Den usynlige angsten

Page 1

Steder

du

kan ta kontakt for å få hjelp

Mental Helse Ungdom

Hjelpechatten på mentalhelseungdom.no Kostholdchatten på mentalhelseungdom.no (svar fra frivillige som har studert ernæring) Jusschat på mentalhelseundom.no (hjelper deg å løse dine rettslige spørsmål som sykepenger etc. helt gratis)

sidetmedord.no (Chatt-tjeneste og skrive-tjeneste: hele døgnet)

Kirkens SOS Telefon 22 40 00 40 (hele døgnet)

Du kan chatte anonymt med Kirkens SOS på www.soschat.no hver dag fra 18.30 til 22.30 (fredag frem til 01.30).

Du kan også skrive en SOSmelding via www.kirkens-sos.no.

Hjelpelinjen for spilleavhengige Telefon 800 80 040 (alle dager 9–18)

Du kan være anonym, og du får svar innen 24 timer.

SnakkOmMobbing

En anonym chattetjeneste, hvor alle som er berørt av mobbing kan henvende seg. Søndag–torsdag 15–21

Alarmtelefonen for barn og unge Telefon 116 111 Alarmtelefonen er et nødnummer for barn og unge, som er gratis å ringe. Ta kontakt hvis du opplever vold i hjemmet, er utsatt for overgrep, er redd for tvangsgifte eller opplever andre akutte og vanskelige situasjoner. Tilbudet gjelder også voksne som er bekymret for barn og unge – eller har mistanke om at de utsettes for vold og overgrep.

Mental Helse Hjelpetelefonen Telefon 116 123 (hele døgnet) (Ringer du hjelpetelefonen og taster 2, kommer du til Foreldresupport)

Vold- og overgrepslinjen (VO) Telefon 116 006 (hele døgnet) VO er en hjelpelinje for deg som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner.

Ung.no/snakk-med-noen Her har vi samlet oversikt over tjenester for deg som ønsker å snakke med noen.

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser Telefon: 948 17 818 Epost: info@nettros.no Chatt: nettros.no Snakkompsyken SnakkOmPsyken.no er et tilbud fra Blå Kors til barn og unge i hele Norge. Søndag–torsdag 15–21

LINNEA LØTVEDT

Livsglede er min terapi

INNHOLD

FORORD 6

KAPITTEL 1: BARNDOMMEN OG 10

DE FØRSTE TEGNENE STORESØSTER 15 ROTEJENTA 19

DEN VIKTIGE TRYGGHETEN 20 MITT FØRSTE ANGSTANFALL 24

PSYKOLOGEN FORKLARER: FRYKT,BEKYMRING OG ANGST 30

KAPITTEL 2: SKOLE, STRESS OG 38 LAV MESTRINGSFØLELSE

NEDERLAG 44

NYTT LAND – NYE MULIGHETER? 49

ENDELIG EN JEG KUNNE RELATERE TIL 52 PRESS FRA ALLE KANTER 55 IKKE GOD NOK – FOR LÆRERNE 59

PSYKOLOGEN FORKLARER: SELVFØLELSE, SELVBILDE OG BRUK AV SOME 64

KAPITTEL 3: DEN STORE SMELLEN 72

Å NEI – OMGANGSSYKE 74

MISTER KONTROLLEN 77

SÅNN FØLES DET FOR MEG 80

MYE STØTTE, MEN LIKEVEL ENSOM 84

TRYGLET OM HJELP 87

DA VERDEN STENGTE NED 91 MIN MIDLERTIDIGE SELVTERAPI 94 HÅPET SOM BRAST 98 PSYKOLOGEN FORKLARER: SPISEFORSTYRRELSER 102 NEDSTENGNINGEN OG HVORDAN 104 STRESS KAN FØRE TIL ANGST

KAPITTEL 4: LØSNINGEN ER KUNNSKAP 110

ANGST, EN MOTEDIAGNOSE? 114 FORDOMMER MOT SPISEFORSTYRRELSER 118 OG PSYKISK SYKDOM

LØSNINGEN ER KUNNSKAP! 122 TING SOM FUNKER FOR MEG 126 PSYKOLOGEN FORKLARER: TIPS TIL Å HÅNDTERE REDSEL, FRYKT OG ANGST 130 STEDER DU KAN KONTAKTE FOR Å FÅ HJELP 142

KAPITTEL 5: FORVENTNINGER, 144 BEVISSTGJØRING OG REISEN MIN VIDERE

KULTURSJOKK OG KROPPSPRESS 150 VÆR ENDRINGEN! 154 EN ÅPEN OG ÆRLIG MOTVEKT 157 BAKSIDEN AV SOSIALE MEDIER 163 REISEN MIN VIDERE 168

TAKK TIL … 172

FORORD

Oki! Wow! Skriver jeg faktisk min helt egen bok nå?

Til noen av mine tidligere lærere som mente «ditt og datt» om meg, og at jeg var så dårlig til å skrive: «Hah, ta den, du! Har du skrevet bok, kanskje?» Nei da! Eller, jo egentlig! Med de vanskene jeg har når det kommer til å lese og skrive, så tror jeg faktisk ikke at noen hadde trodd at jeg en dag kom til å skrive min helt egen bok. Men så kom jeg likevel dit at jeg fikk muligheten. Tanken på å skrive bok begynte å ta form da jeg, som influenser, møtte så mange forskjellige mennesker i sosiale medier som responderte positivt på det budskapet jeg frontet: Viktigheten av åpenhet rundt mental helse og viktigheten av å trives i sin egen kropp, uavhengig av alle de tilsynelatende perfekte menneskene det finnes der ute. Kombinasjonen av at jeg fremstår som en glad person med et «perfekt» liv, og at jeg faktisk også viser de mørkere og vanskelige sidene av livet mitt, ble mottatt på en slik måte at jeg tenkte at dette er det et behov for.

6

Det å være en motvekt til alt det perfekte og de høye forventningene vi møter i livet, er faktisk noe jeg kan bidra til ved å skrive en bok. Ved å dele min egen historie og egne erfaringer håper jeg å hjelpe andre mennesker som er i samme eller lignende situasjon, eller å kanskje få deg, som har en venn eller et søsken eller en ungdom som ikke har det så greit, til å forstå litt mer av hva som foregår på innsiden hos noen som sliter psykisk. I tillegg har jeg invitert med psykolog Maria Abrahamsen @psyktdeg, til å via sin faglige kompetanse bidra med nyttige fakta og tips. Hun har jobbet fire år på Avdeling for Barn og unges psykiske helse ved Sørlandet sykehus, og har vært kommunepsykolog i Farsund. Hun har gitt ut en egen bestselgende bok om ungdoms psykiske helse, og lever nå av å formidle psykologi via sosiale medier, TV, foredrag og bøker.

Tidlig i prosessen bestemte jeg meg også for at dette ikke skulle være noe jeg gjorde for å tjene penger. Derfor velger jeg å donere alt jeg tjener på

7

boksalget til organisasjonen Mental Helse Ungdom, som jeg vet gjør en utrolig god jobb med å hjelpe mange som sliter med psykiske utfordringer i hverdagen.

Viktigheten av å bekjempe tabuer rundt mental helse og kropp har aldri vært større enn i dag, med en omfattende pandemi bak oss og tilsynelatende «perfekte» mennesker som vi får kontinuerlig inn i livene våre via sosiale medier. Så med denne boka ønsker jeg å bidra med å spre kroppspositivisme, øke åpenhet, spre kunnskap hverken jeg eller foreldrene mine hadde i oppveksten min, og som kan gjøre det lettere å takle angst, og i det hele tatt forbedre tilbudet til alle oss som kjenner på utfordringer rundt mental helse.

8
9 Topptekst
En rolig feiring (17. mai 2020)

Snart 2 år og trives allerede i rampelyset

Topptekst 10

Kapittel 1

BARNDOMMEN OG DE FØRSTE TEGNENE

11 Topptekst

Jeg vokste opp i Haugesund, et fantastisk sted å være barn. Da jeg var liten, husker jeg at jeg syntes byen var så sykt stor, men nå som 22 åring er jeg ikke enig med barneversjonen av meg selv lenger. Sånn er det litt med mange opplevelser fra barndommen, egentlig, også angsten. Men det skal jeg fortelle mer om senere. Jeg ble født 22. august 2000, og jeg er mamma og pappas første barn.

Jeg har hørt at mamma hadde noen arbeidsomme timer på fylkessykehuset i Haugesund, før jeg så dagens lys akkurat ved starten av en ny arbeidsdag klokken 07.15. Jeg var en kraftig plugg, 50 cm lang og 4130 gram, og mamma sier jeg var en perfekt baby. Men det sier vel alle mammaer ...

Det var en travel tid på fødeavdelingen, og mamma lå på rom med hele fem andre damer med nyfødte babyer. Jeg var visst nysgjerrig på verden allerede da jeg ble lagt på mammas bryst, for jeg løftet hodet bestemt og prøvde å få med meg mest mulig av hva denne nye og spennende verdenen kunne by på.

Kapittel 1 12

Trygg i mammas armer

Jeg vet ikke hvor mye av personligheten man er født med, men jeg kan i alle fall kjenne meg godt igjen når mamma og pappa forteller om denne første tiden. Jeg var både aktiv og en smule utålmodig, og mamma opparbeidet seg litt av noen biceps i den perioden jeg bare ville stå på fanget og hoppe hele dagen. Jeg hatet visst å være alene, og hang for det meste i mammas skjørtekant, som de sier. Bortsett fra at mamma sjelden gikk i skjørt, så da blir det riktigere å si at jeg hang i buksebeina hennes. Hvis hun skulle få til å lage middag uten mitt mas, var redningen at hun plasserte en haug med suppeposer i den nederste skuffen på kjøkkenet (hm ... er det derfor jeg er så glad i ferdigposemiddag i dag?), og bakeboller og plast bokser i den andre. Så kunne jeg holde på der mens mamma fikk en kort halvtime til å skynde seg å lage middag. For DA var det nok! Da var jeg klar for NYE eventyr, som ikke fantes i kjøkkenskuffene. Men heldig vis sov jeg tungt og lenge, og det var mamma ganske så takknemlig for. «Når du sov, var det som om du lå på lading», har mamma fortalt.

Kapittel 1 14
Jeg hatet visst å være alene, og hang for det meste i mammas skjørtekant.