Dyreneslykke Roman
FrederikSvindland
35557344
denvinterenbytter jegskole.Deterfortsattmørkt ogjegmåtabusseninntilbyen,forbiblokkerogbondegårder,overlavslettendertåkenliggersometsårsom aldritørker,oggjennomprestealleenmeddekrokete eiketrærne,deserutsomforkavedekjøkkenkonermed flekkerpåforklærne,ellersomfalleferdigeansikterpå veihjemtidligommorgenen;detherjedeoppsynettil bussjåførenidemringslyset,hårethanseralltidugredd oghanerutvetydigrødpånesen,avogtilglemmerhan åstoppenårjegdrarisnoren.
Salgårderallerede,ogikkebaremedbenadennegangen,hanlærerenmasseting,hvordanklorofylleristand tilåsankelyset,atmanharstaveriøynenemanserfarger med.Trestykker.Hanerdenenestejegkjennerder,han ogChristianGill,deterdetjegsvarerdaskolensledelse spørhvemjegkjenner,ogdetrynkerdepånesenav.
Skolenliggerlittutenforbyen,denerryddetborti landskapet,sometuåpnetbrevkanværeskjøvetutav syne,bortmeddet,denlavebygningensittersometfrimerkepåkonvoluttendenhvitejordlappenernåifrostmånedene,limtfastibakken.Deterbilforhandlereher, ogsteindøvelagerhaller,ethavavjorder,deliggeriuordensombladfellingenomhøsten,spredtutovermarkene
9
ialleslagsfarger,gule,grønne,lilla,dekommertilsyne nårsnøenforsvinner;heleområdeteretlappeteppeklistretsammenavsurtlim,detlimetvismørerutoverhåndflateneogdraraviflaksomkjennesihelekroppen,slik ogsåmorenminkjennerdetikroppennårhunklistrer fotografierinnifamiliealbumene,enlitenkrusedullmed limstiftenpåbaksiden,huntrykkeretminnepåplass.
Tilåbegynnemederjegbarehansombleutvist,en manbørholdesegunna.Menjegfølermegikkealene, snareretvertimot,tomhetenjegståriskaperromrundt megoggjørmegsynlig,ogdevaktsommeblikkeneholdermegpåenmerkeligmåtevarm.Nårjeggårikorridorenetarjegalleøynenemed,selvdesomervendt frameg,ilommenmeddem,sånn,daharjegdem.Det erikkeenkuldesomkryperoppundertøyet,ikkeen jernbeslåttdørjegstårogbankerpåuteimørket,jegkan nårsomhelsttamegutavdennesøtefremmedheten.Det gårnoendager,enuke,snarterjegsnustpåoggodtatt avdemistenksommesmådyrene.
Jegståriskolegårdenogfolkserpåmeg,luskerpå megmeddethviteavøyet,medværhårene,ogstemmene deresersparsommeogsmå,heltmotsattavmin;når jegsiernoeslipperjegnoeløs,snakkerbladeneoppav bakken,stormfulltogslurvete;ikkesomsenerenårjeg skriver,jeghardenstrengestestilen,detsteilestespråket, mennårjegprater,skraperjeglynetutavporenemine.
degamlehodetelefonene tilfarenminerstore somdyreskaller,medenstillhetsomidyreskaller,ingen brysommegrublerier,ikkeénforstyrrendetankeigjeni dethodet.Jegliggerpågulvetpåloftetoghørerpåen cd,denlillespillerenhvilerpåmagenmin,girfraseg ensvaksumming,denblankeskivenskrurseglynraskt rundt,polerermegmedtonenesine,ogdetersomom noeskrursegløsinneimegogså,gjørompåenrekke fastslåtteting,sliklysetfrabillyktenepågatenfratid tilannenfareroverstuetaketogskrurhelerommetfra hverandre.
Deterentidhvorverdenenminslåruttilallekanter.Detsomtidligerevaravgrensetogbestemtbeskriver nåetvellavvidåpnerom,ogjegleggersnartiveiinni detukjente;finnermalingenogmusikken,senerefinner jegskriften.Denkommertilmeglangsomtogiløsrevne deler,ogjegvetførstikkehvordanjegskalbrukeden, jegbuserinnisetningene,sermegikkefor,skraperopp albuene,jegskriversomenhjemløs,jegskriversomet barn.
Salerutesentomkveldene.Hansleperfortsattrundt påvanenesinefraHeistad,dehengeretterhamsom seigetråder,hanfinnerendaetåpentvinduienvegg,og
11
ennyforbindelsetilbrunt.Mendeterikkedeteneste hanfinner,hanfinnerogsåordeneoglarseggeleideav dem,utpåettryggereteppe,hanblaroppienbok,sier hør,vifterpåmeg;ikkeforatjegskalkommenærmere, menforatjegskalgålengerunna,somomdetsomkommernåkreverplass.VierhjemmehosfarenhanspåVallermyrene,ogSalgårgjennomrommene,ogdetdufter avnytrukkenmate;farenhanssitterpådenblåpuffen forantv-enogserpåfotball.
Senerekommerviisnakkomnavnetmitt.Hvadet egentligvil.Detblirstadigmerjålete,synesjeg.Deter enekstraeder,denharværtderheletiden,mennåhar denbegyntågjøresegtil,skapeseg,ogSalvisersegå viteråd,hanskraperbortdefemsistebokstavene,raskt ogubønnhørlig,slikmanmedenmyntfjernerbelegget påetskrapeloddogdetforéngangsskyldskjulersegen gevinstbak.Navnetmitttarsegletterefremnå,deter mindre,enlitenball,mankanbæredetmedsegihånden,detfåretegetlitelivvedsidenavmitt,ogsånner navnetmittplutseligåfinnepåstederjegikkeer,detreiserrundtpåsittegetpass.
EllererdetbareF-eninavnetmittsomersåforsonlig stemtderdenstrekkerfremhånden?
Detfinnesdagerdarikdommenogskjønnheteniverden fremstårsomutømmelig.Jegfinneralltidnoeåsparepå idetsomforandreerliteverdt;ikkefordijegernøysom, deterjegikkeidetheletatt,snareretvertimot,jegødsler medalt,ogsåmeddetsomikkeharstortågi,menjeg gnirblikkethardtmottingenerundtmeg,ognoengangerblirjegsår,ståriverkendebeundringoverenknagg detikkehengernoepå,ellerentrillebårsomliggerveltetpåenplen,noensomspillerfotballpåenflombelyst
12
bane,detersentiseptemberogjeggårforbibarneskolen,ogregnetbrusermyktmottrekronene.Ialtdettelytterjegmegfremtilnoe.Grensenemineerbløteogstort settubevoktet,jeghopperoveretgjerde,kryperunder hudenpåfolk,gårinnihjemmenederdebor,menselv omjegopptarplasserdetdesomkommerinniminverden.OgSalerendalengerfremmeiskoeneennjeg;han girsegikkeførhanserfargersomikkefinnes,forlanger etgjennombrudd,harnestenikkesovet,hansitterved pultensinklokkennimedstorepupillerogskjærertenner.Deterenhasardiøssultsomgnageriham,ogden skalgnagetildenfinnerveienut.