TANTE
AUGUSTAS VILLE SPISKAMMER
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2017 ISBN 978-82-02-54062-3 1. utgave, 1. opplag 2017 Illustrasjoner: Jens A. Larsen Aas Omslagsillustrasjon: Jens A. Larsen Aas Design: Elisabeth Vold Bjone Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2017 Satt i 12,5/918 pkt. Sabon og trykt på 130 g Munken Lynx Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
www.cappelendamm.no
Edle Catharina Norman & Vigdis Hjorth
TANTE
AUGUSTAS VILLE SPISKAMMER
Spiselige vekster fra naturen
Illustrert av Jens A. Larsen Aas
INNHOLD
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Blomsten og bien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Alm. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Berberis
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
23
Bjørk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Blåklokke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Brennesle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Døvnesle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Forglemmegei . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Geitrams . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Gjøkesyre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Gran . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Harerug. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54
Korsknapp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Løkurt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Løvetann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Marianøkleblom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Prestekrage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Rogn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Rødkløver
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
83
Sisselrot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Skvallerkål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Smørbukk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Småsyre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Spansk kjørvel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Stemorsblom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Tunbalderbrå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Oppskrift på hjemmelaget fløteis
. . . .
108
Gode råd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110
–6–
FORORD
Kjære leser! Vi har en gammel tante som heter Augusta. Hun er nesten hundre år, men sprek som en fole og bestandig i godt humør. Det er rart å tenke på, men da vi var mindre, var vi litt redd for tante Augusta. Vi syntes hun var rar. Når hun var ute og gikk, hadde hun alltid med seg en kurv. Stadig stoppet hun opp og plukket de underligste blomster og planter og røtter og la i en plastpose i kurven. Av og til gomlet hun i seg blader rett fra en busk eller et tre mens hun ropte «Deilig! Herlig!» og slikket seg om munnen. Kom hun til en eng med blåklokker, ropte hun av fryd, stappet munnen full og tygget mens hun plukket resten i kurven og sa hun skulle kandisere dem. Vi visste ikke hva kandisere var, men syntes det hørtes skummelt ut. Kom tante Augusta over en grøft full av brennesle, gjorde hun ikke som andre folk og gikk utenom. «Fantastisk!» skrek hun, fant frem sine blomsterhansker og travet ned i grøften og plukket med seg det hele. «I kveld blir det deilig suppe,» sa hun tilfreds. Vi turte aldri å smake på tante Augustas brenneslesuppe. Vi trodde vi kom til å brenne oss.
–7–
–8–
På tante Augustas kjøkken var det alltid fullt av planter og blomster og glass og flasker, og tante Augustas kjeller var proppfull av all slags mat hun hadde laget selv av alt hun fant i skog og mark og grøfter og rundt hushjørnene. «Å overleve, mine barn,» sa tante Augusta med strenge øyne. «Hvordan ville dere ha overlevd om dere havnet på en øde øy?» spurte hun og fortalte oss om Robinson Crusoe som var den eneste som overlevde et skipsforlis. Han ble skyllet i land på en øde øy, men overlevde fordi han visste hvilke vekster han kunne spise og hvilke han måtte unngå. Nei, vi hadde nok ikke hatt en sjanse på en øde øy, forsto vi, og bestemte oss for ikke å dra til sjøs for å slippe å havne på en. «Eller om dere går dere vill i skogen,» holdt tante Augusta frem, «eller om dere går dere vill på fjellet og ikke blir funnet på tre dager? Ville dere ha overlevd da?» Vi ristet sørgmodig på hodet, for vi ville nok ikke det. I mange år tenkte vi ikke mye på alt det tante Augusta hadde fortalt oss da vi var små. Men for noen år siden slo det oss: Hvorfor kjøpe dyr mat som er produsert på den andre siden av jorden, når vi kan finne mat i grøftekanten som er gratis og dessuten ikke har blitt sprøytet med kjemikalier som er farlige for mennesker eller miljø? Mat som heller ikke har reist langt med båt, bil eller fly som forurenser? Kanskje vi har mer å lære? tenkte vi, og dro på besøk til tante Augusta, som sto ved en bjørk i hagen og tygget nyutsprungne bjørkeblader. «Vidunderlig!» sa hun. «Uhyre sunt!» sa hun. «Smak!» sa hun, og vi smakte, og det smakte godt!
–9–
Vi har skrevet denne boken for å lære deg noe av det vi har lært av tante Augusta. Om hvilke planter du kan spise, og hvor du kan finne dem, og hva du kan lage av dem. Noen er veldig lette å finne. Kanskje vokser de like i nærheten av der du bor. Andre må du lete lenger etter, men det er spennende å lete, og når du finner dem, blir du glad og vil sikkert rope «Herlig!», som tante Augusta. I begynnelsen synes du kanskje det er vanskelig å skille plantene fra hverandre, men etter hvert blir det lettere. Og ingen av plantene i denne boken kan forveksles med planter det er veldig farlig å spise. Likevel er det viktig at du er helt sikker på at planten du spiser, er den riktige. Få alltid hjelp av en voksen, og ikke spis noe du er usikker på. Og er det fortsatt noe du lurer på, så dra på besøk til tante Augusta – hun vet det garantert! Lykke til og god tur!
BLOMSTEN OG BIEN
Før tante Augusta ville fortelle oss hvor vi kunne finne bren nesle og hvordan vi kunne lage den deiligste brenneslesuppe, ba hun oss sette oss i den gamle kurvsofaen. Tante Augusta serverte berberissaft med isbiter. «Bedre saft får dere ikke,» sa hun, og hun mente det var godt å ha et glass berberissaft å styrke seg på når vi skulle høre om hvordan blomstene lager blomster. «Blomstenes be-frukt-ning,» sa hun og smilte hemmelighetsfullt. Vi var ganske spente. «Slik mennesker lager nye mennesker ved hjelp av et egg og en sædcelle og litt styrkende gymnastikk,» sa tante Augusta, «lager plantene nye planter. Men på en helt egen måte!» Men før hun skulle fortelle oss om den spennende be-frukt-ningen, ville hun fortelle oss om foto-syn-tesen. Vi ble litt skuffet, for vi hadde mer lyst til å høre om befruktningen enn om foto syntesen, men turte ikke å si noe. «Alle planter trekker vann fra jorden og karbondioksid fra luften,» sa tante Augusta, mens hun viste oss hvordan plantene gjorde dette med veldige bevegelser. «Og hva gjør plantene med vannet de trekker opp av jorden og karbondioksidet de trekker fra luften?» spurte hun.
– 11 –