2
4
Endre Lund Eriksen og Gisle Normann Melhus
ILLUSTRERT AV REGINE TOFTEN HOLST
7
8
Dyrenes Detektivbyrå får en sak
En helt vanlig, grå tirsdag ringte plutselig telefonen på kontoret til Dyrenes Detektivbyrå. Carl Berner lå lent over skrivebordet og snorket så hvalrossbartene dirret. Den pensjonerte detektiven hadde i sin storhetstid vært så mesterlig at han hadde fått en hel plass oppkalt etter seg i hovedstaden – Carl Berners plass. Nå var han blitt gammel og mer bedagelig anlagt. Hørselen var ikke lenger det den hadde vært. Selv om telefonen ulte utålmodig like ved hodet hans, merket han ikke en døyt. 9
Mirja var midt i en halsbrekkende Mink Fu-økt på tredemølla. Den hyperaktive minken løp på det rullende båndet mens hun slo og sparket høyt og lavt. Selv om hun hylte ut sine krigerske «hiaaa», hørte hun telefonen med det samme. Og hun ble akutt lykkelig. – Jippi! jublet hun og hoppet i været.
Dessverre landet hun på løpebåndet som gikk i toppfarten på 21 kilometer i timen. Den lette minkekroppen ble slengt gjennom lufta. Mirja landet rett i en arkivskuffe som gled igjen og gikk i lås. Uansett hvor mye Mirja basket og slo, rikket ikke skuffen seg. Hennes eneste trøst var at hun hadde havnet i skuffen for uløste saker. Og der var det god plass, siden 10
Dyrenes Detektivbyrå ikke pleide å la saker forbli uløst. For å være helt ærlig var det ikke så mange saker i de andre skuffene heller. Dyrenes Detektivbyrå holdt jo til i Nordlund. Og Nordlund var en bitteliten kystby langt mot nord. Det var så kaldt og ufyselig her at selv ikke kriminelle orket å komme hit. Og om noen forvillet seg så langt ut i havgapet, hadde de som regel vett til å holde seg innendørs, i ly for vær og vind. 11