Drømmeselgeren
Drømmeselgeren
Kallet
OversattavKristinLieGarrubo
AugustoCury
Originalenstittel: Ovendedordesonhos OversattavKristinLieGarrubo
Copyright©AugustoCury,2008
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
ISBN978-82-02-56000-3
1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:SybilleSterk/Arcangelimages Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018 SattiSabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tilegnelse
Jeggirhonnørtilallesomhartenktåsefilmen OVendedor deSonhos (Drømmeselgeren),basertpådenneboka.Vær forberedtpåenuforglemmeligopplevelse,enopplevelsesom viloverraskedere,fåderetilågråteogtilåsederesegenhistorieietnyttlys.Filmenogbokatilegnerjegdemsompåen ellerannenmåteerdrømmeselgere,rundtomihjemmene, påskolene,ibedriftene–ogilivetsteatergenerelt.Dere drømmeselgereselgerdetsomikkekankjøpesforpenger. Fortsettmedåselgekreftertildeslitne,mottildenedslåtte, kritiskrefleksjontiltenkerne,ogtildemsomeriferdmedå giopplivet,selgetkommasådefårsjansentilåskrivesine viktigstekapitlernettopppådedagenesomfølesallerverst. Resultatetvilbliuforglemmelig.
Innholdsfortegnelse
Kapittel1
Møtet
Pådenmestinspirerendedageniuka,nemligfredag,klokka femomettermiddagen,stansetplutseligfolksomvanligvis haddedettravelt.Destimletsammenietsentraltveikryssi storbyenSãoPaulo.PåhjørnetmellomRuaAméricaogAvenidaEuropasådeengsteligopp.Denøredøvendelydenfra enbrannbiltrengteseginnihodenederesogvarsletfare.En sykebilforsøkteåbanesegveigjennomtrafikkorkenforå kommefrem.
Brannfolkenevarrasktpåplettenogsperretavområdet slikatdeskuelystneikkekunnekommeborttildetærverdigeSanPablo-byggetsomtilhørteMegasoft-gruppen,etav destørstekonserneneiverden.Godtfolksåpåhverandre,og forbipasserendesomkomtillittetterhvert,haddeetspørrendeuttrykkiansiktet.Hvavardetsomskjedde?Hvaslags oppstyrvardette?Folkpekteopp:Itjuendeetasjeiden flottespeilglassbygningenlenteenmannsegutoverrekkverket.
Noketmenneskevilleforkorteenalleredekortvarigeksistens.Endaenhaddeplaneromågiopplivet.Detvarentid fyltavtristhet.Fleremenneskerdødeforegenhåndennpå grunnavkrigogdrap.Tallenevarrystendeommanreflekterteoverdem.Opplevelsenavtilfredshetvarblittvidsom ethav,mengrunnsometvannspeil.Mangeøkonomiskog intellektueltprivilegertelevdetomme,kjedeligeliv,isolerti sinegenverden.Samfunnssystemetgjordeikkebaredefattigefortvilte,menogsådevelstående.
MannenpåtoppenavSanPablo-byggetvariførtiårene, haddeetvelproporsjonertansikt,kraftigeøyenbryn,hud medfårynkeroghalvlangt,gråsprengtogvelstelthår.Kunnskapenhans,somvarblittsliptgjennommangeårsutdannelse,varnåikkeannetennstøv.Avdefemspråkenehan snakket,vardetingenhanhaddekunnetbruketilåsnakke medsegselv,ingenavdemhaddegjorthamistandtilåforståspråkettilsineindredemoner.Endepressivkrisehadde kvaltham.Hanlevdeetlivutenmeningogfrydetsegikke overnoe.
Derogdavardetbarelivetssisteøyeblikksomvirketforlokkendepåham.Detteuhyrligefenomenetsomvanligvis kallesdødenogsynessåskremmende,kunneogsåfortone segsomenmagiskløsningforålindremenneskeligubehag. Ikkenoesåuttilåkunnefådennemannenfratankenpååta sittegetliv.Hansåoppmothimmelen,somomhanønsket forløsningforsinsistehandling.Derettersåhannedogtok toraskeskritt.Hangablaffeniomhanstyrtetned.Mengdengispetfordidetroddehankomtilåhoppe.
Dennervøsestemningengjordeatnoenavtilskuernebet negler.Andreblunketikkeengang,fordevilleikkegåglipp avenenestedetalj–menneskerhatersmerte,menharlikevelensterkfascinasjonforden.Devilikkeviteavulykker, lidelseogelendighet,mennetthinnenlarsegforføreavnettoppsliketing.Endenpåforestillingensomvariferdmed åutspilleseg,villegipublikumangstogsøvnløshet,likevel vegretdesegforåforlateskrekkscenen.Imotsetningtilde spentetilskuernevarbilførernesomstofastitrafikken,utålmodigeogtutetiettsett.Noenstakkhodetutavvinduetog brølte:«Komigjen,hoppogfådetoverstått!»
Brannfolkeneogpolitisjefengikkopppåtoppenavbygningenforåprøveåovertalemannentilikkeåhoppe.De lyktesikke,ogbestemtesegderforiallhastforåtilkalleen anerkjentpsykiaterforåtasegavsaken.Legenforsøkteå vinnemannenstillit.Hanoppfordrethamtilåtenkepåkonsekvenseneavhandlingen,mendethjalpikke.Selvmordskandidatenvarleiavteknikker,hanhaddealleredegått
gjennomfiremislykkedepsykiatribehandlinger.Medhøye roptruethan:«Ettskritttil,såhopperjeg!»Éntingvarhan sikkerpå–dødenvillebringehamtiltaushet–ellerihvert falltroddehandetvarslik.Beslutningenvartatt,medeller utenpublikum.Hanvarfiksertpåfrustrasjonenesine,tunge tankerkvernetihodethansognørteoppunderfortvilelsen somalleredevarpåkokepunktet.
Mensdissehendelseneutspiltesegpåtoppenavbygningen,dukketenmannubemerketoppifolkemengdenog baomåfåslippefrem.Hansåutsomenhvilkensom helstannenforbipasserende,bortsettfraathanvarsjuskete kledd.Hanhaddepåsegenfalmetblåskjortemedlange ermerogenkeltesvarteflekker.Ogenkrølletesvartdressjakke.Hanhaddeikkeslips.Desvartebuksenevarogså krølleteoggainntrykkavikkeåhasettvannpåenuke. Håretvargråsprengtrundtørene,littlangtoguflidd.Skjeggetvarganskelangtoghaddeikkeværtinærhetenaven høvelpåengodstund.Tørrhudmedmarkerterynkerrundt øyneneogiansiktsfoldenevitnetomathannoengangersov underåpenhimmel.Hanvaretstedmellomtrettiogførti, mensåeldreut.Hangaikkeinntrykkavåværenoenpolitiskelleråndeligautoritet,langtmindrenoenintellektuell. Hansåmerutsomenavsamfunnetssvakerestilteennsom etavsystemetsikoner.
Hanslitetiltrekkendeytrestoikontrasttildenhøflige måtenhanførtesegpå.Hanrørteforsiktigvedfolksskuldre oggademetsmilidethanpasserte.Folkvissteikkehvordan deskullebeskrivefølelsendehaddenårhanrørteveddem, mendenfikkdemtilågihamplass.
Hannærmetsegbrannfolkenessperrebånd,ogdehindret hamiåpassere.Menutenåtahensyntilsperringensåhan demsomhindretham,rettinniøynene,oguttryktebastant: «Jegmåfåkommeinn.Hanventerpåmeg.»
Brannfolkenemønstrethamfratopptiltåogristetpå hodet.Hansåsnarereutsomensomtrengtehjelpennsom ennyttigpersoniensåanspentsituasjon.
«Hvaheterdu?»spurtedeutenåblunke.
«Deteruviktigherognå»,svartedenmystiskemannen bestemt.
«Hvemhartilkaltdeg?»spurtebrannfolkene.
«Detvilderesnartfinneut,oghvisderedraruttidenmed åforhøremeg,blirderenødttilåforberedeendaenbegravelse»,sahanogløftetblikket.
Brannfolkenebegynteåsvette.Enavdemhaddepanikkangst,denandresletmedsøvnløshet.Densistesetningentil denmystiskemannensattedemutavbalanse.Hangikkfrimodigforbidem.Kanskjeerdetbareeneksentriskpsykiaterellerenslektning,trossalt?tenktede.
Dahannåddetoppenavbygningen,blehanstoppetigjen. Politisjefenlaikkenoeimellom.«Stopp!Dukanikkevære her.»
Hanforlangteatmannenkomsegnedigjenmedeneneste gang,mendengåtefullefremmedesåhamrettinniøynene ogsvarte:«Hvamenerdumedatjegikkekanværeher,hvis jegerblitttilkalt?»
Politisjefensåpåpsykiateren,somsåpåbrannsjefen.De gjordetegntilhverandreforåvitehvemsomhaddetilkalt dennemannen.Noenfåøyeblikkmedforvirringvaraltden mystiskelasaronentrengteforågåutavsikkerhetssonen ogkommefaretruendenærmannensomvarpånippettilå hoppeidøden.
Dadeoppdagetdet,vardetforsentåstanseham.Hvis deprøvdeåkommemedadvarsler,kunnedetutløseulykken ogfåselvmordskandidatentilågjennomføredethanhadde sattsegfore.Mednerveneispennvalgtedeåavventebegivenhetensgang.
Mannenkombortutenåbeomlovogutenålasegaffisereavmulighetenforatselvmordskandidatenkunnekaste segnedfrabygningen.Hanoverrumplethamogblestående påetparmetersavstand.Dadenandrebleoppmerksompå inntrengeren,skrekhanmedengang:«Komdegbort,ellers tarjeglivetavmeg!»Denfremmedeforholdtseglikegyldig tildennetrusselen.Medverdensstørsteselvfølgelighetsatte hansegpårekkverket,tokenbrødskiveutavjakkelomma
ogbegynteåspisedenmedstorfornøyelse.Mellombitene nynnethanensangogvirketidetheletattsværtfornøyd.
Selvmordskandidatenblefullstendigpaff.Hanfølteseg undervurdert,krenket,atfølelsenehansikkebletattpå alvor.
«Sluttmeddensyngingen!Nåkasterjegmegutfor»,ropte hanhøyt.
Denfremmedemannenvaruanfektet.«Kanduvennligst laværeåforstyrremåltidetmitt?!»sahanheftig.Ogtok noenflerestoretyggmenshandingletfornøydmedbeina. Såkikkethanbortpåselvmordskandidatenognikketogtilbødhamenbit.
Dapolitisjefensådet,begyntehanåskjelveileppene, ogpsykiaterensperretøyneneopp,mensbrannsjefenrynket pannaibestyrtelse.
Selvmordskandidatenvissteikkehvordanhanskullereagere.Deterikkemulig!Jegharmøttensomergalereenn meg,tenktehanmedsegselv.
Kapittel2
Nærmerebekjentskap
Åsenoenspiseenbrødskivemedtydeligfornøyelserett foranensomvariferdmedåhoppeidøden,varuvirkelig.Somenscenetattrettutavenfilm.Selvmordskandidatenlukketøynenelitt,kjenteathanpustetfortere,og strammetansiktsmuskleneendamer.Hanvissteikkeom hanskullekastesegutfor,ropeellerkjeftepådenfremmede. Hanvarandpusten.«Komdegvekk!Nåhopperjeg»,ropte han.
Oghanvarikkemerennenhårsbreddfraåfalle.Denne gangensådetuttilathanvirkeligskullesmelleibakken.Mengdengispetavskrekk,ogpolitisjefenholdtsegfor øynenesåhanskulleslippeåseelendigheten.
Alleforventetatdenmerkeligemannenvillefjerneseg meddetsammeforåunngåulykken.Hankunnesi,slikpsykiaterenogpolitimannenhaddegjort:«Ikkegjørdet!Jeg gårnå.»Ellerhankunnegietannetrådavtypen:«Liveter herlig.Dukanovervinneproblemenedine.Duharmangeår forandeg.»Istedetreistehansegplutselig,ogtilallesoverraskelse,særligselvmordskandidatens,begyntehanåfremsi etfilosofiskdiktmedhøystemme.Menshanpektepåham somvillestansesinegenlivspust,deklamertehanmothimmelen:
«Ladagendennemannenblefødt,strykesbortitidensparentes! Måtteduggensomfuktetgressetommorgenendendagen, fordufte!
Måttelysetsomgledetdeveifarendedenettermiddagen, holdestilbake!
Måttenattendennemannenbleunnfanget,blirøvetavangsten!
Tilbakekallallglansenfrastjernenesomlystepåhimmelen dennatten!
Tatilbakeallehanssmilogallhansfryktfrabarndommen!
Viskutallehansvågestykkerogeventyrfraguttedagene!
Slåenstrekoverhansdrømmerogmareritt,hansklokskapog tåpeligheterivoksenlivet!»
Etteråhadeklamertdiktetavsinelungersfullekraftbleden fremmedetrist,ogmedlavstemmesahantalletén,utenå ginoenforklaringpåhvorforhantelte.Etlamslåttpublikumlurtepåomdethelevaretutendørsteaterstykke.Politimannenvisstehellerikkehvordanhanskullereagere:Ville detværebestågripeinnellerfortsetteåsehvordansituasjonenutvikletseg?Brannsjefensåpåpsykiaterenforåbe omenforklaring.«Jegkjennerikketilnoefrafaglitteraturenomåviskeutlivet,tatilbakesmil»,sahanforvirret. «Jegharikkegreiepåpoesi…Detervelbareendaentulling!»
Selvmordskandidatenblepaff,nærmestlamslått.Ordene tildenfremmedegjenlødinneihodethansutenathanville det.Hanbleoppbraktogreagertevoldsomt.«Hvemerdu somtrordukandrepefortidenmin?!Hvilkenretthardutil åødeleggebarndommenmin?Hvaslagsfreidigheterdette her?»Etteråhaangrepetinntrengerenmeddisseordene besinnethanseg.Kanskjeerdetjegsomstårbakdettedrapet?tenktehan.Likevelkjempethanforåfeiebortenhver formforettertanke.
Dahansåatselvmordskandidatenhaddefaltitanker,var denmystiskemannendristignoktilåprovoserehamenda mer.«Værforsiktig!Åtenkeerfarlig,særligfordensom ønskerådø.Vildutalivetditt,såikketenk.»
Selvmordskandidatenblebrydd,inntrengerenhaddefått hampåkroken.Driverdennefyrenogoppfordrermegtilå dø,ellerhva?fundertehanforsegselv.Stårjegoverforen
sadist?Vilhanseblod?Hanristetpåhodet,somomhan pådenmåtenkunneristeavsegsinegengrubling,mentankerstaggeralltidimpulsiveønsker.Dadenfremmedemerket selvmordskandidatensindreforvirring,snakkethanmildt, menikkemindredirekte.
«Ikketenk!Forhvisdutenker,vilduforståatdensom tarsittegetliv,begårfleremord:Førstdreperhansegselv, også,littetterlitt,demsomblirigjen.Hvisdutenker,vil duinnseatskyldfølelse,feil,skuffelserogmotgangerprivilegierveddetålevebevisst.Dødenharingenavdisseprivilegiene!»Likeetterforandretdenfremmedesegfraåvære tryggtilåvisefortvilelse.Hansatalletfireogristetindignert påhodet.
Selvmordskandidatenblelammet.Hanvilleavviseidéene tildenfremmede,mendevarsometvirussomtrengteseg innitankebanenehans.Hvaslagsordvardette?Forvirretprøvdehanåmotståfristelsentilåreflektereoggikktil angreppådenfremmede.«Hvemtrorduatduer,somi stedetforåskånemegkonfronterermeg?Hvorforbehandlerdumegikkesomenstakkarssinnslidende,ensom fortjenermedynk?»Ogmedhevetstemmeforlangtehan: «Komdegvekk!Jegerenmannsomikkeharmeråleve for.»
Denfremmedelotsegikkeskremme,menmistetistedet tålmodighetenogkritisertesinforstyrredesamtalepartner. «Hvemharsagtatduerensvakpersonellerendeprimertstakkarsomharmistetlivslysten?Ellerenunderprivilegert…ensomerkommettilkort?Ellerensomerpå dødensrand,somikkeklareråbæretyngdenavsinenederlag?Imineøyneerdulangtfranoeavdette.Imineøyneer durettogslettenstoltmann,låstinneietburskaptavdine egnefølelser,avskåretfraenelendighetsomerstørreenndin egen.»
Selvmordskandidatenskjermetsegmedhendeneogtrakk segskremttilbakefradenskuddlinjenhanbefantsegi. «Hvilkenretthardutilåkallemegstolt,enfangeietbur skaptavmineegnefølelser?»spurtehanisinneogmeden
stemmesomalleredeholdtpååbriste.«Hvilkenretthardu tilåsiatjegeravskåretfralidelsersomerstørreennmine egne?!»
Hanføltesegtruffetibrystet,uteavstandtilåpuste. Inntrengerenhaddetruffetspikerenpåhodet.Sometlyn haddetankenetrengtnedidypetavhanssinn.Idetøyeblikkettenktedentristemannenpåfarensin,somhadde knustbarndommenhansoggitthammyesmerte.Faren hanshaddeværtfølelsesmessigfjern,utilnærmelig,innelukketisegselv.Menselvmordskandidatensnakketikkeom dettemednoen.Detvarekstremtvanskeligforhamåforholdesegtilarrenefrafortiden.Nåblehanrammetavdisse pinefulleminneneogfikktåreriøynene.«Værstille.Ikkesi mer.Lamegdøifred»,sahanienmilderetone.
Dahanskjønteathanhadderørtvedetdyptsår,senket ogsåmannensomspurtehamut,stemmen.«Jegrespekterer dinsmerte,ogjegkanikkekommemednoenutlegningom den.Smertendinerunik,ogdenerdenenestesmertendu virkeligkankjenne.Denerdinogbaredin.»
Disseordenekastetlysovertankenetilmannen,somvar pågråten.Hanforstoatingenkandømmeenannenssmerte. Haninnsåatfarenssmertevarunikogderforikkekunne følesellerbedømmesavnoenandreennfarenselv.Han haddealltidfordømtfarenkraftig,mennåbegyntehanfor førstegangåsehammedandreøyne.
Tilmannensforbauselseytretinntrengerenisammeøyeblikknoenordsomdetvarvanskeligåvurdereomvarros ellerkritikk.«Imineøyneerduogsåetmodigmenneske, sidenduhartenktåknusekroppendinibyttemotenlang nattssøvninnesperretiengrav!Deterutvilsomtlittaven illusjon.»Ogsåstoppethanslikatselvmordskandidaten kunnefåøyneneoppfordeuoverskueligekonsekvenseneav handlingensin.
Nokengangfundertedendeprimertemannenoverdenne merkeligefigurensomhaddedukketoppforåødeleggeplanenehans.Hvaslagsmannvarhan?Fornoenord!Enevig nattssøvninnestengtiengrav…tankenvekketavskyiham.
Menhanvarfastbestemtpåågjennomføreplanensin,og slotilbake.«Jegseringengrunntilåfortsettedettemøkkalivet!»fnøshanmedettertrykkogrynketpanna,plagetav tankersomkomubedt.
Denfremmedejustertedenkraftigestemmensinogutfordretdenandregrundig.«Møkkaliv?Makentilutakknemlighet!Akkuratnåvilsikkerthjertetdittriveoppbrystkassen ogprotesteremedtåreravblodmotatlivetblirtilintetgjort.»
Ogmedsjeldenuttrykksfullhetskiftethantoneleieogforsøkteågistemmetilselvmordskandidatenshjerte:«Nei!Nei! Hamedlidenhetmedmeg!Jegharpumpetblodetdittutretteligmillioneravganger.Jegharsørgetfordinebehov,jeg harværtdintjenerutenåklage.Ognåvildubringemegtil taushetutenengangågimegretttilåforsvaremeg?Jeg,som harværtdenmesttrofasteslavedukantenkedeg.Oghva erminpremie?Hvafårjegigjenforstrevet?Entåpeligdød! Duvilstoppemineslagbareforåstansedinegenlidelse.Å, såenormtselvopptattduer!Omjegbarekunnepumpemot innideg!Selivetiøynene,dinegoist!»Ogdermedoppfordrethanselvmordskandidatentilålyttetilsittegetbrystforå kjennehjertetsfortvilelse.
Mannenfølteskjortadirre.Hanhaddeikkelagtmerketil athjertethansvariferdmedåeksplodere.Detvirketfaktisk somomdetskrekderinneibrystet.Selvmordskandidaten faltlitttilro.Detgjordeinntrykkpåhamhvordandenne fremmedemannensordpåvirkettankenehans.Mendadet lottilatselvmordskandidatenhaddegittseg,samlethandet lillehanfremdeleshaddeigjenavvilje.
«Jegharallerededømtmegselvtildøden.Deterikkenoe håp.»
Lasaronensvartemedåsetteinndetsistestøtet.«Sådu hardømtdegselvtildøden?Erduklaroveratselvmorder denmesturettferdigedommensomfinnes?Fordensomtar sittegetliv,dømmersegselvtildødenutenrettentilforsvar. Hvorfordømmerdudegselvutenåforsvaredeg?Hvorforikkegidegselvretttilåargumenteremeddinedemoner,ståansikttilansiktmeddinenederlagogkjempemot
depessimistisketankenedine?Deterenklereåsiatlivet ikkeerverdtåleve…Duervirkeligurettferdigmotdeg selv!»
Påmesterligvisdemonstrertedenfremmedeathanvisste atdesomtarsittegetliv,ikkeharbegrepomdimensjonene itilværelsensende,selvomdeplanleggersinegendød.Han vissteathvisdesåfortvilelsenhosdenærmesteogdeuforståeligekonsekvenseneavselvmordet,villedegåtilbakeog forsvareseg.Hanvissteatikkenoebrevellernoenbeskjed kunnetjenesomforsvarsskrift.MannenpåtoppenavSan Pablo-byggethaddelagtigjenetbrevtilsinenestesønn,der hanprøvdeåforklaredetuforklarlige.
Hanhaddeogsånevntselvmordstankenesineforpsykiatereogpsykologer.Hanvarblittanalysert,tolket,diagnostisertoghaddehørtmangeteorieromstoffskiftefeilihjernen. Itilleggvarhanblittoppmuntrettilåovervinneproblemene sineogsedemfraulikevinkler.Menikkenoehaddenådd inntildennestivbeinteakademikeren.Ingenavdissetiltakeneellerforklaringenekunnetrekkehamoppavdenfølelsesmessigehengemyrahanbefantsegi.
Mannenvarutilnærmelig.Menimøtemeddennemerkeligepersonensomutfordrethampåtoppenavhøybygget,varhanforførstegangblittsvarskyldig.Etterklærne ogdenfattigsligefremtoningenådømmedreidedetsegom enstakkarsomgikkrundtogtigget.Idéenehansogmåten hansnakketpå,lotdetlikevelskinnegjennomathanvar ekspertpååsetteuimottakeligesinnutavbalanse.Ordene hansskaptemeruroennro,forhanvissteatutenuroblir detingenproblematisering,ogutenproblematiseringfinner maningenalternativer,detåpnersegikkenoespekterav muligheter.Selvmordskandidatensindreurotiltoksåpassat hanbestemtesegforåstilledenfremmedeetspørsmål.Han haddevegretsegidetlengsteforågjøredet,forpåbakgrunn avdeførstesammenstøteneantokhanathanvillegårettinn ietminefelt.Ogdetgjordehanogså.
«Hvemerdu?»
Selvmordskandidatenhaddehåpetpåetkortogkonsist
svar,mendetvarikkedetsomkom.Istedetfyrtemannen avennysalvemedspørsmål.
«Hvemjeger?Hvordanvågerduåspørrehvemjeger,når duikkevethvemduselver?Hvemerdusomidødensøker åbringedinegeneksistenstiltaushetforøynenepåetforskremtpublikum?»
Ietforsøkpåånedverdigemannensomutfordretham, innvendtehanienlettsarkastisktone:«Jeg?Hvemjeger? Jegerenmannsomomfåøyeblikkikkevileksisterelenger. Ogdakommerjeghverkentilåvitehvemjegerellerhvajeg harvært.»
«Jegernokannerledesenndeg.Forduharsluttetålete etterdegselv.Duerblittengud.Mensjegspørmegselvhver enestedag:‘Hvemerjeg?’»Ogpåsnedigvisstiltehanenda etspørsmål:«Ogvilduvitehvilketsvarjegharfunnet?»
Selvmordskandidatennikketlittutilpass.Denfremmede fortsatte.«Jegskalsvaredeghvisdusvarermegførst.Hvilkenfilosofisk,religiøsellervitenskapeligkildehardudrukketavforåkunneforsvareidéenomatdødenersluttenpå tilværelsen?Ervilevendeatomersomgårioppløsningfor aldrimerågjenfinnesinstruktur?Erviikkemerennen effektivhjerne,ellerharviensjelsomeksisterersideomside medhjernenogsprengerdensgrenser?Hvilkendødeligvet dette?Vetdudet?Hvilkentroendekanforsvaresintankegangutenåbruketroselementet?Hvilkenhjerneforskerkan forsvaresineargumenterutenågjørebrukavspekulasjonsteknikker?Hvilkenateistelleragnostikerkanforsvaresine idéerutenromforusikkerhetogutenvrengebilder?»
Detvirketsomdenfremmedekjentetil,oghaddeutvidet,densokratiskemetode.Hankommedenendeløsrekke spørsmål.Selvmordskandidatenbleheltøravalledisse spørsmålenesomkomsomeneksplosjon.Hanvarateist, menoppdagetathansateismekunnegiopphavtilspekulasjon.Sommangeandre«normale»dosertehanomdisse fenomenenemeduholdbarselvsikkerhet,menhandiskutertedemaldriutensterkefølelserogtendensiøsetilbøyeligheter.
Mannenmeddefilleteklærneogdetavmålteansiktsuttrykketvendtesinspørremaskinogsåmotsegselv.Ogfør hanhaddefåttnoeendeligellerforeløpigsvarfratilhøreren sin,trakkhansinkonklusjon:«Vierbeggeuvitende.Forskjellenmellomosseratjeginnseratjegerdet.»
Kapittel3
Følelsesmessigjordskjelv
Menshøytflyvendetankerblediskutertpåtoppenavbygget,trakknoenfåifolkemengdensegunnautenåvitehva somforegikk.Deorketikkeventepåsluttaktenienannen mannstragedie.Mendeflesteholdtstand,devilleikkegå glippavdetsomskjedde.
Midtifolkemengdendukketdetplutseligoppenmann somvarmarinertiwhiskyogvodka.HanhetBartolomeu. Hanvarendaetmenneskemedskjultearr,selvomhanstort settvariveldiggodthumørogtiltideruforskammet.Han haddesvart,busteteognoksåkorthår,somsannsynligvis ikkehaddesetthverkenkamellervannpåflereuker.Han haddepasserttretti.Lysihuden,markerteøyenbryn,etlitt oppsvulmetansiktsomskjultesporeneetterenrufsetetilværelse.Hansjangletbortover,såfullvarhan.Hanlespetmed sløretestemmeogskumpetbortienogannen,menistedet foråtakkedemforatdehjalphamåholdesegpåbeina, klagethan.
«Duder,dumeiamegne’.Ser’u’kkeattejegerivenstre felt,eller?»varkommentarenhanstilnoen.«Giplass,kompis,jeghar’etravelt»,sahantilandre.
Bartolomeutoknoenskritttilogsnubletirennesteinen.Forikkeågåibakkenprøvdehanåstøttesegder hankunne,helttilhankombortiengammeldameogfalt oppåhenne.Denstakkarsdamenbrakknestenryggen.Hun prøvdeåfrisegfrahamoggahametslagihodetmedstokkenmenshunskremtropte:«Komdegvekk,dinfrekkas!»
Hanhaddeikkekreftertilåflytteseg.Dengamledamen fortsatteåropeavfullhals,såforåvrisegutavsituasjonen roptehanendahøyereennhenne.«Hjælp!Folkens,hjælp meg!Gamlaherharkastasegovermeg.»
Desomstorundt,flyttetblikketfraluftatilbakken.De konsentrertesegomfyllikensreaksjon,ogdadeskjøntehva slagsknephandrevmed,tokdehamvekkfradengamle damenoggahamnoenpuff.«Komdegvekk,dinslask»,var beskjedenhanfikk.
Menhanvilleikkeblistiltietdårliglysogstotretfrem: «Takkska’dereha,folkens,fordenlilledy…dy…»Han varsåfullathantrengtetreforsøkforåsiordet«dytten». Etterpåprøvdehanåbørstestøvetavbuksene,ogdavardet baresåvidthanikkefaltoverendeigjen.«Derereddameg fradenna…»
Dengamledamenstoklardahanholdtpååsnakkestygt omhenne.Utenåblunkeløftethunstokkenogforberedte segpååslådenihodetpåhamengangtil,menluringentok seginnitide.
«…dennaflottedama.»
Ogsåforlothankampplassenogbegynteågå.Menshan gikkgjennomfolkemengden,lurtehanforundretpåhvorfor allevarsåintenstopptattavåseoppilufta.
Hantroddefolkstirretpåetromvesen,oganstrengteseg foråskimtetoppenavbygningen.Såbegyntehanåropeog skapeurorundtsegnokengang.«Jegser’e!Jegserromvesenet,asså.Værforsiktig,folkens!Detergultogharhorn. Ogdetharvåpenihenda!»
SannheteneratBartolomeuhaddehallusinasjoner.Forstandenhansvarsåforstyrretathansåsyner.Hanvarikke noenvanligalkoholiker,hanvarenoppvigler.Itilleggtilå drikkealthankomover,varhanekspertpååtiltrekkeseg oppmerksomhet.Avdengrunnhaddehanfåttkallenavnet Honningmunn.Omdetvarnoehanelsketendamerennå drikke,såvardetåhøresinegenstemme.DenærmestevennenehanssaathanhaddeKTS,kompulsivttalesyndrom.
Hangreptakidemsomstonærmestogvillefådemtilå
sedetbarehanså.Deprøvdeåvrisegunnahendenehans medpuffogskjellsord.
Fyllikensnøvlet.«Forengjengmeduforskammafolk!De ergrønneavmissunnelsebarefordijegsåromvesenetførst.»
PåtoppenavSanPablo-byggetbegyntesamtidigmannensomhaddehatttilhensiktågiopplivet,åtenkeat dethanegentligburdeavlive,varsineegnefordommer,for hanvarfullavtommeidéerogoverfladiskebegreperom livetogdøden.Hansompleideåforherligesinegenkunnskap,haddenåbehovforåforherligesinegenuvitenhet–en usannsynlig(ogsågarsmertefull)holdningforensomalltid haddesettpåsegselvsomenglimrendeintellektuell.Iden akademiskeverdenfremstohansomensomhaddeenorm kunnskap,noehanstoltvistefrem,mennåhaddenoenfå minutterværtnoktilåfåhamtilåsesinegendårskap.
Hanfølteatenbølgeavklarhetskylteoverham.Og dennebølgenfortsatteåstrømmeutfradengåtefullemannenutensnevavglamour.Somomdetikkevarnokmed denutspørringenhanalleredehaddeforetatt,sattedenfremmedeinnmerskyts.Hantokenturgjennomhistorientil enstortenker.«HvorforropteDarwin‘minGud’idesiste øyeblikkavsittliv,menshanledavuutholdeligkvalmeog oppkastrier?VarhansvakfordihanroptetilGuddakreftenehansvariferdmedåtaslutt?Varhanenfeigingfordi hanbleuroligimøtemedsmerten,ogfordihansåpådøden somnoeunaturligdahanstooverforden,selvomhansteori basertesegpåartenesnaturligeutvalg?Hvorforvardeten dypkonfliktmellomhanslivoglære?Erdødenslutteneller begynnelsen?Misterviossselvellerfinnerviossselviden? Erdetslikatnårvidør,kastesviutavhistoriensomskuespilleresomaldrimerfårståpåenscenesammen?»
Selvmordskandidatenreagertemedforbauselseogsvelget.Hanhaddealdritenktsliketanker.Aldrireflektertover idéenomathan,vedåønskeådø,villekastesinegenhistorieutfrahistorien.Selvomhanvartilhengeravutviklingslæren,visstehanikkenoeommannenDarwinoghansindre konflikter.MenvardetmuligatDarwinhaddeværtinkon-
sekventogsvak?Nei…detkunneikkestemme.Darwinga ikkeoppåleve.Hanvarheltsikkertmyemergladilivetenn meg,tenktehan.
Hanhaddeenfølelseavatmannenmeddeutalligespørsmålenehaddekleddavhamhovmodetutenåbeomlov. Menshjertetroetsegned,prøvdehanåfåigjenpusten,som omhanhengtesegpåluftahanpustetinnforåutforske områderavsittegetsinnhanaldrihaddeutforsketfør.
Hansvarteærlig:«Nei,jegvetikke.Jegharaldritenkt overdissespørsmålene.»
«Vijobber,vikjøper,viselger,vibyggersosialerelasjoner, vidiskutererpolitikk,økonomiogvitenskap,meninnerst inneervismåbarnsomlekerpålivetsscene,uteavstandtil åfattetilværelsenskompleksitet»,ladenfremmedetil.«Vi skrivermillioneravbøkerogoppbevarerdemienormebiblioteker,menvierbarebarn.Vivetnesteningentingomhva vier.Viermilliarderavsmåbarnsomlekerifleretiårpå dennefascinerendeplaneten.»
Selvmordskandidatenpustetsaktere.Hanbegynteåfinne tilbaketilsinhistorieogsinidentitet.JúlioCésarLambert–detvarnavnethans–varutstyrtmedenskarp,rask ogfremragendetenkeevne.Isinlovendeakademiskekarrierehaddehanfåtttoppkarakterogrosendeomtalebådeda hanforsvartehovedfagsoppgavenogdoktoravhandlingen sin.Hanhaddeogsåsittetimangeeksamenskommisjoner ogværtsensorogopponentformangeandresarbeider.Han plagethovedfagskandidaterogdoktorandermedsinsyrlige kritikk.Hanhaddealltidværtselvopptatt,oghanforventetatdeandreskullekretserundthansintellektuelleevner. Mennåstohanoverforenkommisjondersensorvarenfillefrans.Hanføltesegsometforsvarsløstbarnimøtemed sinegenfryktogmangelpåvisdom.Likevelvardetførste ganghanvarblittkaltetbarnutenåvrisegisinne,første ganghanhaddefunnettilfredsstillelseiåerkjennesinegen litenhet.Hanføltesegikkelengersomenmannstiltoverfor sinegenundergang,mensåsegselvsomensomvariferd medåbyggesegoppigjen.