KARAKTERER
I DYRERIKET OG MENNESKEV ERDENEN
HELIUM
Tvillingsøsteren til Musse, prinsesse i Dyreriket, modig mus med magisk styrke, liker uvanlige navn.
SIGGE
Camilla
Snilt menneske som Musse og Helium bor hos oppe i Menneskeverdenen.
Kul nabokatt, bestevenn og livvakt som er med Musse og Helium på eventyr.
MUSSE
Musebroren til Helium, prins i Dyreriket, handler først og tenker etterpå, har en magisk kraft som ligger og venter, passer godt på sveisen sin.
MAMMAEN OG PAPPAEN TIL MUSSE OG HELIUM
Konge og dronning i Dyreriket, som var nødt til å gjemme gullosten og sende av gårde musebarna da duejegerne ville kidnappe dem.
TA-TA
Gudfaren til Musse og Helium. Varulv i Dyreriket, hjelper sammen med Gribbeline musene når de er på eventyr.
GRIBB ELINE
Gudmoren til Musse og Helium. Gribb i Dyreriket, vet alt om hvilke magiske verktøy som trengs til viktige oppdrag.
TROLLE-ROTTA
Den mektigste og klokeste trollmannen i Dyreriket, lager hull man kan reise gjennom verdenene med.
MO LO
Forvirret, morsom alv i Dyreriket som er en god venn av Musse og Helium.
FJÆRSPISS
Leder for alle duejegere, den slemmeste av dem.
Mot nye eventyr
Av og til blir ikke saker og ting som man hadde tenkt. Som for Musse og Helium, for eksempel, som hadde gledet seg så lenge til å sove trygt i de deilige, myke pappeskesengene sine hjemme i Menneskeverdenen. Nå lå de i stedet lys våkne og stirret bare rett opp i taket i skapet. De hadde en slags tomhetsfølelse i de små musekroppene. En følelse som minnet om en ost full av hull. Den voldsomme gleden de hadde følt over å finne gullosten og reddet Dyrerikets fremtid, var allerede som blåst bort. Skuffelsen over at de ikke hadde funnet foreldrene, var så stor at den la seg over alt. Det eneste de klarte å tenke på, var hvor mye de savnet å bli omfavnet av moren og faren sin. Så til tross for at de nå var
kjempeslitne, gjallet bare én og samme tanke om og om igjen i de små musehodene: Var det foreldrene deres Camilla hadde lest høyt om fra avisen? Var de også i Menneskeverdenen?
Dama som hadde funnet de to voksne musene i leiligheten, ville dessverre være anonym, så det kom ikke fram hvor hun bodde. Det hadde jo gjort det litt lettere, om ikke annet.
– Camilla ville garantert ha blitt med oss til den dama hvis vi bare hadde visst hvor hun bodde, sukket Musse.
Helium satte seg opp i senga.
– Én ting er i hvert fall sikkert, sa hun bestemt. – Vi må på en eller annen måte finne ut om det er mamma og pappa de skriver om.
– Men hvordan? spurte Musse bekymret.
Han var litt i tvil. Selvfølgelig var det ingenting annet han heller ville enn å finne foreldrene deres. På den annen side orket han egentlig ikke å tenke på å dra ut på nok et oppdrag.
Ikke nå, de hadde jo nettopp kommet hjem. Dessuten kunne Menneskeverdenen være et skikkelig farlig sted for to små mus.
Helium rev av seg dyna, hoppet ned på gulvet i skapet og gikk bort til senga til Musse. På de besluttsomme stegene hennes kunne han se at hun allerede hadde bestemt seg for noe. Noe han garantert var involvert i. Da Helium nådde bort, grep hun rundt kanten på esken, bøyde seg over den og stirret svært bestemt på broren sin.
– Det jeg mener, er at du og jeg må komme oss ut i den store Menneskeverdenen, finne mamma og pappa og … hjelpe dem tilbake til Dyreriket.
Musse svelget hardt mens Helium fortsatte:
– Har du glemt synkehullet? At de kanskje sitter fast her og ikke kommer seg hjem?
– Nei, det har jeg overhodet ikke glemt, svarte Musse og ristet på hodet. – Men vi vet jo ikke engang om det var mammaen og pappaen vår det sto om i avisa. Kanskje de leter etter oss et helt annet sted.
– Ja, men vil du virkelig ta den sjansen? Ville ikke du ønsket at de lette etter oss hvis vi hadde gått oss bort i en fremmed verden og ikke greide å komme oss hjem?
Musse nikket. Selvfølgelig ville han ønsket det.
– Hvis jeg skal være helt ærlig, trodde jeg de ville ha funnet oss i løpet av eventyret vi hadde nede i Dyreriket. De burde jo ha lett etter oss like mye som vi lette etter dem.
– Hvis de lever, tror jeg faktisk at det er nøyaktig det de gjør, Musse. Det kan hende det er derfor de har havnet her oppe i
Menneskeverdenen, fordi de leter etter oss, pep Helium.
Musse satte seg rett opp som en spiker. Klart de skulle lete etter foreldrene sine. Hvis de ikke gjorde det, kom han til å angre resten av livet. Når han tenkte seg om, var det faktisk et veldig enkelt valg.
– Jeg er med, sa han stolt, hoppet samtidig ned fra sengen og stilte seg på gulvet ved siden av Helium.
Hun smilte bredt og la poten rundt skulderen til broren.
– Bra beslutning. Vi kommer til å fikse dette, skal du se.
Til slutt kommer vi til å finne mammaen og pappaen vår.
Musse kjente at frykten i musekroppen hans ble erstattet av en brennende følelse av håp. Han var ikke redd lenger. Ikke akkurat nå, i hvert fall. Spørsmålet var bare hvor de skulle begynne. Det var jo som å lete etter nåla i høystakken.
Plutselig hørte de et hardt dunk mot et av vinduene i rommet. Det føltes nesten som om vinduet skulle knuses. «BANG!» Både Musse og Helium skvatt.
– Å nei, det må ha vært en stakkars fugl som fløy inn i ruta! sa Helium.
Men i det samme dunket det igjen i vinduet. «BANGBANG!»
– Er det noen … som banker på vinduet? pep Musse.
Helium avfeiet det og minnet Musse på at de faktisk befant seg flere etasjer over bakken. Likevel løp de bort til vinduet og hoppet opp i vinduskarmen. En stor svart pote kom flyvende i luften. Den slo mot vinduet så tråputa ble flat.
Musse og Helium falt bakover i ren og skjær forskrekkelse. I neste øyeblikk stirret et ravfarget katteøye inn på dem.
– SIGGE! ER DET DEG? ropte Musse og Helium samtidig.
– HVIS DERE VIL HA SVAR PÅ DET SPØRSMÅLET
FØR JEG DØR, KAN DET VÆRE LURT Å ÅPNE
VINDUET … NÅ MED DET SAMME!
Helium skyndte seg å hekte opp låsen og dyttet opp vinduet. Straks kastet Sigge seg inn over vinduskarmen.
– Det var på kattehåret, sa han og pustet lettet ut.
– Hva gjør du i Menneskeverdenen? spurte Musse slukøret. – Jeg trodde du fortsatt var nede i Dyreriket?
