LIVETS BIBLIOTEK
Epiktet EN HÅND BOK I LIVSKUNS T Oversatt av Viggo Johansen
Epiktet Originalens tittel: Enchiridion Oversatt av Viggo Johansen Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2020 Denne utgaven er utgitt av Arneberg (Livets Bibliotek), et imprint i Cappelen Damm ISBN 978-82-02-66206-6 1. utgave, 1. opplag 2020 Denne boken ble først utgitt i på Kristiania A/S Helge Erichsen & Co’s Forlag i 1922 Omslagsdesign: Bengt Olsson Sats: Type-it AS Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2020 Satt i 10,6/13,1 pkt. Palatino-Roman og trykt på 100 g Munken Print Cream 1,5. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Innledning Av Viggo Johansen
Epiktets Enchiridion, eller på norsk Håndbok, begynner med disse ordene: «Med alt her i livet er det slik at det er enkelte ting vi selv bestemmer over, andre vi ikke bestemmer over.» Så enkelt, og likevel potensielt livsendrende. Epiktet går videre til å gjøre rede for hva som ligger utenfor vår bestemmelse, og hva som ligger innenfor – og sier at hvis du evner å skille disse to, og slipper tak i alt du ikke har mulighet til å styre over, «kan ingen legge hindringer på din vei.» Med andre ord: Du er fri. Det eneste vi faktisk har fullt herredømme over, ifølge Epiktet, er vår egen dømmekraft om hva det gode liv består i – altså, hva vi gir vår tilslutning til i tanke, valg og handling. Andre ting, som mange nok vil anse som viktige for å kunne leve et godt liv, deriblant helse, romantisk kjærlighet, sex, rikdom, karriere og anseelse, er påvirket av elementer vi prinsipielt ikke har bestemmelse over, derfor vil det gjøre oss ulykkelige om vi forsøker å kontrollere dem. Uansett hvor mye du forsøker å holde fast ved gode ytre livsvilkår, som helse, kjærlighetsforhold og karriere – og
LIVETS BIBLIOTEK
5
å unngå det du opplever som et onde, deriblant sykdom, ensomhet og tap av anseelse – vil du ifølge Epiktet ikke oppnå annet enn å miste din sinnsro, og å leve med bekymring og uro som nære følgesvenner. Hvis du følger de stoiske prinsippene for å leve et godt liv, betyr ikke det at livets problemer plutselig fordufter. Det som endrer seg, er hva du gir din tilslutning til og ikke. Det som opphører, er å bruke tid og krefter på å kontrollere det ukontrollerbare. Hvis en bekymring oppstår, kan den undersøkes ved å spørre seg: Er dette innenfor eller utenfor min kontroll? Hvis den er utenfor, er man straks rede til å konkludere med at «dette er ingenting for meg.» Biografi En av oldtidens fremste teologer, Origenes fra Alexandria (ca. 184–253), skrev i sitt skrift Mot Celsus: «Platon ser man bare bli lest av dem som går for å være vitenskapelig interessert; Epiktet derimot beundres av vanlige mennesker som ønsker bedre liv, da de erfarer hvor gagnlig hans ord virker på dem.» Så hvem var denne Epiktet, som har blitt feiret for sin praktiske livsvisdom helt fra antikkens tid og frem til i dag – og som er forfatter av boken du nå leser, Enchiridion, på norsk kalt Håndbok i livskunst? Epiktet ble født for snaut 2000 år siden (ca. i år 55, død ca. 135) i den gresk-romerske byen Hierapolis, som ligger i dagens Tyrkia. Moren hans var slave, og således ble han født inn i slaveri. Etter hvert
6
LIVETS BIBLIOTEK
endte Epiktet opp i tjeneste hos en rik familie i Roma. Epaphroditus, eieren hans, ga ham tillatelse til å studere, og det var slik han kom i kontakt med stoisk filosofi. Epiktet gikk i lære hos den romerske stoiker Musonius Rufus, som tok ham til seg og trente ham. Tacitus, en romersk historiker som levde på samme tid (år 56–117), beskriver Musonius som den mest anerkjente stoikeren i sin samtid. Med tiden ble den unge slaven selv den ledende skikkelsen innen den stoiske retningen. Det er uvisst både når og hvorfor, men Epiktet ble frigitt av eieren sin, hvorpå han begynte å undervise i filosofi i Roma. Dette varte inntil keiser Domitian, i år 93, forviste alle filosofer fra hovedstaden, hvorpå Epiktet slo seg ned i Nikopolis, Hellas, hvor han grunnla sin filosofiske skole. Dette lærestedet tiltrakk seg studenter både fra Roma og Athen, og var så anerkjent at selve byen ble kjent som «stedet der Epiktet har skolen sin.» Der levde og underviste han i mange år, og ble til og med beæret med et personlig besøk av keiser Hadrian. Ifølge tradisjonen trakk Epiktet seg tilbake til familielivet på sine eldre dager. Han adopterte et barn og tok en kvinnelig tjener inn i huset sitt, og etter dette forsvinner livet hans inn i historiens glemsel.
LIVETS BIBLIOTEK
7
Innflytelse Epiktet har hatt en sterk og langvarig innflytelse på vestlig kultur. Enchiridion er egentlig et kort sammendrag av Epiktets lære, men den ble snart et av den europeiske kulturverdens klassiske verker, lest og beundret av slekt etter slekt helt til i dag. Han har brakt sjeleføde til mange kjente mennesker gjennom historien, både i medgang, men kanskje særlig i motgang. Den romerske keiser Marcus Aurelius valgte – i sin klassiker Til meg selv – å takke sin lærer Junius Rusticus for å ha introdusert ham til Epiktet. Fredrik den store hadde boken med seg på alle sine felttog, og i mer moderne tid ser vi påvirkning fra hans tankegang i alt fra «Sinnsrobønnen» og Shakespeare, til forfattere som Walt Whitman og Tom Wolfe. Epiktet var en stor kilde til inspirasjon for den skotske filosofen Adam Smith, i dag kjent som en av grunnleggerne av samfunnsøkonomifaget, særlig for sin evne til å forbinde sosialt ansvar og individuell frihet. I den stoiske distinksjonen mellom en individuell bevissthet og en verden av objekter, mellom frihet og determinisme, finner vi de grunnleggende elementene i moderne filosofisk rasjonalisme, og objektiv idealisme – og på denne måten går det en tråd fra Epiktet til Descartes, Spinoza og Kant. En personlig historie om hvordan Epiktet var til hjelp i verst tenkelige omgivelser, finner vi hos den amerikanske jagerflypiloten James Stockdale, som var krigsfange i Vietnam i syv år, fire av dem i isolat. Han
8
LIVETS BIBLIOTEK
takker Epiktet for å ha gitt ham et rammeverk for å holde ut torturen han ble utsatt for. Da Stockdale ble lagt i jernlenker, tenkte han på Epiktet som var halt, og som reflekterte over sitt handikapp slik: «Sykdom er en hindring for kroppen, men ikke for viljen – med mindre den selv gir sin tilslutning til den. Er du halt, så er det en hindring for foten, men ikke for viljen. Slik skal du tenke hver gang det hender deg noe. For da vil du se at det som hender er en hindring for noe annet, ikke for deg.» Stockdales beretning er nok blant de sterkeste eksisterende vitnesbyrdene om Epiktets varige verdi for menneskeheten. Som han selv formulerer det: «Alt jeg vet om Epiktet har jeg utviklet selv gjennom årenes løp. Det har vært en én-til-én relasjon’. Han har vært i kamp med meg, vært lagt i jernlenker med meg, tilbrakt måneder av gangen med meg med bind for øynene, har lært meg at min virkelige oppgave er å opprettholde kontroll over min moralske hensikt, at min moralske hensikt er den jeg er. Han lærte meg at jeg er fullstendig ansvarlig for alt jeg gjør og sier; og at det er jeg som bestemmer og kontrollerer mitt eget fall og min egen frelse.» Epiktet har også, interessant nok, hatt stor innflytelse på moderne psykoterapi. Albert Ellis, en av grunnleggerne av den kognitive terapien, holder fram Epiktet som en av sine store kilder til inspirasjon i dannelsen av det som ble til Rational-Emotive Behaviour Therapy (REBT). Som ung student og deltaker i en uformell studiegruppe som leste og diskuterte de kjente filosofene, ble han slått av Epiktets påstand om at «det er ikke hendelsene i seg selv som plager men-
LIVETS BIBLIOTEK
9
nesker, men deres tanker om disse hendelsene.» Dette grunnleggende premisset i stoisk filosofi kan vel uten overdrivelse kalles selve hjørnesteinen i kognitiv psykologi, og Ellis krediterer Epiktet for oppdagelsen om at det er vår emosjonelle respons på vanskelige hendelser – og ikke selve hendelsen – som ligger til grunn for angst og depresjon, i tillegg til at våre emosjonelle responser faktisk er produkter av vår dømmekraft. Pascal mente Epiktet var blant de filosofene som best hadde forstått menneskets plikter, og satte stor pris på hans anbefaling om å underkaste seg Guds/ Naturens vilje, men anklagde ham på samme tid for å være under påvirkning av en av dødssyndene, hovmod – til og med et djevelsk hovmod. Dette hadde å gjøre med Epiktets syn på menneskenaturens potensial til å erkjenne sin likhet med Gud/Natur, noe som passet dårlig med Pascals forståelse av kristendommen. For Epiktet kunne mennesket bli fritt gjennom sin fornuftsevne alene, han hevdet sågar at ikke engang Gud kunne overstyre menneskets vilje – mens for Pascal kunne mennesket kun bli fritt gjennom Guds nåde. Likevel har Epiktet og stoisk filosofi hatt en langvarig og sterk innflytelse på kristen tankegang og praksis. Han var faktisk en av få hedenske forfattere som ble godkjent av den tidlige kirken. Epiktet ble regnet som anima naturaliter Christiana, en term brukt av Tertullian for å vise at også ikke-troende kan bære vitne om Gud. Dette kan oversettes med «vitnesbyrd av en sjel naturlig kristen» og viser til at viten om
10
LIVETS BIBLIOTEK
den sanne Gud er nedfelt i menneskets sjel, også hos hedninger, og at den kan komme til syne til og med i en annen språkdrakt. Blant annet ble Enchiridion, riktignok med noen små redigeringer (som å bytte bort referansene til Sokrates og erstatte dem med Paulus!), i flere århundrer brukt som en asketisk håndbok blant munkene i Østkirken. Husk at den opprinnelige betydningen av askese er praksis, altså åndelige øvelser. Det er også interessant i denne sammenheng å ta et nærmere blikk på begrepet logos. Heraklit, 500 år før Jesus ble født, var den første vi vet om som brukte logos i filosofisk forstand. Ifølge Heraklit utfolder alt i universet seg i henhold til logos. Han skrev blant annet: «Ved å lytte, ikke til meg, men til logos, vil du se visdommen om at alt er ett.» For Heraklit var virkeligheten én, og logos var det ordnende, eller skapende, prinsippet i universet. En annen mulig oversettelse er «Kosmisk lov» – fullstendig abstrakt, men likevel absolutt nærværende, siden alt utfolder seg i henhold til loven. Logos er også et av de mest sentrale begrepene i den stoiske filosofien. Stoikerne snakket om logos spermatikos som det generative prinsippet i universet. Naturen, som er én, uttrykker seg i henhold til et overordnet prinsipp, og dette fanges i begrepet logos. Mer eller mindre det samme som hos Heraklit. Johannesevangeliet begynner med de kjente ordene: «I begynnelsen var Ordet,» på gresk en arch eimi o logos. Det greske ordet arch er det samme som i arketype, som egentlig henviser til et første prinsipp (som
LIVETS BIBLIOTEK
11
ikke har med tid å gjøre), mens det norske «i begynnelsen» tenderer mot en begynnelse i tid – og det norske «Ordet» er en oversettelse av det greske logos, som jo blir fullstendig misvisende. «I begynnelsen var Ordet» er en setning det er vanskelig å gi mening til. «I Prinsippet er Loven» kan muligens fungere bedre – fortsatt litt vanskelig å begripe, men definitivt noe å reflektere over som en metafysisk påstand. Evangeliet fortsetter med «og Ordet var med Gud, og Ordet var Gud.» Senere hen blir Kristus identifisert som Ordet. Altså, Kristus = Logos. Når vi leser «Kristus» er det nærmest uunngåelig for hjernen – helt ubevisst – å assosiere dette med en person som levde for cirka 2000 år siden, altså et konkret og fysisk menneske, men opprinnelig pekte dette mot et prinsipp, utledet av det Ene. Sønnen, prinsippet for eksistens (tid), utledet av Faderen (evighet); én essens, to naturer. I sin introduksjon til Marcus Aurelius’ klassiker Til meg selv (1964, Penguin Classics) diskuterer den anglikanske presten Maxwell Staniforth hvilken påvirkning stoisismen har hatt på kristendommen. Han skrev at forfatteren av Johannesevangeliet erklærte Kristus som identisk med logos, som «lenge hadde vært et av de viktigste begrepene innenfor stoisismen, opprinnelig valgt i den hensikt å forklare hvordan guddommen eksisterte i relasjon til universet.» Staniforth skrev også at doktrinen om treenigheten, Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd, finner sin kilde i de forskjellige stoiske begrepene om guddommelig enhet. At disse tre er én, hevder han videre, virker paradoksalt for det moderne mennesket, men
12
LIVETS BIBLIOTEK