Eleanor Catton De strålende by Cappelen Damm AS

Destrålende

EleanorCatton

Destrålende

OversattavKyrreHaugenBakke

SitatenefraColeridges«TheRimeoftheAncientMariner»erhentetfraGeirUthaugs gjendiktning«Balladenomdengamlesjømann»,norskutgavei Drømmesyn ,Solum1978.

Oversetterentakkertidligereførstekonservator,mag.art.JohanKlostervedNorsk Sjøfartsmuseum,samtkollegaMonaLangeforhjelpmedhenholdsvisdetmaritimeogdet astrologiske.

EleanorCatton

Originalenstittel: TheLuminaries OversattavKyrreHaugenBakke

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2015

ISBN978-82-02-44103-6

1.utgave,1.opplag2015 Omslagsdesign:www.jennyrigg.com

Omslagsillustrasjonforside:GjengittmedtillatelsefraTheCanterburyAuctionGalleries Omslagsillustrasjonbakside:RobertBlum,1888(oljepålerret),Chase,WilliamMeritt (1849-1916)/NationalAcademyMuseum,NewYork,USA/TheBridgemanArtLibrary Forfatterportrett:©RobertCatto Kartside8:BarbaraHilliam Sats:Type-itAS,Trondheim2015 Trykkoginnbinding:LivoniaPrintSia,Latvia2015 Satti10/12,5pkt.Sabon-Romanogtryktpå70gMunkenPrintCream1,5.

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.Uten særskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennom avtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning,og kanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

Tilpappa,somserstjernene, ogJude,somhørerderesmusikk

Stjernenesogplanetenesposisjoneridennebokenerbestemtetterastronomiskeprinsipper.Dettebetyratvianerkjennerdethimmelfenomen somkalles presesjon,somerdenbevegelsensomstyrerforskyvningen avvårjevndøgn,denastrologiskemotsvarighetentilGreenwich-meridianen.Vårjevndøgn(høstjevndøgnpåsydligebreddegrader)inntraff tidligeremenssolenbefantsegikonstellasjonenVæren,detførstestjernetegnet.VårjevndøgninntreffernåmenssolenbefinnersegiFiskene, dettolvte.Somenfølgederav,ogsomleserneavdennebokenvillegge merketil,«inntreffer»hverttegniDyrekretsenomtrentenmånedetter detsomerdenallmenneoppfatning.Meddenneoppklarendebemerkningønskerviikkeåtalenedsettendeomdenallmenneoppfatning;vi merkerossimidlertidatovennevntefeilaktigeholdningopprettholdes påtrossavdefysiskekjensgjerningersomgjelderforfirmamentetnåi det19.århundre;vidristerossennvideretilåformodeatenslikoverbevisningkunnesiesåhaegenskaperpregetavFiskenestegn–sågar emblematiskforpersonersomerfødti Fiskenestidsalder,entidsalder karakterisertavspeil,utholdenhet,instinkt,tvillingskapogskjultefenomener.Viertilfredsemeddenneforestillingen.Denbekrefterytterligere vårtropådenenormeoginnsiktsfulleinnflytelsenfra

detuendeligefirmament.

Seaview

Hokotika by Til Charleston

Fengsel

Gibson Quay Hokitika River

South Island

Crosbie Wells’ hus

personfortegnelse

STJERNER:

TeRauTauwhare, grønnstensfinner

CharlieFrost, bankfunksjonær

BenjaminLöwenthal, avismann

EdgarClinch, hotelldirektør

DickMannering, gullmagnat

QueeLong, gullsmed

HaraldNilssen, kommisjonær

JosephPritchard, apoteker

ThomasBalfour, skipsmegler

AubertGascoigne, fullmektigved

Byretten

SookYongsheng,«hattemaker»

CowellDevlin, fengselsprest

PLANETER:

WalterMoody

Lydia(Wells)Carver,fødtGreenway

FrancisCarver

AlistairLauderback

GeorgeShepard

AnnaWetherell

EmeryStaines

TERRAFIRMA

CrosbieWells

RELATERTEHUS:

CrosbieWells’hus(ArahuraValley)

ReserveBank(Revell-street)

Redaksjonslokalenetil WestCoast Times (Weld-street)

GridironHotel(Revell-street)

Aurora-gullgruven(Kaniere) «Chinatownsmeltehytte»(Kaniere)

Nilssen&Co.(GibsonQuay)

Opiumbulen(Kaniere)

Godspeed (enbark,reg.Port Chalmers)

HokitikaTinghus(Byretten)

Wayfarer’sFortune(Revell-street)

HokitikaFengsel(Seaview)

RELATERTPÅVIRKNING

Fornuft

Begjær

Kraft

Herredømme

Begrensning

Ytterst(tidligereinnerst)

Innerst(tidligereytterst)

(avdød)

innholdsfortegnelse

IEnsfæreinniensfære13

IIJærtegn345

IIIHusetforselvforskyldtundergang493

IVPaenga-wha-wha587

VTyngdeogmammon675

VIEnkenogsørgeklærne711

VIIDomisil735

VIIISannhetenomAurora749

IXBevegeligjord759

XVedrørendearvefølge765

XIOriongårnednårSkorpionenstigeropp771

XIIDengamlemåneinymånensarmer777

Førstedel Ensfæreinniensfære

27.januar1866

42 o 43'0"S/170 o 58'0"Ø

merkuriskytten

DerenfremmedkommertilHokitika,enhemmeligrådslagningblirforstyrret,WalterMoodyskjulersinferskesteerindring,ogThomasBalfourbegynnerpåenhistorie.

DetolvmennenesomvarsamletirøkesalongenpåCrownHotel,gav inntrykkavåværeenforsamlingsomhaddetruffethverandrehelt tilfeldig.Skullemandømmeetterforskjelleneiadferdogklesdrakt –skjøtefrakker,snippkjoler,norfolkjakkermedknapperavhorn,gult mollskinn,batistogtwill–kunnedehaværttolvfremmedeienjernbanevogn,hverenkeltpåveitilenseparatdelavenbyhvordetfantes noktåkeogtidevanntilåskilledemad;ja,denutstuderteisolasjonen rundthverenkeltavdissemennenederhangransketsinavis,bøydeseg fremforåknipseaskeipeisenellerlaenhåndmedsprikendefingrepå filtennårdetvarhansturibiljard,bidrogtilådannedensammesortenkroppsligtaushetsominntreffersentomaftenenpåenreisemedoffentligjernbane–hergjortytterligeretrykkende,ikkeavskranglingen ogdunkingenfravognene,menavdenfyldigesmatringenfraregndråpene.

DetvarslikdetfortonetsegforMr.WalterMoodyderhanstodi døråpningenmedhåndenpåkarmen.Hanvarsegikkebevisståhaforstyrretnoenformforprivatdrøftelse,forsamtalepartnernehaddeholdt innedadehørteskrittenehansikorridoren;førhanhaddeåpnetdøren, haddehverogénavdetolvmennenegjenopptattsinsyssel(noksåskjødesløsthvabiljardspillerneangikk,fordehaddeglemthvemsomstod fortur)medenslikomhyggeligdemonstrasjonavfordypelseatingenså megetsomsåoppdahankominnilokalet.

Denkontanteogensartedemåtenmenneneoversåhampå,villekan-

skjehavaktMr.Moodysinteressehvishanhaddeværtsegselvfysiskog mentalt.Somdetnåvar,varhansvimmeloguteavseg.Hanhaddevært klaroveratbåtreisentilWestCanterburyiverstefallkunneblifatal,et uendeligrullendebelteavbrenningerogskumsomendtepådenknuste kirkegårdensomgikkundernavnetHokitika-grunnen,menhanhadde ikkeværtforberedtpådespesifikkeredslenereisenbødpå,redslerhan fremdelesvaruteavstandtilåsnakkeom,ikkeengangmedsegselv. Moodyhaddeavnaturlitentålmodighetmedmanglervedsinegenperson–bådefryktogsykdomgjordehaminnadvendt–ogdetvarderfor hankomtilkortnårdetgjaldtåvurderestemningenilokalethannettoppvarstegetinni,noesomslettikkelignetham.

Moodysnaturligefremtoningfortalteomåndsnærværelseogoppmerksomhet.Degråøynenevarstoreogmøtteandresblikk,ogden myke,gutteaktigemunnengavgjerneuttrykkforhøfligdeltagelse. Hårethaddetilbøyelighettilådannesmåkrøller;dethaddelokketseg nedtilskuldreneiungeår,mennålothandetliggeflattmotissen,skilt pådenenesidenogkjemmetflattmedensøtligduftendepomadesom mørknetdengylnefarventilenoljeaktigbrunnyanse.Pannenogkinnenevarvinklede,nesenrettoghudenglatt.Hanhaddeennåikkefylt åtteogtyve,hanvarfremdelesraskogpresisibevegelseneogvarpreget avdensortenrampete,plettfrienergisomhverkenrøpergodtroenhet ellersluhet.Hanminnetomendiskretogrådsnarhovmesterogblefølgeligoftegjenstandforbetroelserfrademinsttaleføreblantmennesker, ellerhanbleinviterttilåmeglemellomfolkhanbarenyligvarblittkjent med.Hanhaddekortsagtenfremtoningsomrøpetsværtliteomhans egenkarakter,enfremtoningsomandreøyeblikkeligvartilbøyeligetilå festelittil.

Moodyvarikkeuvitendeomfordelenehanhaddeavsinuutgrunneligegratie.Ilikhetmeddeflestepåfallendevakremenneskerhadde hanstudertsittegetspeilbildeomhyggeligogkjentepåenmåtesittytre bedreennsittindre;etellerannetstedisittegethodebetraktethanalltidsegselvutenfra.Hanhaddetilbragtetstortantalltimerialkoveni sittprivateomkledningsrom,derspeilettredobletbildetavhamtilprofil,halvprofilogenface:vanDycksportrettavkongKarl,bareengod delflottere.Detvarenprivatvane,ogénhansannsynligvisvillehanektetforathanhadde–forhvorgrundigblirikkeselvbetraktningenfordømtavvårtidsmoralprofeter!Somomjegetikkehaddenoemedjeget ågjøreogmanbaresåsegispeiletforåfåsinegenarrogansebekreftet;somomdetågranskesegselvikkevarlikeubestemmelig,ladetog

omskifteligsomenhvertilknytningmellomtvillingsjeler.Midtisinegen fascinasjonsøkteMoodyikkesåmegetårosesinegenskjønnhetsom åmestreden.Visstføltehan,hverganghanfikkøyepåsittegetspeilbildeietkarnappellerienglassruteettermørketsfrembrudd,etstøtav tilfredshet–menbareslikeningeniørkunnetenkesåopplevedetom hanskulleslumpetilåfinnefremtilenmekanismeheltpåegenhåndog deretteroppdageatdenerpraktfull,velsmurtoggirenytelsesomsamsvarernøyaktigmedhansberegninger.

Hankunnesesittegetjegnå,trygtståendeidøråpningentilrøkesalongen,oghanvissteathanfremstodsomenpersonpregetavfullkommensinnsro.Hanbortimotskalvavtretthet;hanbarpåenblytung skrekkinnerstinne;hanføltesegforfulgt,ja,hjemsøkt;hanvarfyltav angst.Hansåsegrundtilokaletmedetuttrykkavhøfligdistanseog respekt.Detsåutsomnoesomvarblittgjenoppbyggetetterhukommelsenettersværtlangtid,nårmangetingerblittglemt(ildhunder,portierer,enordentligpeishyllerundtildstedet)mensmådetaljerharsatt segfast:etbildeavdenavdødeprinsgemalen,foreksempel,klippetut avetmagasinogstiftetopppåveggennærmestgårdsplassen;sømmen langsmidtenavbiljardbordetsomvarblittsagetitopåhavneniSydney foratdetbedreskulletåleoverfarten;stabelenmedgamleaviserpåsekretæren,medsidersomvarslitteogvanskeligeåleseetterberøringav mangehender.Utsiktenfradetovinduenesomflankertepeisen,varover hotelletsbakgård,envasstrukkenparsellsomvaroverstrøddmedkasserogrustnetønner,adskiltfranabotomtenebareavfeltermedbuskas oglavebregner,ogmotnordavenrekkehønseburderdørenevarlåst medkjettingmottyveri.Bortenfordettevagegrenseområdetkunneman sesalryggedeklessnorersomløpfremogtilbakebakhuseneetkvartal motøst,stablermedråtømmerholdtpåplassmednettinggjerder,grisebinger,haugeravskrapjernogblikkplater,ødelagtesjeidetrauogditto renner–altsammenkassertellerienvisstilstandavforfall.Detvartidspunktetsentiskumringendadetersomomallefarverplutseligmister sindybde,ogdetregnetvoldsomt;gjennomdetrugleteglassetvargårdsplassenfalmetogutydelig.Innehaddespritlampeneennåikkeovertatt fordethavblålysetfradendøendedagen,ogdetsvakeskjæretfradem medvirketlikesomtilåunderstrekedetallmentmistrøstigevedinteriøret.

ForenmannsomvarvanttilsinklubbiEdinburgh,hvoraltvaropplystinyanseravrødtoggyllentogdestoppedesofaeneskintemeden fedmesomstodiforholdtillivviddenhosherrenesomsattidem;hvor

manidetmankominn,fikkutlevertenmykjakkesomduftetbehageligavanis,elleravpeppermynte,oghvordenminsterykningavenfingeriretningavklokkestrengenderettervartilstrekkeligtilåfremtrylle enflaskebordeauxpåetsølvfat,utgjordealtdetteetprimitivtsyn.Men Moodyvarikkeenmannsomsyntesmanglendekvalitetsnormervar godnokgrunntilsurmuling:Stedetsrøffeenkelhetfikkhambaretilå trekkesegtilbakeisittindre,slikenrikmannraskttaretskritttilside ogblirglassaktigiblikketnårhanståroverforentiggerpågaten.Det saktmodigeuttrykkethanhaddeiansiktet,holdtsegpentpåplassmens hanlotblikketglirundtilokalet,meninnihamgjordehvernydetalj –opphopningenavskittenvoksrundtlysetderborte,rimlagetavstøv pådétglasset–athantrakksegstadiglengerinnisegselvogstålsatte kroppenendasterkeremothelesituasjonen.

Dennereaksjonen,somriktignokskjeddeubevisst,skyldtesikkeså megetdevanligefordommenestoreformuerførermedseg–ivirkelighetenhaddeMoodybarebeskjedenformueoggavdessutenofteenslant tildefattige,aldri(detmåinnrømmes)utenetlitestøtavgledeoversin egengavmildhet–somdenskyldtesdenpersonligemangelenpålikevekt somhanforøyeblikketidetskjultesøkteåbøtepå.Detvartrossalten gullgraverby,dette,nybyggetmellomjungelogbrenningveddensydligsteytterkantavdensiviliserteverden,oghanhaddeikkeforventetluksus.

Sannhetenvaratformindreennsekstimersiden,ombordpåbarkensomhaddebragthamfraPortChalmerstildenforrevneVestkysten,haddeMoodyværtvitnetilenhendelsesåutenomdetvanligeog sågripendeatdensattespørsmålstegnvedalleandrerealiteter.Hanvar fremdelespregetavdetinntrufne–detvarsomomendørhaddesprungetoppienbortgjemtkrokavhjernenhansoglattenstrimegråttlys kommetilsyne,ognåklartehanikkeådrivemørkettilbakeigjen.Det kostethamalleredestoreanstrengelseråforhindredørenfraååpneseg endamer.Idenneskjøretilstandenopplevethanethvertavvikfradet normale,ethvertubehag,somenpersonligkrenkelse.Hanføltedetsom omheledenforferdeligetildragelsensomhaddefunnetsted,varetmangedobletekkoavdeplagenehansånylighaddegjennomgått,oghan trakksegunnafordihanvilleunngåattankenehansfulgtedenslags banerogvendtetilbaketilfortiden.Misbilligelsevarnyttig.Detgavham enklarfornemmelseavhvasomvarviktigoghvasomikkevardet,en rettmessighethankunnehenvendesegtilogdermedfølesegtrygg.

Værelsetstodforhamsomuhellbringende,fattigsligogdystert–og

dahanpådennemåtenhaddestadfestetdethaninnerstinnetenkteom interiøret,vendtehansegmotdetolvpersonenesombefantsegder.Et omvendtpanteon,tenktehanogføltesegatterlitttryggere,sidenhan haddehengittsegtilensliktanke.

Mennenevarbronsebruneogværbittesomallenybyggere,leppene tørreoghvite,ogkroppsholdningenbarbudomforsakelseogtap.To avdemvarkinesere,identiskkledditøyskooggråbomullskjortel;bak demstodeninnfødtmaorimedetansiktsomvartatovertmedgrønnlig-blåspiraler.Nårdetgjaldtdeandre,kunneikkeMoodygjettehvor dehaddesittopphav.Hanforstodennåikkeatgravingenkunneelde enmanniløpetavnoenmåneder;hanlotblikketglirundtilokaletog ansloathanvardenyngsteblantdetilstedeværende,endaflereavdemi virkelighetenvaryngreellerhansjevnaldrende.Ungdommensglansvar fullstendigskylletavdem.Dekomtilåværegretneforbestandig,rastløse,nærige,gråavskikkelse,hostendestøvidebrunerynkeneisine egnehåndflater.Moodyfantdemplumpe,sågarsnurrige;hansådem sommennmedliteninnflytelse;hanundretsegikkeoverhvorfordevar såtause.Hanønsketsegenkonjakkogetstedhvorhankunnesetteseg oglukkeøynene.

Hanbleståendeidøråpningenetøyeblikkogventetpååblibedtom åkommeinn,mendaingengjordetegntilhverkenvelkomstelleravvisning,tokhanendaetskrittfremoglukketdørenvarsomtbakseg.Han bøydesegvagtiretningavvinduetogderetteriretningavildstedet,det fikkværepresentasjongodnok,sågikkhanborttilskjenkenoggavseg tilåblandeenpjolterframuggenesomvarsattfremfordetteformål. Hanvalgtesegensigarogkuttetden;idethansattedenmellomtennene, snuddehansegmotlokaletigjenoglotpånyttblikketglioveransiktene. Ingenlottilåværedetallerminsteaffisertavhansnærvær.Dettepasset ham.Hantokplassidenenesteledigelenestolen,tentesigarenogsatte seggodttilrettemenshansukketforsegselv,somenmannsomføler athverdagensbekvemmeligheterforéngangsskylderhøystfortjent.

Hanstilfredshetkomikketilåvarelenge.Ikkeførhaddehanstrukketbenaoglagtankleneoverkors(saltetpåbenklærnehaddetørket,ytterstirriterende,ihvitetidevannsbølger),sålentemannenretttilhøyre forhamsegforoveristolen,veivetiluftenmedsinegensigarstumpog sa:«Hørengang–erdetslikatDeharetærendherpåhotellet?»

Dettevartemmeligbrysktformulert,menMoodylotsegikkemerke meddet.Hanbøydehodethøfligogforklarteatjoda,hanhaddesikret segetromovenpåogvarankommettilbyensammeaften.

«Rettfrabåten,menerDe?»

Moodynikketigjenogbekreftetatdetvarakkuratdethanhadde ment.Foratmannenikkeskullesyneshanvaravvisende,lahantilat hanvarkommetfraPortChalmersidenhensiktåprøvesegsomgullgraver.

«Utmerket,»samannen.«Utmerket.Nyefunnoppoverlangskysten –deterstintderoppe.Svartsand:Deterdétfolkkommertilårope; svartsandoppevedCharleston;liggerjonordforbyenher,ikkesant –Charleston.Mendeterpengeråtjeneiravinenogså.ErDehersammenmedenkompanjong,ellererDemutters?»

«Baremeg,»saMoody.

«Friogfrank!»samannen.

«Vel,»saMoody,endaengangoverrasketoverformuleringen.«Jeg harplaneromåbliminegenlykkessmed,deterdethele.»

«Friogfrank,»gjentokmannen.«OgDeharaltsåikkenoeærendher påCrown?»

Dettevaruforskammet–åutbesegsammeinformasjontoganger –menmannenvirketvennlig,menogsåforvirret,oghansattogtrommetmedfingrenepåvesteslaget.Kanskje,tenkteMoody,hanganskeenkeltikkehaddeuttryktsegtydelignok.Hansa:«Mittærendpådette hotelletbestårbareiåhvileut.Iløpetavdenærmestedageneharjeg tenktåforetaundersøkelservedrørendedeforskjelligeutgravningsfeltene–hvilkeelversomgirutbytte,hvilkedalførersomertømt–ogsette meginnigullgraverensliv,foråsidetsånn.Jegtenktejegskullebliher påCrownienuke,ogderettertameginnoverilandet.»

«Deharikkegravetfør,altså.»

«Nei.»

«Aldrisettmineralet?»

«Barehosgullsmeden–påeturellerenbeltespenne,aldriirenform.»

«MenDehardrømtomdet,irenform!Dehardrømtomdet–sitte påkneivannet,skillemetalletfrasanden!»

«Tja,jeg…vel,egentligikke,faktisk,»saMoody.Mannenssvulstige talemåterforekomhamtemmeligmerkelige:Endasåforvirretmannen forekom,taltehanivrig,ogmedenenergisomvarnestenpåtrengende. Moodysåsegomkringihåpomåkunneutveksleetsympatiskblikk medenavdeandre,menhanoppnåddeikkeøyenkontaktmednoenav dem.Hanrømmetsegoglatil:«Jegharveldrømtomdetsomkommer etterpå–detvilsi,omhvagulletkunnemedføre,hvadetkunneblitil.»

Detlottilatmannensatteprispådettesvaret.«Omvendtalkymi,kal-

lerjegdet,»sahan,«heleforetagendet,menerjeg–skjerpevirksomheten.Omvendtalkymi.Ikkesant–forvandlingen–ikke til gull,men av gull–»

«Deterenfintanke,»–detvarførstmegetseneredetslohamatdenne forestillingenvarnærtbeslektetmedhansegennydannedeforestilling ometomvendtpanteon.

«OgDeresundersøkelser,»samannenognikketenergisk,«Deres undersøkelser–DevilvelgåomkringogspørreDemfor,antarjeg–hva slagsskyfler,hvaslagstrau–ogkartogslikt.»

«Ja,nettopp.Jeghartenktågjøredetordentlig.»

Mannenlasegbakoverilenestolen,detvaråpenbartatdettemoret ham.«ÉnukesoppholdpåCrownHotel–bareforåforhøreseg!»Han gavfrasegetlitelatterbrøl.«Ogsåtoukerisølaforåtjenedetinn igjen!»

Moodylaankleneoverkorsigjen.Hanvarikkeihumørtilåbesvare denandresenergimedsammemynt,menhanvarforstrengtoppdratt tilsåmegetsomåtenkepåågietuhøfligsvar.Hankunneganskeenkelthabeklagetsinmotløshetoginnrømmetetellerannetallmentubehag–mannenvirketsympatisknok,meddetrommendefingreneogden gurglendelatterensomstadiglåpålur–menMoodyhaddeikkefor vaneåtaleåpenhjertigmedfremmedeogendamindreåinnrømmesykdomoverforandre.Hantoksegkraftigsammenogsa,ienmuntrere tone:

«OgDe,minherre?Deersolidetablertherpåstedet,antarjeg?»

«Å,jada,»svartedenandre.«BalfourShipping,Deharnoksettoss, rettforbikrøtterkveene,førsteklassesbeliggenhet–Wharf-street,ikke sant.Balfour,determeg.Thomaserfornavnet.Dekommertilåtrenge etsliktutepågullfeltene:DeteringensomkallesMisteruteiravinen.»

«Dafårjegøvemegpååbrukemitt,»saMoody.«DeterWalter.WalterMoody.»

«Javel–ikkeatnoenkommertilåkalleDemWalter,da,»saBalfour ogklasketsegpålåret.«‘Skotte-Walt’,kanskje.Eller‘Tohånds-Walt’. ‘Waltmedgullklumpen’.Ha!»

«Detnavnetmåjegjoførstgjøremegfortjenttil.»

Balfourlo.«Haringentingmed‘fortjene’ågjøre,»sahan.«Påstørrelsemedendamepistol,enkeltejegharsett.Påstørrelsemedendame-, mendetskaljegsiDem:ikkehalvpartensåvrieneåfågrepom.»

ThomasBalfourvarifemtiårsalderen,tettbyggetogrobust.Hanvar ganskegråihåret,somvarkjemmetbakoverfrapannenogfyldigved

ørene.Hanbaretavlangtskjeggoghaddedetmedåstrykehåndflaten overdetnårdetvarnoesommoretham–ogdetgjordehannå,såtilfredsvarhanmedsinegenspøk.Hanbarsinvelstandubesværet,tenkte Moody,somhosdennemannengjenkjentedenavslappedefornemmelsenavberettigelsesomdukkeroppnårenlivslangoptimismeerblitt bekreftetmedsuksess.Hanvaribareskjorteermene;kravatenvarriktignokavsilkeogutsøktforarbeidet,mendenhaddesauseflekkerog haddeløsnetinakken.Moodyplassertehamsomensomtroddepåden frievilje–harmløs,isitthjertefrafallen,ogoverstrømmendeisinefølelsesuttrykk.

«JegerDemtakkskyldig,Mr.Balfour,»sahan.«Detteerdenførste avmangeskikkerjegutentvilkommertilåvisemegtotaltuvitendeom. Jegvilleganskesikkerthakommettilåbegådentabbeåbrukeetternavnuteiravinen.»

DetvarsantathansmentalebildeavgullgravingenpåNewZealand varytterstvagtogihovedsakpregetavdecaliforniskegullfeltene–tømmerkoier,flatbunnededalsøkk,kjerreristøvet–ogenuklarfornemmelse(hanvissteikkehvorhanhaddedenfra)avatkolonienvaretslags speilbildeavDebritiskeøyer,denuferdige,villemotsetningtilImperiets fundamentoghjerte.DahanhadderundetpyntenpåOtago-halvøyaet parukertidligere,varhanblittoverrasketoveråseherskapshuspåbakkekammen,brygger,gaterogsirliganlagtehaver–slikhannåbleoverrasketvedsynetavenvelkleddherresomraktesvovelstikkenesinetilen kinamannogderetterlentesegoverhamforåfisketilsegglassetsitt.

MoodyhaddesinutdannelsefraCambridgeogvarfødtiEdinburgh somarvingtilenbeskjedenformueogettjenerskappåtre.Dekretser hansomregelhaddeferdesidahanlåvedTrinity,ogderetterunderjusstudienevedInnerTempleidesenereår,haddeoverhodetikkeværtpregetavadelensrigidemønstre,hvordetbarevargradsforskjellermellom ensegenbakgrunnogsosialesammenhengogdeandres;allikevelhadde utdannelsenhansisolertham,fordenhaddelærthamatdenkorrekte måtenåforståethvilketsomhelstsamfunnssystempåvaråbetraktedet ovenfra.Sammenmedcollege-kameratene(kleddislengkappeogfulle pårhinskvin)gikkhaninnforsamkvemmellomdeforskjelligesamfunnsklassermedalldenkampglødogvitalitetsomertypiskforunge mennesker,menhanblealltidforbløffetnårhanstøttepådetipraksis.Hanvissteennåikkeatetgullgravingsfeltvaretstedforskittogrisiko,hvorhverogénvarenfremmedforsidemannenogfremmedfor grunnendestodpå;hvorenkjøpmannsvaskepannekunneværestinn

avgullkorn,mensenadvokatskunneværehelttom;hvordetikkefantessosialelag.MoodyvaromtrenttyveåryngreennBalfour,oghanuttryktesegmedrespekt,menhanvarsegbevisstatBalfourstodlavere ennhamselv,oghanvarsegogsåbevissthvormerkeliguensartetdevar, personenesomomgavham,ogathanikkehaddenoenmulighettilå anslåderessamfunnsmessigerangelleropphav.Høflighetenhanshadde derforetletttvungentpreg,påsammemåtesomenmannsomikkeofte snakkermedbarn,manglerenhvermålestokkforhvasomerpassende, ogfølgeligholdersegforsegselvogerstreng,endasågjernehanhadde villetværesnillogvennlig.

ThomasBalfourmerketdennenedlatenhetenogvarhenrykt.Han haddeenvissertelystenavsmakformennsom,slikhanuttryktedet,var «altforvelformulerte»,oghanelsketåprovoseredem–ikketilraseri, noehanfantkjedsommelig,mentilvulgaritet.HanbetraktetMoodys stivhetsomomdetvarensnippavsistemote,produsertienellerannen aristokratiskstilogutåleligtrangfordensomhaddedenpå–hanbetraktetallekonvensjonerfordannetomgangpådennemåten,somunyttigeornamenter–ogdetmorethamatdenandresforfinelsefikkham tilåfølesegsåilletilmote.

Balfourvarganskeriktigenmannavbeskjedenherkomst,slikMoody haddegåttutfra.FarenhaddearbeidetietsadelmakeriiKent,ogBalfourvillekanskjehafulgtihansfotsporomdetikkehaddeværtforat enbranngjordesluttpåbådefarenogstallendaThomasnærmetsegde elleve–menitilleggvarhanenrastløsgutt,medslitteklærogetutålmodigsinnelagsomstodimotsetningtildetdrømmende,littfraværende ansiktsuttrykkethangjernehadde,ogdetstrevsommearbeidetvilleikke hapassetham.Uansettkunneikkeenhestholdefølgemedenjernbanevogn,pleidehanåsi,oghåndverkethaddeikkeståttsegmotforandringeneidennyetid.Balfourliktesværtgodtfornemmelsenavathan befantsegheltiforkantavenæra.Nårhansnakketomfortiden,var detsomomhverttiårsomvargåttforanårethvorhannåbefantseg, varetdårliglagetvokslyssomvarnedbrent,oppbrukt.Hanfølteingen nostalgiforgutteårenestilværelse–denmørkevæskenigarvekummene, hjellenemedhuder,kalveskinnsposenderfarenhaddeoppbevartnåler ogsyl–ogtenktesjeldentilbakepåden,bortsettfraåsammenlignedet mednyerenæringer.Malm:Detvarderpengenelå.Kullgruver,stålverk oggull.

Hanbegynteiglass.Etterflereårsomlærlingstartethanegetglassverk,enbeskjedenfabrikkhanseneresolgtemotenandelienkullgruve,

sommedtidenbleutvidettiletnettverkavgruvesjakterogsolgttilinvestoreriLondonforenstorsum.Hangiftetsegikke.PåsintredveårsdagkjøptehanenenveisbillettpåenklippersomgikktilVeracruz,den førsteetappenpåennimånederlangreisesomskulleførehamlandverts tildecaliforniskegullfeltene.Stråleglansenvedselvegullgraverlivetfalmetsnartforham,mendenustanseligehastenoghåpetsomomgavgullfeltene,gjordedetikke;meddetførstegullstøvethanfikkfrem,kjøpte hanaksjerienbank,byggettrehotellerpåfireåroghaddegodetider. DaCaliforniagikktom,solgtehansegutogtokenbåttilVictoria–et nyttfunn,etnyttuutforsketland–ogderfra,etterathanendaengang haddehørtlokkeropetsomrakkoverhavetslikenalvefløytebærespå ensjeldenbris,østovertilNewZealand.

Iløpetavsinesekstenårpådeprimitivegullgravingsfeltenehadde ThomasBalfourtruffetmangemennsomWalterMoody,ogdettjente hanskaraktertilæreathangjennomalledisseårenehaddebevarten dypømhetogrespektfordenjomfrueligetilstandentilmennsomennå ikkehaddelærtaverfaring,mennsomennåikkevarblittsattpåprøve. Balfourvarvennliginnstilletnårhanmøtteærgjerrighet,oghanvaruortodoks, self-made somhanvar,isinraushetoverforandre.Dristighettiltalteham;attråtiltalteham.HanvartilbøyeligtilålikeMoody,ganske enkeltfordidenandrehaddegittsegikastmedensysselsomhantydeligvisvisstesværtliteom,ogsomhanåpenbartforventetskullegibetydeligavkastning.

DennespesielleaftenenvardetimidlertidikkefrittforatBalfour haddeegnesakeråfremme.Moodysankomsthaddeværtnoeaven overraskelsefordetolvmennenesomvarforsamlet,fordehaddetruffet betydeligeforanstaltningerforåsikresegmotåbliforstyrret.Detstore selskapslokaletpåCrownHotelvarlukketdenkveldenpågrunnaven privattilstelning,ogenguttungevarblittplassertundermarkisenforå holdeøyemedgaten,fordettilfelleatnoenskullefålysttilåkomme ogtasegetglassder–noesomikkevarsannsynlig,forrøkesalongenpå Crownvarikkespesieltkjentforhyggeligselskapellerforsinsjarm,og stodfaktisksværtoftetom,selvpåkveldstidihelgene,dagullgraverne komstrømmendeidriverinnfrafjelleneforåbrukeoppgullstøvetsitt påbrennevinibyenskneiper.DetvarManneringsviserguttsomstod vakt,oghanvaribesittelseaventykkbunkemedbillettertilgalleriet somhanskullegibortgratis.Forestillingen– SensasjonerfraOrienten! –varennyproduksjon,ogdétensomgarantertvilleslåan,dessuten stoddetkassermedchampagneklarioperahusetsfoajémedvennlighil-

senManneringselv,ianledningpremièren.Meddisseavledningsmanøvrenepåplass,ogidentroatintetskipvilletasjansenpååleggetilpå ensådunkelaftenetterslikenugjestmilddag(deskipsanløpenesomvar varsletpåsjøfartssidenei WestCoastTimes,haddepådettetidspunkt alleredefunnetsted),haddegruppensomvarsamlet,glemtåtahøyde foratentilfeldigfremmedalleredekunnehatattinnpåhotelletenhalv timestidførmørketsfrembrudd,ogdermedaltbefantsegibygningen daManneringsviserguttinntoksinposisjonunderdendryppendeoverbygningenpåverandaenutmotgaten.

EndaWalterMoodyhaddeettillitvekkendeutseende,ogendasåhøviskhanførteseg,varhanallikeveleninntrenger.Herrenevissteikke hvordandeskulleovertalehamtilågåsinveiutenågjøredetklartat han hadde trengtseginn,ogdermedrøpesammenkomstensundergravendekarakter.ThomasBalfourhaddepåtattsegoppgavenmedåbringe pådetrenehvemhanvar,utelukkendefordidetilfeldigvishaddehavnetvedsidenavhverandre,rettvedpeisen–enlykkeligkonstellasjon, dette,forBalfourvarseig,tiltrossforsinhøyrøstethetogbegeistring,og megeterfarennårdetdreidesegomåvendeensituasjontilegenfordel.

«Jaha,javel,»sahannå,«manlærersegrasktnokskikken,ogenhver måjobegynnederDebefinnerDem–somlærling,menerjeg;manvet slettingenting.Hvavardetsåsomsåddefrøet,omjegfårlovåspørre? Deterenprivatinteressejeghar–hvasomfårenkartilåreisehitned, ikkesant,tilverdensende–hvasomtennergnistenienmann.»

Moodytoketdragavsigarenførhansvarte.«Jeghaddeettemmelig komplisertmål,»sahan.«Detdreidesegomuenighetinnenfamilien, smertefulltåfortelleom,mendetvariallfallderforjegforetokoverfartenmuttersalene.»

«Å,menderierDe ikke alene,»saBalfourmuntert.«Heromkringer allemannallepåfluktfraetellerannet–detkanDeværesikkerpå!»

«SierDedet,»saMoody,somsyntesdettevarhellerurovekkendeutsikter.

«Alleeretannetstedfra,»fortsatteBalfour.«Ja–derervivedsakens kjerne.Vierallefraetannetsted.Ognårdetgjelderfamilie,såvilDe alltidfinnebrødreogfedreiravinen.»

«DetervennligavDemåtilbytrøst.»

Balfoursmiltebredtnå.«Detvarogsåenmåteåsidetpå,»sahanog viftetmedsigarenmedetsliktettertrykkathandryssetfjærletteaskefnuggoverhelevesten.«Trøst –!Hvisdettetellersomtrøst,damåjoDe værerenepuritaneren,guttenmin.»

Moodyfantingenpassenderesponstildennebemerkningen,såhan bøydehodetigjen–også,somforåtilbakeviseenhvermistankeompuritanisme,tokhanenstorslurkavglassetsitt.Utenforavbrøtetvindstøt regnetsjevnepiskingmotrutenogslengteenveggavvannmotdevestvendtevinduene.Balfourgranskettuppenpåsigarensin,stadighumrende;Moodysattesinegenmellomleppene,snuddeansiktetvekkog toketletttrekk.

Akkuratdareisteenavdeandreelleveseg,samtidigsomhanfoldetsammenavisensintilkvartstørrelseoggikktversovergulvetbort tilsekretærenforåbytteutavisenmedenannen.Hanhaddepåseg enkraveløssortfrakkoghvittslips–klesdraktentilengeistlig,skjønte Moodyplutseligmedenvissforbløffelse.Detvarrart.Hvorforskulle enprestemannvelgeålesenyheteneirøkesalongenpåetsimpelthotell,sentenlørdagaften?Oghvorforskullehangjøredetmidtienså tausforsamling?Moodyiakttokprestenmenshanbladderasktigjennomavisstabelenogforkastetflereutgaverav TheColonist tilfordel for GreyRiverArgus,somhanfisketfremmedenfornøydmumlingog holdtanerkjennendeetstykkefrakroppen,littpåskrå,motlyset.Men, tenkteMoodyogresonnertemedsegselv,detvarkanskjeikkesårart: Detvarensværtregnfullkveld,ogbyensspisestederogvertshusvarantageligfulle.Kanskjeprestemannenavenellerannengrunnmidlertidig haddemåttetsøketilfluktfraregnskyllene.

«Derehaddealtsåenuoverensstemmelse,»saBalfournå,somom Moodyhaddelovethamensaftighistorieogderetterhaddeglemtåbegynnepåden.

«Jegvarpartienuoverensstemmelse,»korrigerteMoodyham.«Det vilsi,konfliktenskyldtesikkemeg.»

«MedDeresfar,gårjegutfra.»

«Detersmertefulltåsnakkeom,Mr.Balfour.»Moodysendteden andreetfastblikksomvarmentåbringehamtiltaushet,menBalfour reagertevedåbøyesegytterligerefrem,oppmuntretavMoodysgravalvorligeuttrykktilåantaathistorienvardestomerverdtåhøre.

«Komigjen!»sahan.«LettDemforbyrden.»

«Deterikkeenbyrdesombehøverålettes,Mr.Balfour.»

«Minvenn,noesliktharjegaldrihørtom.»

«Tillatmegåbringesamtalenoverpå–»

«MenDeharpirretmeg!Deharpirretminoppmerksomhet!»Balfour sendtehametbredtsmilnå.

«Jegmåbeomåfåavstå,»saMoody.Hanprøvdeåsnakkelavt,slik

atdeandretilstedeværendeikkeskullehørehvasomblesagt.«Jegmå fåbeomåfåholdedetteformegselv.Minbeveggrunnerutelukkende denatjegikkeønskerågjøredårliginntrykkpåDem.»

«MendeterDesomerdenkrenkede,saDe–konfliktenskyldtesikke Dem.»

«Detstemmer.»

«Mendaså! Da erdetvelingengrunntilåholdedetforsegselv!»utbrøtBalfour.«Stemmerdetikke,kanskje?Mantrengerdaikkeholdefor segselvdetsomandrehargjortgalt!Ingengrunntilåskammesegover andres–gjerninger,skaljegsiDem!»Hanvarblittsværthøyrøstetnå.

«DetDesnakkerom,erpersonligskam,»saMoodylavt.«Jegrefererertildenskamsombringesoverenfamilie.Jegønskerikkeåskitnetil minfarsnavn;determittnavn,også.»

«Deresfar!Menhvavardetjegnettoppsa?Dekommertilåfinne fedreilangebaner,nedeiravinen!Deteringentalemåte–deterskikk ogbruk,ogennødvendighet–deterslikmangjørdet!Jegskalfortelle Demhvasomblirbetraktetsomskammeligutepågullfeltene.Kunngjørelseavenfalskgullåre– det kvalifiserer.Protesteremotoppmålingen avetjordstykketilskjerp– det kvalifiserer.Stjelefranoen,snytenoen, drepenoen– det kvalifiserer.Menåbringeskamoverfamilien!Detkan Desnakkemedbyvekterneom,bedemropedetutoppoverognedover langsHokitikaRoad–dekommertilåbetraktedetsomnyheter!Hva ervelenfamiliesskamhvisdetikkefinnesnoenfamilie?»

Balfouravsluttetdetteoppmuntrendeutbruddetmedetkontantsmell idethansattefrasegdettommeglassetpåstolarmen.Hansendte Moodyetstrålendeblikkogsloutmeddenåpnehånden,somomhan villesiathanhaddeformulertsittpoengsåoverbevisendeatdetikke varbehovforytterligeretillegg,menathanallikevelvillesetteprispå enformforbifall.Moodygjordeendaetautomatiskrykkmedhodetog svarte,ientonesomforførstegangrøpethvortynnslittenervenehans var:«Detaleroverbevisende,Mr.Balfour.»

Balfour,somfremdelesstrålte,viftetkomplimententilside.«Overbevisningenskunstbeståravknepogdyktighet.Jegsierdetsomdeter.»

«DettakkerjegDemfor.»

«Javisst,»saBalfourblidt.Detvirketsomomhanhaddedetstorartet. «MennåmåDefortellemegomuoverensstemmelsenifamilienDeres, Mr.Moody,slikatjegkanvurderehvorvidtnavnetDereserblitttilskitnet,nåraltkommertilalt.»

«Demåunnskylde,»mumletMoody.Hankikketsegstjålentomkring

ogregistrerteatprestemannenvargåtttilbaketilstolensinognåvar oppsluktavavisen.Mannenvedsidenavham–enrødmussettypemed enmajestetiskbartogrødblondthår–lottilåhafaltisøvn.

ThomasBalfourhaddeikketenktålasegavskrekke.«Frihetogsikkerhet!»utbrøthanogveivetmedarmenigjen.«Erdetikkedetdettil syvendeogsistdreiersegom?SerDe,jegkjenneralleredekonflikten!Jeg kjennerdensform!Frihetfremfortrygghet,trygghetfremforfrihet… understøttelsefrafaren,frihetforsønnen.Såkandetjotenkesatfarener forkontrollerende–sliktskjer–ogsønnenkanskjesløsaktig…ødsel… mendeterdensammeuoverensstemmelsenhverenestegang.Kjæresteparogså,»lahantildaMoodyikkesanoe.«Detgjelderforkjærestepar også:tilsyvendeogsist,alltid,sammeslagskonflikt.»

MenMoodyhørteikkeetter.Hanhaddeforøyeblikketglemtden voksendeaskenpåsigarenhansattmed,ogdenvarmekonjakkenibunnenavglasset.Hanhaddeglemtathanbefantsegher,irøkesalongen påethotell,ienlitenbysomikkehaddeeksistertfemårtidligere,ved verdensende.Tankenehaddeseiltavstedogvendttilbaketildethan haddeopplevet:denblodigekravaten,denklamrendesølvgråhånden, navnetsomblegispetimørket,omogomigjen, Magdalena,Magdalena, Magdalena.Scenenstodpåetblunkklartforham,utenathanvilledet, somenkaldskyggesompassererforansolskiven.

MoodyhaddeseiltfraPortChalmersombordpåbarken Godspeed, etkraftiglitefartøymedelegantkrappbaugogengallionsfiguravmalt eketre,enørn,symboletforapostelenJohannes.Påkartethaddesjøreisenformavenhårnål:Barkensattekursnordoverogkryssetdetsmale stredetmellomtohav,førdendreidesydoverigjenpåsinveitilgullfeltene.Moodysbillettrakkbaretilenplassientranglugarunderdekk, mendetvarsåilleluktendeogknugendeilasterommetathansåsegnødt tilåtilbringemestepartenavreisenoppepådekk,hutrendeunderrelingenmeddenfuktigeskinnkoffertenklemttettmotbrystetogoppslått kravemotsjøsprøyten.Derhansattsammenkrøpetmedryggenmotutsikten,vardetlitehanfikksettavkystlinjen–degulesletteneiøst,som fortsatteiensvakskråningoppmotgrønnereåser,ogoverdemigjen fjellene,blåidetfjerne;lengernordfjorder,kantetmedfrodigvegetasjonogdempetavstillevann;ivestdesurlendebekkenesommistetsin glansnårdenåddestrendeneoggravetsprekkerisanden.

Da Godspeed rundetdennordligsteoddenogtokfattpåsinreisesydover,begyntebarometeretåfalle.HaddeikkeMoodyværtsåsykogforkommen,villehankanskjehablittreddoglovetdenallmektigeågåi

kloster:Drukning–dethaddekarenepåhavnenfortaltham–varVestkystenssvøpe,ogspørsmåletomhankunnekallesegheldig,villeblibesvartlengeførhannåddefremtilgullfeltene,oglengeførhanforførste gangkunnegånedpåkneoglakantenavvaskepannenrørevedstenene. Detvarlikemangesomgikkundersomgikkiland.Skipperenombord –kapteinCarverhethan–haddefrasinposisjonpåakterdekketsettså mangelandkrabberbliskylletidødenathelebåtenegentligburdekallesenåpengrav–dettesistesagtmeddempethøytidelighetogmedvidt oppsperredeøyne.

Uværetblebåretavgrønnligevinder.Detbegyntesomensmakav kobberbakerstimunnhulen,enmetalliskmurringsomøketistyrke mensskyenemørknetogkomstadignærmere,ogdadetbrøtløs,var detsomenørefikgittmedsanseløstraseri.Detskummendedekket,den underligepiskesnertenavlysogskyggesomkomfraseilenederderykketogsletoverhodetpådem,denåpenlysefryktenblantsjøfolkenesom kjempetforåholdebarkenpårettkurs–sliktvarråstoffformareritt, ogforMoodygikkmarerittfornemmelsenutpåatskuten,etterhvert somhunnærmetseggullfeltene,likesommedviljehaddenedkaltden infernalskestormenoverseg.

WalterMoodyvarikkeovertroisk,menhanhaddestormoroavandresovertroiskhet,oghanvarikkelettlurtmedhensyntilførsteinntrykk,endahanselvvarmegetomhyggelignårdetgjaldtåformedet inntrykketandredannetsegavham.Detteskyldtesimidlertidikkeså myehansintelligenssomhanserfaring–enerfaringsom,førhanhadde reisttilNewZealand,hverkenkunnekallesbredellervariert.Hittili livethaddehanbarekjentdenslagstvilsomerveloverveietogtrygg. Hanhaddebarekjentmistenksomhet,kynisme,sannsynlighet–aldri denforferdeligefølelsenavoppløsningsommeldersegnårmanslutter åstolepåsinegenevnetilåstolepånoesomhelst;aldridenforferdeligepanikkensomfølgerdenneoppløsningen;aldridendumpetomhetensomfølgertilallersist.Omdesistnevntetyperavutrygghethadde han,iallfallinntilnylig,værtlykkeliguvitende.Fantasienhanshadde ikketendenstilåslåoverireninnbilning,oghanteoretisertesjelden, bortsettfranårhanhaddeetpraktiskformålforøye.Hansegendødelighetrepresenterteutelukkendeenintellektuellfascinasjonforham,en mattglans,ogsidenhanikkebekjentesegtilnoenreligion,troddehan ikkepågjenferd.

Dendetaljerte,komplettehistorienomdetsomforegikkiløpetavden sisteetappenpåsjøreisen,erdetMoodyselvsomharfortalt,oghanfår

ståinnefordet.Ettervårmeningerdetpådetteavgjørendetidspunkt tilstrekkeligåsiatdetvaråttepassasjererombordpå Godspeed dahun lautfrakaieniDunedin,ogdabarkenlandetpåVestkysten,vardetni. Denniendevarikkeetspedbarnsomvarkommettilverdenunderoverfarten;hellerikkevarhanblindpassasjer;eihellerhaddeutkikkenfått øyepåham,drivendeivannetmenshanklyngetsegtiletstykkevrakgods,ogroptathanskullehalesombord.Menåsisåpassmegeterdet sammesomåberøveWalterMoodyhansegenfortelling–ogdetville væreurettferdig,forhanvarennåuteavstandtilfulltogheltågjenkalle gjenferdetisineegnetanker,oglangtmindreåkunneformeenfremstillingtilgledeforentredjemann.

IHokitikahaddedetregnetitoukerutenopphør.Moodysførste glimtavbebyggelsenvarenuklarflekksomkomnærmereogtrakkseg tilbakeettersomdisenblåstedeneneellerdenandreveien.Detvarbare ensmalkorridoravflattlandskapmellomkystlinjenogdesteilealpene, pisketavdenendeløsebrenningensombletilrøkimøtetmedsanden; detvirketendaflatereogmerbehersketpågrunnavskylagetsomskar overfjellenepåhversideogdannetetgråtttakoverhusklyngeneibyen. Havnenlåisyd,gjemtibuktenvedenelvemunningsomvarrikpågull ogsomskummetderdenmøttedensaltesjøkanten.Herutevedkysten varvannetbruntoggoldt,menlengeroppeielvenvardetkjøligoghvitt, ogfolksaatdetskinte.Selveelvemunningenvarsmul,enliteninnsjø fullavmasterogdetykkeskorstenenepådampbåtersomventetpåat detskulleklarneopp;devisstebedreennåutfordreHokitika-grunnen, sandrevetsomlåskjultundervannetogstadigforflyttetsegmedtidevannet.Detenormeantalletfartøyersomhaddeforlistpågrunnen,lå strøddsometulykksaligvitnesbyrdomfarensomlurteundervannflaten.Detvarmerenntredvevrakaltialt,ogflereavdemvarsplitternye. Deknusteskrogeneskapteenunderligbarrikadesompådystertvisgav inntrykkavåforsvaretettstedetmotdetåpnehavet.

Kapteinenpåbarkenvågetikkeåsøkehavnførværetblebedre,og istedensendtehanbudpåenlektersomskullefraktepassasjereneover derullendebrenningeneoginnpåsandstranden.Lekterenvarbemannet medseksroere–enbisterKharonallesomén,destirret,mensaikkeet ordmenspassasjereneblefirtmedstolnedlangsdenduvendeskutesiden på Godspeed.Detvaruhyggeligåkrypesammenidenveslebåtenog seoppgjennomdenhåpløstsammenfiltredetakkelasjenpåskipetover dem…skutenkastetenmørkskyggederhunrullet,ogdalinenomsiderblekappetogdelautiåpentfarvann,kjenteMoodyletthetenmot 30ensfæreinniensfære

huden.Deandrepassasjerenevarmuntre.Deropteogbarsegomværet ogomhvorstorartetdethaddeværtåklareseggjennomenstorm.De undretsegoverhvertenesteskipsvrakdepasserteogsanavnenehøyt; desnakketomgullfelteneogomformuenedeskulleskapesegder.Det lystigehumøretderesvaravskyelig.Enkvinnepressetenmedisinflaske medluktesaltinnihoftentilMoody–«Tadetstilleogrolig,sådeandre ikkekommerogvilha,deogså,»–menhanskjøvhåndenhennesvekk. Hunhaddeikkesettdethanhaddesett.

Øsregnetblevisstendamerintenstidetlekterennærmetsegkysten. SjøsprøytenfrabrenningenesendtesåstoremengdersaltvannoverrelingenatMoodymåttehjelpemannskapetmedåøsebåtenmedenskinnpøssomtaustbledyttetpåhamavenmannsommangletalletennene imunnenbortsettfradebakerstejekslene.Moodyhaddeikkeengang kreftertilåkrympeseg.Deblebåretovergrunnenpåenskumtoppet bølgeoginnidensmuleelvemunningen.Hanlukketikkeøynene.Da lekterenkomtilfortøyningsplassen,varhanførstemannutavbåten, gjennomvåtogsåsvimmelathansnubletpåleiderenogfikkbåtentilå krengevoldsomtidenandreretningen.Somenjagetmannsjanglethan, halvveishaltende,bortoverkaieninntilhanhaddefastgrunnunderføttene.

Dahansnuddeseg,vardetsåvidthankunneskjelnedenspinklelekterenderdenrykketifortøyningenevedendenavkaien.Selvebarken varforlengstforsvunnetitåken,somhangsomveggeravmattetglassog skjultedeforlisteskipene,dampskipenepåredenogdetåpnehavetutenfor.Moodyvakletderhanstod.Hanregistrerteuklarthvordanmannskapetleverteutkofferterogreiseveskerfrabåten,hvordandeandre passasjerenesprangomkring,hvordanbærerneogsjauerneropteutsine ordregjennomregnet.Scenebildetfremstodsløretforham,skikkelsene innhylletiflor–somomreisenogaltsomhaddemeddenågjøre,alleredevarblittsluktavdengråtåkenideuklaretankenehans;som omhukommelsenhadderyggettilbakeogmøttsinmotsetningidøren: glemselensmakt,ogderetterhaddemanetfremdisenogdetpiskende regnet,etslagsspøkelsesaktigstykkestoffsomskulleskjermehammot skikkelsenefrahansegennærefortid.

Moodynølteikke.Hansnuddeogskyndtesegoppoverstranden, forbislaktehusene,latrinene,hyttenesomutgjordeleskjermerlangsmed densandkleddestrandkanten,teltenesomvarblittsalryggedeunderden grånendevektenavtoukersregn.Hodetvarbøyd,hanhaddetrukket koffertentettinnmotkroppen,oghansåikkenoeavdet:hverkenkveg-

innhegningeneellerdehøyegavlenepålagerhusene,hellerikkedehøye fløyvindueneikontorenelangsWharf-street,hvorformløsefigurerbevegetseggjennomopplysterom.Moodykjempetsegvidereisølesom rakkhamtilmidtpåleggen,ogdadenfalskefasadenpåCrownHotel reistesegforanham,piltehanbortditogslappfrasegkofferten,slikat hankunnetrivedørhåndtaketmedbeggehender.

Crownvaretetablissementavdenanvendelige,ujåletesortensom utelukkendevaranbefalelsesverdiggjennomsinbeliggenhetlikeved kaien.Omdenneegenskapenvaraldrisåformålstjenlig,kunnedet neppekallesendyd:Her,såtettopptilkveginnhegningene,blandet blodluktenfraslaktingensegmeddensyrligesaltlakeluktenfrahavetog fremkalteuopphørligtankenpåetforsømtisskapderenferskstekhar gåttiforråtnelse.ForMoodykunnedetteisegselvhaværtnoktilåforsmåstedetutenvidereogistedenbevegesegnordoverRevell-streetinntil hotellfasadeneblebredereoghaddefriskerefarver,søyleriinngangspartietogmedsinehøyevinduerogutsøkteløvsagarbeiderkommuniserte alledegarantieromvelstandogkomfortsomhan,somholdenmann, varvanttil…menMoodyhaddeetterlattallsinkresenhetibarken Godspeedsrullendeindre.Hanønsketsegbarelyogensomhet.

Roenidentommevestibylenmeddetsammehanhaddelukketdøren baksegoglydenavregnetbledempet,haddeenumiddelbarogfysisk virkningpåham.ViharbemerketatMoodyhøstetbetydeligepersonligefordeleravsittutseende,ogathanvarfullstendigklaroverdet:Han haddeingenplaneromåstiftesineførstebekjentskaperienfremmed byiskikkelseavenhjemsøktogplagetmann.Hanslovannetavhatten, trakkenhåndgjennomhåret,stampetigulvetforåfåensluttpåskjelvingeniknærneogskarnoenenergiskegrimasermedmunnen,somforå prøvedenselastisitet.Hanforetokdissebevegelsenerasktogutengenanse.Dapikendukketopp,haddehanlagtansiktetidevanligefoldene somuttryktevelvilliglikegladhet,ogstodoggransketsvalehaleskjøten ihjørnetpåresepsjonsskranken.

Stuepikenfremstodsomensløvjentungemedfarveløsthårogtennerlikegulesomhuden.Hunramsetoppprisenepåkostoglosji,lettetMoodyfortishilling(pengeneslapphunmedenmuttklirringned ienlåstskuffunderbordet)ogførtehamtrettovenpå.Hanregistrerte bekkenavregnvannhanetterlotsegogdenanseligedammenhanhadde lagetpågulvetivestibylen,ogstakktilhenneensixpence-mynt;huntok denallernådigstimotogskulletilågå,mensamtidigvirketdetsomom hunønsketathunhaddeværtvennligere.Hunrødmet,ogetteretkort

oppholdantydethunathankanskjevillehaetbrettmedaftensmatbragt oppfrakjøkkenet–«såDekanblitørrinnvendig»,sahunogtrakkleppenebakovertiletgultsmil.

CrownHotelvartemmelignybyggetoghaddefremdelesdetstøvete, honninggulepregetavnyhøvlettømmer,fraveggenepipletdetennåperleravkvaelangshversammenføyning,ildstedenevarennåfriforaske ogmisfarving.Moodysværelsevarmøblertsværtomtrentlig,somien eventyrkomediederenstorogoverdådighusholdningtryllesfrempå scenenvedhjelpavenensligstol.Underdetslittebolsteretvirketmadrassenstoppetmedfilleravtynnbomull;lakenenevarlittforstore,slik atkantenegikkheltnedpågulvetoggavsengenetkrympetutseendeder denstodunderdetbrattskrånendegavltaket.Enkelhetengavrommetet spøkelsesaktig,ufullendtpreg,somkanskjehaddevirketforuroligende omutsiktengjennomdetuklareglassethaddehørthjemmeienannen gateogenannentidsalder,menforMoodyvirkettomhetensombalsam pånervene.Hansattefrasegdengjennomvåtekoffertenpådetspinkle bordetvedsidenavsengen,vriddeoppogtørketklærnesinesombest hankunne,tømteenkannete,spistefireskivermørktbrødmedskinke, ogetteråhakikketutavvinduetnedpådetugjennomtrengeligeregnskylletnedepågatenbestemtehansegforåutsettesittforehavendei byentilnestemorgen.

Stuepikenhaddeetterlattgårsdagensavisundertekannen–såtynn denvartilmorgenavisåvære!Moodysmiltedahangrepden.Han haddeensvakhetforbilligenyheter,ogdetmorethamåseatbyens MestForføreriskeDanserinne ogsåavertertesinetjenestersombyens MestDiskreteJordmor.Enhelspalteiavisenvarvietsavnedeskjerpere (HvisdettelesesavEMERYSTAINESellernoensomvethvorhanbefinnerseg …)ogenhelsidetilServeringsjenterSøkes.Moodylestedokumentettoganger,ogsåskipsanløpsnotisene,avertissementeneforlosji ogenkelbevertningsamtflereusigeligkjedeligevalgtaler,gjengittisin helhet.Hanmerketathanvarskuffet: WestCoastTimes varakkurat sometlandsensmenighetsblad.Menhvahaddehanventet?Atetgullgravingsfeltskulleværeeteksotiskdrømmebilde,fremstiltavskimmer ogløfter?Atskjerperneskulleværeberyktedeogslu–hvermannen morder,hvermannentyv?

Moodyfoldetlangsomtsammenavisen.Tankefluktenhanshadde sendthamtilbaketil Godspeed ogtildenblodigekistenhunhaddeførti lasten,oghjertetbegynteåhamreigjen.«Nåerdetnok,»sahanhøytog føltesegøyeblikkeligdum.Hanreistesegogslengtefrasegdensammen-

foldedeavisen.Uansett,tenktehan,vardagslysetiferdmedåsvinne,og hanlikteikkeålesenårdetskumret.

Hanforlotrommetoggikknedenunder.Hanfantstuepikengjemt bortialkovenundertrappen,derhunsatteinnetparridestøvlermed sverte,ogforhørtesegmedhenneomhotellethaddeetoppholdsrom hvorhankunnetilbringekvelden.Reisenhaddeværtenanseligpåkjenningforham,oghanføltedesperatbehovforetglasskonjakkogetstille stedhvorhankunnehvileøynene.

Stuepikenvarmerimøtekommendenå–detvarnokikkesåoftenoen gavhenneensixpence,tenkteMoody,ogdetkunnejokommetilnytte senere,hvishanfikkbrukforhenne.HunforklarteatdenstoresalongenpåCrownvarreservertforetprivatselskapdennekvelden–«dekatolskevennene»,forklartehunogsmiltebredtendaengang–menhun kunne,omhanønsketdet,istedenvisehamhvorrøkesalongenvar.

MoodyvendtetilbaketilnuetmedetrykkogoppdagetatThomas Balfourstadigbetraktethammedetuttrykkavfascinertforventningi ansiktet.

«Jegbeklager,»saMoodyforvirret.«Jegdrevvisstaviegnetanker –etliteøyeblikk–»

«HvatenkteDepå?»saBalfour.

Hvahaddehantenktpå?Kunkravaten,sølvhåndenognavnetsom blegispetfremimørket.Scenenvarsomenlitenverden,tenkteMoody, medheltegnedimensjoner.Detkunnegåuendeligheteravvanligtidnår tankenehansstreifetomkringder.Pådenenesidenfantesdennestore verdenen,medtidsomgikkogmedskiftenderom,pådenannenden tause,stivnedeverdenenavskrekkogubehag;defikkplassinnihverandre,ensfæreinniensfære.HvorunderligatBalfourhaddeholdtøye medham,atdenvirkeligetidenvargått–haddedreidrundtham,hele tiden–

«Jegtenkteikkepånoespesielt,»sahan.«Jegharværtigjennomen slitsomreise,deterdethele,ogjegersværttrett.»

Bakhamforetokenavbiljardspillerneetstøt:etdobbeltsmell,etfløyelsmyktplopp,enanerkjennendemumlingfradeandrespillerne.Prestenfoldetstøyendeutavisensin;enannenhostet;entredjeristetstøvet fraskjorteermetogskiftetstillingistolen.

«JegspurteomuoverensstemmelsenDesnakketom,»saBalfour.

«Uoverensstemmelsen–»begynteMoody,ogsåstoppethanopp. Hanvarplutseligsåutslittathanikkeengangorketåsnakke.

«Konflikten,»sufflerteBalfour.«MellomDemogDeresfar.»

«Demåhamegunnskyldt,»saMoody.«Detaljeneerdelikate.»

«Etspørsmålompenger?Trefferjegspikerenpåhodet?»

«Tilgimeg:Degjørikkedet.»Moodystrøkhåndenoveransiktet.

«Ikkeompenger!Isåfall–etspørsmålomkjærlighet!Deerforelsket…menDeresfargodtarikkedenutkårede…»

«Nei,Mr.Balfour,»saMoody.«Jegerikkeforelsket.»

«Detersyndogskam,»saBalfour.«Nåvel!JegtrekkerdadenslutningatDealleredeergift.»

«Jegerugift.»

«Deerungenkemann,kanskje!»

«Jegharaldriværtgift.»

Balfourbrastilatterogsloutmedbeggehendersomuttrykkforat hanbetraktetMoodystilbakeholdenhetsomartig,mentemmeligirriterende,ogfullstendigabsurd.

Menshanlo,heisteMoodysegopppåarmleneneogdreiderundtfor åsepålokaletbaksegoverdenhøyeryggenpålenestolen.Hanvarute etteråfinneenmåteåtrekkeandreinnisamtalenpåforåavledeBalfour.Mendetvaringensomsåoppogmøtteblikkethans;detvirket, tenkteMoody,somomdeaktivtunngikkham.Dettevarbesynderlig. Menhansattubekvemt,dessutenvardetuforskammetavhamåsitte slik,derforgjenopptokhanmotvilligsintidligerestillingoglabenaover korsigjen.

«DeterikkemeningenåholdeDemfornarr,»sahandaBalfour haddesluttetåle.

«Holdefornarr–nei!»ropteBalfour.«Slettikke.Debareholderpå Dereshemmeligheter!»

«Demisforstårmeg,»saMoody.«Jegharikketilhensiktåskjulenoe. Emneterplagsomtformeg,deterdethele.»

«Å,»saBalfour,«mendeteralltidslik,Mr.Moody,nårmanerung –manfølersmertevedsinegenhistorie,ikkesant–ønskeråholdeden tilbake–ogaldrideleden–medandre,menerjeg.»

«Deterenklokobservasjon.»

«Klok!Ikkenoemer?»

«JegforstårDemikke,Mr.Balfour.»

«Deerfastbestemtpåikkeåtilfredsstilleminnysgjerrighet!»

«Jeginnrømmeratdenforskrekkermeglitt.»

«Detteerengullby,minvenn!»saBalfour.«Manmåværetryggpå sinekamerater–manmåstolepåsinekamerater–detskalværevisst!»

Dettevarendaunderligere.Forførstegang–kanskjeformedelsten

voksendefrustrasjonsomfikkhamtilåvendeoppmerksomhetenmer direktemotsituasjonenhanbefantsegi–merketMoodyathansinteressevariferdmedåvekkes.Denforunderligestillhetenilokaletvar ikkeakkuratnoevitnesbyrdomdensortenbrorskapderaltbledeltog lagttilrette…ogdessutenhaddeBalfourhattsværtliteåkommemed nårdetgjaldthansegenkarakterogrenomméibyen,opplysningersom kunnehafåttMoodytilåfølesegtryggerepå ham!Hanlotblikketgli tilsiden,tildentykkemannennærmestildstedet,hvislukkedeøyelokk dirretavanstrengelsenvedålatesomomhansov,ogderettertildenlyshåredemannenbakham,somlotbiljardkøengåfradenenehåndentil denandre,mensomlottilåhamistetallinteresseforspillet.

Noevarigjære:Dettevarhanplutseligheltsikkerpå.Balfourspilte enrolle,påvegneavdeandre–detarmålavmeg,tenkteMoody.Men ihvilkenhensikt?Detvarsystemidenneserienavspørsmål,enplan sombleeleganttilslørtavBalfoursoverdrevneværemåte,hansfenomenalesympatiogsjarm.Deandreilokaletlyttetoppmerksomt,hvor skjødesløstdeennvendtesideneiavisenellerlotsomomdesov.Denne erkjennelsengjordeatrommetplutseligstodklarereforham,somnår entilfeldigklyngehimmellegemergårsammentiletstjernebildeforøynenepåen.Balfourvirketikkelengermunterogoverstrømmende,slik Moodyhaddeoppfattethamtilåbegynnemed;istedenvirkethanoverspent,forsert,ja,desperat.Moodyvarnåbegyntålurepåomdetville væremerhensiktsmessigåjattemedmannenennåavviseham.

WalterMoodyvarsværterfarenikunstenåskapefortrolighet.Han vissteatnårmanbetroddesegtilnoen,skaffetmansegtilgjengjeldpå enraffinertmåterettentilåblidenandresskriftefar.Enhemmeligheter verdtenhemmelighet,ogenfortellingerverdtenfortelling;denforsiktigeforventningenomåblibetalttilbakemedsammemyntvarenform forpresshanvisstehvordanmanskaløve.Hanvillefåvitemergjennom tilsynelatendeåbetrosegtilBalfourennvedåpenlyståmistroham,av denenklegrunnatdersomhanvistedenandretillit,frittogutenforbehold,villeBalfourværeforpliktettilåbetaletilbakemedsammemynt. Detvaringengrunntilikkeåfortellesinfamiliehistorie–selvomdet villebliplagsomtågjenkalledenierindringen–hvisdetkunneskaffe hamdenandrestillit.Detsomvarskjeddombordpå Godspeed,hadde hanselvsagtoverhodetikketilhensiktårøpe;menhertrengtehanikke forstilleseg,fordetvarikkedenhistorienThomasBalfourhaddebedt omåfåhøre.

Dahanhaddetenktigjennomdette,laMoodyomkursen.

«JegforståratjeghartilgodeåvinneDerestillit,»sahan.«Jeghar ingentingåskjule.Jegskalfortelleminhistorie.»

Balfourlasegstorfornøydbakoverilenestolen.«Dekallerdeten historie!»sahan,pånyttiperlehumør.«Daoverraskerdetmeg,Mr. Moody,atdenhverkenhandleromkjærlighetellerpenger!»

«Barefraværetavslikt,erjegredd,»saMoody.

«Fravær–javel,»saBalfour,fremdelessmilende.Hangavtegntilat Moodyskullefortsette.

«JegmåførstgjøreDemkjentmedsæregenhetenevedminfamiliebakgrunn,»saMoody,ogsåhensankhanenkortstunditaushetmens hanknepigjenøyneneogknepmunnensammen.

Lenestolenhansatti,varvendtmotildstedet,ogdermedbefantnesten halvpartenavmenneneilokaletsegbakham,desattellerstoddermed sineforskjelligefalskesysler.Idenfristenhanhaddeskaffetsegvedågi inntrykkavathansamlettankene,lotMoodyblikketglitilvenstreog høyre,oghanmerketseghvemavdelyttendesomsattnærmest,rundt peisen.

Tettvedildstedetsattdentykkemannensomlotsomomhansov.Han varutensammenligningdensomvarmestpåfallendekleddavalledetilstedeværende:etmassivturkjede,liketyktsomenavdetykkefingrene hans,låtversoverbrystet,mellomlommenpåfløyelsvestenogbrystetpåbatistskjorten,ogfestettilkjedethangdetmedjevnemellomrom gullklumperpåstørrelsemedknoker.Mannenvedsidenavham,påden andresidenavBalfour,vardelvisskjultavørelappenpålenestolen,slik atdetenesteMoodysåavham,varglansenipannenogdenblankenesetippen.Jakkenhansvarfiskebensmønstretitykt,vevetullstoffsomvar altforvarmtforhamsomsattsånærbålet,ogsvettenhangavfraseg, avslørteatdentilsynelatendeavslappedestillingenhansvarenpositur. Hanhaddeikkesigar;hansattogfikletmedetsigarettetuiavsølv.Til venstreforMoodystoddetendaenørelappstol,denvarstilletsåtett opptilhansegenathankunnehøredennasalehvislingenavnaboens åndedrett.Dennemannenvarmørkhåret,spinkelavbygningogsåhøy atdetsåutsomomhanvarfoldetito,derhansattmedknærnesamletogskosåleneplantetflattigulvet.Hansattoglesteenavis,ogstort settlykkedeshanlangtbedremedåvirkelikegladenndeandre,menallikevelvarhannoestiviblikket,somomøyneneikkeheltfokusertepå avissiden,ogdetvarengodstundsidenhanhaddebladdom.

«Jegerdenyngsteavtosønner,»begynteMoodyomsider.«Minbror, Frederick,erfemåreldreennjeg.Mordødehenimotsluttenavminsko-

letid–jegvarbarehjemomenkortstund,foråbegravehenne…oglike ettergiftetminfarsegpånytt.Jegkjenteikkehansannenkonedengangen.Hunvar–huner–enstillferdig,sartkvinne,ensomhaddelettfor åengstesegogoftevarsyk.Dettemedsarthetenskillerhenneframin far,somerplumpavvesenogdrikkfeldig.

Forholdetvarikkevellykket;jegtrorbeggeparterangretpåatde haddeinngåttekteskapogbetraktetdetsometfeilgrep,ogjegbeklager åmåttesiatminfarbehandletsinnyekonemegetdårlig.Fortreårsiden forsvanthanogetterlothenneiEdinburghutenmidlertillivetsopphold. Hunkunnehablittetfattiglem,ellerdetsomverrevar,såsterkvarden armodhunplutseligbefantsegi.Hunhenvendtesegtilmeg–ibrevs form,altså;jegbefantmegiutlandet–ogjegreistehjemmeddetsamme. Jegblehennesbeskytter,påentilbørligmåte.Jeginngikkvisseavtaler påhennesvegne,oghungodtokdem,menikkeutenenvissbitterhet, sidenhennesomstendighetervarblittsterktforverret.»Moodyrømmet segtafatt.«Jegskaffethenneetbeskjedentutkomme–enstilling,altså. DeretterreistejegtilLondonmeddetformålåfinneminfar.Dertokjeg alletenkeligemetoderibrukforåoppsporeham,ogdetkostetengod slumppenger.Tilsluttbegyntejegåundersøkemuligheteneforåbruke utdannelsenmintilåskaffemegenellerannenformforinntekt,forjeg vissteatjegikkelengerkunnestillearvensomsikkerhet,ogminkreditt ibyenvarblittsværtdårlig.

Mineldrebrorvissteingentingomatvårstemorvarblittforlatt–han haddereistforåsøkelykkenpågullfelteneiOtago,barenoenukerfør minfarforsvant.Hanfikkslikeinnfallavogtil–eneventyrlystensjel, kunnemansaktenssi:Vistodaldrihverandrenæretteratbarndommen varover,menjeginnrømmeratjegikkekjennerhamgodt.Sågikkdet måneder,ja,år;hankomikkehjemigjen,ikkehørtejegnoefraham heller.Jegfikkaldrinoesvarpåbrevenejegskrev.Jegvetfaktiskfremdelesikkeomdenoensinnenåddefremtilham.Omsiderbestilteogså jegplasspåenbåttilNewZealand,forjegvilleinformereminbrorom forandringeneifamilienssituasjonog–forutsattathanvarilive,selvsagt–kanskjeblimedhamoggravegullenstund.Minegenformuevar borte,renteinntektenefraeiendommenforlengstuttømt,ogjeghadde stiftetengoddelgjeld.MensjegboddeiLondon,haddejegstudertjus vedInnerTemple.Jegkunnevelsaktenshafortsattderipåventeavmin advokatbevilling…menjegharingenektekjærlighettiljusen.Jegholdt ikkeuttanken.JegtokbåtentilNewZealandisteden.

DajeglandetiDunedinformindreenntoukersiden,fikkjegviteat

OtagosgullforekomstervarblittstilletiskyggenavnyefunnherpåVestkysten.Jegnølte,forjegvissteikkehvorjegskulleprøvemegførst,og blebelønnetforminnølenpådenmestuventedemåtemankantenke seg:Jegtraffminfar.»

Balfourmumletnoe,menavbrøtikke.Hansattogstirretinniflammenemedsigarenpåpasseligfastholdtimunnenoghåndenietløstgrep rundtfotenavglasset.Deelleveandrevarliketause.Dehaddevisstgitt oppbiljardspillet,forMoodyhørteikkelengersmelletfrakulenebak seg.Stillhetenhaddeetanspentpreg,somomlytterneventetpåathan skulleavslørenoealdelessæregentfordem…ellerfryktetathanskulle gjøredet.

«Detvarikkenoelykkeliggjensyn,»fortsatteMoody.Hansnakket høyt,gjennomtrommingenfraregnet;høytnoktilathverogenavde tilstedeværendekunnehøreham,menikkesåhøytatdetskullevirke somomhanvaroppmerksompåatdevarder.«Hanvarfull,ogillsintfordijeghaddefunnetham.Jegfikkviteathanvarblittusedvanlig rik,ogathanhaddegiftetsegpånytt,medenkvinnesomutentvilvar uvitendeomhanshistorie,ikkeminstomdetfaktumathanvarjuridisk bundettilenannen.Jegbeklageråmåttetilståatjegikkevaroverrasket.Mittforholdtilminfarharaldriværtvarmt,ogdettevarikkeførste gangjeghaddeoverraskethamundertvilsommeomstendigheter…enskjøntaldriiensituasjonavdennekriminellestørrelsesorden,detmå jegskyndemegåleggetil.

Denvirkeligeforbløffelsenopplevetjegdajegspurteetterminbror, ogfikkviteathanhaddeværtminfarsmedsammensvorneheltfrabegynnelsenav:Dehaddearrangertsviketsammenoghaddereistsydover somkompanjonger.JegvilleikkeventetiljegmøtteFrederickogså–jeg holdtikkeuttankenpååsedemsammen–ogvillegåminvei.Min farbleaggressivogforsøkteåforhindremeg.Jegkommegunnaogbestemtemegomgåendeforåreisehit.JeghaddenokpengertilåvendetilbaketilLondonmeddetsamme,omjegsåønsket,mensorgenjegfølte, varavenslikbeskaffenhetat–»Moodystoppetoppogbevegetfingrene hjelpeløst.«Jegvetikke,»sahanomsider.«Jegtroddedethardearbeidetpågullfeltenekanskjekunnegjøremeggodt,inntilvidere.Ogjegvil ikkebliadvokat.»

Detblestilleilokalet.Moodyristetpåhodetoglentesegforoveri stolen.«Deterenulykkelighistorie,»sahan,livligerenå.«Jegskammer megoverminherkomst,Mr.Balfour,menjegharikketilhensiktådvele vedden.Jeghartilhensiktåbegynnepånytt.»

«Ulykkelig,javisst!»utbrøtBalfouridethanomsidertoksigarenutav munnenoggavsegtilåviftemedden.«JegfølermedDem,Mr.Moody, ogroserDem,beggedeler.MendetergullfeltenesomerDeresvei,ikke sant?Enheltannenkurs!Vågerjegåsi–totalomveltning!Atenmann skullekunnebegynnepånytt–kunneskape segselv pånytt–såsannelig!»

«Detvaroppmuntrendeord,»saMoody.

«Deresfar–hanheterogsåMoody,formoderjeg?»

«Detstemmer,»saMoody.«FornavneterAdrian;Deharkanskjehørt omham?»

«Jegharikkedet,»saBalfour,ogdahanoppfattetatdenandreble skuffet,lahantil:«–noesombetyrsværtlite,selvsagt.Jegerishipping, somjegfortalte;nåfortidenomgåsjegikkefolkutepåfeltene.Jegholdt tiliDunedin.JegholdttiliDunedinitreår,sånnomtrent.Menhvisdet varsomgullgraverDeresfargjordesinlykke,harnokdétværtiinnlandet.Oppeihøyden.Hankanhadratthvorsomhelst–Tupeka,Clyde –absolutthvorsomhelst.Men–hør–nårdetgjelderdetsomskjerher ognå,Mr.Moody:DeerikkereddforathanskalfølgeetterDem?»

«Nei,»saMoodylikefrem.«Jegsørgetforågiinntrykkavatjegdrog retttilbaketilEnglandsammedagjegforlotham.Påhavnentraffjegpå enmannsomsøkteskipsleilighettilLiverpool.Jegforklarteminsituasjonforham,ogetterenraskforhandlingbyttetvipapirermedhverandre.Hanoppgavmittnavntilbillettkontoret,ogjegoppgavhans. SkulleminfarforhøresegpåTollboden,vilfunksjonærenederkunne dokumentereforhamatjegalleredeharforlattdisseøyeneogerpåvei hjemover.»

«MenkanskjeDeresfar–ogbror–dukkeropppåVestkystenpåeget initiativ.Forågraveettergull.»

«Detkanjegjoikkevite,»samtykketMoody.«Mensåvidtjegforstod,haddedefunnetgullnokiOtago.»

«Gull nok!»DetvirketsomomBalfourskullebristeilatterigjen. Moodytrakkpåskuldrene.«Nåvel,»sahankjølig,«jegkommerselvsagttilåforberedemegpåatdedukkeropp.Menjegregnerikkemed det.»

«Neivisst–neivisst,»saBalfourogklappetMoodypåjakkeslaget medenstorhånd.«Laosssnakkeommerforhåpningsfulletingnå.Fortellmeg,hvaharDetenktågjøremedpengenenårDeharlagtDemopp enpensum?HjemtilSkottland,kanskje,ogbrukeformuender?»

«Determitthåp,»saMoody.«Jegharhørtatmankanleggegrunn-

lagforettilstrekkeligutkommepåfiremånederellermindre,ogisåfall villejegkunnedraherfraførdeverstevintermånedenesetterinn.Erdet enrimeligforventning,etterDeresmening?»

«Ganskerimelig,»saBalfourogsmiltetilkullenepåildstedet,«såabsoluttrimelig–ja,detkanmannokforvente.Ingenkompanjongerheri byen,altså?FolksommøtteDempåkaia,gjensynder–karerhjemmefra?»

«Nei,ingen,»meddelteMoodyhamfortredjegangdenkvelden.«Jeg reistehitalene,ogsomjegalleredeharfortaltDem,såakterjegåskape minegenformue,utenhjelpfraandre.»

«Javisst,»saBalfour,«skapeDeresegen–iallfall satse pådet,slikman gjørnåfortiden.Menenskjerperskompanjongersomhansskygge –deterendaentingmanbørvite–hansskygge,sågarhanskone–»

Veddennebemerkningengikkdetenbølgeavmunterhetgjennomlokalet–ikkeåpenlatter,bareenstillferdigutpustfraflerekanterpåén gang.Moodysåsegfortrundt.Hanhadderegistrertenavslapningiluften,enkollektivlettelsedahannåddesluttenavsinberetning.Mennene haddeværtreddefornoe,tenktehan,oghistorienhanshaddegittdem grunntilåleggefryktentilside.Hanlurteforførstegangpåomderes engstelsepånoenmåtevarknyttettildetgrufullehanhaddeværtvitne tilombordpå Godspeed.Detvarenunderligplagsomtanke.Hanlikte ikketankenpåathansprivateerindringskullelasegforklareforandre, ogendamindreatandrekunnedeleden.(Lidelse,tenktehansenere, kunnefrastjeleenmannhansevnetilinnlevelse,kunnegjørehamegoistisk,kunnefåhamtilåsenedpåalleandresomled.Dadettegikkopp forham,blehanoverrasket.)

Balfoursmiltebredtnå.«Åja–hansskygge,ellerhanskone,»gjentokhanognikketanerkjennendetilMoody,somomdetvarMoody somhaddekommetmeddennevittighetenogikkehanselv.Hanstrøk segfleregangeroverskjeggetoglolitt.

Forhanvarfaktisklettet.Taptarv,tillitsbruddiekteskapet,enfornem kvinne sattiarbeid –svikavdennesortenhørtehjemmeienheltannen verden,tenkteBalfour;enverdenavprivatesalonger,visittkortogaftenkjoler.Detvarsjarmerende,synteshan,atslikeskifteriomstendigheter kunneregnessomtragedier–atdenungemannenidetheletattopplevetatdettevarnoehan tilstod,meddenalvorlige,kontrollerteforlegenhetensomkjennetegnetenmannsomfradetøyeblikkhanblefødt varblittlærtopptilåtroathansposisjonisamfunnetaldrivillekomme tilåforandreseg.Baredetåsnakkeomslikther–iytterkantenavden

siviliserteverden!HokitikavoksteraskereennSanFrancisco,stoddeti avisene,ogdétfraingenting…fradeturgamle,råtnendelivetijungelen…fratidevannssumpeneogdeskiftendebekkefareneogtåken…fra skjultevannveier,rikepåmalm.Menneneherhaddeikkebarearbeidet segoppfraingenting,degjordedetbokstaveligtalt forøynenepåen,der dehuketsegnedijordsmonnetforåvaskedetrent.Balfourlahånden påjakkeslaget.Moodysfortellingvarrørendeoghaddevekketenoverbærende,faderligfølelsetilliveiham–Balfoursattenemligstorprispå åbliminnetpåathanvarmoderne(endristiggründer,ensomikkevar belemretmedpersonligeforbindelser)mensandrestrandetikonvensjonerfraentidsomhaddeoverlevetsegselv.

Dettevarselvfølgeligendomsomfortaltemindreomfangenennom dommeren.Balfoursviljestyrkevarforsterktilågiplassforfilosofi, medmindredetdreidesegomdenallermestsolide,empiriskesorten; hansliberalesinnelagfantingenmeningifortvilelsen,somforhamfortonetsegsomenbunnløssjaktsomvaribesittelseavdybde,menikke bredde–sperretinneisinegenisolasjon,farbarutelukkendevedhjelp avberøring,ogutenvitebegjærlighet.Hanhaddeingenfascinasjonfor sjelenogbetraktetdenbaresometskalkeskjulfordestørre,merlivfulle gåtene:humorogspennendeeventyr;tilfenomenersomsjelensmørke nattstillethanseguforstående.Hansaofteatdenenesteformforindre tomhethanskjenketnoenoppmerksomhet,varappetitten,ogselvom hanlonårhansadetogvirketsværtfornøyd,vardetetfaktumathans sympatisjeldenomfattetforholdmanvilleforventeskulleomfattesmed sympati.Hanhaddetoleransefordeåpneviddenesomtilhørteandres fremtid,menhanhaddelitentålmodighetmeddegjenspikredevåningshusenehvorderesfortidvaråfinne.

«Uansett,»holdthanfrem,«berjegDembitemerkeifølgendesom mittrådnummerto,Mr.Moody:SkaffDemenvenn.Detfinnesmerenn nokgullgraveresomvillebligladforetekstraparhender,heromkring. Sånnskaldetgjøres,skaljegsiDem–finnenkamerat,ogdannetlag. Aldrihørtomnoensomharlykkespåegenhånd.HarDeskaffetDem arbeidsklærog swag?»

«Nårdetgjelderslikt,erjegdessverreprisgittværet,»saMoody. «Koffertenminbefinnersegfremdelesombordpåbåten;væretvarfor dårligtilatdetlotseggjøreåkryssegrunnenikveld,ogjegfikkbeskjed omatjegkunneregnemedåfåutleverteiendeleneminepåTollbodeni morgenettermiddag.Selvblejegfraktetinnpåenlekter–etlitemannskaproddeut,megetmodig,foråhenteilandpassasjerene.»

«Åja,»saBalfourienmernøkterntone.«Viharhatttreforlisbare pådensistemåneden,båtersomharforsøktåkommeovergrunnen. Deteraldelesforferdelig.Deterabsoluttenslantåtjeneder,forresten. Nårskipenekommerinn,erikkefolksærligoppmerksomme.Mennår degårut–nårdegårut,ja,daskaljegsiatdetergullombord.»

«JegharhørtathavnenheriHokitikaharrykteforåværesvært lumsk.»

«Lumsk–såabsolutt.Ikkeerdetnoemankangjøremeddet,heller, hvisenfarkostermerenntredvemeterute.Skutakangåforfulldamp utenatdetermuligåfåhenneover.Gedigentfyrverkeri,medflammene retttilværspåallekanter.Men–deterikkebaredamperne.Ikkebarede store.AltkanskjepåHokitika-grunnen,Walter.Densandbankensetter enskonnertpågrunnhvisdenfårtidevannetimotseg.»

«DetskalDefåmegtilåtro,»saMoody.«Fartøyetvårtvarenbark –ikkeforstor,sjødyktig,solidnoktilårideavdenversttenkeligestorm –allikevelvilleikkekapteinentasjansenpååutsettehennefordenrisikoen.Hanvalgteåkasteankerutepåredenogventepådaggryet.»

«Detvarvel Waterloo,detda?Hungårifastruteher,fremogtilbake tilChalmers.»

«Enprivatbefraktning,faktisk,»saMoody.«Godspeed heterskuta.»

Hankunnelikegjernehatrukketenpistoloppavlommen,såsterkt varsjokketdettenavnetfremkalte.Moodysåsegrundt(ansiktsuttrykkethansvarfremdelessaktmodig)ogsåatallesoppmerksomhetnå åpenlystvarrettetmotham.Flereavdetilstedeværendelafrasegavisen; desomhaddedøsetav,haddeåpnetøynene,ogenavbiljardspillernetok etskrittmotham,innilysetfralampen.

Balfourhaddeogsårykkettildabarkensnavnblenevnt,mendegrå øynenehansmøttekjøligMoodysblikk.«Jaså,»sahanogpåetblunk vardetsomomaltdetoverstrømmendeoghøylyttesomhaddekjennetegnethansvesentilnå,varstrøketavham.«JegmåtilståforDemat navnetpådetfartøyetikkeerukjentformeg,Mr.Moody–ikkeukjent –menjegvilgjernefåbekreftetkapteinensnavnogså,hvisDeikkehar noeimotdet.»

Moodyletteiansiktethansetteretheltspesieltuttrykk…etuttrykk hanvillehafunnetdetpinligåbeskrivenærmere,omnoenskulleha gåtthamnærmereinnpåklingen.HanforsøkteåseomBalfourvirket plaget.Hanvarsikkerpåatomdenandreanstrengtesegforåforestille seg,ellerhuske,denslagsovernaturligegrufullhetsomMoodyhadde ståttoverforombordpå Godspeed,davillevirkningenehaværttilde

gradersynlige.MenBalfourvirketbarevaktsom,somenmannsomidet hanhøreratenkreditorerpåvei,itankenebegynneråmønstrebortforklaringerogfluktruter–hansåhverkenforpintellerreddut.Moody varoverbevistomatenhversomhaddeværtvitnetildethanselvhadde opplevet,måtteblimerketavdet.OgallikevelvarBalfourforandret –detvarkommetennysluhetiansiktethans,ennyskarphetiblikket. Moodykjentesegoppkvikketavforandringen.Detgikketstøtavspenninggjennomhamdahanskjønteathanhaddeundervurdertmannen.

«JegtrorkapteinenhetCarver,»sahanlangsomt.«FrancisCarver, hvisjegikkehuskerfeil;enmannmedbetydeligstyrke,etgrublendeansiktsuttrykkogethvittarrpåkinnet–passerdenbeskrivelsentildenDe tenkerpå?»

«Detgjørden.»DetvarBalfoursturtilågranskeMoodysansiktnå. «JegskullesværtgjernehavissthvordanDeogMr.Carverblekjentmed hverandre,»sahanetterenlitenstund.«HvisDekanbæreovermedet sånesevistspørsmål,da.»

«Jegbeklager,menvikjennerhverandreikke,»saMoody.«Detvilsi, jegersikkerpåathanikkevillehagjenkjentmegomhanskulletreffe påmegigjen.»

Hanvarfastbesluttetpå,isamsvarmedstrategienhanhaddevalgt, åparereBalfoursspørsmålhøfligogutenforbehold–detvillegiham anledningtilsenereåutbesegetogannetsvarpåegenhånd.Moody varikketaptbakenvognnårdetgjaldtdiplomatietskunst.Sombarn haddehaninstinktivtforståttatdetalltidvarbedreåfortelleenhalvsannhetmedetimøtekommendeansiktennåfortelledenheleogfulle sannhetpåenavvisendemåte.Detågiuttrykkforsamarbeidsviljevar verdtmye,omikkeannetsåfordidetfremtvangengjensidighet,rettskaffenhetmøttmedrettskaffenhet.Hansåsegikkeomendaengang, menholdtistedenøyneogansiktåpne,oghanhenvendtesegutelukkendetilBalfour,somomdeellevestirrendemennenesomomgavham, ikkevoldtehamdetminstebesvær.

«Isåfall,»saBalfournå,«viljegdristemegtilågjettepåatDekjøpte billettavstyrmannenombord.»

«Jada,betalterettihansegenlomme.»

«Dehaddeenprivatavtalemedmannen?»

«Arrangementetvarklekketutavmannskapet,medkapteinensvelsignelse,»svarteMoody.«Eniogforseggreimåteåtjeneenekstraskillingpå,gårjegutfra.Detfantesingenkøyeravnoeslag–manbletildelt etstedunderdekkogfikkbeskjedomåholdeøyneneåpneogikkegå

iveien.Situasjonenvarjopåingenmåteideell,menomstendighetene tvangmegtilåforlateDunedinomgående,somDevet,og Godspeed var denenestelisteførteskipsleilighetendendagenjegvillereise.Jegkjente ikkestyrmannenførvårtransaksjon,hellerikkenoenavdeandrepassasjereneellernoenavmannskapet.»

«Hvormangepassasjerervardetsombenyttetsegavdettearrangementet?»

MoodymøtteBalfoursblikkutenåvike.«Åtte,»sahanogstakksigarenimunnen.

Balfourvarikkesenmedåkastesegoverdette.«AltsåDeogsyv andre?Åtteialt?»

Moodyunnlotåsvaredirektepåspørsmålet.«Passasjerlistenbliroffentliggjortimandagensavis;detstårDemselvsagtfrittågranskeden selv,»sahanmedetletterevantrouttrykkiansiktet,somforåantyde atBalfoursbehovforklargjøringikkebarevarunødvendig,menupassende.Hanlatil:«Mittvirkeligenavnkommerselvfølgeligikketilåstå der.JegreisteundernavnetPhilipdeLacy,sidendetvardéthanhet, mannenhvisdokumenterjegkjøpteiDunedin.WalterMoodybefinner segettermyndighetenesoppfatningforøyeblikketetellerannetstedi detsydligeStillehav–medkursøstover,skullejegtro,iretningavKapp Horn.»

Balfourhaddefremdelesetkjøligansiktsuttrykk.«HvisDetillater det,viljeggjernespørreDemomendaenting,»sahan.«Jegvilgjerne vite–ganskeenkelt–omDesynesgodtellerdårligomham.Mr.Carver, menerjeg.»

«JegvetikkeomjegkangiDemnoerettferdigsvar,»saMoody.«Jeg kanbarebyggepåantydningerogrykter.Jegtrorfyrenstodunderet visstpressomåforlateDunedin,forhanvarivrigetteråletteankertil trossforstormvarslene,menjegharingenanelseomhvadetvarforomstendighetersomgjordeathanfikkdetsåtravelt.Jeghilsteikkeformelt påhamogsåhambarepåavstandiløpetavreisen,ogdabareengang iblant,forhanholdtsegilugarensinstoredeleravtiden.Deseraltsåat minmeningikkeerverdtstort.Ogallikevel–»

«Ogallikevel–»sufflerteBalfourdaMoodylotværeåfullføresetningen.Hanventet.

«Foråværeoppriktig,Mr.Balfour,»saMoodyogvendtesegrettmot denandre,«såkomjegunderværmedenkelteomstendighetervedrørendeskutaslastundermittoppholdombordsomfikkmegtilåtvilepå omhennesærendvaraktverdig.Hvisdeteréntingjegersikkerpå,så

erdetdette:JegvilforenhverprisunngååfåMr.Carvertilfiende,hvis detoverhodetståriminmaktåunngånoeslikt.»

DenmørkhåredemannentilvenstreforMoodyhaddestivnet.«Funnetnoeilasten,saDe?»skjøthaninnoglentesegfrem.

Aha! tenkteMoody,ogderetter: Tidenerinnetilåutnyttesituasjonen. Hansnuddesegoghenvendtesegtilhamsomsisthaddetattordet. «Demåtilgimegomjegunnlaterågånærmereinnpådette,»sahan. «Deterikkeavmangelpårespekt,minherre,menvikjennerhverandre ikke–ellersnarere: Jeg kjennerikke Dem,forminsamtalemedMr. Balfouriaftenharnåddflereørerennbarehans.Dettestillermegien ugunstigposisjon,ikkeoverformegselv,forjegharfremstilletmegpå sannferdigvis,menoverforDem,forDeerblittkjentmedmegutenat vierblittpresentertforhverandre,ogDeharhørtdetjeghaddeåsiuten åværeinviterttildetellerkommemedtilsvar.Jegharingentingåskjule nårdetgjelderdenneellerenhvilkensomhelstannenreisejegharforetatt,menjeginnrømmer»(hanvendtesegtilBalfourigjen)«atdeter plagsomtåbliforhørtsånådeløstavensomholdersineegnehensikter skjult.»

Moodypleidevanligvisikkeåordleggesegsåaggressivtisamtalemed andre,menhanhaddetaltroligogmedverdighet,oghanvissteathan varisinfullerett.Hanglippetikkemedøynene;hanstirretpåBalfour ogventet,meddesaktmodigeøynenesperretopp,påatdenandreskulle svare.Balfoursblikkflakketsidelengstildenmørkhåredemannensom haddeforstyrretdem,ogsåtilbakeforåmøteMoodyseget.Hanpustetut.Hanreistesegfrastolen,kastetsigarstumpeniflammeneograkte fremhånden.«GlassetDerestrengerpåfyll,Mr.Moody,»sahandempet.«Måjegfålov.»

Hangikktaustborttilskjenken,fulgtavdenmørkhåredemannen, somdahanhaddefoldetsegutihelesinbredde,nestenstangetidet lavetaketirøkesalongen.HanlentesegtettmotBalfourogbegynteinntrengendeåmumlenoeiøretpåham.Balfournikketogmumletnoetil svar.Detmåhaværtenordre,fordenhøyemannengikkderetterbort tilbiljardbordet,vinketmannenmeddetblondehårettilsegogformidlethviskendeenbeskjedtilham.Denblondenikket,energiskogmed detsamme.Derhanstodogsåpådem,følteMoodyathanssedvanlige snartenkthetvendtetilbake.Konjakkenhaddeoppildnetham;hanvar blittvarmitrøyenogtørr;dessutenvardetingentingsomsattehami bedrehumørennløftetomengodhistorie.

Nårenmenneskesjelsombefinnersegunderpress,blirbedtomåta

segavenheltannenslagsvanskelighet,ensomikkehardetallerminste medhamselvågjøre,skjerdetofteatdetteandreproblemetvirkersom botemiddelpådetførste.DetteopplevetMoodynå.Forførstegang sidenhanhaddestegetilandfralekteren,oppdagethanathanvari standtilåtenkeklartomkringdetulykksaligesomnylighadderystet ham.Ilysavdennenyehemmelighetenvardetsomomhansprivateerindringblesattfri.Nåkunnehanierindringengjenkalleopptrinnetsom hjemsøkteham–dendødemannensomreisteseg,denblodigestrupen, skriket–ogtenkeatdetvaretfantasiprodukt,sprungetutfrahansegne følelser;detvarfremdelesgrufullt,menunderlignokpåmerforklarlig visnå.Fortellingenhaddefåttenslagsverdi–hanvilleværeistandtil ådranytteavdengjennomåutveksledenmedandre.

Hanstodogsådenhviskedebeskjedengåframanntilmann.Han kunneikkeskilleutnoenegennavn–virvaretavuvanteaksentergjorde detumulig–mendetvaråpenbartatsakensomblediskutert,var noesomangikkhverenkeltavdetilstedeværende.Hantvangsegtilå evalueresituasjonengrundigograsjonelt.Hansegenuoppmerksomhet haddeførttilenfeilbedømmelsealleredeéngangdenkvelden;detvaren bommerthanikkehaddetenktågjenta.Enellerannenformforkupp varunderoppseiling,gjettethanpå,ellerkanskjedevariferdmedå danneenalliansemotentredjemann.Mr.Carver,kanskje.Devartolvi alt,noesomfikkMoodytilåtenkepåenjury…mentilstedeværelsen avkineserneogdeninnfødtemaoriengjordenoesliktumulig.Hadde hanbruttinnienslagshemmeligrådslagning?Menhvaslagsrådvar detsomkunneomfatteensåmangfoldigforsamlingnårdetgjaldtrase, inntektsnivåograng?

DeterunødvendigåsiatdetikkevarnoevedWalterMoodysadferd somrøpethvahantenktepå.Hanhaddefastlagtansiktsuttrykketsitt nøyaktigmidtveismellomalvorligforbløffelseogbeklagelse,somom hanvilleformidleathanvarhøystklaroverathanskapteproblemer, menikkehaddenoenanelseomhvadisseproblemenegikkutpå,ogat hannårdetgjaldtdenviderefremgangsmåteisaken,varvilligtilåta imotrådfraalleandreennsegselv.

Utenforskiftetvindenretningogsendteetfuktigstøtnediskorstenen, slikatdeskarlagenrødeglørneblussetopp,ogetkortøyeblikkkjente Moodydensalteluktenavsjø.Bevegelsenpågruenlottilåsettelividen tykkemannensomsattnærmestilden.Hanheistesegoppfralenestolen medetgryntavanstrengelseogtassetborttildeandrevedskjenken.Da hanvargått,oppdagetMoodyathansattaleneforanpeisensammen

medmannenidenfiskebensmønstrededressen;sistnevntebøydesegnå fremogtokordet.

«Jegvilgjernefålovåpresenteremeg,hvisdeteriordenforDem,» sahan,åpnetmedetklikksigarettetuietavsølvforførstegangogplukketfremensigarett.Hantaltemedenaksentsomlettlotsegidentifisere somfransk,ogmedenmanérsomvaravmåltoghøflig.«Mittnavner AubertGascoigne.JeghåperDetilgiratjegalleredevethvaDeheter.»

«Vel,detharsegtilfeldigvisslik,»saMoodymedetliterykkavforbauselse,«atjegtrorjegvethvaDeheterogså.»

«Isåfall:Velmøtt,»saAubertGascoigne.Hanhaddelettetterfyrstikkenesine;nåstoppethanoppmedhåndenibrystlommen,somenfeiendeflottoberstsomsattmodellforenportrettskisse.«Mendettegjør megnysgjerrig.HvordanhardetsegatDekjennermeg,Mr.Moody?»

«JeglesteinnleggetDeresiaften,ifredagensutgaveav WestCoast Times –stemmerikkedet?Hvisjegikkehuskerfeil,haddeDeskrevet enkommentarpåvegneavByretten.»

Gascoignesmilteogtrakkfremfyrstikkene.«Nåforstårjeg.Jeger gårsdagensnytt.»Hantokfremenfyrstikk,laankelenpåkneetogstrøk avfyrstikkenmotstøvelsålen.

«Tilgimeg,»begynteMoodyogvarreddhanhaddesagtnoestøtende, menGascoigneristetpåhodet.

«Jegtardetikkeilleopp,»sahandasigarettenvartent.«Altså.De kommersomfremmedtilenbyhvorDeikkeerkjent,oghvaerdet førsteDeforetarDem?Definnerendaggammelavisogleserrettsreferatet.DelærerDempådenenesidenavnenepålovbryterneogpåden annensidelovensrepresentanter.Deterlittavenstrategi.»

«Detlåingenhensiktbak,»saMoodybeskjedent.

Gascoignesnavnhaddeværtåfinnepåsidetreiavisen,underenkort moralpreken,kanskjeavsammeomfangsomenpetitartikkel,omdet syndigevedlovbrudd.Overinnleggetvardettryktenlisteoverallearrestasjonenesomvarblittforetattdenmåneden.(Hanhusketingenav denavnene,ogivirkelighetenhaddeMoodybareerindretGascoignes navnfordidengamlelatinlærerenhanshaddeværtfraGascoigne–det varhansfortrolighetmedstedsnavnetsomhaddefåtthamtilåfesteseg veddet.)

«Kanskjeikke,»repliserteGascoigne,«menikkedestomindrehardet førtDemtilselvekjernenavdetsomplageross;ettemasomharvært påalleslepperifjortendager.»

Moodyrynketpannen.«Småkriminelle?»

«Spesieltén.»

«Skaljeggjette?»spurteMoodylettdadenandreholdtinne. Gascoignetrakkpåskuldrene.«Detspilleringenrolle.Jegtalerom horen.»

Moodyhevetøyenbrynene.Hanprøvdeåseforsegfortegnelsenover anholdelser–jo,ettavnavnenepålistenhaddevissttilhørtenkvinne. HanlurtepåhvahverenestemanniHokitikahaddeåsiomatenhore varblittarrestert.Dettoketøyeblikkførhanfantordtiletpassende svar,ogtilhansoverraskelseloGascoigne.«JegerterDem,»sahan,«De måikkelamegerteDem.Detstodingentingomhvaslagslovbruddhun haddebegått,selvsagt,menhvisDebrukerlittfantasinårDeleser,kommerDetilåsedet.AnnaWetherellernavnethunoppgir.»

«Jegvetikkeomjegeristandtilåbrukefantasinårjegleser.»

Gascoigneslapputenkraftigrøkskyogloigjen.«MenDeerjoadvokat,erDeikkedet,da?»

«Bareavutdannelse,»saMoodytvungent.«Jegharennåikkefåttbevilling.»

«Nåvel,herskalDese:DetliggeralltidnoeundernårdetgjelderinnleggfraByretten,»forklarteGascoigne.«TilWestlandsmenn –derhar Dedenførstepekepinnen. Lovbruddforbundetmedskamogfornedrelse –derharDedenandre.»

«Skjønner,»saMoody,menhangjordeikkedet.Hanlotblikket flakkeoverskulderenpåGascoigne:Dentykkemannenhaddegåttbort tildetokineserneogstodogskribletetellerannetpåforsatsbladetav notisbokensinsomhanvilleatdeskullelese.«Kanskjekvinnenble urettmessiganklaget?Kanskjedetvardettesomfangetallesoppmerksomhet?»

«Å,hunbleikkefengsletforåhadrevethor,»saGascoigne.«Politiet bryrsegikkedetminsteom det!Ermanbarediskretnok,serdegjerne enannenvei.»

Moodyventet.DetvarnoeforuroligendevedGascoignesmåteå snakkepå:Denvarbådevaktsomogtillitsfullpåéngang.Moodyfikk påfølelsenathanikkekunnestolepåham.Fullmektigenvarkanskje etstedmidtitredveårene.Detlysehåretvarbegyntågråneoverørene, oghanhaddeenlysbart,børstettilhversideutfraenmidtskill.Den fiskebensvevededressenvarinnsvinget.

«Åjada,»laGascoignetiletøyeblikksenere,«politibetjentenselv gjordetilnærmelsertilhenne,meddetsammehunvarblittsattinn!»

«Sattinn?»gjentokMoodyogføltesegtåpelig.Hanønsketatden

andrevilleuttrykkeseglittmindreigåteroglittmeruttømmende.Han haddeetkultivertvesen(hanfikkThomasBalfourtilåvirkelikebardus somendørstopper),mendetvarenkultiverthetsompåenellerannen måtevaråbeklage.Hanlødsomenskuffetmann,enforhvemdetfullkomnebarevarnoesombleerindret–ogderettersørgetover,fordidet varborte.

«Hunblesiktetforåhatattsiktepååtasittegetliv,»saGascoigne. «Detliggerensymmetrider,synesDeikke?Siktetforåtasiktepå.»

Moodysyntesdetvilleværeupassendeåsisegenig,ogdessutenhadde hanikkelysttilåforfølgeensliktankerekke.Foråbringesamtalenover pånoeannetsahan:«Ogkapteinenpåfartøyetmitt–Mr.Carver?Han harenellerannenforbindelsemeddennekvinnen,formoderjeg?»

«Åja,Carverharen forbindelse,»saGascoigne.

Hanstirretpåsigarettenhansattmed,lotplutseligtilåfinnedenmotbydeligogslengtedeniflammene.«Handreptesittegetbarn.»

Moodyrykketforferdetbakover.«HvaerdetDesier?»

«Detlarsegjoikkebevise,da,»saGascoignemørkt.«Menmannen eretudyr.Degjørheltrettiåunngåham.»

Moodystirretpåhamigjen,endaengangutenåvitehvahanskulle svare.

«Enhvermannharsinvaluta,»laGascoignetiletteretliteopphold. «Detkanværegull;detkanværekvinner.AnnaWetherell,serDe,var beggedeler.»

Nåkomdentykkemannentilbakemedfyltglass;hansattesegogså førstpåGascoigneogderetterpåMoody,oglotnåtilåkommetilen uklarerkjennelseavathanhaddeensosialforpliktelsetilåpresentere seg.HanbøydesegfremograkteMoodyhånden.«DickMannering her.»

«Gledermeg,»saMoodynoksåautomatisk.Hanvardesorientert. HanskulleønskeatGascoigneikkevarblittavbruttakkuratidetøyeblikket,fordavillehanhaforhørtsegmeromdennehoren.Detvar taktløståprøveåvendetilbaketilemnetnå;uansetthaddeGascoigne trukketsegtilbakeisinlenestol,ogansiktethanshaddelukketseg.Han gavsegtilåsnuogvendepåsigarettetuietigjen.

«PrinceofWalesOperahus,determeg,»laManneringtilidethan lentesegtilbake.

«Strålende,»saMoody.

«Ingenkonkurrenter.»Manneringbanketiarmlenetmedknokene menshanletteetterenmåteåfortsettepå.MoodysåbortpåGascoigne,

menfullmektigenstirretmuttnedifanget.Detvartydeligatdentykke mannenstilbakekomsthaddevekkethansmisnøye;detvarogsåtydeligathanikkesånoengrunntilåskjulesinmisnøyeforpersonensom haddevaktdentillive–hvisansiktsfarve,registrerteMoodybeskjemmet,nåvarensværtmørknyanseavrødt.

«JegkunneikkelaværeåbeundreurkjedetDeresisted,»saMoody tilslutttilMannering.«ErdetHokitika-gull?»

«Pentarbeid,ikkesant?»saManneringutenåsenedpåbrystetsitt ellerløftefingreneforårøreveddenbeundredegjenstanden.Hanbanketiarmlenetforannengang.«GullklumperfraClutha,foråværenøyaktig.JeggrovvedKawarau,Dunstan,ogsåClutha.»

«Jegmåtilståatjegikkeerfortroligmeddissestedsnavnene,»sa Moody.«JeggårutfraatdetdreiersegomgullfelteriOtago?»

Manneringsvartebekreftendeogbegynteåleggeutomtemaetgruveselskaperoggravemaskinensnytteverdi.

«Dereergullgravere,alleher?»saMoodydahanvarferdig,ogtegnetenlitensirkelmedfingertuppeneiluftenforåantydeathanmente røkesalongenisinhelhet.

«Ikkeénavoss–bortsettfrakineserne,selvfølgelig,»saMannering. «‘Leirfølgere’ertermen,mendeflesteavossbegyntejoiravinen.Det mesteavgulletietgullfeltfinnermanhvor?Påhotellene.Påkneipene. Karenebrukeroppdetsåfortdefinnerdet.VetDehva,Devillekanskjegjøreklokereiåstarteetfirmaennådraoppifjellene.SkaffeDem skjenkebevilling,begynneåselgebrennevin.»

«Detmåjoværeetkloktråd,hvisDeharfulgtdetselv,»saMoody. Manneringsatteseggodttilretteistolenogvirketsværtfornøydmed komplimenten.Joda,hanhaddesagtfarveltilgullfelteneogbetaltenå andreforåutvinneskjerpenehansmotenandelavutbyttet;hanvarfra Sussex;Hokitikavaretutmerketsted,mendetvarfærreungedamer derenndetsompassetsegienbypådennestørrelsen;hanvargladi alleformerforharmoni;hanhaddeoppførtoperahusetsittettermønsteravAdelphi-teatretiLondonsWestEnd;hanmenteatingentingslo dengodegamleherreklubbenmedmusikk-og-middag;hankunneikke utståpuberogbledårligavtyntøl;flommenvedDunstanhaddevært forferdelig–forferdelig;regnværetiHokitikavartungtåforsoneseg med;hangjentokgjerneatdetikkefantesnoebedreennfirstemtharmoni–nårstemmenevarsomtrådeneietstykkesilke.

«Utmerket,»mumletMoody.Gascoignehaddeikkerørtsegunder heledennemonologen,hvismansåbortfradentvangsmessigerytmeni

delange,blekehendenemenshansnuddeogvendtepådensølvblanke gjenstandenhanhaddeifanget;Manneringforsindelhaddeoverhodet ikkeregistrertfullmektigensnærværoghaddefaktiskhenvendtsinenetaletiletpunktensnaumeteroverhodetpåMoody,somomdetegentlighellerikkespiltenoenrolleforhamhvorvidtMoodyvartilstedeeller ei.

Omsiderbegyntedethviskededramaetsomutspiltesegilokaletomkringdem,ånærmesegenslagsavklaring,ogordstrømmenfraden tykkemannendødehen.DenmørkhåredemannenkomtilbakeoggjeninntoksinplasstilvenstreforMoody;Balfourvardenneste,hanhadde medsegtovelfyltekonjakkglass.HanraktedeteneglassettilMoody, viftetvekksistnevntestakkogsatteseg.

«JegskylderDemenforklaringforminuforskammedeutspørringav Demnånettopp,Mr.Moody–Debehøverikkeprotestere,detersom jegsier.Sannhetener–sannhetener–vel,sannhetenfortjenerenhistorie,ogkorterekanjegikkegjøredet.»

«HvisDeikkeharnoeimotåviseossdentillit,»laGascoignetilfra denandrekanten,medenhellerfreidigfremvisningavfalskhøflighet.

Denmørkhåredemannensattesegplutseligoppistolenoglatil: «Ønskernoenavdetilstedeværendeherrerågiuttrykkformotforestillinger?»

Moodysåsegrundtogglippetmedøynene,meningensanoe.

Balfournikket;hanventetendaetøyeblikk,somomhanvillelegge sinegenhøflighettildenandres,ogsåfortsattehan.

«LamegstraksfortelleDem,»sahantilMoody,«atenmannerblitt myrdet.DenkjeltringenDeres–Carver,menerjeg;jegnekteråkalle hamkaptein–hanermorderen,selvomjegpokkerikkeeristandtilå forklarehvordanellerhvorfor.Jegbarevetdet,likesikkertsomjegser detglassetDesittermedder.Nåvel:HvisDevilgjøremegdenæreålytte tillittavdenkjeltringenshistorie,såtrorjegDe…ja,datrorjeg,Deres utgangspunkttattibetraktning,atDekanskjevilhjelpeoss.»

«Unnskyld,Mr.Balfour,»saMoody.Daordetmordvarblittbragtpå bane,varhjertethansbegyntåhamre:Kanskjedettehaddenoeågjøre medgjenferdetombordpå Godspeed allikevel.«Hvaslagsutgangspunkterdet?»

«Hanmener:sidenbagasjenDeresfremdelesbefinnersegombordpå barken,»sadenmørkhåredemannen.«OgsidenDeharenavtalepå Tollbodenimorgenettermiddag.»

Balfoursålettirritertut;hangjordeenhåndbevegelse.«Laosssnakke

omdétometøyeblikk,»sahan.«JegvilinnstendigbeDemomførstå hørehelehistorien.»

«Jegvilgjernehøre,»svarteMoodymedenaldrisålitenvektlegging avdetsisteordet,somomhanvilleadvaredenandremotåventeseg, ellerbeom,noemer.Hansynteshansåetselvtilfredssmilglioverdet blekeansiktettilGascoigne,meninesteøyeblikkvarmannensansiktstrekklikemutteigjen.

«Javisst–javisst,»saBalfour,somhaddeoppfattetsignalet.Han sattefrasegkonjakkglasset,flettetfingreneogknekketsegkjaptidem. «Altså.Daskaljeggjøresågodtjegkan,Mr.Moody,forågjøreDem kjentmedforanledningentilatviersamlether.»