Skip to main content

En mors hemmelighet av Renita D'Silva

Page 1


RenitaD’Silva Enmors hemmelighet

OversattavMetteI.Gudevold

RenitaD’Silva Originalenstittel: AMother’sSecret OversattavMetteI.Gudevold

©RenitaD’Silva,2016

PublishedbyspecialarrangementwithLorellaBelliLiteraryAgencyand 2SeasLiteraryAgency

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017

ISBN978-82-02-55961-8

1.utgave,1.opplag2017

Omslagsdesign:www.emmagraves.co.uk Omslagsfoto:Trevillion,Shutterstock Sats:Type-itAS,Trondheim2017 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017 Satti10/12pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

TilRyanAnandD’Souza

Forvittigeogtreffsikrekommentarerogråd, diskusjoneroginspirasjon. Foratdufinnes.Foralt.

Kapittel1 Durga

Gaddehalli,India

Engammelruin

«Komigjen,jente,nåmåduvåkne,vierframmeilandsbyentilajji*».TanteLathakkasmilde,meninsisterende stemmeborerseginniDurgassøvndruknehjerne.Hun merkeretterhvertatdenvuggendebevegelsentilbussen, somhaddelullethenneisøvn,harstoppetopp.Hunregistrererpratenrundtseg,kjennerdetforsiktigetrykketpå armenogfølelsenavåblihalvveisslept,halvveisbåretned trappapåbussen.Durgablunkerogserklyngenavsmåhus somstikkeroppsompaddehatteridensteinrikegrunnen, flankertavfløyelsmykejorder,ogpåtoppenavdeneneste åsensomfinnes,engammeltruenderuin.

Bussenkjørerbrummendevidereogvirvleroppenskyav støv.Defåpassasjereneombord,somhaddehjulpettilslik athunikkehaddeklartåhoppeavbussenogrømmesinvei, vinkergjennomvinduene.Deråtneogguletennenedereser pentinnrammetavrustbelagtejernstenger.«Hadet,Durga. Nåmåduværesnill.» Nåmåduværesnill. Enadvarsel Durgaharhørthelesittliv.

Enensligrickshawvansmekterunderetfikentreibunnen avbakken.Sjåførenliggerogslumrerpåkalesjenmedbeina strukketutoverforhjuletogføttenehvilendemotstammen

* Bestemorpåkanaresisk.

påtreet.TanteLathakka,familievennensomharfåttioppgaveåfølgeDurgapådenlangereisentilbestemoren,setter kursenmotrickshawsjåførenmenshunvinkerpåDurga. Durgagnirsøvnenutavøyneneogerforslitentilåprotestere,derhunstårmeddenruvenderuinenoppiåsenskulendenedpåhenne.

Noenroper:«Hei,Lo,kundertildeg…»,ogrickshawsjåførenvåknermedetrykkogskjelerspørrendepådem.

IdetDurgasnursegforåsepåbussensomkjørersinvei, leggerhunmerketildenlillegruppenavmenneskersomhar samletseg,oghunskulleønskehunhaddeklartåkjempe motLathakkadahunstrevetmedåfåhenneutavbussen. Huntrekkerinndenskarpeluktenavkropperogolje,chilikrydderogkokosnøtt,mensmenneskenerykkernærmere henne,oghunkjennervarmenderes,dennysgjerrigepusten motnakken,kinnene.

«Hvorforharallekommethit?»spørLathakkasjåføren. «Fordidetnestenaldrikommernoentillandsbyenvår. Dereernykomlinger.»Hanstrekkerlangsomtutkroppen menshanklørsegidetsvettehodet.«Oghvorerdetdere hartenktdere?»

«Tilherregården.»Lathakkakneisermednakkenmot ruinen,ogetstortblåmerkepåhakenkommertilsynei sola.«Durgaskalboder,sammenmedbestemorensin,ajji Sumathiamma.»Stemmenhenneshørespåtattmunterut.

Heleforsamlingenavmenneskersomstårderogstrekker halsogbetrakterdemspent,taretskritttilbake.Forvirrede gisp.Sjokkertegrøsninger.Høylytteutåndinger.Enmann banner.Enkvinneropermonotontpågudene.Enlitengutt tartiltårene.Selgerensomdelerutteogvadaer *,risog fiskikarrifraenprovisoriskbodiveikanten,enekspertpå åskjenkeskummendetemedarmenhøythevet,hanbommer,ogteenskvetteroveraltogfyllerdenskitneluftenmed søtladenduftavkardemomme,melksomharkoktover, ognyskaptfolkesnakk.Vannetiriskjelen,somboblerved

* Frityrstektsmultringlagetavbønnemel.

sidenavpyramidenavvadaersomerinvadertavfluer,tørkerinn,ogdetserutsomomkarrienskaltafyr,menshan ogrestenavforsamlingenstirrerpåDurgaogLathakka, somomdetharvokstuttohoderpådemogelefantsnabler tilneser.

«Derevetatdetspøkerder?Atdethvilerenforbannelse overstedet?Atdetborengærendameder?»Rickshawsjåførenerdenførstesomfårsummetseg.

«Men…»begynnerLathakka,bareforåbliavbrutttvert avsjåføren.

«Detvarenbrannihusetformangeårsiden.Nårvindenkommerstupendenedåssiden,kandukjennedensyrligeluktenavaske,oghvisdulyttergodt,kanduhørede fortvilteskrikenefrabeboernesomholderpååkrepere.»

Stemmentilsjåførenermedettblittveldigmyelavere,og Durgaogdeandretilskuernetrekkerlittnærmereforåfå medsegdethansier.

«Noenganger,hvisdukommerheltnærruinen,»fortsetterhanmeddirrendemunnfyltavspyttogfrykt,«følesdet somomdublirkvaltavdenflammeslikkenderøyken,og detersomomhudendinbrenner.»Tilskuernenikkeroger enige.«Allesomvågeråsettebeinasineder,blirgærne.»

Sjåførendanderersarongenrundtsegmedenbesluttsom mine.

«Hvorfordet?»spørDurga,ogdetlyderengjennomtrengendegispingfraheleforsamlingen.

«Hvorfordet?»Rickshawsjåførenristerpåhodetog strekkerhendenedramatiskmothimmelen.

«Detvarnoensomhengtesegder.Kroppenhansbleførst funnetdanoengutterløpopptilhuset.Detvaretveddemål.Dahangdenogdinglafraenutbrenttakbjelke,helt råttenognestenikketilåkjenneigjen.Dekjentelukta først,ogsåfikkdeøyepåensøyleavfluersomhangned frataketoggyngaframogtilbakeidenlettevinden,»sier enskalletmannfraforsamlingen,blikkethanseroppsperret.

«Nei,detvarkonahanssomfantham,ogderforblehun

heltgæren!»Dengamlekvinnensomstårvedsidenavden skalledemannen,stikkerdenbeinetealbuensininniham. Ordenekommersurklende,ogderødeleppeneogmunnen somdrypperavpaan*,minnerommunnentilenblodsugendevampyr.

«Såbetyrdetdaathunbarevarhalvgærenfør?»Rickshawsjåførensnøfterogsmekkertilmyggensomvågerå landepåarmenhans.

«Denetteneruineneropplystavdenspøkelsesaktigesirkelentilfullmånen,kanmannestensegjenferdeneavalle sjelenesomdødeder;desvevergjennomrommene,»bryterplutseligselgereninn;hanhartattenpauseiteskjenkingen.

«Å,altdetsomskjeddeidethuset,»sierengammelmodig damesomlenersegmotstammenpåfikentreet.Detannløse gommenehenneslagersmattelydermenshunmøysommelig tyggerpaan.«Barefordidevarrikeogeidealleilandsbyen, troddedeatdekunnegjørehvadeville.»Hunsenderfra segenklysesomhavnerispyttebakkenmedetskarptsmell, ogjagerbortdesummendefluenesomharsamletseg.De kommertilbake,ensvartpestsomdekkerdenbrunoransje smørjamedenganghunsetterbakkennedigjen.

Hvavardetdehaddegjort?Hvavardetsomhadde skjeddder? undrerDurga.

«Dengærnedamabringermedsegsjuårsulykke.Hun kommertilåforheksedere,»sierenannen.Tilskuernehar nåfåtttilbakestemmensbruksamtidigsomforferdelsen øker,mensdestirrersjokkertpåDurga.

«Durgasajji,Sumathiamma,border,ogdeterikkenoe iveienmedhenne.»Lathakka,Durgasanstand,tarendeligordet.Stemmenhenneslyderusikkerimøtemedenslik voldsomreaksjon.

«Ha!Hvemerdetsomharsagtdet?Deterbaregærningersomvillevelgeåbosammenmedspøkelserogden gærnedama,»erklærerrickshawsjåføren.«Jegerderoppe

* Skrå,snus.

éngangiukamedvarer,ifulltdagslys,ogjegbliraldriså lengeatjegrekkeråbliforheksaellerbesatt.Jegharennå ikkesettdengærnedamaellerandreånder,ogtakkogpris fordet.»SjåførenstrykeroverbildetavgudenVishnusom hengerifrontspeiletpårickshawen,ogkysserhåndasom berørtegudenhans,foråholdedeondeåndenepåavstand. Hankanjohamanetdemframbarevedåsnakkeomdem. «Sumathiammaerlikegærensomdengamledamahunpasserpå!»

«Aaa…alterbramedhenne,deterjegsikkerpå,»sier Lathakka,somkjemperforåfådenskjelvendestemmen tilålydemeroverbevisende.Hunkasteretrasktblikkpå Durga.

Deharsendtmegbortforåbosammenmedtogale damer, tenkerDurga,somersåtrøttathunknaptorkerå ståpåbeina. Jegbryrmegikkeengangomdet,jegvilbare atmammaogpappaskalblifriskeigjen.

«Ingenmedvettetibeholdvillefinnepååreisedit–bortsettfraSumathiamma,somikkekanregnesmedsidenhun border.Ognonnene.Ogmegsomkommermedvarer,selvfølgelig.»Rickshawsjåførenspytter.

«Nonner?»spørLathakka.

«Depasserpådengærnedamapådagtid,deordnermed medisinenehennesogsånn.Ikkeathunnoengangkommer tilåblifrisk…hunblirvoldelig,skjønnerdu.»

«Å.»LathakkaserpåDurgaigjen.

Durgastirrernedibakken,påalledeskinnendeglatte steinene.Huntenkerpåhvorfintdehaddepassetislyngen –dennye,fordenforrige,densomvarbest,denhaddeblitt ødelagtiulykken–oghunerirritertpåsegselvfordihun ikkehartattdenmedseg.

«Lykketil,jente.Måttegudeneværemeddeg,»sier rickshawsjåførenmedglødendestemme.Forsamlingenbak Durgafølgeretterogblirtilenhøylyttkakofoniavstemmer.«Lykketil.»

Huninnbillersegathuntarslyngenogskytersteiner motforsamlingen,ogatalledissesjokkertesnylterneløper

hylendefrahenne.Detfårhennetilåfølesegbedre,oghjertethennes,somhunikkeenganghaddemerkethaddeslått forfort,roerseglittned.

«Vildukjøreossdit,da?»spørLathakkarickshawsjåførenmenshunmysermotruinen.

«Absoluttikke.Detkommertilåværeheltmørktinnen jegskalnedigjen.Trorduat jeg ogsåergæren?»

Etteråhakjøpslåttlengegårendeligrickshawsjåføren medpååkjøredemfortregangerprisen.Grådighetvinner overfryktenforforbannelserskaptavgaledamerogangstenforåbliforheksetavinnesperredespøkelser.

OgførDurgarekkeråprotestere,farerdeavgårdemot ruinenirickshawen.HunskjelverogkryperinntilLathakka,ogleggerhåndanølendepådetræletefingrenehennesmensdehumperavgårdeoverhullenepådenstøvete, uasfaltertelandeveien.Tantenserpåhenneogsmiler;en mattrykningvisespådetynne,fargeløseleppene.Durgatar mottilsegogspøréngangtil.«Måjegbohosajji?»

Tantensukker,enutåndingsomseruttilåkommefra dypetihenne.«Durga,beklager,menvi–» «Jegskalværesnill,jegloverdet.»

«ÅDurga…»Tantenserutsomomhunharmunnenfull avsuregresskarbiter.«Sålengemammaenogpappaendin erpåsykehuset,erdetbestatduborsammenmednoeni familien.»

Durgagrøsserdahunhørerordetsykehus.Kroppenetil mammaogpappa,koblettilmaskiner.Bleke.Umuligeåfå kontaktmed.Hunknipersammenøyneneforåstengebildeneute,mendeforsvinnerikke.Detlukterjordogstøv avrickshawen,ogidetdenskjeneroveretdigerthjulspor, smellerdørklaffenrettiansiktethennes.Hunplukkerpå klaffenogharmestlysttilårivedenitobiter.Menhun harlovetgudenKrishnaathunskalværesnillhvishanlar hennefåtilbakeforeldrene.Såhuntarsegkraftigsammen, trekkertilseghendeneogsettersegpådem.

«Dusendermegbortfordijegerslem,ikkesant?»spør hun,selvomhunselvsagtkjennersvaret.

Durgaharalltidværtslemihenholdtilinnbyggernei denlandsbyenderhunharboddihelesittliv,eller«temperamentsfull»,somforeldrenelikeråkalledet.Listaover altdetgalehunhargjort,seruttilåværeutømmelig.Hun stillerformangespørsmål.Hunforstårikkenårhunbørgi seg.Hvishunsynesnoeerurettferdig,slårhunviltrundt seg.Hunhateratjenterikkeblirbehandletpåsammemåte somgutter,atdemålaguttenefåviljensin,atguttene skalfåvelgeførst nårdetgjelderalt.Hunharetskremmendetemperament.Hunslåss,bannerogslår.Hunersta oggirsegikke.Hunnekteråoppføresegsomenjente.Det erdetlærerne,naboene,venneneogfremmedeharsørget foråfortelleforeldrenehennesmangegangeroppgjennom årene.

«HvisDurgahaddeværtfødtgutt,villevihapristhenne oppiskyenefordisseegenskapene,»haddemorensvartfornærmet.«Vivillehahyllethennesomdenfødteleder,sett opptilhenneogbeundrethenne.»

«Durgaharmasseenergi,deteralt.Hunerlivligoghar enganskesterkvilje.Mormorenvarheltlik,»haddeDurgas pappa–somstrevetforåbevarefredenogroen–forsikret allemensetsnevavusikkerhethaddekrøpetinnistemmen hans.

DetnåddeetklimaksdasønnentilGowriakka,Rajesh, måttedratilsykehusetfordiDurgahaddedyttethamnedi engrøft.Landsbyboernehaddesendtenrepresentant,den mestsindigemannenilandsbyen–Baluanna–somhadde strøketsegoverdenglinsendeskallenmenshandanderte sarongenogjamretsegtilDurgasforeldre:«Forenskam! Dereharettbarn,ogsåerhunblittslik.»

«Hunerlojalogharenhøytutvikletrettferdighetssans. Deterikkenoegaltidet,»haddemorentilDurgasvartmed tynnstemme.

«Ha!Truende,menerdu.Durgahargåttforlangtnår hunbrekkerbeinettilRajesh.Serdereikkeatdereskader hennevedåforsvarehenne?»

«HundyttethamfordihangjordenarravstakkarsJir-

jamma,somharmistetvettetetteratmannendøde,»hadde Durgasmammaprotestertmedskingrendestemme.

«RajeshkastetsteinerpåJirjammaogkaltehenneting!» haddeDurgaroptfragjemmestedetbakdøra,derhun haddeståttogtyvlyttet.«Jirjammamistetbalansenogfalt daenavsteinenehanstraffhenne,såjegsyntesdetvarhelt riktigatRajeshskullefåkjennehvordandetføltes.»

«Derserdere,»haddeBaluannasagttilforeldrenetil Durgamenshanforferdethadderistetpåhodet.«Durgaer ikkeengangleisegfordethunhargjort.Hunharenskrue løs.Visynesatderebørtahennemedtiletpsykiatrisksykehusforåfåhenneundersøkt.»

«Nåholderdet!Deterikkenoeiveienmedhenne,hun erbarelitttemperamentsfull,»haddefarenbjeffetmedskulendeblikk.

«Vel,dereharikkekontrolloverhenne.Deremågjøre noe,ogdetlittkvikt,ellersgjørvidet,»haddeBaluanna mumlet.Hanhadderistetpåhodetogsukketigjendahan drosinvei.

Dahanvarkommetlangtnokvekk,haddeDurgastukket fraforeldreneogfulgtetterham.Hunhaddedratttilmarkedetoggjemtsegbaknoensekkermedkrydder,gyllenrøde ogknalloransje,olivengrønneoggulesomringblomstene, oghunhaddekjempetforikkeånyseavchili-ogkorianderkrydderetsomhaddekribletinesahennes.Hunhadde plukketoppensteinpåstørrelsemedentommelfrabakken ogsiktetmedslyngen–detvardetbestekastethunhadde fåtttilsålangtmeddenV-formedekvistenhunhaddefunnetiAshwinsmangohage.DaBaluannagjordeetbyksav steinensomtraffskulderenhans,ogsnuddesegrundtog stirretpåhenne,haddehunleddogdansetenlitenseiersdansførhunhaddestukketsinvei.

Denkvelden,etteratfarenhaddeleksetoppforhenne ogDurgahaddebedtomunnskyldning,samorenhennes: «Durga,duskulleikkehasiktetpåBaluannamedslyngen.» «Baluannavilleikkehørepåmeg.Hanhaddeallerede bestemtseg.Akkuratsomalledeandre.Desynesjegerfæl,

ogja,jegvetatjegkanværeslem,mendeterbarenårjeg blirsinna…jegbarehaterdetnårjegseratdegjørnarrav folk…»Durgahaddenestenikkehattpustigjen,oghalsen henneshaddeværthelttørrettertalenhennes.

«Deklarerikkeåforstådemsomikkeerheltlikdemselv, detergrunnen,»haddemorenhvisketiDurgasøre.«Alle syntesatgudenKrishnavarenrøverdahanvarliten,vet du.Hangjordemangerampestreker,hanstjalsurmelkog denslags…»

Durgahaddetrukketinnduftenavmoren–hunduftetav kokosoljeogsandeltrepulver–menshunfortaltehistorier omgudenskrumspring.«Krishnavarakkuratsomdeg,og sesåbradetgikkmedham,»haddemorensagtogblunket.

«HeretterskaljegbarebetilKrishna,»haddeDurga lovet,ogmorenhenneshaddesmiltogkyssetDurgapå nesetippen.

NåsitterDurgaogdrarihudenpåhåndaogkniperskinnetmellomfingrene.Hunvrirogsnorpådettildetblirrødt ogvondt,likevondtsomsmertenihjertethennes.Tanten klapperhennelittklossetepåarmen.«Seder.»

Rickshawenkrengerfarligidetdenskjeneroverendaet hullførdenrettersegopp,itide.«Jegvetikkeengang hvem ajjier.Jegharbaremøtthenneéngang,ogjegkanikke enganghuskenårdetvar.»Durgasnufserogtørkernesa medhåndbaken.Hunharlysttilåslånoen.Hunharlysttil åjumpeavrickshawenogløpesålangtvekkhunbarekan –tilbaketilsykehuset,tildeurørligeforeldrene.Denhøyre fotenhennesvipperoppognedsomomdenleversitteget liv,oghunfesterblikketpåden.

TantenklemmeromDurgasskuldre.«Ajjiharsagtjatil atduskalværehoshennenå.»

EtterulykkenhaddenaboerogvennerdeltpååbesøkeDurgasforeldrepåsykehuset,ogdehaddelattDurgabohos dem.Mendeblefortleihenne.Deressjenerøsitetogsnill-

hetforsvantsomduggforsola,forDurganektetåblisjefetmed.Hunklarteikkeålatesomomhunvartakknemlig foratvertskapetvarsågjestfritt,nårdethunønsket,varå liggevedsidenavforeldreneisengapåsykehusetogpasse pådem.

Detveslehusetsomhunhaddeboddisammenmedforeldrene,måtteselgesforådekkeregningenfrasykehuset. OgnårDurgasforeldrefremdelesikkevistetegntilåkvikne tilettersomtidengikk,haddedeeldreilandsbyenavholdt etmøteiGowriakkashusforådiskuteresituasjonentil Durga.

«Hvorforkanikkejegfåværemednårdeter min situasjondereskaldiskutere?»haddeDurgaspurt.

«Gåogspillmedklinkekulermeddeandrejentene,» haddeGowriakkabefaltmedstrengstemmeoghendene godtplassertpådekraftigehoftene,utenåverdigeDurgas spørsmåletsvar.

«Hvorforkanjegikkefåspillecricketmedguttene?» haddeDurgaprotestert,menshunhaddeetterlignetGowriakkaogmåtenhunstopå,medbeinafrahverandreoghendenepå sine hofter.

«Hvorforerdusåvrang?Hvorforkanduikkeforen gangsskyldgjøredetdublirbedtom?»haddeGowriakka bjeffettilbake.

Durgahaddeblittståendemenshunhaddeplystretpåen kanaresiskpoplåt,mystopppåhimmelenogskraptmed føttenepådenstøvete,spruknebakken.

«Pelldegvekk,»haddeGowriakkastønnetogholdtpalluenpåsarienoppmotansiktetforåbeskyttesegmotden trykkendevarmen.

«Nei,»haddeDurgaflirttilGowriakka.«Jegvilhørehva deresier.»

«Detkanduikke.Detervoksensnakk.»Medoverdrevenkremtingograslingidetsmaragdgrønnestoffethadde GowriakkalukketdøraoglåstDurgaute.

«Mendeter meg dethandlerom.»Durgahaddedundret idørafleregangerogfyrtavenrekkebanneord.

«Nåerdetnok,jente.Hvisikkekommerjegutoggirdeg enomgangmedénenestegang,»haddeGowriakkasnerret frainnsiden.

Durgahaddedunketidøratregangertilforåmarkere seg,ogakkuratidetdenknirkendedørableåpnet,hadde hunstukketav.

Guttenehaddegjortklarttilcricketspillpåenløkkeutenforskolen.

«Kanjegfåværemedogspille?»haddeDurgaspurt. «Du?»Dehaddeledd.

Hunhaddesnappettilsegballenderes,slåttogsparketog bittallesomhaddeforsøktåtadentilbake,oghunhadde banketnedtrestokkenesomdehaddegravdnedibakken tilgjerder,meddenstjålneballen.Ogmedgutteneihælene haddehunspurtetavgårdeogklatretopppåverandaen, derjentenehaddeværtigangmedåspillemedklinkekuler. Hunhaddesnappettilsegallekuleneograkttungetilde sjokkertejentene,førhunhaddetattbeinapånakken.

Tilslutt,dafryktenhaddelagtseg,haddehunsneketseg oppmotvinduetpåGowriakkashusogpressetseginntilveggen,derhunkunnehørealtsomblesagt,menshun haddefingretmeddekaldeklinkekuleneihånda,stappet deneneimunnenogkjentpåsmakenavjordogdetusen fingrenesomhaddetattidenførhenne.

«Hunkanikkeværehosossiallevighet.Hunerfor villoguberegnelig.Oghvordanskalviharådtildet nårallepengenefrasalgetavhusetdereshargåtttilå dekkebehandlingen?»Gowriakkasstemmehaddehørtes likeskarputsomskrapingenavkrittmotenskifertavle.

«VisatildematdemåttesendeDurgatiletkloster,da hunbegynteåvisedengærne,ukontrollertesidenvedseg –kanskjeenkatolskgudsomstraffer,kunnehatemmet henne–men…»

Gærne? haddeDurgatenktognestensattklinkekulai halsen.Hunhaddekjentdenskarpesmakenavnoesurtog rustentimunnen. Jegerikkegæren, haddehunhattlysttil åskrike,mendahaddeGowriakkaogdeandrekommettil

åforståathunvarder,ogdavillehunhagåttglippavrestenavdetdeskullesi.

«Jegsynesviskalsendehennetilbestemora,»hadde Baluannasagtmedenstemmesomlødsomknitrendesandpapir.«Heldigviserdetstartenpåskoleferien.Hunkan værehosbestemorada.Såfårvisehvavigjøretterdet.»

Nei!Jegvilikkereisefraforeldrenemine.Jegvilikkebo hosajji.Jegkjennerhenneikkeengang.

Durgasajji,somhadderøketuklarmeddatterenpå grunnavhennesvalgavektefelle(somvaravenmyelavere kaste),ogderavansvarligforfargenpåbarnebarnet(mørk somsennepsfrø),haddenektetåhanoeågjøremeddatterenoghennesfamiliesidendengangen.Durgasajjihadde trassetallevedåreiseavgårdeforåboietspøkelseshuspå sineeldredager,derhunskullepassepåengaldame.

«MenhvaomSumathiammaikkevilhaDurga?»vardet noensomspurte.

«Somomhunharnoevalg!HunerdenenesteslektningenDurgahar,»haddeGowriakkagryntet.

Durgahaddeåpnethendeneoglattklinkekulenefallened påbakken,ogskyeravstøvfraaprikosblomstenehadde virvletoppdadeblevekket.Såhaddehunstukketfingrene iøreneogskrekethøyt,skingrende,ogsåendahøyere,helt tildenskrangletedøraiGowriakkashushaddegåttopp ogsørgetforatstøvetsomhaddelagtseg,virvletoppmed fornyetstyrke.Alledeeldrehaddeløptsjokkertutisine knitrendesarierogopprørtesaronger,klaretilåbekjempe enhverdjevelskmaktsomhaddebeseiretlandsbyenderes.

Betyrdetatdesendermegbortfralandsbyenmin,tilden ajjienjegikkekanhuskeatjegharmøtt,atforeldrenemine kommertilådø? DeterdettespørsmåletDurgaharlysttil åstille,mendetkanhunikke.Spørsmåletsomsvinnerhen påmunnenhennesidetdetskalslippesut,sprekkerpåtungensammenmedspyttboblene.

Værsåsnill,godeKrishna,nei. Deterflerespørsmål.Hunleggerdemtillistasomhun lagerihodet.

Listeoverspørsmåljegikkeønskeråvitesvaretpå:

1) Harjegblittsendtsålangtbortfordiforeldrenemine skaldø?

2) Hvorforborajjiiruinenhvisdetspøkerder,ellerden erforhekset,somdesieratdener?

3) Erajjibesattavnoe?Erhungal?

4) Nåsomjegmåværeder,viljegogsåbliforhekset?

Hunklemmersegselvhardtogforsøkeråleggevarmei omfavnelsen,menklarerikkeåinnbillesegatdetermoren somklemmerhenne.

Dukommertilåklaredeg,Durga,dulivlige,flottejenta mi, innbiltehunsegatmorensa.Hunskulleønskehun haddekunnethørestemmenhennes,detmildesyngende tonefallet,bareéngangtil.

Rickshawenpassererenensliggateselgersomruslerrundt medpapirkremmerhusfyltmedbhel* påsalgsbrettet,som hvilerpådeninnhulemagenhans.Bretteterfullstappetmed fete,hvitekuleravpuffetris,iblandetsmåbiteravrødløk oggrønnchili,korianderogtomater,ikremmerhusavavispapirsomslåssomplassenpådenenesiden.

EnduftavkryddernårDurgasneseogfårdettilårumle imagenhennes.Hunharikkespistmyesidenhunforstoat hunskullesendesbort.Matenbletillimimunnenhennes fordihunvarsåbekymretoverdetsomskulleskje,ogmest avaltoveråreisefraforeldrene.Hunkjempetmedredselenforatdetkomtilåskjenoefæltmeddemidethundro. Mendetfælehaddealleredeskjedd–ogdetvarpågrunn av henne.

Hunblunkerborttåreneogsertrassigutavvinduetpå rickshawen.TantenstrykerklosseteoverDurgasryggidet

* Indisksnacksavris.

dekjørerforbismåhus,kvinnersomstårogsnakkermed hverandremensdeplukkersteinerutavrisen,ogslitne mennsomsitterpåhukpåbakkenogrøykerbidi*,mens degranskerhimmelen.Barnasomspillerlagorimidtiden gjørmetelandeveien,griperfattisinesmåaltereavsteiner ogdenvelbrukteballenogjumpertilsideforågjøreplasstil rickshawen,mensdestirrermistenksomtpånykomlingene somvågeråavbrytespilletderes.

Rickshawenleggerhusenebaksegogtarstønnendeog jamrendefattpåoppstigningen.Sjåførenpresserkjøretøyet framovermenshanmumlerforsegselv;kakiskjortener våtavsvette.Skrikingoghånsord,plystringoghylingfår Durgaogtantentilåsnusegogkikkeutgjennomden lillefirkantenavgjennomsiktigplastsomerskåretutiden svartepresenningensomertrukketoverbakredelavrickshawen.Barnasomspillerlagori,harsluttetåspilleog følgeretterrickshawenpåtryggavstand.Enprosesjonav støvetekropperifilleteklær.Nysgjerrigeøyne.

«Vetdereikkeatdetspøkeriruinen?»roperenavdem mensdeskumpertilhverandreoglagergrusommegrimaser. Durgagjørgrimasertilbake.Nokengangskullehunønske athunhaddetattmedsegslyngen,fordaskullehunhapepretdemmedstein.

«Dengærnedamasomborder,forhekserallesomtørdra dit!»roperenannenmedøynesomlyseravfrydvedtanken.

Durgasettersegtilbakeisetetoggripertantenshånd. Endeligharhunsamletnokmottilåstilledespørsmålene somsurrerrundtihodet.«Erdetsant?Erdetderforjeghar blittsendthit?»

Tantenservennlignedpåhenne.«Neida,dumrian,»svarerhunogrynkerpånesa.«Ogikketropådettøysetom forbannelserheller.»

«Å,forbannelsererdetnå,»peserrickshawsjåføren. «Ingenguttebarnoverleveridenfamilien.Allesomhar

* Billigeindiskesigaretter.

hattnoeågjøremeddenherregården,harblittrammaav forbannelsersomulykke,galskapogdød.Deremåvære heltgærnesomhartenktderedit,nåsomjegharadvart deremangeganger.Mendeterikkeminbusinesssålenge derebetalertregangerprisen,slikdereharlovet.»Håret tilrickshawsjåførendrypperavsvettemensdetvaklevorne kjøretøyetbringerdemstadignærmereruinen,somruger overdesmaragdgrønneengene,ogfargerleirenunderogfår dentilålignepåbeksvart,størknetblod.

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
En mors hemmelighet av Renita D'Silva by Cappelen Damm AS - Issuu