18: «Karl Johan» 1 Intervju med Reidun Engebretsen, født Andersen, 19.05. 2011. 2 Intervju med Reidun Engebretsen, født Andersen, 19.05. 2011. 3 Intervju med Reidun Engebretsen, født Andersen, 19.05. 2011, Arnfinn Moland: Over grensen?: Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940–1945, Oslo 1999, s. 140–41, 143–44. Det er mulig at Gregers Grams rekognosering i Kjelsåsområdet har sammenheng med likvideringen av ingeniør Ulf Winnem 24. 08. 1944. Winnem var «selve nøkkelpersonen når det gjaldt å reparere og lære opp folk i bruken av» hullkortmaskinen i Watson Norsk A/S. Han var i tillegg medlem av NS og økonomileder i Hirdens Flyvekorps. Winnem ble skutt på «myra» rett nordøst for Kjelsås trikkeholdeplass av en gruppe på tre personer – to av dem fra «Buzzard». 4 Stein Ugelvik Larsen mfl. (red.): Meldungen aus Norwegen 1940–1945, Del 3, München 2008, s. 1284. 5 Tore Gjesvik: Hjemmefronten: Den sivile motstand under okkupasjonen 1940–45, Oslo 1977, s. 176ff. 6 Bernt Rougthvedt: Med penn og pistol – en biografi om politiminister Jonas Lie, Oslo 2010, s. 283. Hitler fryktet antagelig at SS-organisasjonens overtagelse av den norske Arbeidstjenesten kunne skape presedens, og at Himmler på sikt kunne få til en identisk ordning i Tyskland, hvor Reichsarbeistdienst også var en «nøytral» organisasjon. Som vanlig var Der Führer engstelig for at SS-Reichsführer skulle bli så mektig at den kunne utfordre hans maktmonopol. 7 Himmler Aktenvermerk 22. 01 1944, BA Berlin NS 19/3451/28. 8 Nils Johan Ringdal: Gal mann til rett tid: Sverre Riisnæs – en psykobiografi, Oslo 1989, s. 122. 9 Gunnar Sønsteby: Rapport fra «Nr. 24», Oslo 2008, s. 120. 10 Jan Christensen: Oslogjengen: Europas beste sabotørgruppe, Oslo 2005,s. 231f. 11 Olav Njølstad: Jens Chr. Hauge – fullt og helt, Oslo 2008, s. 175f. Aksjonen natt til 5. mai er ikke omtalt i Gunnar Sønstebys Rapport fra «Nr. 24». «På denne tiden var jeg […] i nær kontakt med Jens Chr. Hauge og Sentralledelsen, men kom ikke borti AT-aksjonene direkte», forklarer han (s. 120). Han tilføyer at William Houlder fra D 13, Edvard Tallaksen og Birger Rasmussen var «blitt bedt om å assistere Milorg». «Aksjonene mot Arbeidstjenesten ble stort sett en suksess», konkluderer Sønsteby, «men så vidt jeg forsto ga den også erfaring for at det var mangel på fulltrente aksjonsfolk til mer kompliserte sabotasjeoppdrag i Oslo» [s. 121f]. 12 Stein Ugelvik Larsen mfl. (red.): Meldungen aus Norwegen 1940–1945, Del 3, München 2008, s. 1262f. Det tyske sikkerhetspolitiet rapporterte senere at «siden 5. 5 hadde kontorsjef Balke, som ledet avdelingen for innkallingen […] i den norske Arbeidstjenestens landsledelse, vært på flukt. Han hadde nøyaktig kjennskap til sikringen av arbeidstjenestekartotekene. I forståelse med ledelsen i den norske Arbeidstjenesten er det blitt truffet nye sikkerhetsforanstaltninger.»
182