Kapittel1
Ieventyreneskjermirakeletalltidpåtredjeforsøk.Jegtror egentligikkepåeventyr.Ellermirakler.Likevellukker jegøyneneoghåperpådetsomvilleføltessometlitemirakel: atlysetpåbadetfungerer.Densisteukenharbeggelampene stadigkortsluttet,ognåvirkerdetikkesomdeterlividemi detheletatt.IfølgeGooglebetyrslikekortslutningeratdeter noefeilidetelektriskesystemet.Jegburderingtvaktmesteren somharansvaretforblokkeneherpåEnerhaugen,mendettør jegikke.Etnoksåreeltskrekkscenarioerathanvilsiatel-systemetvårtmårepareres.Jegkunnelikegjernehalagetetbålav tusenlapperforåfålyspåbadet.
Jegbitermegileppen.Skrurpålysbryternefortredjegang. Ingentingskjer.Ikkeannetennathåpetmittpulveriseres,ogat jeguttaleretlitepentord.Enspøkelsesemojilyseridetsamme oppimørket.Etøyeblikkhåperjegatsnappenerfranoensom harenløsningpådette,menhvemskulledethavært?
Synne: Jegstopåkontenimatte!Detersåtakketværedeg!
JeggliseriekteføltgledepåSynnesvegne.
Meg: Grattis!Ogc’mon.Detvardusomgjordejobben.
Synne: Detvardusomgaddåhamrematteinnidenpansrede hjernenmin
Synne: Ihelesommer
Jegfokusererpådetsomfremstårsomenlangtmerkomplisertøvelseennmatte.Åfinnelyset,bokstaveligtalt.Hvaom jegdrardenstoregulvlampensomstårpåstua,innpåbadet?
Badetvårterklaustrofobisklite,sådeteregentligikkeplasstil engulvlampe,mendetfårbliløsningen.Strengttattkvalifiserer detneppesomen løsning.Menpermanenteløsningererluksusvare.Mankanleveuten.
Mensjegpussertenneneimørket,svarerjegSynne.
Meg: Detvarnullstress;-*
Meg: Btw,starterikkedusentidag?
Synne: Jo.Harikkelagtmegennå.
Hunsenderetsmileansiktmeddjevelform.Likeetterpådukker detoppetbildeavtobeinsomdefinitivtikkeerhennes,med mindrehunharklonetsegmedenvarulviløpetavnatten. Jeglerhøyt.
Meg: Hvemsørenerdet?
Davisnappetigårkveld,såSynnefilm.Hjemmeisengensin. Sengenpåbildeterhellerikkehennes.
Synne: Carpediemosv.MøtteenTinder-fyrigårkveld;)
Meg: Lol;D
Meg: PotensialforTHE1?
Theone harværtengreieiårevis. Synneerheltsikkerpåat ekte,evigkjærlighetfinnes.Hunerlikesikkerpåathunen dagvilmøte drømmemannen,akaThe1.Overbevisningenerså sterkathunikkeengangstressermeddet.Mersomiatman baremåkyssemangenokfroskerførmanfinnerprinsen.Og foralldel,Synneerverdensbeste,ogjegersikkerpåathun
finnerkjærligheten.Ietannetlivvilledetkanskjeværtnoe jegogsåvaropptattav.Idetteliveterdetmer…pragmatiske tingsomgjelder.Magenlagerenklagendelyd,somenhøylytt påminnelseomnettoppsliketing. Mat. Husketjegåhandlei går…?Absoluttikke.
Jeggraverfremenmellombarfrasekken,spiserdenforan stuevinduet.SolenerpåveioppoverOslofjorden.Somså mangegangerførfølesdetsomomutsiktenogdetvarme sollysetfyllermegmedrenenergi.Leilighetenvårhargulbrunt veggpanel,rødkjøkkeninnredningogharikkeværtrenovert sidennittitallet.Likevelelskerjegdissefemtisekskvadratmeterne.Ikkebarefordijegharminnerfraomtrenthvercentimeteravleiligheten.Ellerfordibalkongenmedalleplanteneer detfinestestedetpåjord.Atleilighetenliggerisjuendeetasje, girmegenfølelseavåboihimmelen.Dajegvarliten,vardet noejegtrodde,atingentingkunneskjemegogmammaher. Atvivarbeskyttet,somiettårnieteventyr.Ikkeettsekund forestiltejegmegathjemmetvårtvarnoevikunnemiste.Jeg lenerpannentungtmotvinduet,lukkerøynene.Somfratusen meterborteplingerdetimobilen.Fremdelesmedpannenlent motrutenleserjegsnappen.
Synne: IkkeThe1,menkulfyr.
Synne: Dukansijegfikkdetjegkomfor
Synne: Mentrengsenlitenmakeoverforåfådettetilåikkesehelt fjortisut
Hunsenderetbildeavhalsensin.Rødesugemerkerdanneren langrekkenedtilkragebeinet.
Meg: Tja.Kanskjedettegjøratdufårenfirerigeo.Serutsomet slagsøyrike;)
Påautomatikksnurjegmegogsermotkartetpåstueveggen. Somikkehengerderlenger. Nåerdetbareenstor,blek
firkantidetgulnedepanelet.Detvarvelriktigatjegsolgtedet antikkekartetforfiretusen?Menhvameddeandretingene jegharsolgt?Bokenfra1600-tallet,sommammafikkigave fraenarkeologkollega.Sølvtøyetetteroldemor.Bunadenmin. Hvordankommermammatilåtadet,atjegharsolgtunnafor åbetalenoenavinkassokravene?Detfårværefordelenmedat hunerinnlagt.Athunikkefårvitedetførhunerfrisk.
Synne: Haha!Jeghengerherfremtillunsj,måsovelitt
Jegslengersekkenpåryggen.Slukkerlyseneigangenoglåser megut.
Meg: Kosdeg<3
Synne: Takk.Nestegangerdetdintur
Neppe. Deenestegangenejegharværtpådate,variVG1.Det erikkeromtiloversilivetmitttilslikt,mendeteruaktuelt åsvaredet.Synnevetatmammableinnlagtivår,menhun vetingentingomrentenejegharjobbetintenstforåholde trittmeddetsistehalveåret.Ingentingommammaskredittlån, somvoksteiårevis,somenhissigkreftsvulstidetskjulte.Jeg vissteingentingomdette,jegheller.Ikkeførmammableinnlagt ogjegfantskoeskenmedhundrevisavinkassokravinnersti boden.
Synne: Jegvethvadutenkernå.Menførduanerdet,kommerdet tilådukkeoppendiggfyrselvikkeAvaTronstadRingenkanmotstå
Jegtastermensjegsmåløpernedtrappeneioppgangen.
Meg: Særlig.Jegkunnemotståtthvilkensomhelstfyrpåplaneten
Jegburdegjernepresisertatjegkunnemotståttsamtlige maskulinevesenerpå alle planeter.FavorittserientilSynneer
StrangerThings.Ifølgehenneerdetheltsannsynligatdetnår somhelstkandukkeoppetvesenfradetytreromelleren parallelldimensjon.
Synne: Detliggerantiletveddemålmedveldigpeneodds
Synne: Formindelaltså
Jegsjekketikkepostendajegkomhjemfrajobbigårkveld. Uforutsetteregningergjørikkeunderverkerfordenallerede tynnslittenattesøvnenmin. Pleasebareværteitreklame,ber jegogfiskerfremmammasnøkkelknippefrasekken.Pulsen stigerdajeglåseropppostboksenogfårøyepåenenslighvit konvolutt.Enregningtil?Jegnapperutbrevet,riveroppkonvolutten.Skulleplutselig ønske detvarenregning.Breveterfra namsmannen. Tvangssalgavfasteiendom erdetførstejegleser. Deerogsåaltjegtrengeråleseforåskjønnehvadetteer.Brevet jegharfryktetifleremånedernå.Blodetdrønneriørene.Bokstavenepåarketflyteromkringsomomdevarkravlendemaur. Settdeg,Ava. Settdegsåduikkegåribakken. Menåsettemeg nå…Omjeggjørdet,erjegreddjegaldrikommermegopp igjen.Atjegstivnertilstein,somettrollisolen.Istedetbretter jegarketogstormerut.
Jeggooglermensjegstreneriretningavskolen.Determuligå klage,stårdetpåennettsidejegfinner. Takontaktmednamsmannensåfortsommulig –
Noemetalliskoglynrasktisidesynetsenderplutselighjertet oppihalsen.Jeghargåttutifotgjengerfeltetutenåsemegfor. Enlavsportsbilkommermotmegienheltsykfart. Mamma overleverikkeatjegdør,rekkerjegåtenke,førbilenbråstopperenknapparmlengdeframeg.Speilblank,sortglinsende lakk.Bilmerkemedgevirogensteilendehest.Jegløfterhånden overøynene,skyggerforlyset.Forventeråseenmiddelald-
rendefyrmedtegntilmidtlivskrise,mensjåførenavPorschen seruttilåværepåminalder.Mørkebrunthårmedskjærav kobber,somerakkuratlittforlangt.Kinnbeinogenhakeman kunneskjærtsegpå.Elektriskblåøyne,somstirrerintenstpå meg.Jegpleierikkeåglanepågutter.Menhanher…Deter ikkedetatjegnestenblepåkjørtsomgjøratdetsitrergjennom helemeg.Jegmøterblikkethans,ogdenvarmesitringen treffereniskaldvegg.Øyneneergjennomborende.Uttrykket såhatefulltatjegfrykterhanvilstormeutavbilenogskjelle megut. Ellerbaremeiemegnedlikevel? Redselenskyteroppi megidetbilensettesibevegelseigjen.Hurtigsvingerhantilside ogakselerererforbimeg.Blikkethansendermeg,erlikefullt skarptnoktilådrepe.
«Drittsekk!»roperjeg,mensbilenforsvinnersomensort skyggerundthjørnet.
Kapittel2
DetkommeretvarselfraWordfeudidetjegerpåveiut fraklasserommet.IfølgeSynneerjegdenenesteunder sekstiårsomspillerScrabblepåtelefonen.Detkangodtvære. OrdspilleruansettmyemorsommereennscrollingpåInsta. DetsistehalveåretharjegspiltmotensomkallersegDr.Abel. Jeganerikkehvemhaner,menjegvetdetviktigste:athan harenheltgenialhumor.Fåtingfårmegtilålelikegodtsom kommentarenehans.Fåtingfårmegtilåglemmealtdetkjipe fornoenminutteravgangen. Brevet. Ordlydenrullergjennom hodetmittigjen.Omvimisterhjemmetvårt,kommermamma aldritilåblifriskigjen. Derforkanjegikkeladetskje. Jeg trekkerpustendypt.Venteretøyeblikk,tilfølelsenavatalt kommertilårakne,bleknerlitt.Sågårjeginniappenforå sehvilketordDr.Abelharlagtinnpådetdigitalespillebrettet.
Gante. Jegrynkerpånesen.Hvabetyrdet?Dajeggoogler,står detatordetstammerfradetnorrøneordet ganti,sombetyrå tøyseellerfinnepårampestreker.
Meg: Deterjuks.Ingennålevendemenneskerbrukerordetgante.
Dr.Abelsvareroftekjaptnårjegskrivernoeichatten.Detgjør hannåogså.
Dr.Abel: Wordfeudsetteringenkravtilatordenemåværebruktav nålevende.
Dr.Abel: Dessutenkandetjofinnesgjenferd.Somsikkertfinnerpå mye gant
Munnvikeneminekryperoppover.
Meg: Omdetfantesspøkelser,trorjegdevilleoppførtsegpent.
Dr.Abelskullebarevissthvorgodkompetansejeghariåvære spøkelse.JeghargåttpåNansenVGSiovertoår.Antagelig kanmantellepåmakstohenderantalleleversomvetmerom megennnavnetmitt,atjegharlangt,brunthårognestenalltid gåritights.Detenesteoppsiktsvekkendemedmegervennene mine.Noahknustetrenorgesrekorderisvømmingsisthelg oger…massiv.Andréerskolensstørstekunsttalentgjennom tidene.OgSynne…erSynne.Itilleggtilåværedritgodpå musikk.
Mensjeggårisikksakkmellomklyngeravelever,pønsker jegpåhvilketordjegskalleggeut.Selvomjegbrukeroppto godevokaler,leggerjeginn ele forangante,barefordideteret eleganttrekk.Fordetfårjegpene36poeng.
«PleasesiatdeterTinderogikkeWordfeud»,sierenvelkjent stemme.
JegbegravesavtykkekrøllerdaSynnegirmegenklem.Hun luktersomalltidgodt,avferskensjampoogEscada-parfyme.
«Absolutt.Jegharavtaltfiredaterrettetterskolen.Omjeg brukeretkvarterpåhver,rekkerjegalleførjobbklokkenfire», sierjegogsenderSynneetdiabolsksmil.
Jegfåretstortglistilbake.Synneserdefinitivtikkeuttilåha sovetimaksfiretimer.Perfektsminke.RetroDr.Martens-støvlerogenkort,kremfargetsilkekjolesomjegerganskesikkerpå aterennattkjole.Negleneerlakkertisammedusefargesom kjolen.BareSynnekanfinnepååkommeinattkjolepåskolen. Ognailedet.
«Så,hvordangårdetmeddenmysteriøseWrinkledbut Fab?»spørSynnemensvigårmotkantinen.
«Jegvetikkehvordandet går medham.Somsagtkjennerjeg hamikke»,svarerjegnoksåfraværende.Hodetmittharbegynt åkvernepåtvangssalgetigjen.Jegregnetpådetitimenisted. Omjegslutterpåskolenogbegynneråjobbefulltid,viljeg fortsattikketjenenok.Ikkemedmindrestillingeninnebærer noesåntsomkløktigebankran,medhøyprovisjon.
«Mendutekstermedhampåsidenavspillet.Damådujo vite noe meromhamennathanerhundreår?»
JegtvingertankeneoverpåspørsmålettilSynne.Deteneste jegvetomDr.Abel,bortsettfraathanhargenialhumor,erat hanersylskarp.Hanerdenenestemotspillerenjegharhattsom nestenkonsekventvinnerovermeg.
«Nei,jegvetikkenoeomham.Deenestegangenevitekster, eromenavossleggerutetbraord.Viskriveraldrinoeprivat. Sombetyratjegikkevetsikkertathanergammelheller.»
«Sefferhangammel–ingenunderpensjonistalderspiller Scrabblepåtelefonen.BortsettfravakreAva»,sierSynnemens visnorossgjennomtrengselenutenforkantinen.
Noesardoniskdukkeroppiøynenehennes.«Dukanjo innledeenmerpersonligsamtale,vedåspørreomvedkommendeharpacemaker,ellerrullator.Elleromhanermedien sånnfrimerkeklubbforeldrefolk.Jegmenerdet.Daminsker duogsårisikoenforathankommermednoeskikkeligslibrig endag.»
Jeghimlermedøynene.«Hanerhyggelig,Synne.»
«Kanskje,menWordfeud er Tinderfordemoverseksti.Og duspillermeddittektenavn.Hvaomhanerenseriemorder somfølerathanelskerdeg,ogsomstalkerdegidetskjulte?»
«Medpacemakerogrullator,ogfrimerkeklubbenpåslep?» spørjegogkikkerpåmenyensomstårskrevetpåtavlen.Femti kronerforenkyllingsalat.Deterihvertfallenmånedsiden jegsistspistemiddag.Ogkanskjelittbegrensethvorlengeen kroppkanoverlevepåmellombarerogposeboller.Samtidiger
detneppenåjegbørsprengematbudsjettet.Økonomiskuføre kurererdessutenmatlystpåusedvanligeffektivtvis.Selvomjeg knaptharspistidag,erjegmerkvalmennsulten.
«Duharetpoeng»,sierSynnemenshunstillersegbak disken.«Menfortsatt.»
«Jegharspiltmedhamsidenapril.Detmestflørtetehanhar kommetmed,erathankallermegfordronningenavanagrammer.»
«Dronningenav hva ?»
«Anagrammer.»Jegstappertelefonenilommen.«Etanagram eretordsomlagesavetannetord.Pines,foreksempel,kan forvandlestilsneip,pinseogsnipe.Samtetsubstantivsomdu finnermyegledeved.»
Synneserutsomomhunforventeratjegskalgihenne svaret.
«Denerlett.Sepådetsomdagensgåte,Synne»,lerjeg. Synnekrøllerpannensammenientankefullmine.Såstønner hunoppgitt.«Jegvetikkehvaordetblir.Sidet.»
«Nope.»
«C’mon,Ava.Duvetjegikkehartålmodighettilåløse gåter»,klagerSynne.Hunbestillerenhamburger,tæppermed mobilenogtarkølappen.«Dessutensnakkerdudegbarebort. Enfyrsomgidderåspilleordspillmeddegiseksmåneder,er så interessert.»
JegserhvordanSynneskannerkantinenetteretledigbord. Tobordertomme,selvomdetellerserheltfullt.Enalfahanni enløveflokktrengerikkeåstressemedånåfremtilbyttetsitt. Påsammemåteerdetingentvilomhvemsomeralfahunnenog alfahannenherpåskolen,ogsomipraksiseierbordene.Tvillingene.KamillaogLukasThreshow-Spilberg.
«Kanvisitteuteidag?»spørjeg.Iløpetavdissetoårenehar synetavtvillingeneblitttilnoejeg tåler.Idag,derimot…tåler jegdetabsolutt ikke.
«Seff.Jegteksterguttene»,sierSynneogfiskerfremmobilen. Høylyttlatterfårmegtilåsemotdøråpningen. Forsent,
Ava. FireavgutteneigjengentilLukasholderetlassavFoodora-poserihendene.ForandemtarKamillasegavdenvanskeligeoppgavendeteråbaneveigjennomkantinentildeledige bordene.Strammejeansogendritkul,mintfargettopp.Perfekt, gyllenblondthårsomgårienkirurgisklinjelikenedenfor skuldrene.IlikhetmedmorenerikkeKamillaklassiskpen, menilikhetmedmorenfårKamilladettilåbliirrelevant.Hun slengerennyLV-veskepåjentebordet.Veskenerblåsomen paradisfugl.Fabelaktig.Antageligkosterdenmerennhvajeg tjenerpåenmåned.Rettelse.Tremåneder.
«Å,jeghatersåsyktdenneskolen.Hvorforlukterdetalltid sådritther?»hørerjegKamillaklage.
«Fordivigårpåenskolemedaper?»svarernoen.Jegfårikke medmeghvem.Jegeralleredepåveimotdøren.
«Jegventerute»,sierjeglavmælttilSynne.
Eneimavnoesensasjoneltliggeriluftendajegnårfoajéen.En litenansamlingaveleverstårstimletsammenlikeforanytterdørene.Desnakkeropphisset.Instinktivtskaljegtilåsnu,ta nødutgangen,mennoeskimrendeiluftenfangeroppmerksomhetenmin. Hvaerdet? Somforheksetgårjegnærmere.Dettar etøyeblikkførjegskjønneratdeterennøkkelsomsveverover elevklyngen,kanskjefiremeteroppeiluften.Eller,detkanda ikkeværeennøkkel?Ennøkkelkanjoikkesvevefritt.Mendet erjonettoppdetdengjør? Nøkkelenseruttilåværeavgullskimrendemetall,medsirligeornamenterogbittesmåblomster. Dendreiersakterundtsinegen akse.Danøkkelenvrirseghelt rundt,serjegatdeterrunerrissetinniskaftet..Jeg lærterunerførjeglærtealfabetet.Detstår Valkyrien.
«Herregud,hvasørenerdetder?»hørerjegenjenterope, utenatjegheltenserdet.Nøkkelenerknaptstørreennenvanlig husnøkkel,menselvpåavstanderdenkanskjedetvakrestejeg harsett.
«Hvordanerdetmulig?Sånnfaktisk,erdenmagisk?»spør densammejenta.Hunhøresreddut.Jegvetikkeomjeger redd.Altjegkjenner,erensterkfølelse.Somomjegerhelt bergtatt.
«Seffikke.Detmåværeethologram.Etfaensbraet»,sieren fyrbakmeg.
Enlitenskuffelsestikkerimeg. Synnemåuansettfåmedseg dette. Somalleandreløfterjegtelefonenmotnøkkelenforåta ensnap.Somalleandregisperjeghøyt.Densammenøkkelen, menanimertogpåsortbakgrunn,hardukketopppåskjermen min,utenatjeggjordenoe.Dajegtrykkerpånøkkelen,gjør denenvridning.Skjermenfyllesavettimeglassmedrennende, gullfargetsand.Understårdetettall.73. Nei,72.
«Deterennedtelling!»ropernoen.
Jegstrykerhåndenoverpannenienspentbevegelse. Hva sørenerdette? Ikkeetsekundtørjegtrekkeblikketbortfra telefonen. Synne.Guttene.Jegmåfinnedem. Jegrekkeråta noenskrittbakoverførnoensmellerenalbueinnisidenmin. Enskarpsmertesprengergjennomribbeinaogheltoppihodet. Telefonenspretterutavhendenepåmeg.
«Dustoiveien,Ava»,sierenlettnasalstemmeiøretmitt. JegsnurmegogserrettinniøynenepåMarkus,Lukassin allermesthengivnedisippel.Lukasstårnoenmeterlengerborte medarmeneikryssoverbrystet.Itoårharvigåttpåsamme kullpåNansen.Heletidenharhansettpåmegsomomjeg varluft.Heldigvis.Nå,derimot,serLukasdirektepåmeg,med etuttrykkjeghuskersåaltforgodt.Deblekgråøyneneplirer ondskapsfullt,munnenerkrummetietarrogantsmil.Somien pasningsparkerMarkustelefonenminborttilLukas.Jegvet jegburdestrenerettbortdit.Plukkeopptelefonenoghelstsi noebesktograsende,somtakkforatribbeinaminesvir. Som takkforaltannet. Mennettoppsomsåmangegangerfør,har kroppenlåstseg.UtenåtrekketilsegblikketsparkerLukas telefonenminvidere,rettinnblantansamlingenavfolk.Uten åtørkeavsegdethånendefliretlagerhanLmotpannen,før
hansnurpekefingerensomenpistologliksomskytermeg.Et fragmentavfornuftimegvetatjegerpåskolen.Atdetikkeer enektepistol.Likevelerdetsomomnoeimegblirskuttifiller.
«Hvaskjerher?»hørerjegNoahspørre.Hanleggerden store,varmehåndensinpåskulderenmin.Detvekkermegtil liveigjen.Bråtttrekkerjegpusten.Etøyeblikktrorjeghan spurteomdetsomnettoppskjedde,menhanharikkefåttdet medseg.DeternøkkelenogdenvoksendeansamlingenNoah pekermot.Mensammedet.AtNoaherher,ernok.
Klumpenihalsengjøratjegikkeklareråsvare.Istedetgår jegbortogkrøkermeginnblanttrengselen.Telefonenminhar havnetunderenAirForce-skopåstørrelsemedetlitefly.Jeg klarerikkeengangålirkeiden.Brevet.Drittsekkensomnesten kjørtepåmegidagmorges.Lukas,somforførstegangpåalle disseårenegikkinnforåtamegigjen.Altsomellerserog somharvært.Altersamletinoestortogvondtsompresserpå overalt.Etknesmellerinniøretmitt,ogklaustrofobienroper atjegmåutherfradaAirForce-fotenplutseligflytterseglitt. Jegfortermegåløfteopptelefonen.Skjermenharfåttenny ripe,menerheldigvisikkeheltknust.Jegstrykerbortavtrykket etterskoensamtidigsomnedtellingennår3. 2,1.
Somiensymfonispillesenvakkermelodipåtelefonenmin, ogalledeandretelefoneneiklyngenomkringmeg.Jegenser knaptatjentapåsidenavmegtråkkermegpåtærne.Ellerat enveskedaskermegihodet.Altimegerrettetmottekstensom dukkeropppåskjermen,énogénlinjeomgangen:
ERDETDUSOMERVALKYRIEN?
FEMTIDELTAGERE
Kapittel3
J«egbarefatterikkehvordandeharklartåfåslikenøkler tilådukkeopppåallevideregåendeskoleriOslo,uten atnoenoppdagetdetiforkant»,hviskerenavFrogner-jentene påpultrekkenbakmeg.
PåtrossavgjentatteadvarslerfraLærer-Randihar,jentene snakketomValkyrienheledobbelttimen.Deerikkedeeneste. Skolenformeligsummeravopphisselse.Forengangsskyld delerjegentusiasmentilmedelevenemine.Jegersåspentat jegspretteroppidetsammedetringerut.Synne,gutteneog jegrakkbaresåvidtåutvekslenoenordikaosetsomoppsto ilunsjen.Mensjegstrenerutavklasserommet,tikkerdetinn snapperigruppechattenvår.
Noah: Møtesnå,vedbenkenutenforP-plassen?
Synne: Jepp.Erderomtomin
BådeAndréogjegsvarermedentommelopp.
«Deterbaresåvilt.Helegreia»,hørerjegSynnesidajegnår frem.
DetkommernoenbekreftendelyderfraAndréogNoah. Beggestårlentinntilbordetikrumbøydkonsentrasjonover mobilen.PåveihitskumlestejegenartikkelSynnelinkettil, utenåblisærligklokere. Gullkantetkonkurranse,varover-
skriften.IgrunnenhandletartikkelenbareomatOslostårpå hodetpågrunnavValkyrien.
«Såaltvivet,eratmanmåværejenteogfødtivårtårskull foråfålovtilådelta?Ogatmanmåmøteoppilokaletsom stonevnt,klokkentreidag?»spørjegogmyseropppåNoah.
«Jepp»,sierhanogstrykerdetsortehåretbortfrapannen.
Atbarejenterkanmeldesegpå,skaptehøylyttediskusjoner ilunsjen.DetanermegatLukaserenavdemsomermest rasende.Fremdelessliterjegmedåforståhvorforhanforførste gangpåflereårbestemtesegforågåettermegidag.Hverken hanellerKamillaharsagtsåmyesometordtilmegpådisseto skoleårene.Mendetharværtsomenstilltiendeavtale.Jeggår iettmedveggen.Delarmegværeifred.Såbaredetatjegviste interessefordetifoajéen,varnoktilatLukasvillegimegen beskjed?Hjertetmittharbegyntåbankefortere. Heldigviskan ikkeLukasdelta.Noesombetyratdetikkeervitsiåtenkepå dettenå.
«Hvatrorderekonkurransengårutpå?»spørSynne.
«Atdereskalmøtespåengladiatorsceneogslåhverandre medplasthammere»,sierAndrémedengrimase.«Menvifår satsepåatdetikkestemmer.Atikkedetteernoemannegrisgreier,menerjeg.»
Jeghaddevellettsprungetrundtpåenarenamedplasthammereomjeghaddeensjansetilåvinnetremillioner?Jo.Idet heletattfølesdetnoksågrenseløsthvajegkunnegjort.
Noahvrengeravsegsekkenogdrarpåsegengenser.Er såbredskuldretatgenserenknaptnårbukselinningen.«Folk påRedditmenerdetermestsannsynligatøvelseneblirkulekastogløping.Mendeterjobaresynsing,detogså»,sier han.
Kulekast?Dethaddeværtheltkrise.Løping,derimot,hadde jeghattengodsjansei.Ethåpskyteroppimegigjen.Dersom jegkommedogfaktiskvant…Mammahaddefåttsjansentil åblifrisk.Helekredittlånetkunneblittbetaltned.Leiligheten vårhaddeværttrygg. Mendetåtenkeslikerdusteteurealistisk.
Ikkebareersjansenforatjegkommermedblantdefemtideltagerne,ogfaktiskvinner,påstørrelsemedensnøkrystall.Jeg harmerogmerfåttenfølelseavatdeternoesom…skurrer meddette.
«Hvavardetfirmaethetigjen?»spørAndré.Hanfiskerfrem snusboksenfralommenogleggerinnpåenpris.
«Brønn»,svarerNoahogjegikor.
«Somhøresseriøstut»,skyterSynneinn.«Atdetteer women-only,erergoneppenoemannegrisgreier.Snarereet tegnpåatpatriarkatetsdagererover.»TonefallettilSynne vitneromathunkosersegnå.Detsammegjørglimtetiøynene hennes.«Jegkanveddepådet–atfirmaetbareharinvitert jenter,nettoppforåunderstrekeatvierdetsterkestekjønnet.»
«Kanskje»,svarerNoah.«Samtidigvarjovalkyrierkvinneligekrigere.Ergohaddedetjoværtrartomviguttervarmed.»
«Enig.Menifølgemytologienvarikkevalkyriernødvendigviskrigere.»Jegrenskerstemmenførjegfortsetter.«Valkyriene bestemtehvemavmennenesomskullefåkommetilOdinog ikkeetteråhadøddistrid.»
«Creds,Awe.Viglemmeravogtilatdueroppfostret igangenepåarkeologiskinstitutt»,smilerAndré.«Kanskje deterderforfirmaethararrangertkonkurransen?Forålære ungdommerflestomnorrønmytologi?»
«Ingenvillegiddetådeleutsåmyepengerkunfordet»,sier jeg.«Hellerikkeforåsepåatjenterslåssmedplasthammere, viljegtro.Såhvakandaværeårsakentilatfirmaetarrangerer dette?»
Synneserpåmegmedetblikksomfortelleratdeterhelt overflødigåtenkepåsånt.
«Godtspørsmål.KanskjeValkyrienerendelavenreklamekampanje?»Andrédrarhåndentankefulltoverdetmillimeterkortehåret.
Jegharennåikkeventmegtilathanskinnetseg,etteret veddemålmedenpåkunstlinja.Hanharalltidhattmyke,mørkebrunekrøller.Nåserhanutsomenfange,riktignokenganske
velføddogsolbrunen.MangeavjentenepåskolenermisunneligepåAndréfordengyllenbrunehudfargenhanharfraden greskemorensin.SomSynnepleieråfleipemed,haddemange selvbruningskremfirmaergåttkonkursomflerepåvåraldervar halvtgreske.
«Hvaskulledetisåfallværtenreklamefor?»spørjegog trekkerpåskuldrene.
«Kanskjedetavsløressenere»,sierNoah.«Isåfallfunker strategien–konkurransenharjoalleredeskaptmyeblest. Samtidigerjeglittenigmeddeg,Ava.Deteretellerannetlitt… off meddette.»
Ordenehansforsterkerskepsisenmin.
«Vifinneruansettsnartuthvadetteer»,sierSynneogserpå mobilen.«Deterbaretiminutterigjentildetbegynner.Vibør stikkebortdit.»
«Jegblirmeddere»,sierAndré.«Vilsehvadetteerfor noe.»
«Jegmåpåtrening.»Noahserpåmeg,nestenspørrende. Hangårtoppidrettogerminstliketravelsommeg.Jegvetat detikkeertimeplanensinhanspørom.Hanlurerpåomhan bør blimed.
«Seff»,smilerjeg.«Detgårheltfint.OmnoenberSynneog megomågåinnihvitevarebiler,loverviåløpefort.»
«Holdmeglikeveloppdatert,ja?»
«Sluttmeddetder.Derefårdettilåhøresutsomom Valkyrienernoefarlig»,klagerSynne.
Jegbiterimegsvaret.Atjegharenfornemmelseavatdeter nettoppdetdettekanbli.
«Brenneriveien9.Jo,deterditviskal.»Synnepekermotden storebygningensomliggervis-á-visAkerselva.
Detlangstraktebyggeterkanskjeengammelfabrikk? Rustrødmurstein,slanke,buedevinduer.Storeeiketrærstår
påhversideavbygget,noenavgreinenehengerovertaket. Ytterveggenmotøsterheltinntilelven,kunensmalstiskiller vannetogmuren.Detvillealdrislåttmegatinngangenvarpå densiden,mendensaktegåendekøenforanosspåstientyder pådet. MedmindreviVGS-eleverfølgerflokkensåblindtat viallestuperielven,tenkerjegtørt.
Entrappførernedtilenbreddøråpningmedtykke,grønnmaltedørbladeritre. Brunnr1746,stårdetskrevetmedruneskriftpåetmessingskilt.Detluktermildtavsitrusogsåpei lokaletvikommerinni.Sollysstrømmerinngjennomvinduene lengstoppundertaket.Hvabrukesdettestedettil?Deter vanskeligåsi.Rommetergigantisk,medhvitmaltemurvegger ogbetonggulv.Stedetkunneblittbruktsomhangarforen jumbojetomnødvendig.Ogdetnårsomhelst,ettersomdet ikkeeretenestemøbelåse.Midtveisopptiltaketerdetengang medrekkverk.Langsmederdetflerelukkededører.Detrareer atdetikkeerentrapphvormankankommesegoppdit.Som omverdenderoppeoghernedeikkeerforbundet.Detgjør meg…nysgjerrig.
«Herregudsåmyefolk»,stønnerSynne.«ViharomJesu oppstandelseireligionfortiden.Skulletrodddetvardetsom skulleforegåher.»
«Tja.Tippermangeherhaddestukketrimeligfortom dommedagvarianmarsj.Littformangesvinpåskogentilå kommeinnihimmelen»,sierAndré.
Nårvisnakkeromsolen. Pulsenstigeridetjegfårøyepå Kamilla. OgLukas. Gjengenederessittersomenstorflokk, midtirommet.Såmangeavdemharblondthåratdepå avstandfaktiskliknerenengleskare.Jegtarautomatisketskritt bakAndré,luterskuldrene.
Vigjørsomalleandre,setterossnedpågulvet.Fremdeles stimlerdetfolkinndørene.Jegkikkerpåklokken.14.59. Akkuratentimetiljegmåværepåjobb.Jeghåperinderligdette erferdigigodtidtildet.
«Hvorskalvise,egentlig?»spørSynneogstrekkerhals.