2
Materie_DDpT2_2k.indd 2
11.08.2020 13:49
3
Materie_DDpT2_2k.indd 3
11.08.2020 13:49
Materie_DDpT2_2k.indd 4
11.08.2020 13:49
Materie_DDpT2_2k.indd 5
11.08.2020 13:49
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2020 ISBN 978-82-02-61684-7 1. utgave, 1. opplag 2020 Illustrasjoner: Ingvild Th. Kristiansen Omslagsdesign: Marius Renberg Omslagsillustrasjon: Ingvild Th. Kristiansen Sats: Elisabeth Vold Bjone Boken er satt med Sabon 12/17 og trykt på 100 g Munken Print Cream Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2020 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
www.cappelendamm.no
Materie_DDpT2_2k.indd 6
11.08.2020 13:49
Detektivene-på-Torshov_Tittelside_Det-forsvunne-perlekjedet.pdf
1
25/06/2019
15:58
\\\ /// \\\ 1 2 ///
DETEKTIVENE DETEKTIVENEPÅ PÅTORSHOV TORSHOV
DET FORSVUNNE DEN USYNLIGE HUNDEN PERLEKJEDE SAMUEL SAMUEL BJØRK BJØRK ILLUSTRERT AV INGVILD TH. KRISTIANSEN
7
Materie_DDpT2_2k.indd 7
11.08.2020 13:49
8
Materie_DDpT2_2k.indd 8
11.08.2020 13:49
1
Jeg sto i bakgården og skulle akkurat til å lappe dekket på sykkelen min, da Pølsa plutselig kom luskende over plassen. «Hva skjer?» sa jeg, og la fra meg sykkelpumpa. «Jeg vet ikke om jeg tør å si det,» mumlet Pølsa, og kikket seg nervøst rundt. «Hva mener du?» Jeg har kjent Pølsa lenge. Han er min beste venn. Det var vi som startet Detektivene på Torshov. Jeg har sett ham gjøre mye rart, men sånn som dette hadde jeg aldri sett ham før. Han var nesten helt hvit i ansiktet. Vanligvis pleier han å snakke ganske høyt, men nå var det nesten ikke lyd i ham. «Jeg trodde jo ikke det skulle virke,» hvisket han, og kikket kjapt nedover mot buegangen. Han bet seg i leppa. Det så ut som han angret seg veldig for et eller annet. «Hva er det du har gjort?» sa jeg utålmodig. «Har du knust enda en rute? Med fotballen?» Det har hendt før, nemlig. Vi bor i Frankrikegården. 9
Materie_DDpT2_2k.indd 9
11.08.2020 13:49
Det er en skikkelig fin bygård midt på Torshov. Byens fineste, spør du meg. Vi har en stor lekeplass midt i gården, og en plen hvor vi kan spille fotball. Det er ikke meningen at vi skal spille andre steder, men det glemmer Pølsa selvsagt noen ganger. Foreldrene hans har allerede betalt for tre vinduer. To oppe i Krebs gate, og ett nede hos Sjørøver-Gunnar i Hegermannsgate. «Å nei, nei, ikke noe sånt,» hvisket Pølsa, og kikket seg over skulderen igjen. «Kom igjen da,» sa jeg, og kjente at jeg begynte å bli litt nervøs selv. «Jeg har tryllet bort en hund.» «Hæh?» «Jeg har gjort en hund usynlig.» Pølsa kikket skamfullt ned i asfalten. «Eh?» Jeg visste ikke om jeg skulle le, eller hva. «Men det går jo ikke an?» «Klart det går, jeg har jo akkurat gjort det!» småropte Pølsa og kikket nervøst rundt seg. «Kødder du?» «Kors på halsen.» Han senket stemmen. «Hunden til Krykke-Børre. I nummer ti. Usynlig. Det var ikke meningen, men jeg bare måtte prøve, det skjønner du vel?» «Eh ... nå henger jeg ikke med,» sa jeg, og løftet litt på capsen. Det var sommer i Oslo, og skikkelig varmt. Jeg var 10
Materie_DDpT2_2k.indd 10
11.08.2020 13:49
helt svett i hodet, og hadde egentlig tenkt å spørre om vi skulle dra ned til Tøyenbadet, etter at jeg hadde fått reparert sykkelen min. «Du vet den boka jeg fikk av søskenbarnet mitt til bursdagen?» «Selvsagt. Den om voodoo?» «Nemlig. Voodoo for nybegynnere.» «Prøvde du den likevel? Men vi var jo enige om at den antageligvis er farlig?» «Jo, men jeg kunne bare ikke la være.» Jeg ble litt irritert nå, kjente jeg. Voodoo for nybegynnere. Vi hadde jo lest masse i den sammen, og fort blitt enige om at disse triksene måtte vi aldri prøve. Der inne var det oppskrifter på alt fra hvordan du skal få foreldrene dine til å gi deg alt du har lyst på, til hvordan å få noen du er forelsket i til å like deg. Fristende selvsagt, men hallo? Vi er jo Detektivene på Torshov, og det ville brutt med en av våre viktigste regler: DPT skal alltid være ærlige, og aldri lyve, eller lure noen. «Den sto jo bare der og gneldret. Du vet hvordan Krykke-Børre er – han lar den bare stå der ute i båndet sitt.» «Den sto i bånd?» «Ja, der nede ved nummer ti.» «Og nå er den ikke der lenger?» 11
Materie_DDpT2_2k.indd 11
11.08.2020 13:49
«Nei. Bare båndet igjen.» Han så skikkelig lei seg ut nå. «Hva gjorde du?» spurte jeg, nysgjerrig. «Jeg bare fulgte oppskriften fra boka, Hvordan gjøre noe usynlig, husker du?» Vi hadde som sagt lest boka sammen flere ganger, og det hadde vært et av de mest spennende kapitlene. Jeg husket formelen, til og med: Ta litt muselort, og si det fort: Orkimus, Orkidorte Om noen sekunder så er den borte. «Hvor fant du muselort?» «I kjelleren. Hva skal jeg gjøre, Kim?» Han var virkelig fortvilet. Som sagt, jeg har kjent Pølsa hele livet, men jeg hadde aldri sett ham så lei seg. «Du er sikker på at han ikke bare har tatt den inn?» sa jeg, og kikket nedover mot nummer ti. «Er du gal? Klart jeg har sjekket. Båndet er der jo fortsatt.» «Det har sikkert en naturlig forklaring.» «Tror du?» «Ja. Ja, absolutt. Hvor sto hunden bundet?» «Gjerdet like nedenfor flaggstanga.» Han pekte ivrig. 12
Materie_DDpT2_2k.indd 12
11.08.2020 13:49
«Så ingen hund lenger? Bare båndet?» «Ja.» «Mystisk.» «Hjelper du meg?» «Selvsagt,» nikket jeg, og fulgte etter ham ned mot nummer ti.
13
Materie_DDpT2_2k.indd 13
11.08.2020 13:49