hadde ikke vært i Tønsberg for å hente bilen på verkstedet, men fordi han hadde ordre fra Milorgs Sentralledelse om å se på et oljeraffineri på Valle med tanke på om det var mulig å foreta en sabotasjeaksjon. Tallaksen fikk problemer med bilen før han kom frem til Tønsberg-området og returnerte derfor til Drammen, hvor han fikk Milorg-kontakter til å sette bilen på et verksted. Tallaksen bestemte seg for å reise inn igjen til Oslo for å orientere SL om det feilslåtte rekognoseringsoppdraget. Tilbake i Drammen møter han Milorg-mannen som introduserer ham for de to tyske Luftwaffe-desertørene og Tallaksen bestemmer seg for å la paret sitte på. Den lokale Milorg-kontakten fortalte at tyskerne hadde vært på vei til Kjeller for å angripe den tyske peilestasjonen og bensinlageret i en bil den kommunistiske motstandsgruppen i Drammen hadde skaffet dem. Bilen hadde imidlertid brutt sammen ved Lierstranden. Rasmussen sier intet om at Tallaksen kjørte de to desertørene opp til Kjeller, slik at han kunne bivåne den arrangerte sabotasjeaksjonen. Derimot hevder han om de to Luftwaffe-desertørene at «inter alia they were supposed to have carried out a certain amount of sabotage». 5 «Lensmann Løvdok i Haug myrdet i Drammen», Aftenposten 25. 01. 1944, Arnfinn Moland: Over grensen?: Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940–1945, Oslo 1999, s. 118f, COPY of the letter N. 765 dated 27 December 1944 To: Lt.Col. J. S. Wilson from: STOCKHOLM, HS9/608/3 C436355, National Archives, London. Antagelig var dette første gangen sørlendingen utførte et «Rat Work»-oppdrag på ordre fra Milorgs Sentralledelse. Yngvar Løvdok var på vei hjem fra en fest, da han ble angrepet og tildelt et kraftig slag i tinningen med en politikølle ca. 100 meter fra sitt hjem. Løvdok prøvde å springe inn i et nabohus og ble skutt i ryggen på trappen. Deretter ble han skutt med ytterligere fire skudd i ryggen inne i naboens gang. Han segnet bevisstløs om og var død ved ankomst til sykehuset. Likvidasjonen ble utført etter en henvendelse fra distriktssjef Ahlert Horn i Milorg D. 14. 1, og i et maskemøte med Horn fikk «rottearbeiderne» fra Operasjon Goldfinch vite hvilke lokale medhjelpere de skulle ha. I rapporten Goldfinch-mannen Birger Rasmussen skrev i forbindelse med at Gregers Gram og Johan Edvard Tallaksen hadde gått i bakholdet 13. november 1944, opplyser han at Tallaksen kom i kontakt med de tyske Sipo-agentene som lokket ham i fellen via en milorgmann fra Drammen. Rasmussen tilføyer at Tallaksen tidligere hadde hatt en god del å gjøre med denne milorgmannen og hadde «blant annet samarbeidet med ham om rottearbeid.» Dette er temmelig sikkert en henvisning til likvidasjonen av Yngvar Løvdok, hvor planleggingen av oppdraget tok litt tid. 6 Kompani Linge: Egne beretninger fra Andre Verdenskrig, Bind 1, Oslo 1995. s. 230f, beretningen bygger på «Rasmussens rapport til Forsvarets Overkommando», Kjell Staal Eggen: «Et vemodig 50 aarsminne». Det finns imidlertid også enda en versjon av hvordan Tallaksen (og Gram) kom i kontakt med de to tyske desertørene. Ifølge Kjell Staal Eggen skjedde dette da de to SOE-agentene var på vei til Skien for å avhøre Reidar Resen Mandt: «På forskjellig vis var Johan Edvard og Gregers kommet i kontakt med to tyske soldater som hadde vært
192