AkselSelmer Dressogslips
Trykkoginnbinding:LivoniaPrintSia,Latvia2022 Sattmed11,7/13,5pkt.Sabon ogtryktpå70gMunkenPrintcream1,8 Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel. www.cappelendamm.no
Omslagsdesign:ElisabethVoldBjone Omslagsfoto:©TikoAramyan/Shutterstock Sats:Type-itAS,Trondheim2022
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2022 ISBN978-82-02-76380-0 1.utgave,1.opplag2022
1.
5
Detvarfarsomkjørtemeghit.Vibruktetredager ogjegblenestenikkebilsyk,baredensiste,svingete dagenogfarsadetvarminsttohundreogfemtimil oghankjørtefort.Hanlikersågodtårøykedesmå sigarenesinenårhanskalkjørelangt.Jegharaldri værtiSveitsfør.Jegharhelleraldrikjørtsåmange milienslikhastighet.Entenblejegsvimmelavåse opppådehøyefjelleneheletiden,ellersåvardetde svingeteveieneellerbeggedeler,sammenmedden røykfyltekupeen.FortsattvetjegikkehvaSveitslukter.Detvarfarsombestemteatdetvilleværegodt formegågåpåengodskolesammenmedambisiøse,ungemenneskerfraheleverdenogdetteerden allerbeste,sahan,ogdenallerdyreste.Hanfortalte ikkehvormyedetvilkostehamiåretogjegspurte ikkeheller.Jegvetikkehvasomermyeellerlite nårdethandlerompengerogskolegang.Jeghadde pannenklistrettilsidevinduet,såoppmotfjellenes topperogomdehadderastoverossnå,tenktejeg, haddedetikkegjortnoe.Farsaatdetereninvesteringivårfremtid,atdeterherjegskaltilegnemeg detsomskaltilforåblidengodedirektørenfabrikkentrengernårhanengangmåfratre,nårjegskal gåfrajuniortilsenior.Vikanikkeoverlatedressene
Farvillesehvorfortbilenkunnegå.Sigarenglødet mellomleppenehans.Øyneneglødetbakbrilleglassene.Kjørehanskenehansvarlikemyerøykehansker.Hantutetpåandrebiler.Jegvarsikkerpåatjeg såmorbakrattetpåenavdebilenevipasserte.Jeg lukketøyneneogtenkteintenstpåhenne,jegkunne hørestemmenhennes,jegsmiltetilsmilethennes,jeg lotsomomjegsovdavistoppetpåbensinstasjonen. JeglikerikkeSveits.JeglikerikkeSt.Gallen.Hver dagiukenførvisatteossibilenforsøktejegåsitil hamatjegikkevillegåpåkostskole.Jegvissteikke hvaenkostskolevarengang,menjegvissteuansett atjegikkevilledit,sidendenlåfrykteliglangtunna. Far,påsinside,villeikkehøre.Hanvaristedetsvært fornøydmedordningenhanhaddekommetfremtil.
våretilfremmede,safar,førstvardetfarfar,nåer detmegogendagerdetdintur,såskaldinsønnta over.Enustoppeligrekkeavdyktighetogmålbevissthet,William,deterdetvårfamilieskalvære.Våre dressererkjentforåværedebesteogdemestelegante,sahan,bådeiEuropaogAmerika.Hanovervurderermininteresseforøkonomiogkonfeksjon, oghanharaldrihørtmegsnakkeengelsk.Omtysk vetjegingenting,menjegtrordeterdetdesnakker herogatjegmålæremegdetnå,atdeterdetde sier,utenåsidet.Jegerikkeinteressert.Jegnikker ognikkeroglatersomjegfølgermed.Jegerfortsattkvalm,detsvirihalsenogiøynene.Hanrøkte sikkerttrehundresmåsigarerogjegerheltalenei etfremmedland.
6
Hanhaddelagtfremdenstorekoffertenogsahva jegskullefylledenmed.Farsjobberåtaavgjørelser,hanhardetiseg,deterderforhanerdirektør. Deterdethanalltidharsagt.Deterdethanønsker avmegogså,atjegskalhadetimeg.Hanventettil langtutisommerferienmedåsiatjegskullebytte skole,atjegskulletilutlandetoglangtbort,men plassenhaddehanbestiltlengefør.Detsistehansa førhansatteseginnibilenforårøykesigarerog kjørehjemigjentilhusetvårt,varatjegikkemåtte skuffeham.Farvel,WilliamFredrik,værsterk,gjør somjegharsagt.Huskåpusseskoeneengangi uken.Ikkeskuffmegnå.IKøbenhavnskullehani etmøte,mensnarterhanhjemmeogsoverisin egensengigjenogkansitteistuenogderstodjeg ogforsøkteåblimedtankeneminedadefløyhjem igjen.Jegsaathanikkemåttedra,atdetteikkekom tilågå,mendavarbildørenalleredelukket.Motorenbrummet,jegsåenblåbilblispistavenport. Deterbareglademenneskersomvinker.Deandre barnasomsaadjøtilsinebådeklemteoggråt.En gutttoksinfarihåndenogbukket,hanvartydeligvistakknemlig.Deallerflestejegsåhaddeenmor deklamretsegtil.Minmordødeforoveretårsiden ogjegerikkemyeåklamresegtil.Deternokfordi jegikkelengerharenmoratfarharsendtmegtil Sveits.Istedetforenmorfikkjegjegetfremmed landogfremmedemenneskerogetfremmedspråk. Deterdetingentrøsti.Omdethaddegåttanådø medtankenskraft,haddejegværtdødnå,menså sitterjegpåsengenminpåtomannsrommetjeger
7
plassertioghørerpåenguttmedbrunthårogbrillersomliggerisinsengoggråterogroperpåMutti. Jegfikkmedtopysjamaserogtøflene,menglemte slåbroken.Etterplanenskaljegikkehjemførtiljul. Gardinenepårommeterstoreogtykke,denårhelt nedtilgulvet.Jegplanleggerusynlighetogbakgardinenekanjegsikkertståengodstund.Sidenjeg ikkeforstårnoeogikkekansinoe,erdetlikegreit atjegikkeertilstede,atjegforsvinner.Undersengenliggerkofferten.Bådeletteogvarmeklær,en frakk,etskjerf,etparhansker,enhverdagsdress, hviteskjorter,treslips,gymtøy.Detskalettersendes ytterligeretodressernårdeerferdigsydde,sammen medvinterjakken.Farlærtemegåknyteslipsfør vidro.Fingreneminevilleheletidennoeannetenn enknute,menfarsaatsammenmedskopussvar dettedetviktigste,uformelleopptakskravetpåden nyeskolen.Hanmentehanhaddelærtmegdettidligere,mendetstemmerikke.Mittførsteslipshadde strikkrundthalsen,underkraven,detnestehaddeen knutejegkunnebrukeomigjenogomigjen,slakke ogstramme,slakkeogstramme.Jegfryktetathan skullekvelemegnårhanvarsåeffektivmedknuten,detgikksåfortogrykketeforseg,ogsåliker jegikkeåhadenøversteknappeniskjortenkneppet.Jeglukketøyneneogsåuforvarendeformeg slipsetsomenslangesomlasegrundthalsenminog jegtrakkmegbråtttilbake,enpytonrundthalsen, detskulletattsegut.FarkjøpersineslipsiNapoli, fornårdresseneravdetyppersteogsomdirektører
8
Jegharværtiutlandetfør.Davarjegliten,jegreiste sammenmedmor.Detvarhunsomsnakketformeg. Huntenkteformegogså.Hunvisstenårjegvarsultenognårjegvartrøtt,hvajeglikteåspiseoghvordanjeghaddedetnårjegvåknet.VivariDanmark ogbesøktemorsvenninneDagnyflereganger.Dagny ermorsbarndomsvenninnefraBygdøy.Dagnysnakketdansktilsinebarn.Jegsnakketikketildem.Mor toksegavdet.DamorogjegvariNice,snakketmor
9
hanfabrikkensansiktutad,alltidgjennomtenktog utenenkrøll.Determinplikt,sahan,ogdin,alltidplettfri,alltidvelkledd,deterdetsomheteråha karakter.Deleksenejegharfåttpåskolenharvært småtteriersammenlignetmeddejegharfåttavfar sidenjegvarliten;pussesko,rakiryggen,etsolid håndtrykk,etfastblikk,aldrinøle,elsketall,være best,væresterk,taigjen.Jegharikkeværtsågod tilågjøreleksenehanhargittmeg.Slipservirkelig meningsløstogikkegodtfornoe,bareendinglende tøybitogiveien.GuttensomgråterheterTheo,my nameisTheo,ogjegmenerhansierhanerfraØsterrike.Jegvetikkehvajegskalsi.Hanertrist.Jeger kvalm.Jegtrekkeropparmbåndsuretmitt.Jeghar ennåikkespistsveitsiskmat,jegharværtheritjuesekstimer.Jegharikkesovet.Jegharikkeværtpå toalettet.Jegharikkepussettennene.Påinnerlommenharjegbådelommebokenogpasset.Jegforstod detslikatjegmåleverebeggedeleriresepsjoneni løpetavformiddagen.Detvardetdirektørensa,før handro.Vifårse.
fransk.Hunordnetalt.Detvarsådeiligmedmor pådenmåten.Hunsattemegikkeigjenidetlandet aleneogbameglærespråketogordneoppselv.Hun smekketikkeigjenbildørenbaksegogbleborte.Vi reistemedtogogfly.Jegfikkholdehenneihånden såmyejegville,soveidensammesengen.Selvom morrøktesigaretter,kanjegikkehuskeatjegble kvalmavdetnoengang.PåstrandeniNicefikkjeg såmyebrusogisjegbareorket.Jegkunnedrikke rettfraflasken,morvisstenårjeghaddefåttnok. Nårhunselvhaddefåttnok,ogkjentedetihodet, lahunsegpåsofaenmedansiktetinnmotseteryggen,ogdavisstejeghvajegskullegjøre,minstmulig, egentlig,ogværestille.Detvardajegblesågodtilå væreusynlig.Rettførmordødehaddehunbestemt atvitoskulleflyttetilOslo.Hungledetsegveldig, hunogjegogetheltnyttlivogaltdetspennendevi kunnetaosstilihovedstaden,henneshjemby.Kjøre trikkoghaetutallbutikkeråhandlei,seslottet, boisammebysomkongen,gåiteater,gåpåkonsert.Detvardahunskullehentebordplatenikjellerenaleneforådekketildetsistefestbordetførvi dro,athunfaltbaklengsnedtrappenogslohodet ogdøde.DetvargreitformegåskulleflyttetilOslo, sålengedetvarsammenmedmor.Hunkunneikke boisammehussomfarlenger.Hunvillebort,hun villeskilles,nåskulledetværebarehenneogmeg. HunkomaldriordentligoverensmedSmåbyen,sa hun.Hunvarvantmedstørreforhold,andremennesker.Hunkomikkelengerenntilbunnenavkjellertrappen.Såmåttejegbliboendesammenmedfar, 10
mendetvarteikkelenge.Nårjegprøveråtenkepå begravelsenogdageneetter,huskerjegnesteningenting.Jegtrordetvarmørktogkaldtogstille.Jeg huskeratjegsattpårommetmittogfrøs.Ogatdet ringtepådørenflerekvelderutenatdetskjeddenoe. Ja,slikvardet;stillhet,mørkeogkulde. Enegenhushjelp,safar,enkvinneihusetigjen,som lagermatpakke,somsørgerforreneklærogetrent hus,deterpåtide,ikkesant,William.Detvarimars ogdetvarAudhansnakketom,Audsomjobbetpå kontoretpåfabrikkenoghaddeværthjemmehososs fleregangerfør,nåskullehunjobbeformegogså, sahanogforathunskullekunnevekkemegogha frokostenklar,ogmiddagenogkveldsmatenogdet somellersskulleværeiorden,flyttethuninnpågjesterommet.Detkunneogsåhaværtiapril.Hunlikte tydeligvisjobben,forhunhaddebarefrifraossnår hunvarpåkontoretpåfabrikkenmidtpådagen. Hunvarhosossihelgeneogså,fartokhennemed påbilturfleresøndager.17.maispisteAudogfarog jegsammenpåhotelletettertogene.Detvarengod løsningåhaAudihuset,forfardroalltidtidlig,og kunneikkekommehjemoglagemiddagtilmeghver dagsåmyesomhanreiser.Hansastadigathusarbeidikkevarnoeforham.Framordødeogfremtil Audkomforåbiståmeg,spistejegoftemiddagog kveldsmathosBräckesnårfarjobbetsentellervar påreise.Daovernattetjegogså.Deernaboenevåre ogSaraogjeglektemyesammendavivarmindre, omtrenthverenestedag,detvarmyejegaldrihadde
11
12
gjortførsomjeggjordesammenmedSara,noebare éngang,noegjordevondt,noefikkvimyekjeftfor, ogenørefikogså.NåharSaramangevennerogspillerhåndball,gårpåturnogerdrillpike,detsaseg selvatviikkekunneværesåmyesammenlenger. Jegfikknøyemegmedlillebrorenhennes,somstort settvillelekecowboy.Jegvarindianerensommåtte dø,selvomindianerealltiderdesmarteste.Audla etepleellerengulrotsammenmedskolematenog servertekakaohverkveld,jegkunnespisesåmange kjeksjegville,menhunvarikkeminmor.Nåsom jegeriSveits,ernokAudfulltoghelttilbakepå kontoretigjen.Jegforstårikkehvorfordeterslikat jegmågåpåskoleiSveitsforålæremegåblisjef påenfabrikknårjegikkevilværesjef.Detfrister ikkeåhasåmyeansvarsomfarogbestemmeover såmangemennesker.Tenkomjeggjørfeil.Sidenjeg ersønnentilfar,sierallesomjobberdernoeomat jeglignerhamogerhamoppavdagenårjegmå væremedtilfabrikken,dennestedirektøren,sierde ogendamesomsåganskeungutneietdajegmøtte henneforførstegangoghilste.Mensjegsitterpå sengensomertildeltmegpåkostskolen,hundrevis avmilhjemmefra,oghørerpåatdenøsterrikske guttensomheterTheoblåsernesensinoghikster, tenkerjegpådenblåMercedesentilfarogsigarene ogdesvingeteveieneogalletimenevikjørte,atdet vardenhanvalgteåbrukeforåfraktemeghit.Før kunnejeglikeåkjørepåturmedhamidenbilen. Jegsyntesdenvarflott,meddebehageligeseteneog duringenframotoren,atdetlyserderfartenvises.
13
Nåerdenbareenstygg,stinkendebilbrukttilbortføring,barenoeåblikvalmogtristav,noeåhate. Grensevaktene,desomstoppetbilen,somvarbevæpnet,somholdthåndenutogvinketossmotseg, somgransketbilenoggikkrundtogkikketinn,som bafaråpnevinduetogvisepapireneogblimed,som ledethaminnietlitehus,detskarpelyset,jegså barehodethansogtidendettokogvaktensomfortsattstodforanbilenogpassetpåogsåpåmegog påveienbakoss,fradetenelandettildetandreom noenfåmeter,vardethanjegskullebeomhjelpog signaliseretilatjegvarkidnappet,atjegbletattover grensenmotminvilje,atdetenestejegønsketvarå drahjemigjen,atdennereisenvarenmisforståelse, atselvomdenmannenerminfar,haddehaningen rett,skullejegvinkevaktentilmegogsidet,please helpme,menvillejegblitrodd,forhansåstrengut, såbestemtoghaddevåpen,likevelfestetjegblikket, foromjegstirretlengenok,såkanskjeblikketmitt, athandakunnesedetpåmegogkommebortfor åfinneutomaltvarok,daskullejegsidetogjeg stirretpåhamoghanstirrettilbake,øynenehansså vidtsynligeunderskjermenpåuniformsluenhansog hansnuddesegmotdetlillehusetogsåkikkethan påmegigjenogkomplutseliggåendemotbilenog megogjegåpnetvinduetognåskullejegsidet,men hangikkbareforbiogmotenbilsomhaddestoppet bakvår,oghvorforroptejegdetikketilham,holdt uthåndenogbahamomåstoppeoppoghjelpemeg, nekteossinnreise,forjegvilleikketilSveits,jegvil
14
ikkeboiutlandetheltalene,mensåkomfarutog vikunnedravidereogvaktensomnåstodutenfor detlillehusetsåpåmegogjegvissteikkehva,bare atdetvarhåpløst,ogsåvarviovergrensenognå erjegherogingenkanhjelpemegogdeterikketil åholdeut. GuttensomheterTheosittervedsidenavmegi spisesalen.Påtallerkenenminharjegtrekjeks.På minhøyresidesitterenlangogtynnguttsommå væreengoddeleldreennmeg.Heldigvisharhan andreåsnakkemed,jegvetikkehvilketspråkdet er.Hankjennermangeogergladfordet,virkerdet som.Hanerdenførstejegharhørtleveddenneskolen.Vedetbordheltinnerstsitterdeyngstebarna, demåhanoenvoksnesammenmedseg.Jegstirrer påkjeksenemine,mendeblirikkeborte.Theohar etlassmedraretingpåtallerkenensin,hanspiser ikkenoeavdet.Hantarhåndenminunderbordet. JegvilikkeholdeTheoihåndenoggårpåtoalettet. Jeglåserdørenogsitterpåtoalettlokketogstirrer påarmbåndsuretmitt.Jegtenkerpåalldentidenjeg kanleggebakmegbarevedåsittemusestille.Farga megklokkenfordipunktligheterensveitsiskdyd, hvahannåmentemeddet.Værpresis,William,det erførstebud.Longineseretsveitsiskmerke.Sveitserneerbestiverdenpåtid,detvarslikjegforstod dentalenfarholdtformegdahanåpnetboksenog tokutarmbåndsuretmedbrunlærrem.Likesikkert somdupussertennenedineomkvelden,trekkerdu oppklokkendin.Nåharjeglagtbakmegtjueminut-
teroglåsermegutoggårtilbaketilhusetderjeg fikktildeltromaventykkdameisvarteklærsom heterMaria.HunharansvaretforTheoogmegog alledeandreguttenepåsammegangsomoss.Hun trøsterikke,detharhunikketidtil,detsiersegselv. Hunminnermegomlærerinnenmin.Jegvetikke hvajegskalsinårMariaserpåmeg.Hunsnakker menshunviserogpeker.Jegnikker.Jegleggerhåndenoverarmbåndsuretforåfinneutomjegkan kjenneattidengårnårjegerinærhetenavMaria. Jegharennåikkefunnetdetut.Egentligburdehjerteslagenehaværttid,vedåkjenneellerhørehjertet slåvisstemanattidengikk,hvorfortdengikk.Da villeallehattsinegentid.Nårhjertetstopper,stopperogsåtiden,detvirkersålogisk.Jeglikerdenne tanken.Denkommerjegtilåtenkeofte,deterjeg sikkerpå.Damorshjertestoppet,trengtehunikke tidenlenger.Selvomhunvardød,fortsatteklokken hennesågå.Detmenerjegerfeil,iallefallunødvendig,sidenhunikkelengervarder,hvaskullehun damedtiden.Derforerhjertetdetsommestpresist kanfortelleattidengår,ogtidenstopper.Morstoppettiden,menbaresinegentid.Sidenvivarmor ogsønn,tenkerjegatdeternaturligatvårehjerter slolikt,atvårtidvarlik.Hallo,saMariaogstod rettforanmegogstirretmeginniøynenemenshun holdtmeghardtiskulderen.Jegnikketognikket. Hunristetpåhodetoggikkutavrommetmenshun sanoejegvargladjegikkeforstodnoentingav. JegtrorikkeMariavetnoesomjegtrengeråvite. Hunvetmyeomdettestedetoghvasommågjø-
15
16
resheroghvordanviskaloppføreoss.Jegerikke interessertidettestedet.Jegpussertenneneogtrekkerarmbåndsuretogleggerdetpånattbordet.Dette blirmintredjenattpåkostskolen.Detblirogsåden siste.Nårjegblunker,kjennerjegatjegerveldig trøtt,menjegskalikkesove.Jegskalholdeøynene åpne.Sidenjegikkehararmbåndsuretpåmeg,vet jegikkehvorlengejegharliggetogstirretitaket nårTheokommeroverisengenminogleggerseg underdynen.Hansieringenting,menhanhartårer iøyneneogsnufserheletiden. Blantlikesinnede,safarmenshankjørtebilenvisatt igjennomDanmarkellerTysklandogaltdetflateog uklaresusteforbiogendeligfikkvitotidtilåsnakke sammen,sahan,fordetvardetikkesåofteellersi vårtravlehverdag.Farslapprattetmeddenhøyre håndenogsloutiluftenmeddenførhanhentetfrem endaensigar.Nåkunnejegfåetablerenyevennskapoginternasjonalekontakter,utviklendepåalle måteroghanhaddesantåsiværtbekymretengod stunddajegkungikkimorsskjørtekanterogfremstodmersomenkelnerspireennenfremtidigleder ogaldriute,mensåharduiallefallbordskikkenog dannelsenpåplass,duvethvordanduskalhilseog tedegvedetbordogsammenmedmenneskerognå erdetpåtidedutarnoensolidestegvidere.Deter derforjegharvalgtdenneskolenfordeg,Williamog dervildufåbrynetdegogdetmåtilfordetskalikke væreenkelt,foringentingkommeravsegselveller vedåværehalvhjertet,ogdervildumøtesønnene
tilandredriftigemennsomharskaptogsattigang ogharambisjoner,forutenambisjoner,Williamog omduserhvorviktigvårfabrikkerforbyen,alle visysselsetterogverdieneviskaper.Deterfordifarfarsatsetogtokensjanseogjobbetdøgnetrundtog nåerdetsynligforallehvadetførtetilogjegføler etansvarogdetburdeduogsåogdaerikkeden norskeskolengodnokderdusitterogøverogøver pådennegangetabellenogtegnertegningerogleser salmeversogleverdetrenestelatmannslivetogikke blirvanttilpress,tilåyte,forhardtarbeide,William,determeningenmedlivetogdinmorvarikke frisk,aldrigladogbaretristogmistilpasset.Vimå væresåærligeatvisierdetslikogkanskjevardet pågrunnavvalgethuntok,ågåhjemmeheledagen utenmålogmeningogdullemeddegogskjemme degbortogdekkefestbordutenåbeenenestegjest, kandutenkedeg,detvargalskaprettogslettmed alledetalentenehunhaddeogsåendtedetslikog hvorformåttederedekkebordetdendagenhunfalt ogdøde,hvorforhjalpduhenneikkemedbordplaten,William,nårhunabsoluttskullehadenoppden brattetrappenogdetvarhverdagogikkeensjelvar invitert,menbordetskulletydeligvisdekkesogjeg forstårdetikke,detvarenskjærtragediemedall rødvinenogsengentillangtpådagogbaresorgen. Detmåttegågalt,detsasegselv,mennåharviialle fallenplanforlivetditt,William,fordeterdendu ernårdueralenesomviserhvaduerlagetavog harduøyneogøreråpneoggjørdetduskalogenda litttil,forduerenbegavetgutt,deterjegikkeitvil
17
18
om.Dutrengerbareenekstradyttforåkommei gangogiSveitserdetryddigeogordentligeforhold ogdukanringehjemhverfjortendedagogfortelle omaltdetspennendeduharlærtogopplevd. TogettilZürichgåromattenminutter.Züricherriktigveiformegogdermåjegbyttetogigjen,men detskaljegfåtil.Jegfikkogsåtilåluremegunna dadeandregikktilskolen,forjegsnudde.Jegsatil Theoatjegmåttepåtoalettet.Jegsabarenavnetpå stedetjegønsketåbesøke,ikkeenhelsetningsom forklarte,menhannikketogforstodogsåløpjeg tilbaketilrommetogpakketlittklærogtoalettmappeniskolesekkenoggikkpåbaksidenavhekkenhelt nedtilportenogutgjennomdenognedbakkenog spurteendamemedhundomtrainstationoghun svarteikkepåengelsk,menpekteviderenedveien oglagetensvingmedarmenogentilogsåvillejeg værederogdetstemteomtrent.Nåstårjegherog venterogsynsikkedetteervanskeligidetheletatt. Jegharpassogpengerpåinnerlommenogbillett,for jegersikkerpåatZüricherriktigfordeterenstor byogderfrakanjegkommemegvidereogjegvetjeg måtilKøbenhavnsomheterCopenhagenogvidere tilOslo.Derfrakanjegiallefallveien,entendeter medtogellerflyogdessutenskaljegtilmormorog væreder.Jegstårogfølgermedpåklokken,både denpåveggenogdenjegharpåarmenogtenkerpå Theo,somnåbliralenepårommet,omhanikkefår flytteinntilnoenandre,forhanersåreddogtrist ogvillebarehjem.Hankanveldrahanogså,siden
jegkan,menjegfortaltedetikketilham.Theovirketikkesomenguttsomkunneholdepåhemmeligheter,eihellerreisehjemalene.Jegkunneselvfølgelighafulgthamtilhjembyen,sidentoggårpåkryss ogtversiheleEuropaogselvomdetvilleværeen omveivillejegalltidshafunnetettogsomtokmeg iriktigretningigjenetterpå,menjegtrorikkehan haddeturt.Hanerikkeenslikgutt.Deterbareden somvilnok,somkommersegavgårde.Theomå gråtesegferdig,såvethansikkertmeromhvasom erriktigforham.Jegharikkegråttenenestegang iSveits,selvikkedajeglåisengenmedTheoved sidenavmegogtenktepåmorogathunaldriville hatillattatjegblesendttiletsliktsted.Någjørjeg detmorvillehaønsketatjeggjorde.Detvarsom omhunbamegreiseumiddelbart.Komhjem,Willy, komhjem,syntesjeghunsa.