Densomfrykter snøen
H.S.Palladino
ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel. www.cappelendamm.no
Trykkoginnbinding:LivoniaPrintSIA,Latvia,2022
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:www.stock.adobe.com Sats:Type-itAS,Trondheim,2022
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2022 ISBN978-82-02-73642-2 1.utgave,1.opplag2022
TilSteinMagne
«Deterførstnårmanbegynneråløpefrasegselv,at djevelendrarpåsegstøvlene.» IngvarAmbjørnsen, Nattendrømmeromdagen
Håpetdør.Snøenfaller.Klemmersegrundtmegtilalter hvitt.Vettskremtrykkerjegilenken,forsøkeråkavemeg løs.Harker,bakser,hosterkaldttildetsvartnerforøynene. Ingentingnytter.Ingenhjelpåfå.Jegmåsittehertiljegblir hentet,tiljegvåknerundervarmepledd.
Etskriktrengeroppihalsen. Slippmeg! Deterbareentanke. Lameggå! Ingenreaksjon,ikkeetblikkiminretning.Bareskyggen somforsvinneriuværet.
Altjegfrykterdukkeropp,levendeogdetaljert.Lenken somholdermeg,deavskyeligeluktene,snøensomdekker hode,skuldreogbein.
Detknepperiengrein,jegløfterhodet.Enhjortbykser, såfølgeretvoldsomtsmell.Tåkenleggersegpåvannet,bildenekokersammen.Smellet,svartflekkibrystet,dyretfalleromogdør.Sigernedimyraogblirborte. Altopphører.Baresnøenerigjen.Bisterogbitende,og råttenvond.
Detersenkvelddahunringer.Stemmenhardenumiskjenneligeheshetentilensomharværtrusetialtforlangtid. «Determeg»,sierhun. «Unnskyld?» «Meg.»Etsukk.«Azora.»
Jegristerpåhodetselvomhunikkekansemeg.«Beklager,detersentog–» «Jenterholdersammen,sant?» «Nei,nei,glemdet.» «Menhør,da…»
Dettarnoensekunderførbildetavhenneklikkerpå plassihodet.Jegkveleretstønn,kjennerkuldendraover skuldrene.
1
«Hvordanihel…Hvordan…?»Ordene,desomer vennlige,menbestemte,sitterikkelikeløstlenger. «Måtreffedeg»,sierhun.«Nå.»
Detfinnesenmåteåløsedettepå.Jegkanavsluttesamtalen,byttetilhemmelignummersomjegburdegjortfor lengesiden,oghåpeathunglemmermeg.Deterdetenkleste.Menrøstenhennesersåpåtrengende,frustrertover atjegikkeforstår.
10
Jegsukkertungt,himlermedøynene.Enavgrunnenetil atjegsluttetåjobbemedrusmisbrukereernettoppsånt. Konstruertevirkeligheter.Paranoia.Gammeltoppgulpitilsynelatendenyinnpakning.Detbleformye.
11
«Jegvethvorforduharmareritt.»
«Kanikkebeskyttedeglenger»,sierhun.
«Greit»,sierjeg.«Kommer.»
Blodetforlaterhodet,tappermegforord.Medustøskritt gårjegborttilvinduet.Stirrermotparkendernaknetrær stårsomstrammesoldaterpålinje. «Grønland»,sierhun.«Kommerdu?»
Jegtrekkerpustendypt.Presserleppenesammenmens hungjentaradressen.
Jegskalsetteenstopperfordette,engangforalle. Mensjegfinnerfremislender,parkasogstøvler,dytter minnenefrarusklinikkenimeg.Huskerjentenesomlivet haddefartsågaltmed,oppholdetsomikkealltidgjorde sakenbedre.OgsådenneAzorajegaldribleklokpå. Ordenehennesslipperikkesålettsomjegskulleønske, masetfradengangmedettfremstihukommelsen.Menat
«Nei»,sierjegoglarstillhetenfestesegmellomoss. Håperhunforståratjegmeneralvor,skaltilåleggepåda hunkremter.
«Værsåsnill…»berhun,mumlerenadressejegikke kjenner. Sårhetenskraperigrensenemine.Kvinnenharheltklart størreproblemerennhungreieråhanskesmed.Menjegvet hvasomskjeromjegslipperhenneinnpåmeg,sugesinn ivrangforestillingenehennes.Dasliterjegmedåkomme megløs.Påenellerannenmåtemåjegfåhennetilåforstå athunikkekanringemer.
Mattlysfraetavkontorenebadergårdsrommetiet dunkeltskjær.Avlagtepallerstabletoppmoteneveggen. Enrustensykkel,kjøleskap,etødelagtskrivebord,ogen konteinerdetheleburdeværtkasteti.Entrappfølger ytterveggenopphelebygget,avsperretmedengitterportet stykkeopp.Luftenerfremmed.Søtligbesk,medstenkav
Byggeterikkevanskeligåfinne.Enstøvfargetbygård medinngangsdørimassivttresomsierfintliteomhva slagsfirmaersomholdertilinnenfor.Ringeklokkenehar etasjenummer,ikkenavn.Ugjestmildepersiennersomstengerverdenute.Jeggårborttilbuegangen,stanser,stålsetter meg.Smettersåinnibakgården.
JegtraskernedtilGrønland,derhovedtyngdenavnarkomaneholdertil.Områdetskulleblibyenseksotiskeoase, mendeterlangtmellomkreativekunstnereogverdensvanteturister.NAV-klienterogaksjemegleresomnærmest skullegåhåndihånd,seshellerikke.Istedeterdetknuste butikkvinduer,horer,junkierogromfolksomavløserdefå kuleutestedene.Detersomombydelendriveraktivselvskading.
hunvethvorforjegharmarerittstemmerselvfølgeligikke. Hunkanumuligvitedetjegselvikkevet.
Jegspørmegfremieninnvandrerbutikk.Forankål,søtpotetogingefærstårenmann.Hanharinsektfjes,smalt, brunlig,medøynesomflakker.Virkerklartilåstikke avomnødvendig.Overlangindiskkurtaogbukserhar hanennuppetstrikkegenser.Ullskjerfsurretstramtrundt halsen,somomhansakteprøveråkvelesegselv.Han følgermegutavbutikkenogpekerbortoverensidegate.
12
«Gråttmurbygg,buetgangmotbakgården.»
Littsenereskyverjegirritasjonenframeg.Smakerpå navnethennesmensgrusogråttentløvskraperunderstøvlene.ErnavnetAzorabarenoehunkallerseg,ellerdøpenavnet?Jeghuskerikke.Måinnrømmeatjegikkeharofret henneentankegjennomalledisseårene.Likevelerdetikke rarthunharfåtttakinummeretmitt.Detsisteåretharfjesetmittværtpåavisforsidenefleregangerennjegkanregne opp,somlandetsmestforhattekvinne.
Irritertoveratjeglotmeglokkeut,finnerjegmobilenfor åseomhunharringtigjen,ellersendtenmeldingjeghar gåttglippav.Ingenting.Mestsannsynligglemtehunmeg idetsamtalenvarover,sovnetkanskjeinarkorusminutter senere.Jegserhenneformegpåenmøkketesofa,mager oglikegyldig.Ansiktethenneserribbetforpersonlighet, øynenesunketunaturliglangtinniøyehulen.Hvorforihelsikesajegjatilåmøtehenne?Jegsnurpåhælen,skaltilå gå,menombestemmermeg.Sånnesomhennehardetikke lett.Dettarikkelivetavmegåventelitt.
smeltetplast.Jegkikkermegrundt,gnirmegihåret.Azora erikkeher.
Resteretterdagensregnhengerfortsattiluften,tåkentett mothustakene.Jegbegynneråtraskefremogtilbake,trekkerjakkentettererundtmeg,gnirhendenemothverandre ogblåserinnihåndhulen.Somjeghaterdenneårstiden. KommerikkeAzorainnentiminutter,gårjeg.
Medettfårjegenfølelseavåværeiakttatt.Jegkan ikkeheltsettefingerenpåhvadeter,menkikkeroppmot kontorvindueneogkjennerenprikkendefølelseinakken. Snurmeg,knipersammenøyneneogmyservidereoppmot takene,følgerkantenheltrundt.Harhungåttoppdit?Plutseliginnbillerjegmegatjegserenskygge,mendeternok
13
barerefleksjoneridisen.Kanskjeerdetenkatt,ellerduer somharsøktlyfornatten.Likeveløkerpulsen.Jegburde ikkeværeher.Ikkeidettestrøket,ikkealene.Særligikke pådennetidenavdøgnet.
Jegerpåveimotbuegangendajeghørerdet.Skriketsom rivergjennommørket,gjennomkroppen.Etumenneskelig redselshyletterfulgtavettyntsussombølgeriluften.Det kommerovenfra.Jegrekkerikkeåspekulerepåhvasom skjer,kastermegbarerundt,ogseropp.Fårøyepåskikkelsensomfaller,spinnerrundtogsmelleribakkenbareet parmeterframeg.
Gjørmegklartilågå.
Dalysetivinduetslukkes,leggesbakgårdenmørk.Jeg tarnoenskrittbakover,merkeratbeinavaklerogblirenda meroppmerksompådesøteluktene.Hørerlydenavbildekksomglirovervåtasfaltetstykkeunna.Likevelslipper jegikketoppenavbyggetmedøynene.Deteringenbevegelsederoppenå.Baredenmetalliskegråtåkensomglirav sted. Jegventer. Lytter.
Såerdenderigjen,følelsenavåbliobservert.Erjeglurt hitforåbliranet?Ernoenuteettermegforaltsomskjedde ifjor?Systematiskskannerjegkontorvinduene,leteretter silhuetter.Plukkerfremmobilen,ogkonstatereratAzora ikkekommer.Gløtteroppmottaketensistegang,mensjeg lytterettertegnpåatjegikkeeralene.
Jegstirrerfremformeg.Synetavkroppenifrittfall,lyden somnekteråforsvinne.Jegristerpåhodetigjen,stirrerut iluftenhelttiljegforståratjegmåsamlemeg. «Ja,jegsåhennefalle.»
Ordenetyknerihalsen.«Hunhoppet.» «Dusådet?»
Politietdukkeroppnestenumiddelbart.Jegsitterpåhuket stykkeoppigaten,detkjennessomomblodetharforlatt kroppen.Lydenavkranietsomknusesmotasfaltengårpå repetisjonihodetdatoåstedsbetjenter,enmannligogen kvinnelig,kommerborttilmeg.Deharkorte,sortejakker oglikebukser.Jegmåhagittdemnavnetmitt,ellerkanskje vetdehvemjeger,fordetiltalermegmedfulltnavn.
«Hæ?»Jegbliroppmerksompåbetjenteneigjen. «Vardetdusomfantavdøde?»
2
Jegristersaktepåhodet.Kanikkeformittbarelivforstå hvorforAzoravilleatjegskullesehennetalivetavseg. «Detvarikkedeg?»
«Skjønner»,sierkvinnen.«Duborinærheten?Jobber her?»
15
«BjørkIsdahl»,sierkvinnen.«Detvardusomringte?»
Øynenemineervåtedahanviklersegutavgrepetmitt. Detersomomfølelsenefraaltsomharskjedddetsisteåret
«Dukjenteavdøde?»
«Jeghaddepraksisplasspåenrusklinikkforendelår siden.Livshjulet.Hunvarinnlagtderenperiode,ogringte megtidligereikveld.»
Mannenharsattsegpåhukvedsidenavmeg.Vennlighetenhansfårmegtilåtenkepåhvorkrassjegvarmot Azora.Oppgitthetenhunkanhamerketpåstemmenmin. Hvoruvilligjegvartilåtreffehenne.Kunnejegikkebare haværtlitthyggeligere?
Denikker,forståelsesfullt,fårkontaktopplysninger,og hjelpermegmedåfåtakiendrosje.Jegdrarikkehjem,ringerKristianistedet.Forklarerhvasomharskjeddsånnat hanikketrordetblirennykveldfyltavkrangel.
16
«Sådukanidentifiserehenne?»spørdenkvinnelige betjenten.
«Villefåsluttpåmasetførdeteskalerte.»
«Nei»,sierjeg.«Skullemøtehenne.»
«Azora,detvarihvertfalldethunblekalt.Ikkesikker påetternavn,dessverre.»
«Hvavillehun?»
Jegprøveråforklarebetjentenehvorforjeggikkmedpå åmøtehenne.
Dajegkommeroppileilighetenhansleggerhanarmene rundtmeg,lardenenehåndenglinedoverkorsryggenmin, ogholdermeg,lenge.Jegbegraveransiktetibrystkassen hans,klamrermegtilham.Lengteretteråkunnehadet sånn,helenatten.Ikkesnakke,ikkemene,ikkelastemmene fyllesavanklager.Bareståher,ogkjennevarmenogduftenefrahverandre.
«Lysttilåsnakkeomdet?»spørhan.
Hanpassersågodtinnidenneleiligheten,iminvarhan alltidforstor.Fylterommenepåennestenklønetemåte. Her,hvordeterhøytundertaketogmedklassiskemøblerlikesortesomhårethans,klerhaninnredningen,somet regissertfoto.Jegtarmegiåtenkepåsånnetrivielleting etteratenkvinneakkurathartattlivetavsegrettfremfor meg.TvingermegselvtilåfokuserepåKristiansomsetter segistolenvis-à-vis.
Jegbikkerhodettilsiden.«Kanskjeikke,menhunsahun haddenoeviktigåfortellemeg.Detvirketsomomhun mentedet.»
«Hunhørtesikkeakkurattilregneligut.»
17
Hanserundrendepåmeg.«Mendukjentehenneikke?» Jegtenkerpåtidligeresamtalermedhenne.Haraldrifor-
løsner,ogskyllerutavmeg.Tårenerenner,skuldrenerister. Jegbøyermegnedogsnøreroppstøvlene,hengerframeg jakken,tørkeransiktetmedserviettenKristiangirmeg.Så førerhanmeginnistua,plasserermegisofaenogtulleret myktpleddrundtmeg.Påkjøkkenetlagerhanenkoppte, stikkerdenihendenemine,ogskjenkeretglassrødvintil segselv.
«Jegfårdetbareikketilåstemme»,sierjegetteren stund.«Hunringtemegjo.Villeatviskulleprate.Hvorfor talivetavseg?»
Jegdrikkeravdenglovarmeteen.Smakenavkamillegjør atmuskleneløsner.Endeligfinnerjegenslagsro,ogbegynnersakteåfortelleomkvelden.Omogomigjenrepeterer jeghvaAzorasa,hvajegtenkte,hvajeggjorde.Kristianlyttertålmodig.Avogtilkommerhanmedetspørsmål,men fordetmestelarhanmegbaresnakke.
«Hvordanerdetmeddeg?»spørhanendelig.«Sånn ellers,menerjeg…»
«Skjønner»,sierKristian.Hanskifterstillingistolen, lenersegfremoverogleggerbeggehåndflatenerundtrødvinsglasset. «Ibegynnelsenvirketdetsomhunikkekunneplassere meg»,fortsetterjeg.«Såhevdethunheltoverraskendeå kjennemegfrajegvarbarn.»
«Baretøv?»
Enstundblirvisittendeutenåsnakke.Jegtrekkerpleddettettererundtmeg.Viharalltidhattdetfintsånn,Kristianogjeg.Stillhetharaldriplagetoss.
Jegsetterkoppenframegpåbordet,skyverdenetstykke inn.«Hunkanhaværthvemsomhelstiklasseneovermeg. Kanskjeennaboutenatjeghuskerhenne.Definitivtnoen åreldre.Jegkomaldritilbunnsidet,sådetvarnokikke reelt.»
taltKristianomepisodene,mennårennerogsådetutav meg.Hvormyejegmistrivdespåpraksisplassen.Dendårligesamvittighetenforåhatakketneitilfastjobbderselv omdemangletfolk.Ogsådettekvinnemennesket.Hun somikkevillegiseg.
«Detvarsåplagsomtatjegrettogslettikkeorketå jobbemedrusmisbrukere.Ja,ikkebarepågrunnavhenne, men…»
Hannikkersvakt.Setterfrasegvinglassethansåvidthar drukketav.«Duskaltilbake?»
18
Jeghenterkoppenigjen,drikkerførjegsvarer.Prøverå holdeigjendetjegvethanikkevilhøre,ogpresserfremen triumfistemmendajegendeligsnakker.«Harmøtemed Absnesteuke.»
19
Hanstønner.«Gideg.Hanvarjomistenkt.Dulot ikke–» «Fordijegpektepåhamsomskyldig.»
«Håperdet.»
Jegvrirpåmeg,kryperutavpleddetsomomjeggjørmeg klartilågå.«Erviikkeferdigsnakkaomdettemaet?Jens Ellingsendøde.Detvarminfeil.»
«Jeglotenuskyldigmanndø,Kristian.Manfårikke kompensasjonforsånt,vanligvisfårmanfengsel.»
Enstundsierhanikkenoe,mendeteretislettavnoe jegikkeheltkantydeidemørkeøynenehans.Jegvethan ergladimeg,vethanvilatjegskalbliherinatt.Hanhar ikkesagtdet,menjegvethanvilatviskalfinnetilbaketil hverandre.Samtidighaterhanjobbenemine,bådedenjeg harogdenjegviltilbaketil.Menerdeødeleggermeg.En gangvardetikkesålangtfrasannheten,menjegharkontrolligjennå. «Unnskyld»,sierhanutenåsepåmeg.
Spørsmåletirriterermegselvomjegvisstedetville komme.«Hvorforspørdu?»
«Sikkerpådetersålurt?»
«Deburdegittdegkompensasjon.»
Hanløfterhåndflatenemotmeg.«Jegsierbareat–» «Duserjohvaåhagåtthjemmeietårhargjortmed meg.»Enklumpvokserihalsen.Jegkjemperforåholde blikkethans.«Duharjoselvsagtat–»
Hanserskeptiskpåmegogblirstilleenstund.Latertil åhentefremordenefraetstedlangtinniseg.«Ikkevetjeg, mentroddedetskullemertilennenuttalelsefraénperson ipolitietforåfåenfyrfengslet.Dumåsnartslutteåsepå detsomdinfeil.»
Hanløfterblikket.«Duharhattengrusomopplevelse, ogaltjeggjørerå…»
«Deternokikkenoe…» «Sikker?» «Jeglurerpåomhunkanskjeikkevaralene.»Halsen strammerdajegsierdet.
kjøkkenet.Jegstirrerpåtomrommetetterham,lyttertil hjerteslagenemine.Jegkunnehablittherinatt.Kjent hetenfrahaminntilmeg,latthamtrengeinnimeg.Sovnet tilpustenhansiøretogdemørkearmenehansrundtmeg. Kroppenminskjelverlettvedlysten,menbliravbruttav lyden.Denforbannedelydenavkranietsomknuses.
«Detkanikkehaværtenulykke?»
Deternokbedreatjegsoverhjemme. «Hvaerdet?»spørKristian.
Hanstårmedettrettforanmeg,harløftetdetenebrynet. Smilerømt,somomhanharlesttankenemine.Nåhusker jegfølelsenjeghaddedajegventetpåAzora.Iakttatt.
Kristiansermegan.Jegvethvahantenker.Hanvilhaen stabilkjæreste,ensomkanblidenkjærligemorentilhans fremtidigebarn.Ikkeensomdrardødogskaminnihjemmet.
20
«Forhva?»
Dajegikkesvarerfortsetterhan:«Duvetjegbarevildeg godt.Vetjegsynesduerdensmartesteogvakrestejegnoen gangharmøtt.» «Men…?» «Jegkanikkeværesammenmedensomoppsøkerslikt.» «Såvibørikkehapoliti,da?»spørjegogkjennertrassen vokse.«Ellerdebørbareikkehafamilie?»
Hanstanser,gnirsegiansiktet,reisersegoggårutpå
Deterikkemeråsi.Jegsnurpåhodet,reisermegbrått, oggårutigangen.Begynneråklepåmeg.Kristianprøver ikkeåstoppemeg.Bønnfallermegikkeomåbli.Idetjeg lukkerdørenbakmegbegynnerdetåsvibakøyelokkene, ogjegvetatdesisteukenebareharværtetlangtfarvel.
«Hvorforerenjobbviktigereennforholdetvårt?»spør han.«Jegskjønnerdetbareikke…»
«Oggåtilgrunnesamtidig»,mumlerhan,mesttilseg selv.
Jegvetdet,mennåblirjegbareirritert.«Noenavoss ønskerfaktiskågjøreverdentiletbedrested.»
«Duvetgodtatdetikkeerdetjegmener.»
Pånyttløfterhanhåndflatenemotmeg.Stirrernedigulvet,flyttersåblikkettilbaketilmegsomomhanventerpå etfornuftigsvar.
Hvaskaljegsi?Atjegaldriharønsketmegfamilie?At jegerusikkerpåomjegvilhabarn.Jegkanselvfølgeligikke sinoeavdette,fordatrorhanatforholdetvårtharværten løgn,ogdethardetikke.Detenestejegkansi,deteneste somgirmening,erdetsomharetsetseginnikroppenmin. Atingentingblirriktignårmanharforvoldtnoensdød.
«Kristian…»
Jegkommentererikkedetteheller.
Tafatthetenjegharføltdesistetimenekjennesendamer påtrengendeennfør.«Daerdetvelavgjort»,sierjeg. «Jobbenbetyrmerennforholdet?»
3
Marcoserenspinkelmann,opprinneligfraBrasil,med sterkaksentogenstemmesomikkepånoenmåtevirker skremmende.Likevelharhanbesøksforbudhossintidligerekoneetteråhagrisebankethennejevnliggjennomhele
«Hvemharlysttilåbegynne?»
Jegblarinotatenefrasistgang.Detertredagersiden episodenmedAzora,ogjegharknaptsovet.Defåtimene jegharfått,harværtfyltavmareritt,menmerkelignok ikkeomhenne.Jegserikkekroppensomfaller,hodetsom smelleribakken,blodetsomflyteroverasfalten.Jeghardet sammemarerittetjegharhattsålengejegkanhuske.Skogen,hjorten,vannet.Jegblirkvaltavsnø.
Jegkikkermotdefire.Rommeterhyggelig,medgode stoler,ogensofajegfantgratispåFinn.no.Mennenesitter henslengt,somienbehageligstuederdetreffesogsnakker omdagligdagseting.Jobbenmineråfådemtilååpneopp omårsakentilatdeerher,oggidemverktøytilåtaandre valg.
22
Marcosrekkeropphånden,slikhanalltidgjør. «Lysttilåmistekontrollen»,sierhan.«Såjegkanslåinn trynetpånoen.»
Hanlenersegtilbakeistolen,tilgjortavslappet.Jeghar
EtpargangerharjegvurdertåringeKristianforåhøre omvikantreffesigjen,mendetblirmedtanken.Jegerfor feig,ogharbestemtmegforåtamøtetmedAbsførst.Når jegfårdengamlejobbenmintilbake,ogaltblirbra,kanjeg kontakteKristian.
23
ekteskapet,knektkinnet,nesen,kravebeinogfingre.Jeg kommentererikkeutsagnethans,larbareblikketgliover gruppenogmerkermegatTorenikker.Bevegelsenhanser nestenusynlig.Hanskammersegforåinnrømmedet,men følelsenMarcosbeskriverersåkjentatkroppenikkekanla væreåuttrykkeden.Gautehumrer.Hanerengoddelyngre enndeandre,ogprøverågjøreoppfordetvedåvirkesindig,mengummistrikkenhansmellermotfingreneforteller athantrengerendistraksjon.Rezasittermedsteinansikt. Hankjennersegogsåigjen,menvisersjeldenutadhvasom foregårpåinnsiden.Ergodpååholdekontrollislikesituasjoner.Enkanlurepåhvorforhanikkegreieråstyreseg nårdetvirkeliggjelder.
«Filhodaputa»,snøfterhan,bevegerhendenemenshan snakker.«Sjefen…ja,svogerenminòg.Ekssvoger.Stort settbaredeto.Denneuka.»
Marcosformeretsnerrrundtneseogmunn.Hanhar enrykningifjeset,harjeglagtmerketil.Hanblunkerkorttogangermeddetsammeøyetnårhanskaltil åfortellenoebrysomt.Noengangerhøyre,andreganger venstre.Jegharikkeklartåfinnenoesystempåblunkingen.
«Erdenne‘noen’enspesifikkperson?»spørjegforå trekkesamtalennedpåenkonkretsituasjon,ogpasserpåat stemmenminermildogforståelsesfull.
«Påsjefen?Førjobb,trurjeg.»HanskotterbortpåTore somgirhametbekreftendeblikk.
Jeglarmegikkemerkemedgliset.«Hvaerdetmedsjefendin?»spørjeg.
Jegrettermegopp.Toreerdenenesteigruppenjeghar problemermed.Handukketoppfornoenmånedersiden, godtvoksenmann,littoverfemti,tekstforfatter.Stålgrått hårogflottutseende.Skilt,trevoksnebarnogtrefferrett somdeterpene,yngrejenter.Forholdenevareraldri.Grunnener,ifølgehamselv,atkvinneneikketaklerhanssydlandsketemperament.Jeghuskerfortsatthvajegnoterte etterførstetime–«bærersinnetsittsomettrofé».
glemthvajegspurteom.Enspesifikkperson,ja.Sånnvar det.
«Menforeløpigharduikkeslåttinntrynetpånoen?» spørjeg.«Denneuken?»
Sinnekanværelikevanedannendesomrusmidler.Adrenalinetogdopaminetsomflyteriårene,erforlokkendedeilig.Detfårdegtilåkjenneatdulever,higeettermer.Jeg mistenkeratproblemenetilMarcosbegyntelengeførhan giftetseg.
Marcosrettersegoppiryggen,igjenetkjaptsnerr. «Gårrundt,trur’nersåjævlasmart»,sierhan.Såtrekkerhanpåskuldrene.«Harfåttnok.»
Jegsetterpennentilpapiret,mennotererikkemyeidag.
«Ikkedenneuka.»Hanpresserfremetfalskthalvglis mensadamseplethopperihalsen.Hanvetdeterfeil,raseri eringentingåleavnårdetgårutoverandre,mendetteer enfriplass.Detvethanogså.
24
«Nårdubliroppmerksompåsinnetditt,hvorlangtid hardetgåttfrasituasjonenoppsto?»
«Duvelgeråværeførevar?»spørjegMarcos. Hangirmegtommelopp.
«Dustarterdagenmedåværesint?»spørjegMarcos. «Æh,kanskje…» «Førsjefendinharsagtnoe.»
«Tja,veitikkehelt»,sierhanogvrirpåoverkroppen. «Greitåværeforberedt.»
«Dueraltsåsintførduhartruffetsjefendinommorgenen,likevelerdethansomhargjortdegforbannet?»Spørsmåletermentåprovosere,ikkeallesynesdeterdenriktige måtenågåfrempåmotfiremannfolkmedbeviseligkort lunte.Jegstolerpåprosessen.
Rezaplukkerihårenepåunderarmen.Gautesmeller medstrikken.
«Skal’nsi…?»fortsetterMarcos.Jegserathantenker segom,vetathanerenavdemsomvirkeligvilendre
Uttalelsensvir,jegvetdet,menerformangeetutløsende moment.Sinnehandlerofteomåværereddforåmistekontroll,følesegurettferdigbehandlet.Nårpersonenseratde selvgirfrasegautoriteten,larandrestyreensegnefølelser, kandetbegynneåsnu.
25
Entankeharfestetsegihodet,ogjeggreierikkeåblikvitt den.Såjegtoskikkelserpåtaketdenkvelden?
«Veithvordandetblir»,svarerMarcosogskotterbortpå deandre.
Blunk,blunk.Skjønnerhvordetbærer.«Savelno,dagen før.»
«Dularaltsåsjefendintakommandoenhjemmepåkjøkkenetditt?»
«Hvorfordet?»JegvildypereiårsakentilatMarcostror hanmåtamedsegraseriethjem.
atferdensin.«Idiotas medmaktgjørmegforbanna,veit du.»
26
Hullatterfradeandre,etnormaltreaksjonsmønsteri dennesettingen.Detteertungesaker.Deflestevetatdeer påveimotstupet,ogmålæresegåsnu.
«Trengerviåakseptereallefølelsesinvitasjonersom kommer?»spørjeg,retorisk.«Ellerervisåvanttildetat viikkekjennertilnoeannet?Noeneroppvokstmedsinne rundtseg.Kanskjevardetsåmyekjeftinghjemmeatduforventetdet.Menhvaerytterstekonsekvensavvreden?Hvor langtnedkandettadeg?»
Jegtrekkerpustendypt,ogkjennerpåminegenvrede. Ydmykelsegjørsliktmedfolk.Journalistenesomhang
Torerekkeroppenhånd.«Iteorienkanallestopperaserietnårdetstarter.» «Iteorien?»
«Haddedetværtsåenkelt,villeingensittether.» «Deterikkesåenkelt?»spørjegogpasserpåatstemmen minikkeernedlatende. «Detharblittnormalenmin»,sierReza. «Sammeher»,sierGaute,smellerstrikkenpånytt.«Noen gangerkjennesdetsomomjegharglemthvordandeterå ikkeværesint.»
«Hvatenkerdereandre?»sierjegoglarblikketvandre mellomdem.«Erdetteetlurespørsmål?»
«Kunnedusagtneitilåinviteresinnetinnommorgenen?» «Eh…» «Ja…?» «Lurespørsmål?»
«Heleveien»,sierReza.«Rettnedihelvete.»
Toresendermegetblikksomsier«ettpoengtildeg».Vi avslutter.Jegstirreretterhamdahanforsvinnerutsammenmeddeandre.Hanskillersegikkefradem,ersamtidigheltulik.Jegbegynnerålurepåomhanerenjegbør fåutavgruppen,ellerdensomsetterfartpåkarrierenmin igjen.
velgerå ikke gjøregrusommeting.
«Hvemervider?»spørjeg.«Omvilarossstyrenedi helvete?»
Førjegskrivernotaterfratimen,gjørjegenøvelsesom larmeghentefremhvaunderbevissthetenminsierommenneneogsituasjonendeeri.Jegtegnerdem,karikererer velmernøyaktig.Intuitivtlarjegpennenfareoverblokken utenåsesåmyened.Somregelserjegikkehvajeghartegnetførjegerferdig.Noengangerblirdelodnepusekatter, andregangerskrikendedemoner.Karikaturenegårisøpla
«Detliggerenslagsstyrkeidetogså»,sierjegutenå slippehammedøynene.«Atduevneråsedet,gjøratdukan begynneåtenkepådegselvsometmenneskesom
Toreserpåmeg,blikketutfordrende.«Ensomeristand tilgrusommeting.»
Detgårengysninggjennommegidetjegskjønnerhvordandetliggeran.Hanlikerdet,åsesegselvsomensomer istandtilgrusommeting.
Velgeråikke ladegstyreavsinnet. Velger åværeensterkeremann.»
utenforleilighetenminiukevis,knakkmeg.Hetsenmerenn jegtroddejegorket.Jegnektetplentågåutidagslys,og bestiltematpådørenifleremåneder.Detverstevarlikevel visshetenomatjegaldrivillefåtilbakejobben,aldrifådet livetjegønsketmeg.
MennåharAbsalonåpnetendør.
27
Jegriverskissenistykker,kasterdenisøpla.Rydder,vaskerkaffekoppeneogslåravtrakteren.Detblåserlettdajeg låserogspasererutinatten.Skritteneminetrommermot fortauet,overdøverdenkonstantedurensomliggerover byentilalledøgnetstider.Vanligviserjegikkereddpåden halvtimesspaserturenhjem,selvombyenermørk,men ikveldsetterjegoppfarten.Fomlermednøkkelknippet. Irenrefleksstikkerjegennøkkelmellomhveravfingrene, lageretWolverine-grep.
Omjegikkehaddeværtsåbastant,villehanlevdidag.
28
Idagharjegproblemermedåholdemegfokusert.Hva villeegentligAzorasnakkeom?Hvorforvarjegsåufinmot hennepåtelefonen?Jegharengnagendefølelseavatdet varflereoppepåtaket.Innseratdødsfallethennestrigger minneromsakenjegvarinvolvertiforetårsiden.Jens EllingsenvarenmannKriposhaddeikikkerten,mistenkt foråhavoldtattogdreptflereungejenter.Jegvarinnleid konsulent,somprofilerer,ogEllingsentikketalleboksene. Derforanbefaltejegarrestasjon.DaDNA-resultatetsom utelukkethamkom,vardetforsent.Hantoklivetavseg påcella.
Jegkikkernedpåblokka,serhvajeghartegnet.Tore somOperafantomet,medhalveansiktetdekketavenhvit maske.
etterpå.Mennenevilleneppesattprispåmåtenjegfremstillerdempå.
Idetjegkryssergaten,snurjegmegkjapt.Serenbilsom kjørersakteforbi,tvingermegselvtilåpusteroligere.Hjertethamrer.Jeggårstadigfortere,ognåhørerjegskrittene. Deeretlitestykkebak.Gårisammehastighet.Økernår jegøker.Vedkryssetlittlengernedløperjegoverpårødt
Lydenavkranietsomknusesfølgermegopptrappen,inn ileiligheten,innpåbadet.Denklikkerihodetmensjegkler avmegogtrerinnidusjen.Vannetersåvarmtatjegnestenskåldermeg,stikkeriskuldre,armerogrygg.Gjørat jegfinnerenslagsnormalitet.Jeghekternedhånddusjenog justerervarmenpåvannet.Settermegpåhuk,skylleropp mellombenaogkikkermotbunnenavdusjkabinettet.
utenåsemegfor.Enbilliggerpåhornet,menjegbryrmeg ikke.Bygårdenhvorjegborerbareetkvartalunna.
Vedytterdørennølerjegikke,fomlerikkemednøkkelen. Smetterinn,lukkerdørenbakmegogsjekkeratdenergått ilås.Stanseretøyeblikkoglytteretterskrittutenfor.Føler megdumdajeginnseratdetbarevarinnbilning.
Snarttoukerovertiden.Ogenmånedforsent.
Gråttlysfravinduerutengardinerfortelleratmorgenen harkommetoggått.Førjegfårsummetmeglyderdørklokken,ogjeggårforååpne.Utenforstårtouniformerte betjenter.
«Kanvikommeinnetøyeblikk?»Hunermyndigpå
Etøyeblikkstårvisånnogglorpåhverandre,dørstokkensomenhindringmellomoss.
Nestemorgenhiverjegetterpusten,settermegoppogoppdageratjegharsovnetpåsofaen,fulltpåkledd.Jegblunkerhardt,huskerjegsåpåendokumentaromhvordanden vestligeverdenaktivthindrertilgangtilmedisineriAfrika. Atklokkenvarovertresistjegkikketpåmobilen.
«Determeg.»Stemmenskjelver,jeghørerdet,ogskakkerpåhodetforåskjuleatjegakkuratharvåknet. Kvinnenpresentererdembegge,menjegoppfatterikke navnene.
4
«BjørkIsdahl?»Deterkvinnensomsnakker.Hunergyllenihuden,harhårjegkunnedreptforogøynesomen spanskseñorita.Toskrittbakstårenmann,noenåreldre ennhenne,medenholdningsomutstråleralthanikkehar fåtttililivet.
30
31
Jegtarmegtidtilåstuderetjenestebevisenederes.«Hva gjelderdet?» «Deterkanskjebestvikommerinn.»
Motvilligtarjegetstegtilsiden,lardemskritteinnuten åtaavsegpåbeinamensjegkikkerdemonstrativtetter oktober-sørpensomleggersegiklatterpånyvasketgulv. Betjentenelarsegikkemerkemeddet,blikkenederesflyterrundtidenlillebunkersenjegkallerhjem.Overbordet medrundefuktflekker,mottv-enettermammaogpappa, tilhyllerkjøptpåloppemarked.Kvinnenstoppervedetpar bøkeravpsykoanalytikerenSándorFerenczi,nikkerforseg selvførhunpirkerbortienomCharlesManson.
«Hvagjelderdet?»spørjegigjen,selvomjegharenviss anelse.Erpinligklaroverhvordanjegsikkertserut.Hårtil allekanter,sorteringerunderøynene.Enblandingavmotgangogmaskara.
«Neida,vivillebarepratelittomdenkveldenhundøde. Kunnevigåttgjennomforløpetigjen?»
enslags«duvilhelstværevennmedoss»-måte,ogfåren mikroskopiskrykningivenstrekinnmuskelnårhunsnakker.
Detarseggodtid,gårforanmeginnpåkjøkkenet.Kvinnenkikkerutavvinduetogsnursegderetterlangsomtmot meg.
«DetgjelderAzoraStrand.»
Detersomjegtenkte.Jegskaltilådraenhåndgjennom luggen,menalletrordeterettypisktegnpåusikkerhet,så jegharvennetmegtilålaværenårjegmå.
«Jegharikkemeråtilføye»,sierjeg.
Jegtrykkertofingremotøyekrokene,vethvordansånt foregår.Devilatjegskalgjengihistorienfleregangerforå kontrollereatversjoneneerlike,ogdekansjekkemegut
Hanharenmekaniskstemme,oglukteravetmåltid somikkeburdeværtinntattdagenførjobb.Tusenbittesmå maurkryperoppetterarmenedajegskjønnerathanikke trormeg. «Deterriktig»,sierjeg.Stemmenflatnåsomhanhar såddtvil. «Ogtidligerepåkvelden?»
Denmannligebetjentendrarfremenkrakkfraunder bordetogsettersegbredbent,føttenespentmotgulvet. «Detvardethele?» «Ja.»
avsaken.Jegfortellerpånyttathunringte,hvahunsa,at jeggikkmedpååmøtehenne.
«Dugikkaltsåforåmøteennarkomankvinneduikke kjente,sentpåkvelden,ietavbyensversteområder?»
Kvinnenstrammerkjeven,fårennyrykningikinnet. «Hvorvardutidligerepåkvelden?» «Her.» «Hunringteheltutenforvarsel?» «Stemmer.» «Ogdukjentehennealtsåikke?»
Jegtarmegiåsukketungt.Gjentaropplysningenom
Jegsnurmegmotkaffetrakteren,finnerfremfilterog kaffe,hellerivann.Lardetsurklemensjeglenermegmed rumpainntilbenken.Jegkanfortellesannheten.Atjegstort settharsittethjemmeogsyntessyndpåmegselvdetsiste året.Atjegførstidesenesteukeneharbegyntåtreffefolk. Atjegharskjøvetdensnillekjærestenminframeg.Jegsier ikkenoeavdette,devethvemjeger.Spesieltmannenrynkerbrynenepåenmåtesomfortellerathanvethvajeg gjorde,ogavskyrmegfordet.
32
Jegholderkoppenmedénhåndforåvirkeavslappet, ikkefortettmotkroppen.Ensvetteperlerennerfrahalsen ognedmellombrystene,menjegmotstårtrangentilågni denbort. «Haddeduandresamtaler?» «Politiet.» «Ogtidligerepåkvelden?»
rusklinikken.Finnerfremenkaffekopp,skjenkeriutenå bydem.Degjørmegnervøse,disseto.Jegundrerpåhvorfordeegentligerher.Dettehandleromnoemerennatjeg skalgjentavitnebeskrivelsenmin.
«Snakketdumedandredenkvelden?»Deterkvinnen igjen. «Hvamenerdu?»
33
Deveksleretkjaptblikk.Profilerereretyrkemangei politietgradereretthakkhøyereennsynsk.Jeghuskerjeg bleoverrasketoverdetdajegbegynteåjobbeiKripos, mensflereavkollegaeneminevarforbausetoveratjegi detheletattblehentetinn.Deterikkevanligåbrukesånne somossiNorge,mestfordimanmeneratåstuderekriminellatferdegnersegbestpåseriemordereogildspåsettere, ogsånneharviikkemangeav.Mannensomderimotmente atetatenhaddebehovforensommegpålaget,Absalon Lund,enbrandepåtometer,medrødthårogmatchende
«Detvirkerikkemerkeligidetheletatt»,svarerjegog løfterhakenitrass.«Somderesikkertveterjegatferdsanalytiker.Jegharjobbetietaten.»
«Hvahardetmedsakenågjøre?»
«Jegvetatdettevirkermerkelig»,sierkvinnenmedet blikksomsieratvierjentekompiser,«mendeterviktigat vifåralledetaljer.»
Kvinnenmykner.Tilgjort,menhunprøver,jegskalgi hennedet.«Vetduhva,vibegynnerpånytt.»Hunstirrer påtrakteren.«Denkaffenluktergodt.Kunnejegfåtten kopp?»
Motvilligskjenkerjegietkrus,ogrekkerhenne. «Altjegberomerentjeneste»,sierhun.«Atdusvarer pådetvispørom.»
Mannenfårenrødligfargeiansiktet.«Mendetgjørdu?» «Fortellnå»,sierjeg,setterkaffekoppenframegpåbenkenogleggerarmeneikors.«Hvahandlerdetteegentlig om?»
34
Jeginnseratvikommertilåståsånnienevighetomjeg ikkegirmeg. «Okay»,sierjeg.«Denkveldensattjeghjemme,alene. Harjegvenneproblemer?Nei.Drikkerjeg?Nei.Faktisker jegavholdsetteratjegskjøntehvaalkoholgjørmedkroppen.Dahunringtehaddejegabsoluttikkelysttilågåut, menjegsyntessyndpåhenne.Jegharjobbetmednarkomane.Deterikkemangesombryrseg.»
skjegg,haddetropåmeg.Hanvisstejegvargodpååsedet folkvilskjule,ogviutgjordeetsablagodtteam.Tiljegdreit megut.
Detknasermotinnsidenavbrystet.Detteerikkebra, kanumuligværebra.
Jegholderpustenmenshunhenterenplastlommefra innsidenpåuniformsjakken.Inniliggeretfotoavenkvinne medlysthårihestehale.Kvinnensitteralene,påoperataket,kleddiblåsommerkjoleogklassiskeDr.Martens.Ved sidenavhenneståretkaffekrusipapp.Hunstirrerfraværendeutoverfjorden.Kvinnenpåbildetermeg.
Kvinnenserrettpåmeg.«Detblefunnetetbilde.»
«Javel,såharhunstalketmeg»,sierjegogtenkeratbildetmåhablitttattifjorsommer.«Somjegfortalteså–»
Jeg er sikker.Azorakjentemegikke,ogjegharaldri snakketmedutenforståendeommarerittene.
Jegvethvorforduharmareritt.
«Snubildet»,avbryterkvinnen. Medusikrebevegelsersnurjegdet.Lesersetningensom errabletpåskråttoverbaksiden.
«Barerabbel»,sierjegmensdetsvimlerforøynene. Enavbetjentenesnakker,jeghørerikkehvem.«Sikker påatdereikkevartettereennduforteller?»
«Drømmenehartiltatt?»spørpsykologen,sometekko avmineegnetanker.
5
«Jegharlestatdrømmeroftestyresavhormonerog…» Detslårmegplutseligatuteblittmenserensånnubalanse. Harmareritteneblittverrefordijegsannsynligvisergravid?
«Kanjeghaenkjemiskubalanseihjernen?»
Jegsitterhospsykologen,enspedkoreanskfødtkvinne medpasjeklipp,anbefaltavetatenisakersommine.Hun harryktepåsegforådrilleselvsikkerhetinnidenmest undertrykteskikkelse,menforeløpigharikke vi hattnoe gjennombrudd.
36
«Enkjemiskubalanse?Hvorfortrordudet?»Huntrekkeridenstrikkedeburgunderrødekjolenførhunsetterseg, krysserbeina.Teoretiskerhungod,mendekontrollerte bevegelsenegjøratjegtenkerpåhennesomflokkdyrflest. Bevandretiprimaldriftene,menaldristyrtavdem.
Jegnikker.«Nestenhvernattidetsiste.Deterslitsomt.» «Noenendringerirutinenedine?»
JegharikkelysttilånevneAzora,kjennerikkeforåforklarehendelsenpånyttriktigennå.
«Altharkonsekvenser»,sierjeg.«Uansetthvaman gjør.»
«Ogkonsekvensenomhanikkevarblittvaretektsfengslet?»
Viharsnakketomdetflereganger.Svareneminevarierer.Jegkunnesagtatjegblepressettilåtaenavgjørelse,at dethastetåfåtattmannensomhaddevoldtattogdreptto jenter.Sannheteneratdetvillesettutsomjegikkestoltepå egneevner.
«Fordijegstemplethamsommorder.»
«Vihaddeikkeværtsikre.»
«Ogdeg?Hvahaddekonsekvensenværtfordeg?»
«Ogomhan ikke varblittvaretektsfengslet?»
«Hanhaddefolksomvargladiham,koneogendatter.»
Detteermittsårestepunkt,ogetteratjegbegynteågå hitharjegværtnødttilåsvarepådet.
«Hanvalgteselvåtalivetavseg»,sierpsykologenog rykkermegutavtankeneomikke-eksisterendelukter.
37
Jegtrengerikketenkemegom.«Somomjegfortjener det.»
«Dueruteikulda,frystutavhelelandet.Hvordanpåvirkerdetdeg?»
Detharalltidforundretmegatdetikkelukternoeidette rommet.Atdetikkelukternoeavhenne.Terapiromskal selvfølgeligværenøytrale,terapeutenlikeså,menjegsavner enlukt,noeåholdefastved.
«DeterettårsidenEllingsen-saken»,svarerjeg.«Erdet derfor?»
Hunstrykerhåndenovernotatboken,leggerdenifanget ogpresentererordenesomspørsmålsomkunneværtskrevetder.
Jegsvergerpåathungjørsegdummereennhuner. Haddejegoppførtmegsånniminegengruppe,villejegfått bankforlengesiden.
«Detjegvilfremtil»,sierpsykologen,likerolig,uvillig tilådrasinnisykdomsteorienmin,«eromduerireellfare, sommåmeldestilpolitiet,eller…»
«Elleromjegersyk?»presserjegfrem.«Erdetdetduvil fremtil?Erdetdetduskriveridenfordømtebokendin?» «Menerdusyksom–»
Såkjaptkomden.Tvilenhennes. «Mestsannsynligikke»,sierjegogrettermegoppiryggen.«Mendetharduvelaltbestemtdegfor.»
Psykologenretterpånotatblokken.Denslankehånden skrivermedlangsommebevegelser.Tegnerhun,sånnjeg gjør?Erdetenhyenesomutfoldersegpåblokken?Eller ensleipblekksprutsomstrekkersegiallemuligeretninger?Kanskjetegnerhunbarekrusedullerogtenkerpåmiddag.
«Hvorfortrordudet?»
Tonefalletmittblirtrassig,somhosenunge.«Jeghargått tildegitimåneder.»
«Foretpardagersidentroddejegatnoenfulgteettermeg pågaten»,sierjeg,mestforåforlatetemaetEllingsen,men ogsåsomenslagsselvpining.Jegvilviteomhuntrordeter noegaltmedmeg. «Vardetreelt?»
«Erdetnoegærentmedmeg?»spytterjegut.«Jeg harmøttsåmangesykefolk.Deflesteskjønnerdetikke engang.Skylderbarepåaltmuligannet.»
Visitteristillhetenstund.Jegventerpåatsannhetens knyttneveskaltreffemeg.
38
39
«Deteralltidenrisikoidittyrke.Nårdetgjelderetterforskningerderesattiennestenumuligsituasjon.Sporblir borte,vitnerhuskerikkealt.Deforvrengerhvadeså,er fargetavandrehendelser,tingdeharlest.Tiltrossforhva folktror,erminnernestenaldrihelttroverdige.»
«Du vet hvorvanskeligdeter»,sierhun.«Selvdenflinkesteiklassentarfeilinnimellom.Dubasertedinavgjørelsepåandresobservasjonerogså,ikkeglemdet.Mannen igatas.»
Luftengårutavmeg.
Jeggnirmegiansiktet.Trekkerpustenheltnedilungene. «Likevelerviavhengigavvitner,alibier,karakterbeskrivelser.»
Utenåventepåsvarspørhun:«Erduigangmedmeditasjonigjen?»
«Prøver»,sierjeg,lukkerøynene,kjennerpåetverkende punktbakøyelokkene. «Trening?» «Rykkognapp.»
«Kandutillatedegselvåslappeav?»
Jegkanikkedet,følermegbaresomenidiotforatjeglot megfyreopp.Igjen.
«Duerlangtfradenførsteinnenpolitietsomharsittet herogføltskyldforatmenneskelivgårtapt»,sierhun.
«Duharfortaltmegatduavogtilkarikerermennenei gruppen»,sierhun,skifterplutseligtemaigjen. Jegåpnerøynene.«Ja…»
«Mmm…»
«Jegkunnebelegenskriveutnoefordeg…»Psykologen nøler,vetathunikketrengerforeslådet.Jegtarnødigkjemiskesubstanser.
«Mendeseraldritegningene?»
Hjerteslagenemineøker,hunserrettgjennommeg.Vet hvemjeger,hvajeger. «J-jegvetikke»,stammerjeg. «Vetduhvajegtror?»spørhun. Stillhet. «Jegtrorduønskeråblistraffet.»
Jegvrirmegpåstolen.«Detkommervelanpåtegningen.»
«Selvfølgeligikke.»
«Hvatrorduvilleskjeddomdefantutavdet?»
«Garantert.»
Psykologenleerikkepåetøyelokkdahunsier:«Det interessanteerda,hvorfortardudensjansen?»
«Kunnedehaføltsegkrenket,trordu?Omdetvaren, skalvisi,enlitehyggeligtegning?»