TilKarin,EinarogVemund
Innhold
Prolog .......................................
Kapittel1:Havforskeren.......................
Kapittel2:Haveterenfysiskmaskin ............
Kapittel3:Haveteren«biologiskpumpe» .......
Kapittel4:Hvordanlykkessomdyrihavet? ......
Kapittel5:Livetihaveterstedsbasert ...........
Kapittel6:Kjærlighetvedførstehavblikk (Damenneskehetenmøttehavet) ......
Kapittel7:Densistestorejakten
Kapittel8:Veienfraoverflodtiletterpåklokskap ..
Kapittel9:Havetogklimaendringene ............
Kapittel10:Naturvernundervann ...............
Kapittel11:Villmarkenidypet ..................
Kapittel12:Hvaskalvimedhavet? ..............
Epilog(duogjegoghavet) ......................
Prolog
IøygruppenMarshalløyeneiStillehavetbleBikini-atollen brukttilprøvesprengningeravatombomberiåreneetter andreverdenskrigogfremtil1958.Densistebombenien seriepå23var1100gangerkraftigereenndensomblesluppetoverHiroshimai1945.Overogundervannbleatollen fullstendigsmadretavdekraftigedetonasjonene.Noenav øyenelangsdenringformedekorallatollenvarheltborte. Devarsprengtiluftenogfordampetidenekstremevarmeutviklingenieksplosjonene.Derdeidylliskeøyeneengang lå,vardetstorekrater.Korallenevarknusttilgrus,ogingen fiskkunneoverlevedeenormetrykkbølgenesomdekraftigebombenelaget.Etteratamerikanernesluttetåbruke Bikini-atollentilprøvesprengninger,bleområdetstengtog erklærtsom«radioaktivødemark».Fiskevarhellerikketillatt.
Sidentidligpå2000-talletharforskerteambesøktområdetforåundersøketilstandentildetmarinelivet.Detsom møttedemundervannvaretøkosystemitipp-toppstand. Englemtverdenfullavliv.Stimermedvelføddepapegøyefisker,høyreistekorallformasjonerlangsveggeneide utsprengtekratreneogsultnehaierpåjaktetternestebytte. Noenendringerikorallmangfoldetkantilskrivesprøvesprengningene,men50årsenerevarlivettilbakeetternærmesttotalutslettelse.
Havetshelseertruet,menlivetihavetharenfantastisk evnetilårepareresegselv.Hvisdetfårmuligheten.
Kapittel1
Havforskeren
Gråhimmelgåriettmedblanktogstålgråtthav,ogblikket vandrerutovermothorisonten.Omtrent35kilometerder uteerSkagerrakpåsittdypesteiNorskerenna.Hvagjemmersegdernedeimørketpå600–700metersdyp?Flere hundreårgamlekjempehaierkalthåkjerringer?Kanskje enogannenavdesistestorskatene?Storefiskersomlever langsommeliv,ogsombareoverleverderdefårværeifred forossmennesker.
Derutevedhorisontenerdetbådesterkerestrømogen merhavpregetvanntypeennherinneiskjærgården.Det kanværeblåttoggjennomsiktig,oghvisoverflatenerrolig nårvidrarutmedbåtenfraforskningsstasjoneniFlødevigenvedArendal,kanviseplanktonhåven,sedimentgrabbenellerrosettenmedvannhentereblinkelangtdernede undeross,hengendeiwirensomheiserforskningsutstyret oppfradypet.Idagjakterdetkanskjeengruppeblåfinnet tunfiskderuteidetblåvannet.TorpedoformedeoglynraskeerdehavetsFormel1-fisker,ogdetermangesportsfiskeresdrømåfåenpåkroken.KollegeriSverigeog Danmarkharmerkettunfiskmedutvendigemerkersom lagrerdata(førdefalleravogflyteropp)ogsmåakustiske senderesomopereresinnibukenogvarerlenge.NårtunfiskenebesøkerSkagerrakfrajulitiloktober,harmerkene slåttinnpåvårehydrofonersomstårplassertiskråningennedmotdypet.TunfiskenseruttilålikeNorskerenna. Dataeneframerkeneviseratdedykkertil400–500meters
dyp,troligforåjaktepåstimfisk,foreksempeltorskefiskenekolmuleogøyepålsomdetkanværemangeavidypet.
PåRødskjærhvilerenensligsel,ensteinkobbe,påmagen ikarakteristiskmunterbananpositurpådetlaveskjæret, ogrøperimponerendekjernemuskulatur.Noenskarvtørkervingeneetterdykk.Detmåde,fordeslippervanninni fjærdraktenforåkunnedykkedyptogeffektivt.Såfårdet hellergåatfjæreneblirvåte.Medhodetvendttilsidenog vingenetiltørkdannerskarvenenkjentsilhuett.
Enslikstillemorgenpåforskningsstasjonenkomen gruppeniserinnibukten–småtannhvalsomervanlige langsnorskekysten.Foransegjagetdeensildestim.Dade varfornøydemedatstimenvarpåplassinnerstibukten, begyntemåltidet.Nisenebyttetpååpatruljereåpningenog holdestimensamlet,ogangrepfiskenettertur.Mennisene måselvpasseseg,forspekkhoggeremednisepåmenyen kommeravogtilpåtokttilfjordeneiSkagerrak.
Enannenblikkstilledagoppdagetvietheltnyttskjær. Vidroutmedbåtogkunnekonstatereat«skjæret»varen samlinghardetrålkuleraveldretype,dekketavmangeslag fastsittendearter.Andeskjell,sekkedyr,svamper,mykkoraller,begerkorallerogkalkrørsormer,ogmedsmåkrabber ogtrollhummeresomkrabbetrundtibegroingen.Trålkulererhardeplastkulersomsitterpåradogrekkepåtrålens flyteline,ogsørgerforat«munnen»påtrålenholdesåpen. Kulenevarbundetsammenmedtau.Kanskjehaddedenne samlingenmedreservekulersittetfastpåenforlisttråleret stedderuteiNordsjøen?Davrakethadderustetistykker fløtkuleneopptiloverflatenogdrevmedstrømogvind, helttildehavnethososssomenmystisk,flytendeøy–helt loddenavbegroingfradypet.
Lengevarhavforskernesoppmerksomhetrettetutover, forbihorisontenogmotegnebidragtilforvaltningav deøkonomiskviktigstefiskebestandenesomsild,makrell, torskoglodde.Desisteåreneharkystforskningenblittstyrket,etteratvisomhavnasjontilsynelatendehadde«glemt»
kystenogfjordeneogøkosystemenedehuser.Viharselv bidratttilåsettekystenpåforskningsagendaen.Folksopplevelseavendringerikystområdenevåreharogsåbidratt tildennedreiningen.Mangestederoppleverfolkatdeter blittvanskeligåfåfisk,atblåskjelleneerforsvunnetfrade vantestedene,ogattrådformede,hurtigvoksendealgerkalt «lurv»dekkermyeavhavbunnenpågruntvann.Samtidig erdetkonkurranseomsjøarealene.Desomskaltabeslutningeroggjøreprioriteringertrengerkunnskapenvihavforskereskallevere.
Havforskningenogforskningsartiklenehandleromå forståverdenrundtoss,oggjørekvalitetssikretkunnskap tilgjengeligforallemennesker.Menforskningenharikke monopolpåkunnskapomhavet.Fiskereerblantdesiste jegere,ogderesobservasjoneravnaturenerviktigforat deskallykkesmedsinfangst.Ivårtid,dervioppleveren verdenihurtigendring,erlokal,økologiskkunnskapogså enviktigkildetilinformasjonomhvordantingvarfør.For eksempelhvorifjordenedenlokalesildenhaddesinegyteplasser,nårpååretfiskenpleideåtrekkeinntilengyteplass, hvorstordenkunnevære,oghvordanmanpleideåfange den.Slikkanvimotvirkefenomenetvikaller«endringsblindhet»nårvivurderernaturen–derhvergenerasjonhar entendenstilåoppfattenaturenslikdeobservererdensom normalellerintakt.
Engryendeforståelse
Stråleravhvittsollysbrøtpåskrågjennomdetblågrønne, klarevannet.Jegskimtetundersidenavtosmåbåterfortøydsideomsidederoppe,førnoenstoreoransjeoglilla sjøstjerneristerkkontrasttilmørksteinmurogbrungrønn tangfangetoppmerksomhetenmin.Detvarheltstille.Plutseligbledennyoppdagederoenbruttavetplaskogen
masseboblervedsidenavmeg,idetminredningsmann hoppetuti.
Densommerdageni1979haddejegsomnysgjerrigfemåringfisketkrabber,førjegutenåmerkedetlentemegfor langtutoverbryggekanten.Jeghaddeikkeredningsvestpå ogsankrasktmotbunnen.Fordevoksnesomstopåbrygga vardetteendramatiskopplevelse.Formegvardetstarten påeteventyr.Jeghaddeoppdagetatdetfinnesenheltegen verdenavforunderligheterundervann,ogenhavforsker varfødt.
Nåharjegmangeårsomdykker,marinbiologoghavforskerbakmeg.JegharstudertiNorgeogAustralia,og samarbeidetmedkollegerfraheleverden.Jegharopplevd eventyretsomliggeriutforskingavhavetognaturen.Med egneøyneharjegsettdyrearterogobservertderesadferd –adferdsomharentendenstilågjøremangeavdem sværtsårbareimøtemedmenneskedyret.Menikkeminst harjegfåttsehvordanmenneskermangestederiverden levertettknyttettilhavet,ogharmedsegmangegenerasjonerskunnskapisittdagligemøtemeddet.Kunnskap omhavetsomkildetilsunnognæringsrikkost,omhavet somarenaformestringavtilværelsenogsomopphavtil myterogidentitet.Overaltpåplanetendermenneskerhar enlangvarigtilknytningtilhavetfinnesdetkulturformet avdette,ogselvidagsynesmangeavvåreforestillingerom havetåværepregetaverfaringergjortavvåreformødre og-fedre,ientiddanaturenimangetilfellerrepresenterte entilsynelatendeubegrensetoverflodogvårteknologivar enkel.
Deterenstundsidenmittufrivilligedykki1979,men allerededengangenvardegrunneredeleneavhavetblitt vistfremforfolkflest,blantannetgjennombøkeneogfilmenetilHansHassogJacques-YvesCousteau.Menflereav havvitenskapenevarfremdelesisinbarndom.Gårvilitt lengertilbakeerdetteendatydeligere.I1951utkomRachel Carsonsberømtebok Havetsomomgiross,enklassiker
blanthavbøker.Deterenfrydålesedetpoetiskespråket, ogderkunnskapenmanglerfyllerhunhulleneifortellingen medundringogmuligheter.Bokenbleskrevetpåentidda manhaddeoppdagetmidthavsrygger–undersjøiskefjellkjederlangssonerderjordskorpenpåhavbunnensprekkeroppnårkontinentalplatenedriverfrahverandre.Men vitenskapenomkontinentaldriftvarfremdeleskontroversiellpådentidenCarsonskrevboken.Derforunnlothunåta denmed,ogderforernoenavtolkningeneitekstenfullstendigutdaterte.Påandreområderhaddemangodkunnskap. Ikkeminstgjaldtdetteforfysikkenihavet,ogmanhadde brukbarforståelseavdeviktigstehavstrømmenesomtransportererogfordelervarmepåplanetenvår.Dethaddeblant annetdetidligstenorskehavforskernebidratttil,ibetydeliggrad.Likevelvarvårvitenskapelige«kunnskapspool» noksåslunken.
På1950-tallethaddemansåvidtbegyntågjennomføre forskningstoktforinnsamlingavfiskeriuavhengiginformasjonomfiskebestandene–altsådatasomblehentetinn avforskerneselv.Fremtildahaddefiskeriforskningiall hovedsakhatttilhensiktåleteoppfiskenpåhavetogpå andremåterhjelpefiskeflåtenmedåutnyttebestandene. Fiskeribiologivaretnyttfagirivendeutvikling.Etfag ikrysningspunktetmellombiologi,matematikkogøkonomi.Storoptimismebleknyttettilenslikmatematisktilnærmingtilfiskeriene.Detteskullesikregodforvaltningav ressursene.Paralleltmedfiskeribiologiensinntogbleman fra1960-talletogfremovervitnetilstore«fiskerikollapser».Begrepetbrukesgjernenårdetantasåværemindre enn10prosentigjenavenfiskebestand,oginnebærerat bestandenharsåfågjenværendeindivideratdengårinn ientilstandmedlavproduktivitet,slikatfiskerieneikke lengerkandrivemedlønnsomhet.Slikekollapserkanogså skapebølgergjennomnæringsnettet,ogpåvirkeøkosystemetmedlangvarigefølger.Forikkeåsnakkeomatfiskeflåtenikkelengerkanfangeakkuratdenfiskenogmå
bytteovertilandrearter–medfareforåoverfiskedem også.
Iandrehalvdelavforrigeårhundregikkmangeavhavvitenskapenefrapionertidtilmodning–medaltsomhørertil veletablertefagligedisipliner:avdelingerveduniversitetene, nasjonalehavforskningsinstitutt,vitenskapeligeforeninger oginternasjonalekonferanser.Tiåretfra1971til1980var FN-tiåretforutforskingavhavet.Dettevarisegselvikke tilstrekkeligtilåspreengod,allmennforståelseavhavet, mendetvarengodbegynnelse.Ivårtidharvikanskjeen mulighettilåoppnåenfellesforståelseavhavetsfunksjoner,muligheterogbegrensninger,basertpåbestetilgjengeligekunnskapogmoderneverktøyforgrenseløsdelingav informasjon.2021til2030eravUNESCOshavkommisjon utpekttilFNshavforskningstiårforbærekraftigutvikling.
Mestepartenavhaveterdypt,oggjennomsnittsdypettil alleverdenshavområdererhele3682meter.Havetdekkeromtrenttotredjedelerellerlittover70prosentavjordensoverflate.Havetsvolumernestentolvgangersåstort somlandmasser,isogferskvanndersomvibasererutregningenpågjennomsnittlighøydeoverhavetforlandjorden oggjennomsnittligdypforhavet.Pålanddreierlivsrommet segomengansketynnskorpepåtoppen,menslivetihavet kanboltresegiheledettilgjengeligevolumet.Detbetyrat havettilbyrmerenn90prosentavdettilgjengeligelivsrommet–habitatet–påjorden.Jordklodenerførstogfremst ethav–denerenhavplanet.
Denvanligstenaturtypenihaveterdyphavsslettermed bløtbunn,dersedimentlageteraltfranoenfåcentimeter tilflerekilometertykt.Hvergangekspedisjonersamlerinn materialeogtarmedsegprøverfradypehavområderfinnermannyearter.Detergjortobservasjoneravsporog mønstrepåhavbunnenidypetsomtyderpåatdetlever organismerdersomviikkekjennertil–selvomfossiler kangiosshint.Detathavetfremdelesrommerhemmeligheterogubeskrevnelivsformererfantastisk!Detinnebærer
atforskeresomkommeretterossogsåkanfåmulighettil ågjørespektakulæreoppdagelser.
Avogtilfremsettesdetpåstanderomatvivetmindreom havetennvigjøromverdensrommet.Mendetatviikke harbesøktallestederpåhavbunnenbetyrikkeatvårforståelseermangelfull.Tvertimotviljegpåståatviidaghar oppnåddgodkunnskapomhvordanhavetvirker,ogden ertilstrekkeliggodtilatvidesisteåreneerkommettilglobalenighetomhvordanvibestkanbevarelivetihavetog havetsfunksjoner.
Kunnskapsrevolusjonenihavet
Havetgreiersegutmerketgodtutenossmenneskerog vårfascinasjonforteknologiskeduppeditter.Mendethar skjeddenkunnskapsrevolusjonknyttettilhavet,myetakketværeteknologiutviklingen.Nyeanalyseteknikkerhar gjortatvikantolkesmåforskjelleriinnholdavulikemineraleridyr.Stofferivevetkannårøpehvaenfiskelleren annenartspiser–hvilketnivåinæringsnettetdentilhører oghvordenhentermaten.Øresteinenetilfiskkansammenlignesmedenferdsskriver.Øresteineneliggerinneihodet påfiskenogerlagetavlagpålagmedkalk.Forutenårøpe alderentilfiskenkaninnholdetavmineralerideforskjellige vekstsonenefortellehvoriverdenfiskenharlevd,oghvor denstartetsittlivsomfiskeyngel.
Genetikkoggenomikkervitenskapersomnærmest utviklersegraskereennsinegenskygge.Ihavetharslike forskningsmetoderbidratttilheltnyforståelseavslektskapogkontaktmellomulikebestanderavsammeart. Noengangerutfordrerdennekunnskapenselveartsbegrepetfordivifinnerbestanderavsammeartsomersvært ulikegenetisk,ogsomikkeharhattkontaktpåsværtlang tid.Geneneinneholderogsåarkiveravendringer,ogdisse
endringenekanbrukestilåbesvareenrekkespørsmål.For eksempelkanvifinneuthvorarterkomfradadeflyttetinn iogkoloniserteethavområde,oghvilkenveidespredteseg senere.Endringeneigenerkanogsåfortelleomenbestand harbeståttavfærreellerflereindivider,ogvikanleseav slikinformasjonlangttilbakeitid.
Ikkeminsthardenrasketeknologiskeutviklingenhatt betydningforforståelseavfysikken.Imangeårharetnettverkavfasteogdrivendeforskningsbøyergittossdata. Vivetforeksempelhvordandypvannetfårtilførtoksygen oghvorforArktisvarmesraskereennandrehavområder. Påsammemåtesomværmeldingharblittennoksåeksakt vitenskap,haroseanografenevedbrukavdatamaskiner byggetgodehavmodellersomgjenskaperhavetsstrømmer påenmåtesomstemmersværtgodtmedvirkeligheten,på stadigfinereskala.Biofysiskemodeller–somkombinerer biologiogfysikk–larossstuderehvordannoenorganismeroglivsstadiersomplankton,eggoglarverdrivermed dissestrømmene,hvordandeforflyttesellerholdestilbakei ulikevannmasser.Dettekankoblessammenmedinformasjonomgenetikkogforklarehvorforviseradskiltebestander,ellermønstresomtyderpåatfiskeyngeliettområde kommerfraforeldreietannet–en«kilde»–elleratenfiskebestandietområdeer«selvrekrutterende»ogavhengig avlokaleforeldreforåbeståovertid.
Miniatyriseringavelektronikkerenannenviktigårsak tiløktkunnskap.Småelektroniskesendereellersatellittmerkerkanbådesendeoglagredataomdyp,temperatur ogposisjon.Merkingavfugl,fisk,sel,hval,hai,skilpadder ogandrehavdyrgjøratvikanstuderederesbevegelserogse hvordanulikehavområderogleveområdererkobletsammenavdyrenesbevegelserellervandringer.Dennetypen informasjonerekstremtviktigforossnårviskalpekeut riktigeogviktigeområderforvernavhavet.
Hvaskalvimedhavet?
Haveteretsammenkobletfysiskogbiologisksystemsom regulererklimaet,styrerværsystemer,renserogresirkulerer næringsstoffer,produsereroksygenoglagrerkarbon.Dette ervitenskapeligefaktavifinnerilærebøker,populærvitenskapeligeartiklerognaturdokumentarer.Havetharsamtidigenstørreogdyperebetydningsomvårtopphav,vår felles«mor».Ihavetoppstobetingelsenesomgagrunnlagforutviklingenavaltlivpåplaneten.Livetsbegynnelse hartroligsammenhengmedprosessenesomforegåridet varmevannetnærområdermedvulkanskaktivitetpåden dypehavbunnen,oghaveterfremdeleslikeviktigforåopprettholdedetmangfoldigelivetslikvikjennerdet.Detfinnesingenteknologioptimistiskeindustriprosjektersomvil kunneerstatteellermålesegmeddettesystemet.
Denoverordnedenorskefortellingenomhavetharvært pregetavmenneskersomsattemotogkrefterpåprøvei møtemedstoreogkaotiskekreftersomavogtil,ellerover tid,bleovervunnetslikatstoregevinsterkunnehentesut.
Dettusenårigefisketettersild,«havetssølv»,hvalfangsten(vårt«førsteoljeeventyr»),oljeoggassfrareservoarer underhavbunnen(vårt«andreoljeeventyr»)ogoppbyggingenavlakseoppdrettsnæringen.Tidligeremuliggjordefisketbefolkningavhelekystenogskaptelevebrødformange. Medstruktureringavfiskerienetilfærreogstørrebåter ogutviklingenavdenyehavnæringene,harvibevegetoss motendelvisprivatiseringavressursgrunnlaget–medvelstandfornoenogmerforenkelte.Kapitaleiernepåtoppenavdagenshavnæringerserneppepåopprettholdelseav levendekystsamfunnsomsittfremsteansvar.
Spørsmålet«hvaviskalvimedhavet?»vilnokgisvært ulikesvaravhengigavhvemsomblirspurt.Formange menneskererhavetenheltnaturligdelavhverdagen.Havet erarbeidsplassoglevebrødforsjøfolk,fiskere,oppdret-
tereogturistverter,ogindirekteforskipsredereogfinansfolk,miljøforkjempere,forvaltere,byråkraterogpolitikere. Betyrdetatvidelerdensammeforståelsenavhavetsom omgiross?Kanviutenvideredeleinnsiktomendringerog trusler–hatillittilkunnskapen,kommetilenighetoggjøre noemedutfordringene?Detharvistsegåværevanskelig.
Forsværtmangemenneskerpåplanetenerhavetførst ogfremstenviktigkildetilsunnmatoginntekt.Fordem ersvaretgitt:viskalleveavdet!Idagogimorgen–og forallfremtid,forhåpentligvis.Tillitentilathavetskal «levere»detviønskeråhøsteellerprodusereersterkttil stedeivårtsamfunn,derfagfolk,politikereoginteressegrupperformulerervisjonerogmålsetningerforhvormye norsksjømatproduksjonbørvokseifremtiden,oghvordan havetskaldannegrunnlagfornyeindustrieventyrsomvi skalleveavetteroljen.Hvordanbegrunnesslikevisjoner ogmålsetninger?Finnesdetgrunnlagforåhevdeathavet haren«restarbeidsevne»somviennåikkeharutnyttet,og somtrygtkanbenyttestilvekstisjømatnæringene?Tilliten tilhavetsgavmildheterikkegrunnløs.Havetlevererenlang rekkesåkalteforsynings-ogøkosystemtjenestersomeravgjørendeforlivetpåplaneten,ogsværtgunstigeformenneskeheten.
Generasjoneravmenneskerharopplevdfisksomenrelativtstabilressursmanmeddyktighetharkunnethenteved behov.Devennetsegtilatfisktidvisdukketoppistore mengderoglotsegfangeogutnytte–årvissefenomener somgagrunnlagformatsikkerhetogvelstand.Munnhellet «sildaerkomen!»ervelkjentiNorge.Troligstammerdet fratidendamangehenderbidrotilsildefisketismåsamfunn,ogdetvaromågjøreålaandreoppgaverliggeog utnyttemulighetennårsildestimenestoifjorden.Industrialiseringavfiskeriersomtidligerebleutførtsometmanueltarbeidførteinoendeleravverdentilmateriellvelstand oggodejobbmuligheter.Isammeperiodesomteknologiutviklingenforalvorskjøtfartifiskeriene,ogmoderne
navigasjons-ogfiskeletingsutstyrbletilgjengelig,harstore endringerfunnetstedihavet.Resultatetavoverfiske,sammenmedforurensningogklimaendringer,erat«havets helse»erbetrakteligforverret.
Livetihavet(lifebelowwater),fikksittegetbærekraftsmål(nr.14avialt17)avFNi2015.Dettevarsvært viktig,ogvisteatenvitenskapeliginnsiktomatlivetpåplanetenavhengeravsunnehavfyltmedliv,erkommetinni denpolitiskebevisstheten.Dennekunnskapenharmulighet tilåbliallemannseie,mendetteerlangtfrasituasjoneni dag.Menneskehetenerstorogmangfoldig,ogdensamme informasjontilflyterikkealle,ellertilleggesikkesamme vekt.Derforerbetydningenavøktforståelseavhavetsatt pådagsordenenavkollegersomjobberikrysningspunktet mellomøkologiogsamfunn.Deresbudskaperatvimåta etkrafttakforåbyggegod«havforståelse»ibefolkningene, foratpolitikerneskalkunnegjennomførepolitikkitråd medbærekraftsmålet«livetihavet».
Forhvordanreagererverdenssamfunnetogenkeltstatene foreløpigpåsituasjonsbeskrivelsen?Deteringenmangel påinternasjonaleinitiativeroggodeintensjoner.Avtaler underskrives,menslikeavtalererikkejuridiskbindende forlandenesomundertegnerdem,deerretningsvisereog rammeverkforutformingavpolitikk.Kunnskapsmiljøene manertilskånsombehandlingavnaturen,ogunderstreker nødvendighetenavåspillepålagmedden.Sterkebudskap fraforskerstemmerinnennaturvitenskapeneeretrelativt nyttfenomeniNorge,viharingentradisjonforåværevarslerepånaturensvegne.Ogvinølernoklittmedårangere deulikepåvirkningene–selvomslikerangeringerersvært nyttigenårpolitikereskalprioriterehandlingerpåkortog langsikt.
Detergrunnlagforhåp.Haveteretrobustsystemmed godesammenkoblingermellomsteder.Detgjøratlivetkan spresegogarterkanreetablerebestanderiområderder deharværtfraværendeilengretid.Heldigvisfinnesdet
eksemplerpåheltintaktnaturihavet–lommersomhar fåttliggetilnærmetuforstyrretogøkosystemersomharvist sterkmotstandskraftmotpåvirkningene.Nåtrengerviå spreforståelseforhvasombidrartilslikmotstandskraftog tilopprettholdelseavetsuntogfriskthav.
Kapittel2
Haveterenfysiskmaskin
Nårhavetspeilerfjell,skog,snøogenlysblåhimmel,kan vannetsemørktogugjennomsiktigutfraoverflaten.Men jegogmittturfølgeavdykkerevedmarinebasenOlavsvern erjevnligundervann,ogderforvetviatsiktenfortidener sværtgod.Dennedagenerheltperfektforågjennomføreet dykkpåvraketavD/SFlintiRystraumen–detsmalesundetmellomRyøyaogKvaløyasørforTromsø.Vihargledet osstilenslikmulighetogforberedtossgodt.Vårerfarne lederharetlidenskapeligforholdtildykking,ogilengre tidharhanbyggetoppforventningenevåremedfaktaom vraket:«DampskipetFlintforlisteiRystraumenlørdag1. september1928,påveisøroverfraKirkenestilRotterdam, lastetmed7000tonnsvovelkis…».Mannskapetfeilberegnetkanskjetidspunktetforsinseilas,ogdetstoreskipet klarteikkeåholdekursenidenstriestrømmendemøtte. SkrogettrafffjellogsteindadetbleskjøvetinnmotRyøya, ogskipetbrakkitodadampkjeleneeksploderte.«Delene liggerpentpåbunnenmedkjølennedogdekketopp,med massevisavmarintliv–deteretheltfantastiskdykkemål!».Viharderforventetpåenlysogstilledagsom denne,menallerviktigsterdetattidspunktetforhøyvann falleromtrentmidtpådagen.Vistanserbåtenoglarden drive.Strømmenrennerfremdelesmerkbartøstoveroginn ifjordeninnenfor,mensnartskaldenstoppehelt.Deter idettetidsvinduetrundthøyvannviskaldykkepåvraket somliggerpå15–35metersdyp.
Detførstedykkerparetgjørdesisteforberedelsene,gjennomførerkameratsjekkenoggirsignalomatdeerklare. Båtførerentarbåtentilbøyensommarkerervraket.Dykkernerullerbaklengsutivannet,girOK-tegntilosssomer igjenombord,førdesvømmerrasktnedtilvraket.
Fremogtilbakemedtidevannet
IvårplanleggingavdykketiRystraumenmåtteviførst ogfremsttahensyntiltidevannet.Nårtidevannsstrømmen rennersterktmellomøyeneerdetnestenumuligådykke her.Egentligertidevannetenglobalbølgemedtotopper –enpåhversideavjorden.Denene«sublunare»(under månen)bølgetoppendannesderhavet–ogfaktiskjordskorpen–trekkesoppavmånenstiltrekningskraft.Denandre «antipodale»bølgetoppendannespåmotsattsideavjorden fordimånenharminsttiltrekning der.Ogsåtiltrekningskraftenfrasolenvirkerinnpåtidevannetparalleltmedmånens gravitasjon,mensidenmånenersånærjorden,ereffekten avdennedetdobbelteavsolens.Dersomjordenbarevar dekketavhavvilledennebølgenrotertuhindretrundtjordenogtoppenevillepassertdetsammepunktetpåjordento gangeridøgnet.Mensidenhaveneerdeltoppavkontinenterogøyerblirdetmyemerkomplisertennsomså.Tidevannsbølgen,somikkekangåfrittfordihavetstangermot land,danneristedenflerelangehavbølgermedbølgelengde påomtrent1000kilometer,somforplanterseglangskystene. Tidevannsbølgeneharperiodersomertypiskeformånensog solensbanerundtjordenogrotererrundtfastepunkterpå planeten,kalt«amfidromiskepunkt»–motklokkenpåden nordligehalvkuleogmedklokkenpådensørligehalvkule.
Befinnermansegnæretsliktpunktblirforskjellenmellomhøyvannoglavvannganskeliten,menslengerunnaet sliktpunktblirtidevannsbølgenhøyere.ISkagerrak–og
vedFlødevigenderjegharminarbeidsplass–erdetliten forskjellpåhøyvannoglavvann,ogvårtnærmesteamfidromiskepunktliggerganskenærossiNordsjøenutenfor Egersund.ITromsøerdetlangavstandtildetamfidromiskepunktetfortidevannsbølgen–ihavetøstforIsland –ogderforblirforskjellenmellomhøy-oglavvannmye større.Flerefaktorerbidrartilåbestemmehvorstortidevannsbølgenfaktiskblir.Formenpåkystenoghavdypeti områdenemedvirkertilåbestemmehøydenpåtidevannsbølgen.Stillingentilsologmåneiforholdtilhverandrejusterernivåetpåhøy-oglavvanngjennomåret.Sidendetteer forutsigbaresystemer,erdetmuligålagenestenheltnøyaktigetidevannstabellerforallekyster.Disseertilsvært godhjelpforplanleggingavalletypermaritimeaktiviteter,somforeksempeldykketvårtiRystraumendennevårdagen.
Jegogmindykkepartnerernesteparut.Visitterallerede spenteogklare,medaltutstyretsjekketogiordenmens båtenpånyleggesiposisjonovervraket.Innenvierivannetharstrømmenstansetnestenheltopp,iallefallhervi ligger,ogvitrengerikkehastemedåkommeossnedtilvraket.Vikansynkerolignedgjennomdetklare,kaldevannet ogbetraktedenærmestedeleneavvraketundeross.
Påoverflatensetterbåtførerenmotorenigir.Undervann opplevesstøyenframotorogpropellsomveldignær,og detervanskeligformenneskeråhørenøyaktighvorlyden kommerfrafordilydfartenivann(cirka1500meterper sekund)ermerennfiregangersåhøysomiluft(cirka340 meterpersekund).Vårstereohørselerførstogfremstutvikletforlyttingogretningsbestemmelseavlydiluft.Jegopplevdedetselvdajegfikkhøresangentilengruppeknølhval underetdykkiAustralia.Hvalenevaretgodtstykkeunna, menlydenomgaossogdethørtesutsomdenkomfraalle retningerpåengang.
Lydbølgerforplantersegaltsåveldigeffektivtivæske, oghavdyreneharutnyttetdennefysiskeegenskapentil
vannpåmangeulikemåter.Haveteriallerhøyestegrad et«lydlandskap».Mangefiskearter,inkluderttorsk,lager trommelyderforåimponereenpotensiellmakeunder paringslek.Påtropiskekorallrevkanlydlandskapethøres utsompoppendepopcorn!Dehøyesteklikkenelagesav pistolreker–engruppesmårekersomlammersittbytte medetkraftigknips.Forskerkollegerharfunnetutatfriske korallrevmedstortmangfoldogsåhardetrikestelydlandskapet.Deharforeslåttatlydopptakkanbrukestilenrask ogrimeligvurderingavdentotalehelsetilstandentilkorallrev.
Lydbrukestilkommunikasjonognavigasjon,ogtannhvalenebrukerlydtiljakt(ekkolokalisering).Detersvært nyttigigrumsetevannogistummendemørkenedeidypet. Klikkelydenekanvarierefraettenkeltkraftig«klunk»til seriermedklikk.Hvaleneregistrererekkoetsomkastestilbakeogberegnerstørrelse,formogavstandtilfisk,blekksprutellerterrengetrundtseg.Jegharselvblittundersøkt pådennemåtenavenstordelfin,entumler.Sammenmed kollegergjennomførtejegetdykk,dervifilmetfiskenog bunnenlangsfotenavetbrattkorallrev.Detvarengråværsdagmedbølgerlagetavetuværsomogsåhaddegjort siktenganskedårlig,menakkuratgodnoktilatvikunne gjørejobben.Davikomtilethjørnepårevetsåviaten litengruppetumlerelekteogsurfetibølgenesombrøtekstrafintpårevetakkuratder.Plutseligbledeoppmerksommepåoss.Kanskjehørtedepusteventileneogboblenevi lagetnoksåsentfordidevaropptattmedlekenidestøyendebølgene?Enavdestørstetumlernesvømterasktned foråsjekkeossut.Denkomlittpåskråinnfrasidenivannetforanoss,pektehodetog«nebbet»direktemotmeg, ogsåkomenkortseriekraftigeklikk.Jegkjentelydbølgeneikroppen,slikmankankjennebassenimellomgulvetnærhøyttalernepåetdansegulv.Delfinenmottokraskt informasjonomhvajegvar:enlevendeskapningmedstort hulrompåryggenogtomindrehulrominneikroppen,
enmerkeligsamlingknoklerogbein.Fornøydmeddenne informasjonensvømtedenraskttilbaketilgruppenogde forsvant.
TilbakeiRystraumengløtterjegoppidetjeghørerden susendelydenfraenpropellogserundersidenav Boston Whaler-skroget,ogdenkarakteristiskepropellstrømmen somenstripeavbobleretgodtstykkeunna.Jegtitterned igjen,menvraketserikkeutslikjeghaddeforestiltmegdet. Istedenforetpentogoversiktligskipervraketnestenhelt overgrodd–enblandingavrustoglevendeogdødeskorper lagetavmarineorganismer.Itilleggstårdettareplanterher ogderpåvraket,somenglissentareskog.
Nåsomtidevannsstrømmenharroetsegliggertarebladenepentdandertoverstilkene,sompalmeblad.Disse kamuflerervraketsflaterogformer.Vilarosssynkened motdekket,ognårvierpåhøydemedtareplantenetrer skipetmertydeligfrem.Metallplateneerdekketavmarine organismersomeffektivtkantaibrukledigeflaterdersom forholdeneergode.Algerkalt«rugl»byggeretkalkskjelett ogkanvoksesomenflatrosaskorpesomgiroverflaten dedekkeretnymaltpreg,ellerdekanhaenrugletevekstform.Ruglkanogsåvoksefrittsomknudreteballerog danneennaturtypekaltruglbunneller«mergelbunn»,som kanminnelittomtropiskekorallrev.Ruglbunneraltsået levende(biogent)habitat,påsammemåtesomkorallrever det.Mangeandreartertrivesderruglbyggersinestrukturer,ognåralgendørblirkalkendeharbyggetknusttilpulveretvifinnersomkritthvitestrenderiNord-Norge.
Ogsåbittesmådyrkanlageskorperpåsteinogtareblader,ellerpågammeltstålsomherpåvraketavdampskipet Flint.Feltersomlignernettetienfinmasketsilerbygget avmosdyr*.Hvertlillehulli«silen»erettenkeltindivid somleverihversinboksogfiltrerervannetmedenliten vifte.Dyretfangerogspiserendamindreorganismer,noe
* Mosdyrutgjørenegenrekkeidyreriket.https://snl.no/mosdyr
deterrikeligavirentogoksygenrikthavvann.Sommange andrehavdyrkanmosdyrformeresegvedkloning.Kolonienesomdannerslikeflate,levendeskorperkanværerunde, stjerne-ellervifteformede,avhengigavhvilkenkantogretningdyreneharlattkolonienvokse.
Deterfristendeådveleveddetmangfoldigelivetsomhar kolonisertvraket,menvårplaneråsemestepartenavdet gamledampskipet.Vimåkommeossvidereogdypere.Som planlagtgjennomførervidendypestedelenavdykketførst, slikatrestenavdykketblirensakteoppstigningmotgrunnerevann.Akterskipetliggerpåkantenavetstup.Roret ogdenstorepropellenhengerderforfrittivannet,påcirka 35metersdyp.Lysetsomnårnedhiterstortsettblågrønt, ogbådevraketoghavbunnenergråaktigfargeløs.Vijustereroppdriftenogtarinnsynetavdenruvendeskyggen, medkanterogformersomrøperatdetteeringeniørkunst ogikkegrunnfjell.Propellenogroreterstoreogtunge gjenstander–hvorlengekandehengeslik?Jegklarerikke motståfristelsenogmåkjennelittpåettavdestorepropellbladene,oggnikkefremlittblankmessingmedhansken etternesten70årpåhavetsbunn.
Deterlittskummelt,menførstogfremstspennendeåse etstortvrakundervann,ogdeterlettågietterfornysgjerrigheten.Menundervannerdetheltessensieltåfølgemed påklokkaslikatmanikkeblirværendeforlengeidette habitatet,sommenneskereravhengigavbådemedbrakt luftogmaskeforåbesøke.Etternoenminutterpekerjeg førstmoturetpåarmen,ogderetteroppmotdetgrønne lysetforågimindykkepartnertegnomatdeterpåtideå bevegeossgradvismotgrunnerevann.
Påbunnenderakterskipethvilererdetsprekkeroghuler mellomskrogoghavbunn,somkanfungeresomgjemmestedforfiskogandredyr.Derserviengråsteinbitliggepå enplattformavknusteskjellogskallrester.Erdenbaretilfeldigvisinnomellerbordenkanskjederpermanent?Det virkeriallefallsomomdenharbruktdettestedetsom
«kjøkken»,ogkanskjeogsåsomutgangspunktforjaktog sankingovertid?Kandethendeatogsåfiskharet«hjem»? Jeggrubleroverdettemensvistigeroppmotvraketsoverside.Derlyserviinngjennomåpnelukeridekket,oginnei mørketkanviskimtemaskindelerogresteravlasten.Overbyggeterplassertlittforutformidtenpåskipet,ogbroen harenplattformmedgelenderiheleskipetsbredde.Vitar takigelenderetmedhendeneogplasserersvømmeføttene pådekketformoroskyld.Deterikkelettåståslikutenvekt ibeina,fornåhartidevannsstrømmenbegyntårenneigjen ogvannmassensbevegelsekjennestungmotkroppen.
Havetshjerteerdrevetavsaltogkulde
TidevannsstrømmersomRystraumenfinnesmangestederi verden,ognoenermerberømteennandre.AvnorskestrømmererkanskjeMoskstraumeniLofotendenmestberømte, medflerenevnelseriverdenslitteraturengjennomdesiste 500årene.Saltstraumenerkjentformangenordmenn.Tidevannsstrømmerkanværedramatiskeogfarligeforbåter ogfolk,ogdegirutvilsomtinntrykkavatstorevannmasserflyttes.Mendersomvizoomerlittut,sådreierdefleste tidevannsstrømmenesegiallhovedsakomatdesamme vannmassene«vasker»fremogtilbake,ganskelokalt.Tidevannsbølgen,somandrebølger,bidrarilitengradtilåflytte påvannistortmonn.Enbølgeivannfårstortsettvannettil åbevegesegopp,ogsånedigjen,sånncirkapåsammested. Fenomenetsomfaktiskflytterpåmyehavvann,erde storehavstrømmenesomrennerisammeretningheletiden medvarierendestyrkeogvolum.Slikestrømmerhenger sammenietsystemsomforbinderalleverdenshavogsom vikallerdenglobalehavsirkulasjonen,ellerden«termohalinesirkulasjonen»(termo=forbundetmedtemperatur, halin=forbundetmedsaltholdighet).Dennesirkulasjonen,