfinalenetildetamerikanskeuniversitetsidrettsforbundetNCAAvarvipådenriksdekkende kanalenCBS.JeggikkpåRestonUniversity,sombareeren halvtimefraderdubor.Hvormangeavkampeneminehar dusett?»
Myronåpnetmunnenoglukketdenigjen.«Ingen.»
«Nettopp.Jentebasket.Bortkastettid.»
«Deterikkederfor.Jegserikkesåmyepåsportlenger.»
Hanskjøntehvorhultdetlød.
Hunristetpåhodetogblestille.
«Brenda–»
«Glematjegsanoe.Detvardumtåbringedetpåbanen.»
Tonefallethennesgaikkeromforviderediskusjon.Myron villeforsvareseg,menhanvissteikkehvordan.Hanvalgte taushet,etvalghanantakeligburdetreffeoftere.
«Tanestetilhøyre,»sahun.
«Hvaskjeddeetterpå?»spurtehan. Hunsåpåham.
«Medbøllenesomkaltedegting.Hvaskjeddeetteratfaren dingikkborttildem?»
«Sikkerhetsvakteneroetsituasjonenførdetskjeddenoe alvorlig.Dekastetguttungeneutavgymsalen.Pappaogså.»
«Jegerikkesikkerpåomjegskjønnerpoengetmedhistorien.»
«Jegerikkeferdigennå.»Brendastansetoppogsåned menshunsamletsammenlittindrestyrke,førhunhevethodet igjen.«Tredagersenerebledetoguttene–ClayJacksonog ArthurHarris–funnetpåtaketavenleilighetsbygning.Noen haddebundetdemogkuttetakillessenenederesitomeden hagesaks.»
FargenforsvantfraMyronsansikt.Magengjordesaltomortale.«Farendin?»
Brendanikket.«Hanhargjortsånnetingsålengejeghar levd.Aldrisåillesomdette.Menhanharalltidlattmennes-
kersomgårimotmeg,fåbetalefordet.Dajegvarenliten jenteutenmamma,varjegnestengladforbeskyttelsendet innebar.Menjegeringenlitenjentelenger.»
Myronstraktearmenåndsfraværendenedogberørteankelensin.Akillessenenkuttetito.Medenhagesaks.Hanprøvde åikkeseforlamslåttut.«PolitietmåhamistenktHorace.»
«Ja.»
«Hvorforblehanikkearrestert?»
«Dehaddeikkebevisnok.»
«Kunneikkeofreneidentifisereham?»
Hunvendtesegmotvinduetigjen.«Deerforredde.»Hun pektemothøyre.«Parkerder.»
Myronsvingte.Folkrusletrundtigaten.Destirretpåham somomdealdrihaddesettethvittmenneske.Idettenabolagetvardetfulltmulig.Myronprøvdeåseroligognormalut.Hannikkethøflighallo.Noennikkettilbake.Andre ikke.
Engulbil–nei,enhøyttalerpåhjul–kjørtelangsomt forbimensdendundretutenrapmelodi.Bassenvarsåkraftig atMyronkjentebrystkassenvibrere.Hanklarteikkeåtyde teksten,mendenhørtessintut.Brendaførtehamborttilen trappeoppgang.Tokarerlåhenslengtpåtrinnenesomomde varkrigsskadede.Brendaskrevdeoverdemutenåsetoganger pådem.Myronfulgteetter.Hanskjønteplutseligathanaldri haddeværtherfør.HansforholdtilHoraceSlaughterhadde utelukkendehandletombasketball.Dehaddealltidholdttil pålekeplassenelleriengymsal,ellerkanskjetattenpizza etterenkamp.HanhaddealdriværthjemmehosHorace,og Horacehaddealdriværthjemmehosham.
Detvarselvfølgeligingendørvaktder,ingenlås,fjernstyrt åpningsmekanismeellerliknende.Lysetigangenvardårlig, menikkedårlignoktilåskjulemalingensomskalletavsom omveggenehaddepsoriasis.Deflestepostkassenevaruten lokk.Luftenkjentessomtykksuppe.
Hunbegynteågåoppbetongtrappen.Gelenderetvarav prefabrikkertmetall.Myronhørteenmannhostesomom hanprøvdeåløsneenlunge.Enbabygråt.Enannenstemtei.
Brendastoppetiandreetasjeogsvingtetilhøyre.Hunhadde alleredenøkleneklareihånden.Dørenvarlagdavarmert stål.Denhaddekikkhullogtrerigellåser.
Brendalåsteoppdetrerigellåseneførst.Deåpnetseghøylytt,somienfengselssceneienfilmnårvaktenroper:«Lås ned!»Dørengledopp.TotankerslonediMyronnøyaktig samtidig.DenenevarhvorfintHoracehaddedet.Uansetthva sommåttebefinnesegutenforleiligheten,uansetthvormye møkkogråttenskapdetfantespågatenellertilogmedbare igangen,såhaddeikkeHoracelattdetslippeinngjennom ståldøren.Veggenevarhvitesomenhåndkremreklame.Gulvenesånypolerteut.Møblementetvarenblandingavnoe somsåutsomreparertefamiliemøblerogIkeagjenstanderav nyeredato.Detvarrettogslettetkomfortabelthjem.
DetandreMyronlamerketilmeddetsammedørengikk opp,varatnoenhaddeødelagtrommet.
Brendastyrtetinn.«Pappa?»
Myronfulgteettermenshanønsketathanhadderevolverensin.Dennescenenkrevdeenrevolver.Dakunnehanha gitthennetegnomåværestille,tattframvåpenetogfått hennetilåstillesegbakham,forderetteråkrypegjennom leilighetenmenshunholdtetfastgrepomdenfriearmen hansoggispetavfrykt.Hankunnehagjortdenrevolverpekegreiainnihvertrom,medsammenkrøpetkroppogforberedtpådetverste.MenMyronbarvanligvisikkevåpen.Det varikkedetathanmisliktevåpen–hanvarfaktiskganske gladforderesselskapnårhanvaritrøbbel–menenrevolver varklumpeteogkløddesomettweedkondom.Ogforåvære ærlig,ensportsagentmedskyterenklarvirketikkeakkurat tillitvekkendepåpotensielleklienter,ogdesomfantdettillitvekkende,vel,Myronvillehelstklaresegutendem.
Winbarpådenandresidenalltidrevolver–minstto,faktisk,forikkeånevneetkraftfulltbatteriavskjultevåpen. MannenvarsometvandrendeIsrael.
Leilighetenbestoavtreromogkjøkken.Deskyndteseg gjennomdem.Ingen.Ogingenlik.
«Erdetnoesomerborte?»spurteMyron.
Hunkikketirritertpåham.«Hvordanihelveteskullejeg kunnevitedet?»
«Noeduleggermerketil,menerjeg.Tv-enerher.Ogvideomaskinen.Jegbarelurerpåomdutrordeteretinnbrudd.»
Hunkikketsegrundtistuen.«Nei,»sahun.«Detserikke utsominnbrudd.»
«Hardunoentankeromhvemsomhargjortdette,eller hvorfor?»
Brendaristetpåhodetmenshunfortsatteåtarotetinn overseg.
«GjemteHoracepengernoensteder?Ienkakebokseller underengulvplankeellernoesånt?»
«Nei.»
DebegyntepårommettilHorace.Brendaåpnetskapet hans.Hunbleståendelengeutenåsinoe.
«Brenda?»
«Mangeavklærnehanserborte,»sahunlavt.«Kofferten hansogså.»
«Deterbra,»saMyron.«Detbetyrantakeligvisathanhar stukketav;detgjørdetmindresannsynligathanharblitt utsattfornoekriminelt.»
Hunnikket.«Mendeternifst.»
«Hvordandet?»
«Deterakkuratsommedmorenmin.Jegkanfortsatthuske hvordanfarenminbarestoherogstirretpådetommekleshengerne.»
Degikktilbaketilstuenoginnpådetminstesoverommet.
«Rommetditt?»spurteMyron.
«Jegerikkehersåofte,menja,detteerrommetmitt.»
Brendasøynefantumiddelbartetpunktvedsidenavnattbordet.Hunsnappetetterpustenogstuptenedpågulvet. Hunbegynteårotegjennomtingenesine.
«Brenda?»
Rotingenblemerkrampaktig,øynenevarfebrilske.Etter enlitenstundreistehunsegogløpinnpåfarensrom.Deretterstuen.Myronholdtsegunna.
«Deerborte,»sahun. «Hvada?»
Brendasåpåham.«Brevenemorenminskrevtilmeg.Noen hartattdem.»
MyronparkertebilenforanBrendasrompåstudenthjemmet.
Brendahaddeikkesagtnoeunderkjøreturen,bortsettfraå giveianvisningerienstavelsesord.Myronpressethenneikke. Hanstoppetbilenogvendtesegmothenne.Hunfortsatteå stirreframforseg.
RestonUniversityvaretstedmedgrøntgress,storeeiketrær,mursteinsbygninger,frisbeeroghalstørklær.Professorenehaddefortsattlangthår,ufliddeskjeggogtweedjakker. Følelsenavuskyld,uvirkelighet,ungdomogvilllidenskapvar påtakelig.Mendettevarskjønnhetenvedetsliktuniversitet: studentersomdiskutertelivetogdødenietmiljøsomvar likeisolertsomDisneyWorld.Virkelighetenhaddeingenting meddetågjøre.Ogdetvargreit.Detvarrettogslettsånn detskullevære.
«Hundrobare,»saBrenda.«Jegvarfemårgammel,og hunlotmegbareværealenemedham.»
Myronlothennesnakke.
«Jeghuskeraltvedhenne.Hvordanhunsåut.Hvordan hunluktet.Hvordanhunpleideåkommehjemfrajobbog væresåslitenathunnestenikkeklarteåstrekkeutbena.Jeg trorikkejegharsnakketomhennemerennfemgangerpå20 år.Menjegtenkerpåhennehverdag.Jegtenkerpåhvorfor hunoppgameg.Ogjegtenkerpåhvorforjegfortsattsavner henne.»
Hunlahåndenpåhakenogsnuddesegbort.Detblestille ibilen.
«Erduflinktildette,Myron?»spurtehun.«Tilåetterforske?»
«Jegtrordet,»sahan.
Brendatoktakidøråpnerenogdroiden.«Kandufinne morenmin?»
Hunventetikkepåsvar.Hunskyndtesegutavbilenog opptrappen.Myronsåhenneforsvinneinnimursteinsbygningenikolonistil.Såstartethanbilenogkjørtehjemover.
MyronfantenparkeringsplasspåSpringStreetrettutenfor Jessicasloftsleilighet.Hankaltefortsattdennyeboligensin forJessicasloftsleilighetselvomhanboddedernåogbetalte halvehusleien.Detvarmerkelig,detder.
Myrongikkopptrappentiltredjeetasje.Hanåpnetdøren oghørteJessicarope«Jobber»meddetsamme.
Hanhørteingentastingpåtastaturet,mendethaddeikke noeåsi.Hangikkinnpåsoverommet,lukketdørenogsjekket telefonsvareren.NårJessicaskrev,tokhunaldritelefonen.
Myrontrykketpåplay.«Hallo,Myron?Detteermoren din.»Somomhanikkevillekjenneigjenstemmen.«Herregud,somjeghaterdennesvareren.Hvorforkanhunikketa telefonen?Jegvethunerder.Erdetsåvanskeligforetmenneskeåløfteavrøretogsiheiogtaimotenbeskjed?Nårjeg erpåkontoretogtelefonenringer,såsvarerjeg.Selvomjeg jobber.Ellerjegfårsekretærenmintilåtaimotenbeskjed. Ikkeentelefonsvarer.Jeglikerikkesvarere,Myron,detvet du.»Hunfortsattelangssammesporenstundtil.Myron lengtettilbaketilgamledagerdadetvarentidsbegrensning påtelefonsvarere.Framskrittvarikkealltidavdetgode.
Endeligbegyntemammaåroeseg.«Jegringerbareforå sihei,søtingen.Visnakkessenere.»
DeførstetrettiårenesineoglitttilhaddeMyronbodd sammenmedforeldrenesineiforstadenLivingstoniNew Jersey.Hanbegyntelivetsomnyfødtidetlillebarnerommet tilvenstreiandreetasje.Frahanvartretilhanbleseksten, boddehanisoverommettilhøyreiandreetasje,ogfrahan varsekstenogheltframtilfornoenfåmånedersidenhadde hanboddikjelleren.Ikkeheletiden,selvfølgelig.Hangikk påDukenedeiNorthCarolinaifireår,bruktesomrenetilå jobbepåbasketballtreningsleirer,ognoengangerhaddehan
boddhosJessicaellerWinpåManhattan.Mendetegentlige hjemmethanshaddealltidvært,vel,hosmammaogpappa –merkelignokavegetvalg,selvomenkeltekanskjeville antydetatseriøssamtaleterapivilleavslørtdypereliggende motiver.
AltdetteendretsegfornoenmånedersidendaJessicaspurte omhanvilleflytteinnhoshenne.Detvarensjeldenheti forholdetderesatJessicatokdetførstesteget,ogMyronble ravendelykkelig,ørogvettskremtpåéngang.Uroenhans skyldtesikkeathanvarreddforåbindeseg–denspesielle fobienplagetJessica,ikkeham–mendehaddehatttøffe tiderfør,ogforåsidetenkelt,såvilleMyronforalldelikke oppleveåblisåretpåsammemåteigjen.
Hantrafffortsattforeldrenesineengangiukenomtrent nårhandrouttilhusetforåspisemiddagellerfikkdemtilå tatureninntilNewYorkCity.Hansnakketogsåmedenten morenellerfarennestenhverdag.Detrarevaratselvomde varenpestogenplage,sålikteMyrondem.Såvanvittigdet ennhørtesut,liktehanfaktiskåværesammenmedforeldrene.Ukult?Klartdet.Likehiptsomenpolkatrekkspiller? Fullstendig.Mensånnvardet.
Hanhentetensjokomelkfrakjøleskapet,ristetden,skrudde oppkorkenogtokenstorslurk.Søtnektar.Jessicaropteinn tilham:«Hvahardulystpå?»
«Deterdetsamme.»
«Hardulysttilågåut?»
«Erdetgreitomvibarebestillernoeferdigmat?»spurte han.
«Jada.»Hunvistesegidøråpningen.Hunhaddepåseg denaltforstoreDuke-genserenhansogsvartejoggebukser. Hårethennesvarsattoppienhestehale.Flerehårstråhadde løsnetogfaltnedoveransiktethennes.Nårhunsmiltetil ham,kjentehanfortsattpulsenstige.
«Hei,»sahan.Myronsattesinæreismarteåpningsreplikker.
«Hardulystpånoekinesisk?»spurtehun.
«Dethøresgodtut.Hunan,sechuanellerkantonesisk?»
«Sechuan,»sahun.
«OK.SechuanGarden,SechuanDragonellerEmpire Sechuan?»
Huntenktesegometøyeblikk.«Dragonvarfetteteforrige gang.LaossprøveEmpire.»
Jessicagikkgjennomkjøkkenetogkyssethamlettpåkinnet.Hårethennesluktetsommarkblomsteretteretregnskyll omsommeren.Myrongahenneenkjappklemogtokfram entake-away-menyfraskapet.Defantuthvadevilleha –sterk,sursøtsuppe,enrettmedrekerogénmedgrønnsaker –ogMyronringteogbestilte.Densedvanligespråkbarrieren gjordeseggjeldende–hvorforkunnedeikkeidetminste ansetteenpersonsomsnakketengelsk,tilåtaimottelefonbestillinger?–oglapårøretetteråhagjentatttelefonnummeretsittseksganger.
«Fåttgjortmye?»spurtehan.
Jessicanikket.«Detførsteutkastetblirferdigtiljul.»
«Jegtroddedeadlinevariaugust?»
«Hvamenerdumeddet?»
Desattesegvedkjøkkenbordet.Kjøkkenet,stuen,dagligstuenogtv-rommetvaraltsammeneteneste,stortrom.Taket varfemmeterhøyt.Luftig.Mursteinsveggenemedeksponerte metallbjelkergaetinntrykksomvarbådekunstferdigogjernbanestasjonsaktig.Loftsleilighetenvar,medettord,dødsfet.
Matenkom.Desmåpratetomhvordandagenhaddevært. MyronfortaltehenneomBrendaSlaughter.Jessicasattog lyttetpådensæregnemåtensin.Hunvaretavdemenneskenesomvaristandtilåfåenhversomsnakket,tilåføleseg somomhanvardenenestepersonensomfantes.Dahanvar ferdig,stiltehunnoenspørsmål.Såreistehunsegogskjenket segetglassvannfraenmuggemedvannfilter.
Hunsattesegigjen.«JegmåflytilL.A.påtirsdag,»sa Jessica.
Myronsåopp.«Nåigjen?»
Hunnikket.
«Hvorlengeblirduborte?»
«Jegvetikke.Enukeellerto.»
«Harduikkeakkuratværtder?»
«Jo,også?»
«Fordenfilmavtalen,ikkesant?»
«Akkurat.»
«Såhvorformådudraditigjen?»spurtehan.
«Jegmågjørelittresearchtildenneboken.»
«Kunneduikkehagjortbeggedelerdaduvarderiforrige uke?»
«Nei.»Jessicakikketpåham.«Erdetnoeiveien?»
Myronsattogfikletmedenspisepinne.Hansåpåhenne, såvekk,svelgetogbarebusteutmeddet:«Fungererdette?»
«Hvada?»
«Atviborsammen.»
«Myron,deterbareforetparuker.Forågjøreresearch.»
«Ogsåerdetenbokturné.Elleretoppholdaleneetsted foråskrive.Ellerenfilmavtale.Ellermerresearch.»
«Hva,vilduatjegskalværehjemmeogbakesmåkaker?»
«Nei.»
«Såhvaerdetdumener?»
«Ingenting,»saMyron.Deretter:«Viharværtsammen lenge.»
«Fraogtilitiår,»tilføydehun.«Også?»
Hanvarikkesikkerpåhvordanhanskullefortsette.«Du likeråreise.»
«Ja,forsøren.»
«Jegsavnerdegnårduerborte.»
«Jegsavnerdegogså,»sahun.«Jegsavnerdegogsånår dureiserbortforåjobbe.Menfrihetenvår–deterendelav moroa,erdetikke?Ogdessuten»–hunlenteseglittforover –«såfårdugodgjenforeningssex.»
Hannikket.«Deterjosant.»
Hunlahåndenpåarmenhans.«Jegprøverikkeågjøre noenkvasianalyse,mendenneflyttingenharkrevdstortilpasningsevnefordindel.Detskjønnerjeg.Mensålangtsynes jegdetgårkjempebra.»
Hunhaddenaturligvisrett.Devaretmodernepar,med karrierersomgikkretttilhimmelsogenverdensomskulle
erobres.Atskillelsevarendelavdet.Detvilhanmåtteha, varenbivirkningavdenmedfødtepessimismenhans.Alt gikkfaktisksåbra–Jessicahaddekommettilbakeogbedt hamomåflytteinn–athanbaregikkogventetpåatnoe skullegågalt.Hanmåtteslutteåværesåbesatt.Besettelse finnerikkeframtilproblemeneogløserdem;besettelseskaperproblemerderdetikkeernoen,nøreroppunderdemog forsterkerdem.
Hansmiltetilhenne.«Kanskjedettebareeretropom oppmerksomhet,»sahan.
«Å?»
«Ellerkanskjedeteretknepforåfåmersex.»
Hungahametblikksomfikkspisepinnenehanstilåkrølle seg.«Kanskjedetvirker,»sahun.
«Kanskjejegskulletapåmegnoemeravslappet,»sahan.
«IkkedenBatmanmaskennåigjen.»
«Å,komigjen,dukanfåhapådegutstyrsbeltet.»
Huntenktesegom.«Ok,menjegslutterikkemidtiakten ogskriker’SammeBatmantid,sammeBatmankanal’.»
«Avtale.»
Jessicareisteseg,komborttilhamogsattesegpåfanget hans.Hungahamenklemoglaleppenemotørethans.
«Vihardetbra,Myron.Laossikkeødeleggedet.»
Hunhadderett.
Hunreistesegfrafangethans.«Komigjen,laossryddeav bordet.»
«Også?»
Jessicanikket.«SåerdetBatmantid.»