Detblåbarnet
EirikHusbySæther
Detblåbarnet
©CAPPELENDAMMAS2017
ISBN978-82-02-52484-5
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:ElisabethVoldBjone Sats:Type-itAS,Trondheim2017
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017 Satti10pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
«Daervifremme,mamma.»Mikaelkikketpåkvinnensom sattipassasjersetet.Denfalske,brunrødehårfargenhadde gråettervekstiskillen.Hunsattbøydfremover,halsenforsvantnedidentykke,brunekåpen.
«Hvorervi,Kai?»spurtehun.
Heldigvistokhunhamforåværebroren.HunstoltealltidpåKai.«Viskaltillegen,mamma.Duharlittproblemer medågå.Hanskalsepåbeinadine.»
«Å,ja.»
Mikaelgikkutavbilenogdroigjenglidelåsenpåskinnjakken.Detvarrundtfempluss,denførstesnøenfaltimorges,menhaddesmeltettilslapspåasfalten.Solaskinteidet våte.
Døratilbaksetetbleåpnetogslåttigjen.Mikaelså påWilliamovertakettildenlille,lysegrønnePeugeoten, morensbilsomnåvarhans.
Williamvaråtteåryngre,mendettykke,mørkebrune skjeggetgjordeathanvirketeldreenntjuefem.Issenvar glattbarbert,denmuskuløsenakkenvartydeligmarkert overdengråhettejakken.Påhåndleddetbarhanetsvart gummibånd,adgangskortettilhelsestudioetsomvarblitt hansnyehjem.
«Hunbaresitterder,»saWilliam.«Hvafaengjørvi?»
«Vimåbrukemakt.Gjørhunmotstand,fårviholde hennefasttilhunblirutmattet.»
«Fyfaen,detteblirjævlig,Mikke.»
«HunhaddedetverredahunvissteatKaivardød,»sa Mikael.«Ogatduskjøtheroin.»
Mikaelgikkrundtogåpnetdøraforhenne.«Daskal legensepåbeinadine,mamma.»
«Beinamineerfine,»svartehunogkrøketsegsammen, stampetføttenemotdenfuktigegummimattenogknyttet hendene,detsåutsomdeblåårenelåutenpåhåndbaken. HankikketpåWilliam.«Vitarhvervårarm.»
«Erjosånnpol’tipågriperfolk.Hune’kkekriminell.»
«Viharikkenoevalg.»Hangrepomdettynnehåndleddet,kjentekulenytterstpåleddet,mendahanrykkettil,var detoverraskendemyekraftihenne.
Williamlenteseginnibilenogtoktakidenandrearmen, ogsammenlempetdehenneut.
«Hvagjørdere,gutter?»
«Duharlittproblemermedbeina,mamma.Vimåholde degoppesåduikkefaller.»Debarmorenmellomsegbort tilinngangentildenrødeteglsteinsblokka.Slapsetsurklet underføttene.
Dekominnietslagsmottak.Langsveggenstorullatorer. Eneldredamemedhvitt,langthårsattienenkelpinnestol ogstirrethatskpådem.Mikaelvarikkesikkerpåomdet varverdenpåutsidenhunhatet,ellerdettestedet.
Videreinnoverlåenkantine.Runde,gulbrunebordvar spreddutover,ihjørnetstoendisk.Gamlemenneskersatt vedbordene,visnekroppersomhaddesunketinnisegselv, ogrundtdemgikkmiddelaldrendekvinneriblågråeller grønneuniformerogsnakkethøyt,nestensint.
«Piker,»hvisketmoren.«Deterbarepiker.»Hunpustet raskere,detpepibrystet.«Jegvilikkepåpikehjemmet.» Morenkjempetimot.
Dedrohennerundtresepsjonen,nedoverensmalkorridormedkontorer.Detvarlavtundertaket,skinnetfralysstoffrørenestorettiøynene.
«Ikkepikehjemmet,»roptemorenogvriddesegmellom dem,skulderleddeneknaket,etøyeblikkfryktetMikaelat noeskullebrekke.
«Deterikkeetpikehjem,»svarteMikaelogmerkethvor andpustenhanvar.«Duerpåetsykehus.Legenskalsepå beinadine.»
Mikaelåpnetdøraiendenavkorridoren.Dekomuti
entrappeoppgangmedennydør,oghermåttehanslippe håndenhennesforåvrioppsmekklåsensamtidigsomhan trakkdørhåndtakettilseg.Williamlaarmenerundtmoren ogklemtetil.HunsparketMikaelpåleggen.
«Fåoppdøra,forfaen.»Williamstrevdemedåholde hennefast,detvarrartåseensåmuskuløs,ungmannha problemermedenspinkel,eldrekvinne.
Pådenandresidenlådenlukkedeavdelingen.Lokaletvar identiskmedkorridorendeakkuratbevegetseggjennom. Kontorettilavdelingslederenhadderugleteglassrutemidt pådøra.Mikaelfikketglimtavhennederinne,Ruthbak endatamaskin,brillerpånesetippen,gråbrunt,skulderlangt hår,kleddienhøyhalset,svartbomullsgenser.
Dekomtilendørpåhøyresidemedmorensnavnpå.
«Deharskrevetnavnetmitt!»hyltemoren.Hunsletarmen løs,neglenepilteavetikettenoglagdeenskrapendelyd.
«Forhælvete,»saWilliamogløftethenneoverdørterskelen.Morenblepressetinnpådetrommetsomskullevære hennesverdenfraogmedidag.
Rommetvarpårundttjuekvadratmeter.Etskapstopå høyreside,dehaddefyltdetmedklærnehennesigårkveld. Tilvenstrevaretbadderdenstikkendeluktenavdesinfiserendevaskemiddeltrakkutgjennomluftespalten.Vedsiden avbadetstoensykehusseng.
Detvarenglassdørutmotenbakhagemedasfalterte gangstierogbenker,mennøkkelenvarfjernetfralåsen.
Etparmøblervarigjenetterdenforrigebeboeren,som dødeforetdøgnsiden,tostoleriblåtttøystoffmedsvungne beinogarmstøtterimørkebrunttreverk,ogetrundtbord avsammetresort.WilliamogMikaelhaddeogsåkjøpten svartskinnsofapåIKEAogplassertdenherdadevarinnom medklærne.
«Hererdetbareénseng,mamma,»saMikael.«Påpikehjemmetmådethaværtmange.Deterikkesammested.Og duskalbareværeheridag,sådeserhvorgodduertilågå.»
Morenstavretetparskrittinnover,blikkethennessveipet overrommet.
Hunvarblittsåskrøpelig,ogsykdommengjordeathun virketlangteldreennsinfaktiskealder.Forførstegangi livetfølteMikaelseggammel.
«Hvagjørvinå,da?»spurteWilliam. «Deforventerbareatvifårhennehit.Nåerhunsykepleiernesansvar.»
«Skalvibarestikke?»
«Erikkemerågjøre.»Mikaelsnuddeseg,greptaki armentilWilliamogdrohametterseg.
«Tenkpådennekorridorensommidtgangenienkirke,» saMikael.Hanåpnetskinnjakken,anstrengelsenhadde gjorthamvarm.«Atviakkuratbarkistenhennestilengrav. Daerdetlettereådra.»Detsterkelysetfradetlavetaket blereflektertigulvet,somvarsåblanktatdetmåhablitt bonetnylig.Hanblunketigjenogigjen,detvarikkemulig åslippeunnaskinnet.
Dekomtilendenavkorridoren.Mikaelsloinndenfiresifredekodenogåpnetdøra,plutselighørtehanmorens stemmebakseg.
«Kai!Holddøren!»Hunvuggetfrasidetilside,dyttet føtteneforanseg,ogtiltrossfordestive,parkinsonaktige bevegelsene,nærmethunsegraskt.
«Faen.»StemmentilWilliamsprakk.
«Ut!»MikaelhalteWilliammed segtiltrappeoppgangen, dørasmekketigjenavsegselv.Destoskuldermotskulder ogstirretpådørhåndtaketsomgikkoppogned,døraslamret.
«Kai!Kai!Jegvilikkeværeher!»
«Engrav,dulissom,»saWilliam.Stemmenvarstøere, ordeneblespyttetut.
«Enslagsgrav,»saMikael.
«Jegvissteatdereikkeertilåstolepå,»roptemorenfra denandresiden.«DerekommerfraDetblåbarnet,fradrankere.»
«Atvihavnaher,Mikke,»saWilliam.«Dethargåttså jævlarasktetterathunfikkdiagnosenisommer.»
«Deterveldet progredierende betyr.Ogvianerjoikke
nårdetbegynte.Jegvarnestenikkepåbesøkføretterat pappadøde.»
DehaddetattMRogSPECTavhjernenhennespåUllevål,ogpåbildeneoppdagetdeenhvitflekk.Mikaelhadde håpetatdetvardefektensomforårsaketdenkognitivesvikten,etufarligménetteretlitehjernedrypp.Morenhadde beroligethammedatdetikkevillebliverre. Deterbareden hviteflekken, sahun.
Mensåhaddeoverlegenbedthennetellebaklengsfra hundre.Hunkomtilnittiseks.
Debevegetseghurtiggjennomkorridorenmedallekontorene.
«Huntro’kkelengeratjegerdeg,»saWilliam.
«Kroppendinharjoforandretsegganskemyedetsiste halvåret.»Mikaelvartynn,haddetredagersskjeggogbrunt hårtrimmetnedtiletparmillimeterpåsidene,mensåpass langtoverissenatdetlåbakoveravsegselv.DehaddefaktisklignetmerdaWilliamboddepågata.Nåvardetingen somvilletroddatdevarifamilie.
«Jegvilbareblisterkere,»saWilliam.«Vilikkelenger væreenstusseligjunkie.»
Dengamlekvinnensattfremdelesistolenvedutgangen, detsvarteblikketfestetsegvedMikael.Hunglattethånden maniskoverdettynnehåret.Hanforstoatdetikkevarverdenhunhatet,hellerikkestedet,menmenneskenesomplassertehenneher.Mikaelminnethenneantageligomenavdem. Hangikkborttildenlysegrønne,lillebilen.Mikaelsatte seginnbakrattet,Williamdumpetnedipassasjersetet.
«Formegharhunværtmermammaenntante,»sahan. «Detfølesikkeriktigågjøredette.Vikvitterosslissombare medproblemet.»
«Detgikkikkelenger.Hunbleforkrevendeforhjemmesykepleien.Jegharboddhoshenneifleremåneder.Hun haddedetikkebra.Varheletidenreddforåkommepåpikehjemmet.Hunvissteikkehvorhunvar.»
«Jegburdehabodddersammenmeddere,»saWilliam. «Ikkelattdegfåaltansvaret.»
«Duharnokmedåholdedegrusfri.Ogmammahusker bareatduerrusmisbruker.Hunvillealdrihasluppetdeg inn.»
«Duharvelogsåditt?Hvormangemånedererdettildu blirpappa?»
«To.Terminenersjuendefebruar.»
«Hvaskjeddeegentlig?TrorduKatrinebleigravidmed viljeforåholdepådeg?»
Mikaelsmilte.«Jegervelikkenoeåholdepå.Deter egentligganskemorsomt.Påenmåte.Vispistekebabetter åhaværtpåbyen.Beggebledårligeimagen.P-pillenhavnetidoførvirkestoffetbletattoppitarmen.Hungikkpå sånneminipiller,ogdemåtastilretttidhvisdeskalfunke.»
«Veitderehvadetblir?»
«Vivilatdetskalværeenoverraskelse.»
«Deterfintatduskalfåbarn.»WilliamsåbortpåMikael ogsmilte.«Jegblironkel.Familienvårbegynnerlissompå nytt.Detkommertilåblisåmyebedreenndetvihadde.»
«Mendeterdetjegerreddfor.Atjegikkeskalblinoe bedre.Vihardårligegener.Morendinskjøtfarendinfør hunbegikkselvmord.Farenmindrakk.Påsluttenvalgte hanågjennomgåenrisikabeloperasjon.Egentligogsået selvmord,forhankunnelevdimangeårmedsvulsteni hodet.Ogdeterbarevårefedre.Fedrenederesvarsikkert endaverre.»
«Jegskjønnerhvatantementemedatvikommerfra drankere.Menhvamentehunmed Detblåbarnet ?»
«Jegerikkesikker,»saMikael.«Mammaogpappasa nesteningentingomslektadajegvarbarn.Jegtroddemormorogfarmordødeførjegblefødt.Ogatdegikkfra ektemennenesine.Oldemorogoldefarblealdrinevnt.Men mammabegynteåprateomfortidendahunblesyk.Hun harsnakketomDetblåbarnetflereganger.Etbarnsom kommerfraelva.Jegtrorhunmeneroldemor.»
«Hardufunnetutnoemeromoss?»
«JeggikkigjennomkirkebøkenefraSagene.Leonora Wulf,oldemorenvår,dukketoppførstegangi1910.Hun
bledøptogvarfireår.Sjeldentatetbarnblirdøptså sent.Prestenskrevianmerkningsfeltetatenrepresentantfra Fattigvesenetvartilstede.Feltetforforeldrenesnavnvar blankt.Nesteganghundukkeropp,erunderkonfirmasjoneni1921.Ianmerkningsfeltetskriverprestenathunhar fåttkarakteren1.»
«Erdetbraellerdårlig?»
«Best.Hunmåhaværtskoleflink.I1925giftethunseg medHenrikWulf.Hellerikkehanståroppførtmedforeldre.Førsteganghandukkeroppinoenbok,ervedvigselen.Underyrkestodet portvakt.Mammaharsagthanvar engelskmann.HetegentligHenryWolf.Hunkallerhan fargerenpåGraah.Detvarnavnetpåbomullsspinneriethvor oldemorjobbet.Senerejobbetogsåfarfarder.Ogfarmor. Ogminmormor.Påenmåtekommerviallederfra.»
«Kanikkehaværtmangeengelskmennsomdrotilfattige Sageneforåsøkejobbpådentida?»
«Noenfulgtekanskjemeddeengelskemaskineneoghjalp tilmedåbyggeoppfabrikkene.Toåretteratoldefargiftet segmedLeonora,dødehan.Prestenskrevinndødsårsaken ianmerkningsfeltet. Drukkenskab.SikkertforåføreregnskapoverhvormangeavmennenepåSagenesomdrakkseg ihjel.»
«Ogetsnautårseinereblefarfarfødt?»
«Ja.Sebastian.Jegfantnoeurovekkendeomhanogfarmorogså.Deskiltesegi1962.Detvarjouvanlig.Ianmerkningsfeltetoppgavpresten ondvilje somgrunn.Kanskje mammasiermeretterhvert.Mendeteretproblemathuner her.Hunsnakkerbareomfortidennårhunblirredd.SykehusetkommertilådopehennepåSobril.Deterangstdempende,ogdaholderhunpåhemmelighetene.Akkuratsom davivarbarn.Viharikkesågodtidhvisvivilvitehvorvi kommerfra.»
«Jegvilvitealt,»saWilliam.«Uansetthvorstygtdeter. Kanskjekanviforandreosshvisviveithvemdevar.»
«Ellerfinneuthvasomventer.»
UnderBeyerbruvedSagenefossetAkerselva,gråogskitten.Ioverflatendrevglinsendesåpeflak,nedidypetsnodde grumsogslimsegispiraler.Avogtilskjøtglattesteineropp avbrusetogfangetdrivendekvistverk.Langsbreddenpilte rottene,ogdenpjuskete,gråpelsentokavogtilfargeetter elva;blått,gultellerrødt.
DenforpestedeelvastraktesegfraMaridalen,dervannet varrentogklart,tildenfaltitjuetofosserogtømtefabrikkenesavfallvedBjørvikautenforChristianiahavn.
NedenforBeyerbruogfossefalletlåNedreVøienBomuldsspinneri,somarbeidernekalte Graah ettereieren,Knud Graah.
Detvarenfireetasjesteglsteinsbygning,såtettinnpåelvebreddenatgranittveggenblevåtavsprøyten.Fabrikkenvar langogsmal,vindueneiførstevarstoreogbuede,ogide øvreetasjenerektangulære.Smijernsankrevarslåttinnitegletforåholdebjelkelagetfast.Saltaketvaravbrunsvarte skiferplater.Fraskorsteinspipavednordfløyensivetengrå røykspiralutoverhimmelenogblandetsegmeddeandre strimene,ogtilsistmedskyene.
Ifabrikkenskjellerholdtengelskmannentil,fangetbak dengråsvartefjellveggenogpågulvavgranitt.Hanlyttettil vannetsomslomotskovlenepådetgedignesteinhjulet,og dendypeklangenfrahovedakslingensomkvernetrundtog rundt,pulsårensomløpgjennomalleetasjeneoggalivtil rekkeneavspinnemaskiner.
Avyrkevarengelskmannenfarger.IManchestergjorde hanfargeløstgarnoglerreterrøde,grønneogblå.Menden norskefabrikkenprodusertebareubleketgarniprimaeller
sekundavare.Varhanheldig,fikkhanblekegarnpåbestilling.
Sidenhanikkefikklovtilåforlateområdet,jobbethan somnattevaktvedsidenavblekingen.Menengelskmannen behøvdeikkeågårunderpåfabrikken.Snakketgikkblant kvinneneietasjeneoverham,ingenvillevågeseginnhit etterstengetid.
Detenesteselskapethanhadde,varetlitedestilleringsapparatikobberderhanbryggetginpåsukkerogeinebær, varerbestyrerenforærtehamihåpomatdrukkenskapen skulleholdehamiro,atspritenvilledøyvelystene.
Treoppmurtekarstolikeveddethvelvedevanninntaket. Engelskmannenfylteetspannfrarennen,slodetoppietkar ogblandetikjemikalet,trakkgarnetfremogtilbakeimiksturen.Detskulleliggeogtrekke,skyllesietannetkarmed rentvannogbæresienbaljetiltrappehuset.Bestyrerenhentetselvbøttenutenforjerndøraogtokdenmedtiltørkehuset,forhanvilleikkerisikereatengelskmannenkomover noenavkvinneneibakgården.
SombetalingforåhafraktetengelskmannenpådampskipettilNorgesammenmeddeengelskemaskinenefikk bestyrerenenMule-spinnemaskinfrafabrikkeiereniManchester.Bestyrerenkanikkehabåretmangebaljermedvått, bleketgarnførhanskjøntehvilketansvarhanhaddepåtatt seg.Omdetskulleblietnytttilfelle.
Engelskmannenløftetgarnetsomlåogdrevioverflaten, slangdetoveridetandrekaret,ogblekemiddelettrakkut ogsnoddesegivannet.Hanlotdetliggeenstund,løftetdet pånyttogslappdetibaljenmedjernbånd.Bøttenbarhan gjennomkjelleren,oppjerntrappenogfremtiljerndøra.
Trappehusethaddeglattesteinveggeroggulvbordav bjørk.Forhamsomikkevarvanttillys,vardegulglødende lampeneubehageligeforøynene.
Hanhørteskravlingfratredjeetasje.Tokvinnersnek segutforåfåenhvil,fratannhjulenesgnissingogden varme,fuktigeluftensombomullstrådenevaravhengigeav forikkeåryke.Desnakketivrig,forklærneogdestorekjo-
lenesvingtefremogtilbake,skyggenestrøkoversteinveggen.
Bøttendunketmotgulvetogdetblestille,skyggenestivnetmotdetgrå.Såbledørainntilspinnerisalenåpnet,og deskingrendeulydeneveltetmotham.
Hangikkutavtrappehusetognedtilelva.Derundesteinenevarvondeåtråpåsidenskosålenevarslitt.Entrapp ledetnedtilbassengetforansluseneogfossefallet.Engelskmannenfulgtedennenedtilprammen,somlåogfløtder vannetbleførtinnidetsvartehulletigråsteinen.
Idengrumsetevannskorpendrevenblåhinne,oginsektersvermetsomomdeletteetternoeålandepå.VeverietsomlåovenforBeyerbru,tørketvisstnyeblåkjoleri dag.
Hanhaddespurtbestyrerenomhankunnesendehamtil fargerietpåHjula,menbestyrerenvilleikkehaansvarethvis noehendtepåenannensfabrikk.Ogbestyrerentruetmed åvarslepolitiethvishanstakkav.Kjellerenskulleværeet fengsel.Detvaravtalen.
Engelskmannenspeiletsegikloakken.Engangvarhanen penmann,mennågroddeskjeggetforbihalsen,ogdetvar skåretherogdermedfoldekniven.Detbrune,tykkehåret varogsåkuttettilfeldigmedkniv,ogdetvarfettetavsmøreolje.Mendetspilteingenrolle.Ingensåham,oghanså ingen,somomhanikkefantes.
Detblåskjæretoppløsteseg,noeblektgledsakteforbi, ogselvomdetfløtenhalvmeterunderdengrumseteoverflaten,gasolengjenskinnibuken.Detvarpåstørrelsemed enfisk,menelvavarforødelagttilatfiskkunneleveher.
Hankastetseguti,kjentevannettyngestøvlene,menlissenevarrøket,ogetteretparsparkvarhanfri.Hodetdukketunder,hansvømtemotslusene,busserullenbleløftet opp,skinnbrokenklistrettilbeina.Hantvangsegtilåholde øyneneåpne,detsvidde,menhanfokusertepådetblekhvite glimtetforanseg,strakteuthåndenogfikktakietbein, sparketifraogbrøtvannskorpenrettførslusene.
Hanpressetdenglatteskapningenmotbrystetogfulgte
demningentilbaketilbredden.Påprammenlahanfraseg dennakneskrotten,noeslimetekrølletsegrundtunderarmen,ennavlestreng,menhanhørteikkebarneskrik.Vardet dødt?EnavdefattigekvinnenefraLyngsgårdenmåhastått påbroaogkvittetsegmedulykken.
Detblunkettilham!Ingenskrik,mendetblunket. Hun blunket!
Engelskmannengrephenneifavnen.Vannetsomdryppet, varblått,oghudenhennesnestenfiolettavkulde.
Hankominnitrappehuset,sprangopptiltredjeetasje, revtilsegdøraogtumletinnidenvarme,fuktigespinnerisalen.
Detvarenstorsal.Tolangerekkermedjernsøylerbar taket,oghversøyleholdtrundtbjelkelagetmedetlikearmetkors,somenklo.Midtirommetkomensjaktopp,den innkleddeakslingen,ogdetvarjernbeslagiåpningenehvor nyeakslingerskjøtuttilbeggesider.
Remmenefraakslingenetrakkogtrakkidrivhjulene,og spolenepåmaskinenegikkrundtogrundt,sårasktatøyet såvidtfornemmetdansen.Hvite,strammetråderfulgte hverandrepåperfektgeledd,ogkvinnenestoilikesymmetriskerekkerogfulgtemedpåtrådene.
Såhalteénetterénistengenesomlempetremmenavdrivhjulet.Spolenemistetfartogstanset,støyenebbetut,oppmerksomhetenblevendtmotham.
Ogdabegyntejentungenåskrike.
«Hvagjørvinå?»spurteWilliam.
«Jegtokfrifrajobben,»saMikael.«Menjegtrorjegdrar tilPolitihusetforåtenkepånoeannet.Skaljegkjøredeg noested?»
«Tenktekanskjeåtrene.Fåutfrustrasjonen.»
«Skulleikkevitrenesammenklokkafem?»spurte Mikael.
«Jegkjøreruansetttoøkteromdagen.»
Detbanketivinduetpåførerdøra.Ruthstopåutsiden
ogbøydesegfrem,detgråbrunehåretfaltforanansiktet.
Mikaelsveivetnedvinduet.
«MorendinspøretterKai,»saRuth.
«HuntrorjegerKai,»saMikael.«Deterbrorenmin. Menhandødeforlengesiden.»
«Vifårikkekontrollpåhenne.»
«E’kkedetjobbenderes?»spurteWilliam.«Viskullebare tahennemedhit.»
«Deterikkesåenkelt.Pleiernekanikkeslåssmedpasientene.Erdeutagerende,måpolitietflyttedemtilenpsykiatriskinstitusjonsomharegnetpersonale.»
«Ikkefaen.»Williamåpnetdøraogkomsegut.«Hun skalfaenikkepåpsykiatriskfordiduerforlattilågjørejobbendin!»Hanrundetbakdelenpåbilen,denknyttedehåndenhamretibagasjelokket.
Ruthløprundtpanseret,hårethennesflagretomkring skuldrene.
MikaelåpnetførerdøraoggikkmellomWilliamog henne.«Tadetmedro!»
Williamvarheltsvartiøynene.«Dettee’kkegreit, Mikke.»
«Skaldugihennejuling?Settdegibilen,forhelvete.»
«Jegmentebareatvitrengerlitthjelp,»pepdetfraRuth. «Hunvilikketamedisiner,ogvigirikketvangssprøyter. Menomdukunnefåhennetilåtaentablett?Såhunblir roligere.»
«Settdegibilen,William,»saMikael.
Williamholdtblikkethans.Underdettykkeskjeggetså Mikaelatkjevendirretmotdenstrammehuden.Hanså aldriMikaelinniøynenefør,kanskjeskyldtesdetenrusmisbrukerskonstanteskyldfølelse,ellerdetdårligeselvbildet.Medytrestyrkefulgtekanskjeennyselvsikkerhet.
«Hunermoradi,»saWilliamtilslutt.«Dumåslåssfor henne.»Hangikkrundtbilenigjen,satteseginnogsmelte igjendøra.
Ruthtoksegtilbrystetogforsøkteåroepusten.
«Beklager,»saMikael.«Detharværtmyefoross.Jegskal prøveåfåhennetilåtapillen.»
HanfulgteetterRuthinnpåsykehjemmet,hendenehennesskalvoghunsvarteikkedaensykepleierroptenavnet hennes.
«Deervanskeligerenårdeerforholdsvisunge,»saRuth. «Deterjoikkelikemyemotstandieidamepååtti.Men detgårsegnoktiletternoenuker.Vardumtavmegånevne psykiatriskavdeling.»
«Detergreit.»
Ruthåpnetdørainntiltrappeoppgangenogdenneste somledettilavdelingen.
«Mammaharbursdagpåfredag.Erdetnoepoengiå feire?»
«Hunkommerikketilåhuskeathunharbursdag.Eller omdereharværther.Menjegmenerderebørgjøredet forderesegenskyld.Deflestefårdårligsamvittighetnårde bringeretfamiliemedlemhit.Etterdeterdetenkampmot dendårligesamvittigheten.»
«Erdettrygtåtahennemedut,da?»
«Deførsteukeneerdetbestathunerinne,foråtilpasse seginstitusjonen.Menderekanselvfølgeligkommehitog spisekakepårommethennes.»
«Dethøresjohyggeligut,»saMikael.
Hungikkinnpåkontoretogkomtilbakemedenliten pappkoppihånden.MikaelsyntesdenlignetpådesmåketchupbegrenefraMcDonalds.Ibunnenlåenhvitpille.
«Gåinnalene,du.Jofærre,jobedre.»
Pådørahennesvardetbarelimetigjenetternavnelappen. Hanåpnetforsiktig.«Mamma,deterKai.»
Stoleneogbordetvarveltet.Morenstomidtpågulvetog kikketpåham,usikkeriblikket,kåpenlåpågulvetvedføttene.
Hanletteiansiktethennesettertrekkfrasitteget,men fantkunforskjeller.Hanhaddespisshake,hennesvarrund. Hanhaddeinnsunknekinn,henneskinnbeinvarhøyeog markerte.Øynenehennesvarblågrønne,hansvarblågrå.
Hvorforsammenlignethansegmedhenne?Varhanredd forathanendagskullearvesykdommen?Hvishanikke lignethenne,dalignethanpåfaren.Dahaddehankanskje densammesykdommensomham.Ogfarenhaddeværtmer ensomogisolertenndetmorenvaridetteøyeblikk.
Hunhaddeværtsåflinktilåpassepåallesammen,på faren,påKaiogham.PåWilliamnårhanhaddedetvanskelighjemme,påmorentilWilliamnårhuntrengteåkomme vekkfradetvoldeligehjemmet.Hunhaddejobbetpået familievernkontortilKaidødeoghunblesykmeldt.Mikael haddeværtsikkerpåatmorenskullebæredemallegjennomdenvanskeligetiden,slikhunalltidhaddegjort,men såhaddehunblittværendeisorgen,ogdetbleopptilham ågåvidere.
«Hvorermamma,Kai?»spurtehun.«Hvishunkommer tilbake,behøverjegikkeåværeher.»
Detvardettehanikkeforstovedsykdommen.Nårmoren snakketompikehjemmetogatmorenhennesforsvant,innbiltehunsegathunvaretbarn.Ogdettekunnehunsnakke omtilham,ellerKai,somhunvisstevarhennessønn,uten atdetirrasjonelleidetbleklartforhenne.Detvarsomom hunstomedenfotitoforskjelligeverdener.
«Hunkommeroghenterdeghvisduersnill,»sahan.«Så dumåhørepådesomjobberher.»Mikaeltenkteathanfikk sidetsammehverdagtilhunhaddetilpassetseg.
«Trorduhunkommertilåtrekketilbakebrevet,Kai?» «Hvilketbrev?»
«Tilbarnevernet?»
«Åja.Hvisduersnill,så.»Hanrettetoppstoleneog bordet,grephenneidenspenteunderarmen,ledethenne borttilenstol,dyttethennenedidenogslosegnediden andre.
Morenprøvdeåknyttehendenesomlåpålårene,men fingrenevarforstive.«Detblåbarnetbledreptfordi mammavarfavoritten.Jegkanbevisedet,Kai.»
Mikaelkikketoppidetlillebegeretmeddenhvitepillen. Fryktenholdtlivihukommelsen.Tokhunpillen,villehis-
torienforsvinne.Hverdagenhennesvillesannsynligvisbli bedre,menMikaelogWilliamhaddeetbehovforåvite. Hanhaddeenfølelseavatdevarblittsomsineukjenteforfedre.
Hankrølletsammenbegeretihåndenogstakkdetnedi bukselommen.«Bleoldemordrept?»
«Ja.Detvetduvel?Fikkduikkeskrinetavfarendin?» «Hvilketskrin?»
«Skrinetmedallehemmelighetene.Hanskullegidegdet. Farenhansgadettilham.Hanskullegidetvideretildeg.Så duskullevitealtsomhaddeskjedd.FraDetblåbarnettili dag.»
«Pappadødeipåsken,mamma.Hanhaddeensvulsti hodetsomdeprøvdeåskjærevekk.»
«Kai…»Hunhvisket,pupillenegikkuttilkantene,som omhunsjekketatingenandrelyttet.«…Handødeikkeav brennevinet.»
«Snakkerduompappa?»
«Allepåfabrikkenvisstedet.Desvarteklærneblebleke avoppkastet.»
«Hvemsnakkerduom?»
«FargerenpåGraah.Noenharblittdreptherogså.»Hun vriddehodetognikketmotsengen,førhunstirretnedigulvet.
«Ingenharblittdrept,mamma.Hunsomboddeherfør deg,vargammel.»
«Deterblodpåputen.»
Hanreisteseg,gikkbortditforåhenteputenogoverbevisehenneomathuntokfeil.
«Deteringentingher,mamma.»Hanløftetdenopp.
«Deharprøvdådekkeovermedputevaret,»svartehun.
Mikaelstuderteputennøyere,putetrekketvaravhvit, gjennomsiktigbomull.Nedeivenstrehjørnevarenflekk synlig,likestorsomettommelavtrykk,mørkerødifargen. Handroutselveputen,stoffetvargultavsvette.Blodetmå hasmittetgjennomdetforrigeputevaret,denklarefargen tydetpåatdetikkevargammelt.
«Jegskalsnakkemeddemomdette,mamma,»saMikael oggikkutikorridoren.
Iendenavgangenoppdagethanenskyggemotdetruglete glassetidøra,Ruthmåtteværepåkontoret.Mensågikk døraoppogWilliamkomut.Hanstivnettilikroppenda hanoppdagetMikael.
«Duskulleventeibilen,»saMikael. «Villebarebeklageoppførselenmin.»
«Trorikkehunvilsedeg.Gåførdehaterossendamer.» Williamforsvantutitrappeoppgangen.
«Gikkdetbra?»Ruthkomutfraoppholdsrommet.
«Hunerroligere,»saMikael.«Menjegtrorkanskjejeg børkommeinnomdenærmestedageneoggihennemedisinen?»
«Hvisduhartid,erdetselvfølgeligdenbesteløsningen. Etkjentansiktidissenyeomgivelsene.»
«Deternoejeglurerpå,»saMikael.«Hvordandødehun somboddepårommettilmamma?»
«Hunsovnetinn,»saRuth.
«Harhunbløddneseblodellerhostetbloddesiste dagene?»
«Nei,hunvarifinform.Dødsfalletkomoverraskendepå oss.Deflestedørfordideslutteråspise.Ogvikanikkesette intravenøstnårdeikkeharkraftihjertettilåpumpevæskenrundtikroppen.Avogtilkreverpårørendeatvigjør det,ogdahardefaktiskdøddavdrukning.Væskensamler segilungene.Menhunvarjoengammeldame.»
«Dusåhenne?»
«Ja.Determinoppgaveåordnemeddetpraktiske.»
«Haddehunnoensår?Iansiktetellerpåhendene?»
«Nei,detkanjegikketenkemeg.EndeldementeutviklerParkinson.Margretehaddedet.Hendeneskalv,såhun gjordeikkesåmyemeddem.Oghunsattfordetmestepå enstoligangenogkikketutavdetstorevinduet.Desom skaderseg,erdesombevegerseg.»
«Deterblodpåputenhennes.Ogdeterrarthvishunbare sovnetinn.»
«Kandetværenoegammelt?»
«Nei,»saMikael.«Fargenerforklar.Harnestenikke rukketåreageremedluft.Vardetlegeher?»
«Joda.Detkomenfralegevaktenogvarhertilbegravelsesbyråetkom.»
«Derefikkvelenkopiavdødsattesten?»
«Joda.Vioppbevarerdemienpermitilfellefamilienevil se.»
«Jegvilseden.»
«Det…kandujoikke.Duerikkefamilie.»
«Jegerpoliti,»saMikael.Handrofrempolitibrikkenfra innerlommenpåskinnjakken.«Jobbenminerårykkeutpå mistenkeligedødsfall.»
«Detfårværeiordenda.»Ruthgikkinnpåkontoretog borttilenhylleseksjonbakpulten,droutensvartringperm, åpnetden,klikketoppstålbøyleneimidtenogløftetutet tynt,hvittarksomhunrakteMikael.
Hanlestegjennominformasjonen.KvinnenhetMargrete Røedoghunvarfødti1923.Hunblefunnetdødisjutiden påmorgenen.Ifeltet dødsårsak skrevlegen Morssubita, latinfor Plutseligdød. Itilleggbeskrevlegenathunlåpå ryggenisengen,hodethviltepåputenogdynenvartrukket opptilbrystet.
«Nårsåderehennesistilive?»
Ruthdroutenrødpermfrahyllen.«Hunfikkmedisiner initidenkveldenfør.»
«Deternoesomikkestemmer,»saMikael.«Jegtrodde kanskjedetvarlikvæske,mendaburdehunhaværtdød lenger,ogfargenburdeværtmørkere.Dessutenlåhodetpå puten,ogdaskaldetikkerennevæskefraneseellermunn.»
«Hvamenerdu?»
«Jegtrordeterhjerneblødning,»saMikael.«Etteret traume.Hunkanhafåttetslagihodetutenatdetgasynligeskader.Ogsåharblodetrentutavdeteneøret.»
«Trorduhunerdrept?»
«Nei,nei.Hunharsikkertfaltutenatdetbleoppdaget.Ogsåharhungåttrundtheledagenmedenpågående
hjerneblødning.Detskjeravogtil.Jegharværtbortifolk somharlevdienukeførdedørisofaenforanTV-en.»
«Javel?Hvaskjernå?»
«HunliggersikkertpåkapelletpåUllevålsammenmed deandrelikene.Jegdrarbort.Sjekkeromskallenerhel.»