En eller to eller hundrevis av søstre

En eller to eller hundrevis av søstre Dikt om kvinner og kvinnekamp Amalie Kasin Lerstang (red.)

Materie_EnEllerToEller.indd 1

11.02.2019 12:20

Materie_EnEllerToEller.indd 2

11.02.2019 12:20

Kom, vær mine allierte

I et intervju med Louisiana Museum of Modern Art sammenligner poeten Juliana Spahr poesien med greske riot dogs. Da greske demonstranter tok til gatene mot eurokrise og innstramminger, ble løsbikkjene som løp ved demonstrantenes side raskt lagt merke til i sosiale medier.

På bilder og i videoer kunne man se hundene bjeffe mot politiet, de stod fremst i rekkene og beskyttet demon­ strantene. Avisene rapporterte om hundene som spratt unna tunge støvelspark og løp gjennom steinsprut, glass og tåregass. På tross av det oppløftende bildet av poesien som en hund som bjeffer sammen med deg mot urettferdighet, er Spahrs sammenligning likevel edruelig: Diktet kan følge med deg ut i gatene, sier Spahr, men kan ikke i seg selv endre undertrykkende strukturer.

Under arbeidet med denne antologien har folk her hjemme igjen sett seg nødt til å trekke lua over øra, dytte barnevogner og tunge plakater gjennom vinterkulda for å protestere mot at kvinnekroppen blir brukt som forhan­d­ lings­kort av mennesker som ønsker å beholde regjerings­ makt. Fra Mandal til Alta, i Elverum, Sunndal, Fredrikstad, Lillehammer, Tromsø, Oslo, Ålesund, Kristiansund eller Ås samlet mennesker seg på torg, foran rådhus og Stortinget for å protestere. Poesien var også til stede, i taler fra sprakete høyttalere og allsang fra et mangslungent kor.

Poesien har vært et aktivt verktøy i kvinnekampen, enten den har vært skrevet, sunget eller fortalt. Diktene i denne

3

Materie_EnEllerToEller.indd 3

11.02.2019 12:20

samlingen er et utvalg dikt skrevet av og om kvinner, i ulike årtier, fra ulike verdensdeler. Flere av diktene ønsker eksplisitt å mobilisere eller mane fram en kampånd, mens andre kan være ambivalente eller resignerte. Felles for diktene er at de beskriver eller tenker rundt kvinnelige erfaringer. Mellom stemmer fra ulike generasjoner oppstår kanskje en samtale mellom «gamle» og «nye» kamper, samtidig kretser disse diktene, uavhengig av tiden de ble skrevet i, fortsatt rundt overraskende mange av de samme problemstillingene.

Poetene skriver om vold, kjærlighet, trakassering, kropp, seksualitet og moderskap, de bryter sin tids tabuer, leker med kjønnsrollemønstre og stereotypier. Ikke minst arbeider de med og mot det språket vi bruker for å snakke om kjønn. At poetene i diktene tar eierskap over den kvinnelige erfaringen og gjør dem gyldige, har nesten blitt en forslitt formulering. Men det har vært, og kan fortsatt være, risikabelt for enkelte kvinner å skrive «jeg».

Dette utvalget er – lik de fleste antologier – ikke representativt for alt som er skrevet om og av kvinner.

Bredde, både geografisk og tematisk, har vært et ønske, men hva som allerede finnes oversatt har satt føringer for utvalget. Man kan jo bare drømme om at antologien også kan fungere som en oppfordring til å oversette enda flere kvinnelige poeter til norsk. Kjente og mindre kjente poeter står side om side, og det har vært både gledelig og frustrerende å sy sammen dette utvalget: det magiske (for det er det!) øyeblikket da man blir slått i bakken av et forfatterskap man ikke tidligere har lest, og frustrasjonen over å måtte velge bort noe. Så jeg kan ikke holde meg for god til å spille på samlingens tittel: Jeg håper du finner en eller to eller hundrevis av søstre i denne antologien. Slik jeg for eksempel fant i Rosario Castellanos, her fra diktet

4

Materie_EnEllerToEller.indd 4

11.02.2019 12:20

«Selvportrett»: «Jeg gråter når maten svir seg og når jeg har mistet / kvitteringen på at jeg har betalt regningen.»

Märta Tikkanen skriver i Århundradets kärlekssaga: «De tror det är mod / som gör / att jag väljer kampen // tvång är det / att försöka förändra». Å ville endre undertrykkende strukturer er ikke alltid et spørsmål om å ville, men om å måtte. Når alt virker håpløst, håper jeg denne samlingen kan være en trofast følgesvenn i kampen.

Januar 2019, Amalie Kasin Lerstang

Materie_EnEllerToEller.indd 5

11.02.2019 12:20

Materie_EnEllerToEller.indd 6

11.02.2019 12:20

Jeg er ikke mer en kvinne enn Kristus var en mann.

– ANNE SEXTO N

Materie_EnEllerToEller.indd 7

11.02.2019 12:20

EMILY D IC KI N S O N 479 De vakre ordene hennes var kniver – de glitret og skinte – Hvert eneste åpnet en nerve eller lekte med en knokkel – Hun tenkte ikke, hun skar – det gir stålet blaffen i En vulgær grimase i kjøttet – så lite som skal til Å lide er menneskelig, ikke høflig – en hinne over øyet Døden gjør som vanlig – den stenger for å dø.

8

Materie_EnEllerToEller.indd 8

11.02.2019 12:20

MINA LOY Tre øyeblikk i Paris (utdrag) (1 915)

1. Klokken ett om morgenen Selv om du aldri eide meg hadde jeg tilhørt deg siden tidenes morgen og søvnig satt jeg på stolen din lente meg mot skulderen den skjødesløse armen bak ryggen min gestikulerer mens den umiskjennelige maskuline stemmen buldret i meg du argumenterte for «dynamisk spaltning» og jeg forsto ingenting døsig og den litt mindre brunstige stemmen til din bror intellektets nevekjemper runget virket det som jeg sov nesten over en avstand på ettusen mil et mellomrom på ettusen år men du som bråker mer enn noen annen i verden når du rensker stemmen øredøvende vekket meg jeg fanget opp tråden i samtalen falt plutselig tilbake i min personlige innstilling og opphørte å være kvinne Dyrebare halvtime da jeg bare var kvinne kvinnedyret som ikke forstår noenting av mannen

9

Materie_EnEllerToEller.indd 9

11.02.2019 12:20

kun mesterligheten tryggheten i overføringen av fysisk varme likegyldig til hjernegymnastikk betrakter den som en selvsentrert barnelek eller fremmede guders torden Men du vekker meg og hvem er jeg som tør kritisere teoriene dine om «plastisk hastighet» «La oss gå hjem hun er søvnig og vil til sengs»

10

Materie_EnEllerToEller.indd 10

11.02.2019 12:20

EDITH SÖ D E R GR AN Vierge moderne (1 916)

Jag är ingen kvinna. Jag är ett neutrum.

Jag är ett barn, en page och ett djärvt beslut, jag är en skrattande strimma av en scharlakanssol…

Jag är ett nät för alla glupska fiskar, jag är en skål för alla kvinnors ära, jag är ett steg mot slumpen och fördärvet, jag är ett språng i friheten och självet…

Jag är blodets viskning i mannens öra, jag är en själens frossa, köttets längtan och förvägran, jag är en ingångsskylt till nya paradis.

Jag är en flamma, sökande och käck, jag är ett vatten, djupt men dristigt upp till knäna, jag är eld och vatten i ärligt sammanhang på fria villkor…

11

Materie_EnEllerToEller.indd 11

11.02.2019 12:20

DULCE M AR Í A LOY N AZ I dikta mine er eg fri (1 938)

I dikta mine er eg fri; dei er mitt hav.

Mitt vide hav, nake for horisontar...

I dikta mine går eg på havet, går eg på bølgjer fødde av andre bølgjer atter av andre fødde... Eg går i dikta mine; eg pustar, eg lever, eg veks i dikta mine, og der finn føtene mine veg og vegen min retning og hendene mine noko å halde fast og håpet mitt noko å håpe på og livet mitt si meining.

Eg er fri i dikta og dikta er frie som eg. Vi elskar kvarandre. Vi har kvarandre.

Utanfor dikta er eg lita og fell på kne for det hendene mine har skapt, den mjuke leira forma mellom fingrane mine...

I dikta reiser eg meg, og er meg.

12

Materie_EnEllerToEller.indd 12

11.02.2019 12:20