28
En kørka avtale
Gregers Gram og Johan Edvard Tallaksen hadde ikke en sjanse. Gram ble skutt og drept av gestapoagenten Rudolf Scubert, etter at han forsøkte å detonere en håndgranat han hadde i lommen. For Johan Edvard Tallaksen gjensto imidlertid marerittet han fryktet mest av alt. Under en slåsskamp hadde kriminalsekretær Clemens klart å skyte nordmannen i haken. Kulen var gått ut gjennom venstre kinn. Han var alvorlig, men ikke livstruende skadet. Gestapo hadde klart å ta ham levende. Johan Edvard Tallaksen ble kjørt til det tyske feltlasarettet på Aker sykehus. Birger Rasmussen og andre i Oslogjengen la planer for å få ham ut, men en og en halv dag før aksjonen kunne iverksettes, ble Tallaksen overflyttet til Akershus festning.1 Her ble han forhørt av blant andre Siegfried Fehmer, kriminalsekretær Christian Fink og kriminalansatt Finn Knutinge-Kaas. Etter det Fink senere fortalte ble det anvendt tortur. Fink sa videre at han ved å snakke rolig og fornuftig med Tallaksen – uten å bruke maktmidler – hadde fått ham til å fortelle litt. Blant oppga Tallaksen både sitt eget og Gregers Grams navn, og fortalte at de var utdannede «sabotasjeagenter» fløyet inn fra Storbritannia. Han nevnte også flere av aksjonene han hadde vært med på, og innrømmet at det var ham som skjøt SS-Hauptscharführer Kruppa i pinsen 1944.2 Fehmer forkynte at fra og med den påfølgende dag ville alle metoder bli tatt i bruk for å få ham til å avsløre navn på sine forbindelser. Da fangevokterne morgenen etter skulle slepe offeret til torturkammeret, fant de imidlertid Tallaksen død i cellen. Han hadde hengt seg 160