JOHNLECARRÉ
Denevigegartner
JohnLeCarré
Originalenstittel: TheConstantGardener OversattavIsakRogde
Opprinneligutgave: Copyright©2001byDavidCornwell
PublishedbyagreementWithLeonhardt&HøierLiteraryAgencyaps, Copenhagen Norskutgave: ©J.W.CappelensForlagAS,2001
Denneutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2013
ISBN978-82-02-41934-9 1.utgave,1.opplag,2013 Omslagsillustrasjon:FotoavChristineRodin
Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen,2013
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel. www.cappelendamm.no
Oversettersanmerkning
IJohnleCarrésengelskeoriginalteksthardeikke-britiskepersoneneivarierendegradentendenstilåsnakkestivt,kunstigogtildelsgebrokkent.Jeghar antydningsvislattdemgjøredetsammepånorsk.Denbritiskeutenrikstjenestenharetsterktsærpregogatskillersegfraandrelandstilsvarende,ogsåden norske.Ioversettelsenharjegvalgtåfremhevedetspesifiktbritiskenårdetgjelderinstanser,titler,rangordningoglignende,derjegharfunnetdetnaturlig,i stedetforåfornorskedenbritiskevirkelighetenformye.
TilYvettePierpaoli somlevdeogdødeogbryddeseg
«Å,etmenneskebørstrekkeseglengerennsittgrep, hvaskullehimmelenellersværetilfor?»
«andreadelsart»avrobertbrowning
KAPITTEL1
NyhetenslonediStorbritanniashøykommissariatiNairobi klokkenhalvtienmandagmorgen.DentraffSandyWoodrowsomenkule.Hantokimotdenmedstivhakeogfremskuttbrystkasse–rettgjennomsittsplittedeengelskehjerte. Stående.Såpasshuskethanetterpå.Hanstod,ogdetpepi interntelefonen.Hanhørtepipelyden,såhanrettetsegopp, straktesegned,greptelefonrøretogsa: «Woodrow.» Eller kanskje:«Woodrowher.»Oghanbjeffetnavnetsittsåabsolutt–detvarhansikkerpåathanhusket.Stemmenhans tilhørteliksomenannenogvirketgretten:«Woodrowher.» Detvarhansegetfullkommentanstendigenavn,menutendet formildendekallenavnetSandy,slengtutsomomhanhatet det,forhøykommissærenssedvanligebønnemøtevarfastsatt tilnøyaktigenhalvtimeseneremedWoodrowiegenskapav kansellisjefmedenrollesomordstyrerforengjengprimadonnaermedsærinteresser,menneskersomhverenkeltønsketseghøykommissærenshjerteogsinnienebesittelse.
Kortsagtbareendaenjævligmandagisluttenavjanuar, denhetesteårstideniNairobi,entidmedstøvogvannmangel,bruntgress,såreøyneogheteskuttoppfrabyensfortau –ogjakarandaersomilikhetmedalleandreventetpålangvarigregn.
Hvorforhanstod,varetspørsmålhanaldrifantsvarpå. Egentligskullehanhasittetkrumbøydoverskrivebordetog fingretmedtastaturetmenshanivrigsåigjennomretningslinjerfraLondonoginnkomnemeldingerfraandreafrikanske legasjoner.Istedetstodhanforanskrivebordetogutførteen ellerannenlivsviktighandling–kanskjeårettepåfotogra-
fietavsinkone,Gloria,ogdetosmåsønnenederes,tatti fjorsommermensfamilienvarpåferieihjemlandet.Høykommissariatetsbygninglåienskråning,ogdenkonstante landsenkningenvarnoktilatbildenebleskjeveetterenhelg påegenhånd.
Ellerkanskjehanhaddedrevetogsprøytetmyggspraymot etellerannetkenyanskinsektsomikkeengangdiplomater harimmunitetmot.Dethaddeværtenepidemimed«Nairobisøye»noenmånedertidligere–fluersomkunneføretil byllerogblemmerogtilogmedgjøredegblindbaredukom tilåklemmedemflateoggnidemutoverhuden.Hanhadde drevetogsprøytet,hørtetelefonenringe,satteboksenpåskrivebordetoggreprøret.Dettevarogsåmulig,foretellerannetstedihukommelsenetterpåvardetetfargebildeavenrød boksmedinsektmiddelpåut-skuffenpåskrivebordet.Altså: «Woodrowher,»ogtelefonrøretklistrettiløret.
«Å,Sandy,deterMikeMildren.Godmorgen.Erdutilfeldigvisalene?»
Denskinnende,overvektigetjuefireårgamleMildren,høykommissærenspersonligesekretærmedEssex-aksent,fersk fraEnglandpåsinførsteutenlandspostering–ogforutsigelig nokkjentblantdetyngrepersonaletsomMildred.
Ja,innrømmetWoodrow,hanvaralene.Hvordandet?
«Detharskjeddnoe,dessverre,Sandy.Jeglurtefaktiskpå omjegkunnestikkeinnometøyeblikk.»
«Kandetikkeventetilettermøtet?»
«Vel,dettrorjegfaktiskikke–nei,detkandetikke,» svarteMildrenmedstørreogstørreoverbevisningetterhvert somhansnakket.«DetgjelderTessaQuayle,Sandy.»
EnannenWoodrownå,medgardenoppeogmednervene ihelspenn.«Hvamedhenne?»spurtehan.Tonenvarbevisstuengasjertmenstankenefløytilallekanter.Å,Tessa.Å, herregud.Hvahardugjortnå?
«Nairobi-politietsierathunerdrept,»saMildrensomom detvarnoehansahverdag.
«Sludder,»snerretWoodrowførhanhaddegittsegtidtil åtenkesegom.«Ikketullsånn.Hvor?Når?»
«VedTurkanasjøen.Østbredden.Ihelgen.Deertemme-
ligdiplomatiskemeddetaljene.Ibilenhennes.Ifølgedemen ulykke,»tilføydehanunnskyldende.«Jegfikkenfølelseavat deprøveåskånefølelsenevåre.»
«Bilentil hvem?»spurteWoodrowvilt–ikampnåmot heledensinnssvakeideen–hvem,hvordan,hvorogdeandre tankenehansbletryktned,ned,ned,ogalledehemmelige minneneomhennebleredigertbortiraseriogerstattetmed detstekendemånelandskapetvedTurkanaslikhanhusket detfraenreiseethalvtårtidligereiselskapmedenuplettet militærattasjé.«Bliderduer.Jegkommeropp.Ogikkesinoe tilnoen.Hørerdu?»
MekanisklaWoodrowpå,gikkrundtskrivebordet,tok jakkenfrastolryggenogtrakkdenpåseg,ermeforerme.Han villenormaltikketattpåsegjakkenbareforågåovenpå. Jakkevarikkeobligatoriskpåmandagsmøteneogslettikke ienpratmedMildrenpådetprivatekontoret.MenfagmanneniWoodrowsahamathanstodoverforenlangreise.På veiopptrappenklartehanlikevelmedetoppbudavviljestyrkeågåtilbaketilsittfremsteprinsippnårenkrisedemretihorisonten,nemligåforsikresegselvslikhannettopp haddeforsikretMildrenomatdethelebarevarsludder.Til støttefordettegravdehanframdetsensasjonelletilfelletmed enungengelskkvinnesomvarblitthakketistykkeridenafrikanskebushentiårtidligere.Deterensykskrøne,selvfølgelig.Enrepriseienellerannenssinnsforvirredefantasi.En villafrikanskpurkforlattiørkenenoghalvtulleteav hangi i etforsøkpååspepådenmagrelønnenhanikkehaddefått utbetaltpåseksmåneder.
Dennyligferdigstiltebygningenhangikkoppgjennom, varspartanskogvelformet.Hanliktestilen,kanskjefordi denytresettpassettilhansegen.Medsittpentavtegnede bygningskompleks,medkantinen,butikken,bensinpumpen ogderene,dempedekorridorenegavdenetinntrykkavsolid selvforsynthet.Woodrowhaddeetteraltådømmedesamme solideegenskapene.HanvarførtioglykkeliggiftmedGloria –ellerhvishanikkevardet,gikkhanutfraathanvarden enestesomvisstedet.Hanvarkansellisjef,ogdetvarslett ikkeutenkeligathanvedsinnesteposteringvillefåsinegen
beskjednelegasjonogderfragåvideregjennommindrebeskjedneutenriksstasjonertilriddertittelen–etmålhanselv naturligvisikketillanoenbetydning,mendetvilleværthyggeligforGloria.Hanhaddelittavsoldateniseg,menså varhanjoogsåsønnavenoffiser.IsinesyttenåriHennes Majestetsutenrikstjenestehaddehanførtflaggetpåethalvt dusinbritiskestasjoneriutlandet.Likevelhaddedetfarlige, råtnende,utplyndrede,bankerotteogengangbritiskeKenya vekkethammerenndeflesteandreland,skjønthvormyeav dettesomskyldtesTessa,vågethanikkeåspørresegselvom.
«Javel,»sahanaggressivttilMildrenetteråhalukketdørenbaksegogvriddrundtklinken.
Mildrenhaddepermanenttrutmunn.Derhansattbak skrivebordetsitt,såhanutsomenslem,fetguttsomnektet åspiseoppgrøtensin.
«HunboddepåOasis,»sahan.
«Hvilket Oasis?Snakkpresisthvisdukan.»
MenMildrenvarikkesålettåvippeavpinnensomhans alderograngkunnefåWoodrowtilåtro.Hanhaddetattstenografiskenotatersomhannåkonsulterteførhansanoe.Må velværedetdelærerdemnåfortiden,tenkteWoodrowmed forakt.HvordanskulleellersMildren,enoppkomlingfraen elvemunning,finnetidtilålærestenografi?
«DetliggeretpensjonatpåøstbreddenavTurkanasjøen. Isørenden,»kunngjordeMildrenmedblikketfestetpånotisblokken.«DetheterOasis.Tessaovernattetderogstartetnestemorgenienfirehjulstrekkersompensjonatetseier haddeskaffettilveie.Hunsahunvillesesivilisasjonensvugge trehundrekilometerlengernord.Leakey-feltet.»Sårettet hanpåsegselv:«RichardLeakeysutgravingsfelt.ISibiloinasjonalpark.»
«Alene?»
«Wolfgangskaffethenneensjåfør.Liketavhamliggeri firehjulstrekkerensammenmedhennes.»
«Wolfgang?»
«Eierenavpensjonatet.Etternavnetkommeretterhvert. AllekallerhambareWolfgang.Hanertydeligvistysk.Littav entype.Ifølgepolitietblesjåførenmyrdetpåbrutaltvis.»
«Hvordanda?»
«Halshogd.Borte.»
«Hvemerborte?Dusajoathanlåibilensammenmed henne.»
«Hodeterborte.»
Detkunnejegvelgjettetselv,ikkesant?«Hvordanskal Tessahadødd?»
«Vedetuhell.Deterdetenestedesier.»
«Blehunranet?»
«Ikkeifølgepolitiet.»
Fraværetavtyverisammenmeddrapetpåsjåførensatte fartiWoodrowsfantasi.«Fortelldetnøyaktigslikduhardet der,»beordrethan.
Mildrenhviltehodetihåndflatenemenshanigjenkonsultertestenografiensin.«Ni-tjueniflybårentpersonellfra Nairobipolitikammermedspørsmålomåfåtreffehøykommissæren,»deklamertehan.«Jegforklarteathanseksellense varibyenforåoppsøkediversedepartementerogskullevære tilbakesenestklokkenti.Envakthavendeoffisersomvirket effektiv,navnoppgitt.Hansadetskullekommerapporterfra Lodwar…»
«Lodwar?DeterjomilevisunnaTurkana!»
«Deternærmestepolitistasjon,»bemerketMildren.«En firehjulstrekkertilhørendeOasisLodgeiTurkanablefunnet etterlattpåøstsidenavinnsjøen,likeførAliaBayiretning Leakeysutgravinger.Likenevarminsttrettisekstimergamle. Denenedødevarenhvitkvinne,dødsårsakukjent,énhodeløsafrikaner,identifisertsomsjåførenNoah,gift,firebarn. EnMephistosafaristøvel,størrelseførti.Énblåbushjakke, størrelseXL,medblodflekker,funnetpågulvetibilen.Kvinnenimidtenellersluttenavtjueårene,mørkhåret,éngullring påvenstrehåndslangfinger.Ettgullhalsbåndpågulvetibilen.»
Dethalsbåndetduharpådeg, hørteWoodrowsegselvsi tilgjortutfordrendemensdedanset.
Morenminfikkdetavbestemorenmin, sahun. Jeggår meddettilalt,selvomdeterusynlig. Isengenogså?
Kommeranpå.
«Hvemvardetsomfantdem?»spurteWoodrow.
«Wolfgang.HankalteopppolitietoverradioenogkontoretsittheriNairobi.Ogsåoverradioen.Deterikketelefon påOasis.»
«Hvissjåførenmanglethode,hvordankunnededaviteat detvarhansomvarsjåføren?»
«Hanhaddeenknustarm.Detvarderforhanbegyntesom sjåfør.WolfgangsåTessakjøreavgårdesammenmedNoah klokkenhalvsekslørdagiselskapmedArnoldBluhm.Det varsisteganghansådemilive.»
Hansitertefremdelesnotatenesine,ogomhanikkegjorde det,lothansomom.Hanhaddefremdeleshodetihendene ogvirketfastbestemtpååhadetder,fordetvarentrassig stivhetiskuldrenehans.
«Tadetengangtil,»kommanderteWoodrowetterenkort pause.
«TessavarifølgemedArnoldBluhm.Desjekketinnpå OasisLodgesammen,overnattetderfredagnattogstarteti Noahsjeepklokkenhalvseksnestemorgen,»gjentokMildrentålmodig.«LiketavBluhmvarikkeifirehjulstrekkeren, ogdetfantesikkesporavham.Elleringenermeldtforeløpig. Lodwar-politietogdenflybårnegruppenerpååstedet,men Nairobipolitikammervilviteomvivilbetaleforethelikopter.»
«Hvorerlikenenå?»Woodrowvarsinsoldatfaroppav dage,tørrogpraktisk.
«Ikkekjent.PolitietvilleatOasisskullehusedem,men Wolfgangnektet.Hansaatbådepersonalethansoggjestene isåfallvilledra.»Nøling.«HunsjekketinnsomTessaAbbott.»
«Abbott?»
«Pikenavnethennes.’TessaAbbott,postboksadresseiNairobi.’Vår.ViharikkenoenAbbott,såjegkjørtenavnetgjennomarkivenevåreogfantQuayle,fødtAbbott,Tessa.Så vidtjegskjønnererdetdetnavnethunbrukeribistandsarbeidet.»Hanstudertedetsistenotatarketsitt.«Jegharprøvd åfåtakihøykommissæren,menhanerrundtidepartemen-
tene,ogdeterrushtid,»sahan.Meddettementehan:Dette erpresidentMoismoderneNairobi,hvorenlokaltelefonsamtalebegynnermedenhalvtimes Beklager,allevårelinjer eropptatt,vennligstprøvsenere gjentattutretteligavenselvtilfreds,middelaldrendekvinne.
Woodrowstodalleredeveddøren.«Ogduharikkesagt noetilnoen?»
«Ikkeensjel.»
«Harpolitietgjortdet?»
«Desvarernei.MendekanikkesnakkepåvegneavLodwar,ogjegtipperdeikkekansvareforsegselvheller.»«Og Justinharikkehørtnoesåvidtduvet?»
«Korrekt.»
«Hvorerhan?»
«Påkontoret,gårjegutfra.»
«Holdhamder.»
«Hankomtidlig.DeterdethanpleiernårTessaerifelten. Vilduatjegskalavlysemøtet?»
«Vent.»
Woodrowvarnåklarover–omhanikkehaddeværtdetfør –athanhaddeenskandalemedstyrketolvpånakken,itillegg tilentragedie.HanløpoppentrappmerketKUNAUTORISERTPERSONALEogkominnienhalvmørkgangsomførte tilenstengtståldørmedkikkhullogringeklokke.Etkamera skannethammenshantryktepåknappen.Dørenbleåpnetav ensenete,rødhåretkvinneidongeribukseogblomstretbluse. Sheila,nummertohosdem,swahilitalende,tenktehanmekanisk.
«HvorerTim?»spurtehan.
Sheilatryktepåenknappogsnakketinnienboks.«Sandy erheroghardettravelt.»
«Holdlinjeni ett minutt,»ropteenrungendemannsstemme.Detgjordede.
«Kystenernå fullstendig klar,»meldtedensammestemmenidetennydørgikkopp.
Sheilagikktilside,ogWoodrowstrenetforbihenneinni rommet.TimDonohue,denén-nittifemhøyestasjonssjefen ruvetforanskrivebordetsitt.Hanhaddesikkertryddetdet,
fordetvarikkeetpapirarkisikte.Donohuevirketendasykereennvanlig.Woodrowskone,Gloria,insistertepåathan vardøende.Innsunkne,fargeløsekinn.Helerederavsmuldrendehudunderdenedslåtte,guleøynene.Denhengende bartenpekendenedoverikomiskfortvilelse.
«Sandy.Morn.Hvakanjegståtiltjenestemed?»roptehan ogtittetnedpåWoodrowgjennomdebifokalebrilleneog medetsmilsompåetdødningehode.
Hankommeraltfornær,husketWoodrow.Hanflyrinn overdittterritoriumogavskjærersignaleneførduharsendt demut.«DetseruttilatTessaQuayleerblittdreptetstedi nærhetenavTurkanasjøen,»sahanmedenhevntørsttrang tilåsjokkere.«EtstedsomheterOasisLodge.Jegmåsnakke medeierenoverradio.»
Deterslikdeeropplært,tenktehan.Regelnummerén: Visaldrifølelser,hvisduharnoen.Sheilasfregnetetrekk, stivfrosneitankefullavvisning.TimDonohuefremdelesmed dettåpeligefliret–mendetflirethaddeikkebetyddnoeiutgangspunktetheller.
«Blitt hvafornoe, gamlevenn?Sidetengangtil.»
«Drept.Metodeukjent,ellerpolitietvilikkesinoe.Sjåførenijeepenhennesfikkhodetkappetav.Deterhistorien.»
«Dreptogbestjålet?»
«Baredrept.»
«VedTurkanasjøen?»
«Ja.»
«Hvaihimmelensnavnhaddehunderågjøre?»
«Anerikke.SkullevisstnoktilLeakey-utgravingene.»
«VetJustindet?»
«Ikkeennå.»
«Ernoenandrevikjenner,innblandet?»
«Deterenavdetingenejegprøveråfinneut.»
Donohueførteantiletlydtettkommunikasjonsavlukke somWoodrowikkehaddesettfør.Fargeriketelefonermed spalteforkodebrikker.Entelefakspånoesomlignetetoljefat.Enradiobeståendeavstiplede,grønnemetallkasser.En hjemmetrykketmanuallåoppådem.Sådeterslikspionene vårehviskertilhverandreinnenfrabygningenevåre,tenkte
han.Overflatenellerunderverdenen?Detvisstehanikke.Donohuesattesegvedradioen,studertemanualenogfomletmed knottenemedbleke,skjelvendefingremenshanintonerte: «ZNB85,ZNB85kallerTKA60.»Somenheltienkrigsfilm. «TKA60,hørerdumeg?Over.Oasis,hørerdumeg,Oasis? Over.»
Ensalveavsprakingbleetterfulgtavetutfordrende:«Oasisher.Klartogtydelig,mister.Hvemerdu?Over.»Med forsoffentyskaksent.
«Oasis,detteerStorbritanniashøykommissariatiNairobi. DufårSandyWoodrowpålinjen,over.»
WoodrowstøttetsegmedbeggehenderpåDonohues skrivebordforåkommenærmestmuligmikrofonen.
«DetteerWoodrow,sjefforkanselliet.Snakkerjegmed Wolfgang?Over.»
«KanslerisliksomhaddeHitler?»
«Politiskavdeling.Over.»
«OK,Mr.Kansleri,detteerWolfgang.Hvaerspørsmålet ditt?Over.»
«Jegvilgjerneatduersåvennligåbeskrivemeddineegne orddenkvinnensomsjekketinnhosderesomMissTessa Abbott.Detstemmer,ikkesant?Atdetvardethunskrev? Over.»
«Javisst.Tessa.»
«Hvordansåhunut?Over.»
«Mørkthår,ingensminke,sluttenavtjueårene,ikkebritisk.Ikkesomjegserdet.Sørtysk,østerrikskelleritaliensk. Jegerhotellinnehaver.Jegserpåfolk.Ogvakker.Jeger mannogså.Sexysometdyr,slikhunbevegerseg.Ogklær sommankunneblåseavhenne.HøresdetutsomdinAbbott ellerenannen?Over.»
DonohueshodevarnoentommerfraWoodrows.Sheila stodpådenandresidenavham.Alletrestirretpåmikrofonen.
«Ja,detlydersomMissAbbott.Kandufortellenårhunbestilteromihotelletdittoghvordan?Jegtrorduharetkontor iNairobi.Over.»
«Hungjordeikkedet.»
«Unnskyld?»
«DetvardoktorBluhmsombestilterommet.Topersoner, tohytterlikevedbassenget,énnatt.Viharbareénhytteledig,sierjegtilham.OK,hantarden.Littavenfyr.Jøss.Alle serpådem.Gjestene,personalet.Énvakker,hvitkvinneog énsmellvakkerafrikanskdoktor.Deteretflottsyn.Over.»
«Hvormangeromerdetienhytte?»spurteWoodrowiet svakthåpomåavvergeskandalensomstirrethamiansiktet.
«Ettsoverommedtoenkeltsenger,ikkeforharde,menfjærendeoggode.Enstue.Alleregistrerersegher.Ingenfalske navn,sierjegtildem.Hvisfolkforsvinner,måjegvitehvem deer.Sådeterdethunheter,altså?Abbott?Over.»
«Deterpikenavnethennes.Postboksnummerethunoppgav,tilhørerhøykommissariatet.Over.»
«Hvorermannenhennes?»
«HeriNairobi.»
«Jøss.»
«NårvardetBluhmbestiltehytta?Over.»
«Påtorsdag.Torsdagkveld.Tarradiokontaktformegfra Loki.Sierdetenkerdraveddaggryfredag.Loki,altsåLokichoggio.Vednordgrensen.SenterforbistandsorganisasjoneneforSør-Sudan.Over.»
«JegvethvorLokichoggioer.Sadehvadeskulleder?»
«Bistandsgreier.Bluhmeribistandsbransjen,ikkesant?Bare slikdukommertilLoki.Jobberforenbelgiskorganisasjon, sahantilmeg.Over.»
«SåhanbestiltefraLoki,ogdedrogfraLokitidligfredag morgen?Over.»
«Hansieratderegnermedånåvestsidenavinnsjøenved middagstid.Vilatjegskalordneenbåtforåtademover sjøentilOasis.’Hørher,’sierjegtilham.’FraLokichoggio tilTurkana,deterennifstur.Bestdukjørersammenmeden matkonvoi.Åsenekryravbanditterogstammersomstjeler hverandreskveg,hvilketernormalt,bortsettfraatigamle dagerhaddedespyd,mennåhardeAK47.’Hanler.Sierhan kantakledet.Ogdetkanhan.Dekommerframutenproblemer.Over.»
«Sådesjekkerinnogundertegner.Hvaså?Over.»
«Bluhmsieratdevilhaenjeepogensjåførforåkjøretil Leakey-feltetveddaggrynestemorgen.Ikkespørmeghvorforhanikkenevntedetdahanbestiltehytta,ogjegspurte hamikke.Kanskjedebestemtedetpåflekken.Kanskjede ikkelikerådiskutereplanenesinepåradioen.’OK,’sierjeg. ’Dereerheldige.DerekanfåNoah.’Bluhmerfornøydmed det.Oghunerfornøyd.Despasererihagen,svømmersammen,sittersammenibaren,spisersammen,siergodnatttil alleoggårtilhytta.Ommorgenendrardesammen.Jegbetrakterdem.Vilduvitehvadespistetilfrokost?»
«Hvemandreenndegsådemdra?Over.»
«Allesomervåkne,serdem.Depakketlunsj,enkasse vann,ekstrabensin,nødrasjoner,medisinskutstyr.Alletre foran,medAbbottimidten,somenlykkeligfamilie.Detteer joenoase,ikkesant?Jeghartjuegjester.Fordetmestesover de.Jegharetpersonalepåførti.Fordetmesteerdevåkne. Jegharomtrenthundrekarerjegikkeliker,mensomhenger omkringpåparkeringsplassen.Ogselgerdyrehuderogspaserstokkerogjaktkniver.AllesomserBluhmogAbbottdra, vinkeradjø.Jegvinker,skinnselgernevinker,Noahvinkertilbake,ogBluhmogAbbottvinkertilbake.Desmilerikke.De eralvorlige.Somomdeharseriøsetingforeogviktigebeslutningeråta,hvavetjeg?Hvavilduhamegtilågjøre,Mr. Kansleri?Drepevitnene?Hørher,jegerGalileo.Omduså settermegifengsel,skaljeggjernesiathunikkevarpåOasis. Over.»
IetparalysertøyeblikkhaddeikkeWoodrowflerespørsmål,ellerkanskjehanhaddeformange.Jegerifengselallerede,tenktehan.Denlivsvarigedommenbleavsagtforfem minuttersiden.Hanstrøkenhåndoverøynene,ogdahan tokdenvekk,såhanatDonohueogSheilabetraktetham meddetsammetommeuttrykketdehaddehattdahanfortaltedemathunvardød.
«Nårkomdupådentankenatnoekunnehagåttgalt? Over,»spurtehantafatt.«Jegmener,borduderoppehele året?Over.Hvorlengehardudrevetdetfinehotelletditt? Over.»
«Deterradioifirehjulstrekkeren.NårNoaherpåturmed gjester,skalhanmeldefraathanhardetbra.Noahkaller ikkeopp.OK,radioensvikter,ogsjåførerglemmer.Åfåkontaktmedenlinkerkjedelig.Dumåstoppebilen,gåutogsette oppantennen.Hørerdumegfremdeles?Over.»
«Klartogtydelig.Over.»
«BortsettfraatNoahaldriglemmer.Deterderforhaner sjåførformeg.Menhankallerikkeopp.OK,tenkerjeg.KanskjedeslårleiretstedoggirNoahformyeådrikkeellernoe. Sistejeggjørførstengetidomkvelden,jegkalleroppvokterneoppehosLeakey.Ingentegn.Tidlignestemorgendrar jegtilLodwarforåmeldedemsavnet.Deterjominjeep, ikkesant?Minsjåfør.Jegharikkelovtilåmeldedemsavnet påradioen,jegmåditpersonlig.Deterenhelvetestur,men slikerloven.PolitietiLodwarlikergodtåhjelpefolkinød. Jeepenminsavnet?Vemmelig.Toavgjestenemineogsjåførenvariden?Hvorfordrarjegikkeogleteretterdem,da? Detersøndag,såderegnerikkemedåfånoearbeididag. Degårikirken.’Giosspengeroglånossenbil,såkanskje vikanhjelpe,’sierde.Jegkommerhjemogsettersammenen letepatrulje.Over.»
«Hvembestoddenav?»Woodrowvartilbakeisittgamle spor.
«Togrupper.Mineegnefolk,tolastebiler,vann,ekstradrivstoff,medisinskutstyr,proviant.Whiskyitilfellejeg mådesinfiserenoe.Over.»Enkryssenderadiomeldinggrep inn.Wolfgangbadvedkommendepellesegaveteren.Overraskendenokskjeddedet.«Deternoksåhettheroppenå, Mr.Kansleri.ViharhundreogfemtenFahrenheitplusslike mangesjakaleroghyenersomdereharmus.Over.»
Pause.AntakeligforatWoodowskullesinoe. «Jeglytter,»saWoodrow.
«Jeepenlåpåsiden.Ikkespørmeghvorfor.Dørenevar låst.Ikkespørmeghvorfor.Detenevinduetvaråpentomtrentfemcentimeter.Noenhaddelukketdøreneoglåstdem ogtattnøkkelen.Luktenvaruutsigelig,baregjennomden lillesprekken.
Hyenemerkeroveralt,storebulkerderdehaddeprøvdå
kommeseginn.Sporoveraltavatdegikkamok.Engod hyenelukterblodpåtikilometersavstand.Hvisdehadde klartåkommesegtillikene,villedeflerretdemmedettbitt ogsugdmargenutavbena.Mendetgjordedeikke.Noen låstedørenefordemoglotvinduetværelittåpent.Sådegikk amok.Detvilleduogsågjort.Over.»
Woodrowstrevdemedåformulereseg.«Politietsierat Noahvarhalshogd.Stemmerdet?Over.»
«Javisst.Hanvarenflottfyr.Familienerkjempeengstelig. Deharfolkoveraltforåleteetterhodet.Hvisdeikkefinner det,kandeikkebegravehamskikkelig,ogåndenhanskommeroghjemsøkerdem.Over.»
«HvamedMissAbbott?Over…»EnfælvisjonavTessa utenhode.
«Hardeikkefortaltdet?»
«Nei.Over.»
«Strupenskåretover.Over.»
Ennyvisjon,dennegangavmorderensneveidethanriver halsbåndetavhenneforåkommetilmedkniven.Wolfgang forklartehvahansågjorde.
«Nummerén,jegsiertilkarenemineatdøreneskalvære lukket.Ingenderinneerilive.Enhversomåpnerdørene,vil fådetille.Jegetterlaterengruppetilålagebålogholdevakt. JegkjørerdenandregruppentilbaketilOasis.Over.»
«Spørsmål.Over.»Woodrowkjempetforåfortsette.
«Hvaerspørsmåletditt,Mr.Kansleri?Kominn.Over.»
«Hvemåpnetjeepen?Over.»
«Politiet.Strakspolitietkom,låkarenemineunna.Ingenlikerpolitiet.Ingenlikeråbliarrestert.Ikkeheroppe. Lodwar-politietkomførst,nåharvidenflybårnegruppen plussnoenkarerfraMoispersonligeGestapo.Karenemine låserkassaoggjemmersølvtøyet,bortsettfraatjegikkehar noesølv.Over.»
NyforsinkelsemensWoodrowstrevdemedåfinnefornuftigeord.
«HaddeBluhmpåsegsafarijakkedadekjørtemotLeakeyfeltet?Over.»
«Javisst.Engammel.Mersomenvest.Blå.Over.»
«Bledetfunnetnoenknivpååstedet?Over.»
«Nei.Ogdetvarlittavenkniv,tromeg.Enpangamed Wilkinson-blad.GikkgjennomNoahsomsmør.Etthogg. Sammemedhenne.Slæsj.Kvinnenvarkleddnaken.Masse skrammer.Sajegdet?Over.»
Nei,detsaduikke,saWoodrowinniseg.Duhoppetfullstendigoverdetmednakenheten.Skrammeneogså.«Vardet enpangaifirehjulstrekkerendadestartetfrahytta?Over.»
«Jegharaldritruffetenafrikanersomikkeharmedseg pangaenpåsafari,Mr.Kansleri.»
«Hvorerdedødenå?»
«Noah,detsomerigjenavham,girdetilstammenhans. MissAbbottsendtepolitietenmotorbåtforåhente.Måtte skjæreavtaketpåjeepen.Låntevårtutstyrtildet.Såsurret dehennetildekket.Detvarikkeplasstilhennenede.Over.»
«Hvorforikke?»Menhanskullealleredeønskehanikke haddespurt.
«Brukdinfantasi,Mr.Kansleri.Vetduhvasomskjermed likidennevarmen?HvisduvilflyhennenedtilNairobi,er detbeståskjærehenneopp,ellersgårhunikkeilasterommet.»
Woodrowbleetøyeblikknummenmentalt,ogdahankom segigjen,hørtehanWolfgangsvareathanhaddemøttBluhm før.AltsåmåtteWoodrowhaspurthamomdet,skjønthan selvikkehaddehørtdet.
«Fornimånedersiden.Somlederforengjengfeitingeri bistandsbransjen.Verdensmatvarer,verdenshelse,verdens utgiftskontoer.Dedrittsekkenebrukteetbergavpengerog villehakvitteringpådetdobbelte.Jegsiertildemdratilhelvete.DetlikteBluhm.Over.»
«Hvordanvirkethandennegangen?Over.»
«Hvabetyrdet?»
«Varhanpånoenmåteannerledes?Meroppskaketeller merkeligellernoe?»
«Hvaerdetdusnakkerom,Mr.Kansleri?»
«Jegmener–trordudetermuligathan gikk pånoe?Var høy pånoe,menerjeg.»Hanfamlet.«Vel,altså–jegvetikke –kokainellernoe.Over.»
«Kjærevene,»saWolfgangogsåvareterendød.
WoodrowbleatterengangklaroverDonohuesforskende blikk.Sheilahaddeforsvunnet.Woodrowhaddepåfølelsen athunvargåtttilnoepresserende.Menhvakunnedetvære? HvorforskulleTessasdødkrevehastverkfraspionenesside?
Hanblekaldogskulleønskehanhaddeengenser.Likevel siltesvettenavham.
«Ikkenoemervikangjørefordeg,gamlevenn?» spurteDonohuemedpåfallendeimøtekommenhet.Hanstirretfremdelesnedpåhammeddesyke,blasseøynene.«Etlite glassetellerannet?»
«Nei,takk.Ikkeakkuratnå.»
Devisstedet, saWoodrowrasendetilsegselvdahankom nedtrappen. Devissteathunvardødførjegfikkvitedet. Mendeterjodetdevilatduskaltro:Vispionervetmerom altenndugjør,ogmyetidligere.
«Erhøykommissærentilbake?»spurtehanidethanstakk hodetinngjennomdørenhosMildren.
«Hvertøyeblikk.»
«Avlysmøtet.»
WoodrowgikkikkedirektetilJustinskontor.Han stakkinnomGhitaPearson,kansellietsjuniorogTessas betroelsesvenninne.Ghitahaddemørkeøyneoglysthår. Hunvarangloindiskoghaddekastemerkeipannen.Lokalt ansatt,repeterteWoodrowforsegselv,mentarsiktepåviderekarriereiutenrikstjenesten.Enbetenktrynkestrøkover pannenhennesdahunsåhamlukkedørenbakseg.
«Ghita,detteblirstrengtmellomoss.Greit?»Hunsåpå hammedstødigblikkogventet.«Bluhm.Dr.ArnoldBluhm. Greit?»
«Hvamedham?»
«Erdetenkompis?»Ikkesvar.«Jegmener:Erhanenvenn avdeg?»
«Hanerenkontakt.»Ghitahaddeplikttilåståidaglig kontaktmedbistandsorganisasjonene.
«OgåpenbartenkompisavTessa.»Ghitassvarteøynerøpetingenkommentar.«KjennerduandreiBluhmsorganisasjon?»
«JegringertilCharlottefratidtilannen.Deterhunsom erkontorethans.Restenjobberifelten.Hvordandet?»Det angloindisketonefallethennessomhanhaddesyntesvarså sjarmerende.Menaldrimer.Aldrinoenmer.
«BluhmvariLokichoggioiforrigeuke.Ogikkealene.»
Ettredjenikk,menlangsommere,ognedslåttblikk.
«Jegvilgjernevitehvahangjordeder.FraLokikjørtehan overtilTurkana.Jegmåviteomhanerkommettilbaketil Nairobi.EllerkanskjehanhardratttilbaketilLoki.Kandu finneutavdetutenåknuseformangeegg?»
«Dettvilerjegpå.»
«Vel,prøv.»Etspørsmålfalthaminn.Påalledemånedene hanhaddekjentTessa,haddedetikkedukketopp.«Vetdu omBluhmergift?»
«Jegviltrodet.Etellerannetsted.Deerjosomregeldet, ikkesant?»
De ibetydningenafrikanere?Eller de ibetydningenelskere? Alle elskere?
«Menhanharikkenoenkoneher?IkkeiNairobi.Eller ikkesåvidtduvet.DetharikkeBluhm.»
«Hvordandet?»Lavtoghastig.«Hardetskjeddnoemed Tessa?»
«Kanskje.Viholderpååfinnedetut.»
DahankomframtilJustinsdør,bankethanpåoggikk innutenåventepåsvar.Denneganglukkethanikkedøren etterseg.Medhendeneilommenelahandebredeskuldrene motden,noesomhaddesammevirkningsålengehanbare varder.
Justinstodmeddeneleganteryggensinmotham.Hodet meddetvelsteltehåretvarvendtmotveggen,oghanstuderte engrafiskfigur,enavdemangesomvarspreddrundtirommet,hvermedinitialerisvart,hvermarkertmedulikeavskygningeravforskjelligefarger,stigendeellerfallende.Den somhaddefangethansoppmerksomhetakkuratnå,hadde tittelenRELATIVEINFRASTRUKTURER2005–2010og gavsegutfor–sålangtWoodrowkunneskjelnefrader hanstod–åforutsiafrikanskelandsfremtidigeblomstring. IvinduspostentilvenstreforJustinstodenrekkepotteplan-
tersomhansteltepentmed.Woodrowidentifisertejasminog balsam,menbarefordiJustinhaddegittGloriaslike.
«Hei,Sandy,»saJustin.Handrogutordet hei.
«Hei.»
«Viskalvisstikkesamlesidag.Trøbbelpåjobben?»
Denberømtegullstrupestemmen,tenkteWoodrowog merketseghverenestedetaljsomomdenvarnyforham. Merketavtidenstann,mengarantertsjarmerendesålenge manforetrakktonefremforsubstans.Hvorforforakterjeg degnådajegeriferdmedåforandredittliv?Franåavog ialledinedagervildetværeførogetterdetteøyeblikket,og detvilværetoforskjelligetidsepokerfordegslikdetogsåvil væredetformeg.Kanduikketaavdegdenjævlajakken?
Dumåværedenenesteiutenrikstjenestensomfortsattgårtil skredderenforåfådegtropedresser.Såkomhanpåathan selvhaddejakkepåseg.
«Ogderehardet bra, gårjegutfra?»spurteJustini densammeutstudertslepnetonen.«Gloriavansmekterikke idennegrufullevarmen?Oggutteneblomstrerogsåvidere?»
«Vihardetfint.»Enpause,regissertavWoodrow.«Og Tessaerutepålandet,»antydethan.Hanvariferdmedå gihenneensistesjansetilåbeviseatdethelevarenfryktelig misforståelse.
Justinblestraksoverstrømmende,noehanalltidgjordenår Tessasnavnblenevntforham.«Javisst.Deterikkeendepå bistandsarbeidethennesfortiden.»HanklemteometFNbind,heletretommertykt.Hanbøydesegigjenogladetpået litesalongbord.«Meddettetempoetkommerhuntilåredde heleAfrikaførvidrar.»
«Hvaerdetegentlighun skal deroppe?»Hanklamretseg ennåtilhalmstrået.«JegtroddehunholdtpåheriNairobi. Islummen.Kibera–vardetikkedet?»
«Jo,detgjørhun,»svarteJustinstolt.«Dagognatt,stakkarsjente.Altfraåtørkebabyeribakentilågjørejurister kjentmedborgerrettighetenesine,hørerjeg.Deflesteavklientenehennesernaturligviskvinner,noesomappellerertil henne.Selvomdetikkeappellererfulltsåmyetilmennene
deres.»Detvemodigesmilethans,detsomsier hvisbare. «Eiendomsrett,skilsmisse,fysiskeovergrep,voldtektiekteskapet,omskjæringavkvinner,sikkersex–helemenyen,hver dag.Manskjønnerjohvorformennenederesblirlittskvetne, ikkesant?Detvillejegblitthvisjegdrevmedvoldtektiekteskapet.»
«Hvagjørhunderoppe?»bleWoodrowved. «Detmågudenevite.SpørdoktorArnold,»slengteJustin ut–altforhenslengt.«Arnolderhennesguideogfilosofder oppe.»
Deterslikhanspiller,husketWoodrow.Historiensom dekkerdemalletre.Dr.ArnoldBluhm,hennesmorallærer,densvarteridderen,hennesbeskytterijungelen.Altannetenndentolererteelskeren.«Hvor,heltnøyaktig?»spurte han.
«ILoki. Lokichoggio.» Justinhaddestøttetsegmotkanten avskrivebordet,kanskjesomenubevisstimitasjonavWoodrowsuvørnepositurveddøren.«FolkenefraVerdensmatvareprogramarrangereretseminaromkjønnsbevissthetder oppe.Kanduforestilledegdet?Deflyrintetanendekvinner nedfraSør-Sudan,girdemetlynkursiJohnStuartMillog flyrdembevisstgjortetilbake.ArnoldogTessadrogoppover foråsepåmoroa,heldiggrisene.»
«Hvorerhunnå?»
Justinsåikkeuttilålikedettespørsmålet.Kanskjedetvari detteøyeblikkethanskjønteatdetvarenhensiktmedWoodrowssmåprating.Ellerkanskje–tenkteWoodrow–hanikke likteåblinaglettiltemaetTessanårhanikkekunnenagle hennefastselv.
«Påveitilbake,gårjegutfra.Hvordandet?»
«SammenmedArnold?»
«Antakelig.Hanvillevelikkeetterlatehennederoppe.»
«Harhuntattkontaktmeddeg?»
«Medmeg?FraLoki?Hvordanskullehunkunnedet?De harikketelefon.»
«Jegtenktekanskjehunvillebruktenavbistandsorganisasjonenesradioer.Erdetikkedetdeandregjør?»
«Tessaerikkesomdeandre,»repliserteJustinmedrynket
panne.«Hunerprinsippfast.Hunbrukerikkegivernespengeriutrengsmål.Hvaerdetsomforegår,Sandy?»
Justinskultenå.Hanskjøvsegbortfraskrivebordetog stiltesegrankmidtirommetmedhendenebakpåryggen. OgWoodrow,somiakttokdetutstudertpeneansiktetogdet grånendesvartehåretisollyset,mintesTessashår,mednøyaktigsammefarge,menutenalderenogstivheten.Hanhusketførsteganghansådemsammen,TessaogJustin,våre glamorøsenygiftenyankomne,æresgjesterihøykommissærensvelkommen-til-Nairobi-selskap.Hanhusketathan haddegåttframoghilstpådemogtrodddevarfarogdatter ogathanselvvarenmuligbeilerforhenne.
«Hvorlengeerdetsidenduhørtefrahenne?»spurtehan.
«Tirsdag,dajegkjørtedemtilflyplassen.Hvaerdet, Sandy?HvisArnoldersammenmedhenne,erhunidebeste hender.Dagjørhunsomhunblirbedtom.»
«TrordudekanhadratttilTurkanasjøen,hunogBluhm –Arnold?»
«Hvisdehaddetransportoglysttildet,såhvorforikke? Tessaelskervillesteder,oghunharstorrespektforRichard Leakey,bådesomarkeologogsomenanstendighvitafrikaner.Leakeyhardasikkertenklinikkderoppe?Arnoldhar sikkertenjobbågjøreoghartattdenmedseg.Sandy,hva er dettefornoe?»gjentokhanindignert.
DaWoodrowsatteinnnådestøtet,haddehanikkeannet valgennåobserverevirkningenavdethansa,iJustinsansiktstrekk.OghansådesisteresteneavJustinstapteungdom renneavham,fjesethansblesometslagshavdyr,ogdetpene ansiktetlukketsegoghardnetogetterlottilsynelatendebare korall.
«Viharfåttrapporteromatenhvitkvinneogenafrikansk sjåførerfunnetpåøstbreddenavTurkanasjøen.Drept,»begynteWoodrowbevisst.Hanunngikkordet«myrdet».«BilenogsjåførenvarleidfraOasisLodge.Eierenavhotellet haridentifisertkvinnensomTessa.HansierathunogBluhm haddeovernattetpåOasisførdelautiretningavLeakeys utgravinger.Bluhmerfremdelessavnet.Deharfunnethalsbåndethennes.Detsomhunalltidgikkmed.»
Hvordanvetjegdet?Herregud,brukerjegdetteøyeblikkettilåstilleutmittintimekjennskaptilhalskjedethennes?
WoodrowbetraktetJustinfremdeles.Feigingeniham haddelysttilåsebort,menforsoldatsønnenvilledetvært somådømmeenmanntildødenogikkestilleopptilhengningen.HansåJustinspileoppøynene,såretogskuffet,som omhanvarblittslåttbakfraavenvenn.Såskrumpethan inntilnesteningenting,somomdensammevennenhadde slåtthambevisstløs.Woodrowsådeutsøktformedeleppene hansskillesegienkrampeavfysisksmerte,derettersamle segtilenmuskulær,utestengendestreksombleknetavpresset.
«Pentavdegåfortellemegdet,Sandy.Kanikkeha værthyggelig.VetPorterdet?»Portervarhøykommissærens usannsynligefornavn.
«Mildrenjakterpåham.DeharfunnetenMephistostøvel.Størrelseførti.Kandetstemme?»
Justinhaddevanskelighetermedkoordinasjonen.Først måttehanventepålydenavWoodrowsordforåholdetritt. Såskyndtehansegåsvaremedkjappe,hardttilkjempedesetninger.«DetliggerenbutikkinærhetenavPiccadilly.Hun kjøptetreparsisthunvarhjemmepåferie.Aldrisetthenne slåtilsånn.Hunsløsersomregelikkemedpenger.Haraldri værtnødttilåtenkepåpenger.Sådetgjordehunikke.Kjøpte klærhosFrelsesarmeen.Barehunfikksjansen.»
«Ogenslagssafariskjorte.Blå.»
«Å,hunhatetslikeprimitiveting,»svarteJustinsomom målogmælekomtilbaketilhamienfoss.«Hunsaatdersomjegnoensinnegrephenneiågåmedslikekakigreiermed lommerpålårene,måttejegbrennedemellergidemtilMustafa.»
WoodrowhusketMustafa,hustjenerenhennes.«Blå,sier politiet.»
«Hun avskydde blått.»Tydeligvisiferdmedåmiste selvbeherskelsen.«Hunhatetaltsomlignetnoeparamilitært.»Fortidallerede,laWoodrowmerketil.«Hunhadde engangen grønn bushjakke,måjeginnrømme.Hunhadde
kjøptdenhosFarbelow’siStanleyStreet.Jegtokhennemed dit.Skjønnerikkehvorfor.Huntvangmegveltildet.Hun hatetåhandle.Huntokdenpåsegogfikkstraksetanfall. ’Sepåmeg,’sahun.’Drag-utgavenavgeneralPatton.’Nei, kjære,sajegtilhenne,duerikkegeneralPatton.Duerenpen jentekleddienjævlagrufullgrønnjakke.»
Hanbegynteåryddepåskrivebordet.Omhyggelig.Pakket forådra.Åpnetoglukketskuffer.Lakurvenemedmapper innistålskapoglåste.Distréstrøkhanhåretbakoverinnimellom,etticsomWoodrowalltidhaddesynesvarirriterende.VarsomtslohanavdenforhattePC-en–stakkiden medpekefingerensomomhanvarredddenskullebiteham. RyktenevissteåfortelleathanpleideåfåGhitaPearsontil åslådenpåforhamhvermorgen.Woodrowsåhamtaet halvblindtoverblikkrundtseg.Sluttenpåperioden.Slutten pålivet.Værsåsnillåladetterommetværeryddigtilnestemann.IdørensnuddeJustinsegogkikketpåplanteneivindusposten.Kanskjehanlurtepåomhanskulletademmed segelleridetminstegiinstrukseromhvordandeskullestelles,menhangjordeingenavdelene.
MensWoodrowfulgteJustingjennomkorridoren,skulle hantilåtahamlettpåarmen,menenslagsavskyfikkham tilåtrekketilseghåndenførhankomsålangt.Likevelpasset hanpåågåsåtettinnpåJustinathankunnegripehamhvis mannensanksammenellersnublet,fornåsåJustinutsomen velkleddsøvngjengersomhaddemistetgrepetomhvorhan skulle.Degikklangsomtognoksåstille,menGhitahadde antakelighørtdemkomme,fordadepassertedørenhennes, åpnethundenoglistetsegpåtåvedsidenavWoodrowmens hunmumletiørethans.Hunholdtunnadetgylnehåretsitt sådetikkeskullefeiebortiham.
«Hanerforsvunnet.Deleteretterhamhøytoglavt.»
MenJustinhørtebedreennnoenavdemhaddeforestilt seg.Ellerkanskjesansenehansvarunormaltskjerpetidenne ekstremtemosjonellesituasjonen.
«DuerengsteligforArnold,gårjegutfra,»sahantilGhita ienhjelpsomtonesomomhanvarenfremmedsompekerut riktigvei.
Høykommissærenvareninnhul,hyperintelligentmannsom evigogalltidstuderteetellerannet.Hanhaddeensønnsom jobbetienhandelsbank,enlitendattersomhetRosieogsom varalvorlighjerneskadd,ogenkone,somvardommernår hunbefantsegiEngland.Hanforgudetdemallelikemye,og ihelgenehaddehanRosiereimetpåmagensin.MenColeridgeselvhaddepåetellerannetvisblittværendepåranden avmanndom.HangikkivideOxford-buksermedselerslik heltungemenngjorde.Enmatchendejakkehangpåenkleshengerbakdørenmednavnethanspå:P.Coleridge,Balliol. Hanstodipositurmidtidetstorekontoretsitt,meddettjafsetehåretvippetlettiretningavWoodrowmenshanlyttet. Hanhaddetåreriøyneneogpåkinnene.
«Faen!» sahanrasendesomomhanhaddeventetpååfå utdetordet.
«Skjønner,»saWoodrow.
«Stakkarsjente.Hvorgammelvarhun?Ingenting!» «Tjuefem.» Hvordanvisstejegdet? «Omtrent,»tilføyde hanforvaghetensskyld.
«Hunsåutsomomhunvaratten.Denstakkarsjævelen Justinmedalleblomstenesine.»
«Skjønner,»saWoodrowigjen. «VetGhitaomdet?»
«Litt.»
«Hvapokkerskalhangjøre?Hanharjoikkeengangnoen karriere.Allevarfastbesluttetpååkuttehamutnårdenne periodenhansvarover.HvisikkeTessahaddemistetungen, villededumpethamvedførsteanledning.»Coleridgeblelei avåståpåsammestedogdreideinnienannendelavrommet.«Rosiefikkenørretpåenkilopålørdag,»glappdetut avham,anklagende.«Hvasynesduom det?»
Coleridgehaddeforvaneåkjøpesegtidvedhjelpavuanmeldteavledningsmanøvrer.
«Glimrende,»mumletWoodrowpliktskyldigst.
«Tessavilleblittkjempefascinert.HunsaalltidatRosie komtilåklareseg.OgRosieforgudethenne.»
«Deterjegsikkerpå.»
«Menhunvilleikkespiseden.Vimåtteholdeliviruggen helehelgenogbegravedenihagenetterpå.»Hanheisteopp skuldrene,noesombetyddeathanhaddevendttilbaketil sakenigjen.«Detliggerenhistoriebakdetteher,Sandy.En temmeligekkelgreie.»
«Deterjegfulltklarover.»
«Pellegrin,dendrittsekken,haralleredeværtpåtrådenog breketomskadebegrensning.»SirBernardPellegrin,Coleridgeserkefiendeogenmandariniutenriksdepartementetmed spesieltansvarforAfrika.«Hvordanihimmelensnavnskalvi kunnebegrenseskadenenårviikkevethvadefaensskadene beståri?Deødelaveltenniskampenhansogså,kanjegtenke meg.»
«HunvarsammenmedBluhmifiredøgnførhundøde,» saWoodrowogkastetetblikkpådørenforåforsikresegom atdenvarlukket.«Hvisdeterdetsomerskaden.Debesøkte Loki,ogdebesøkteTurkana.DedelteenhytteogGudvet hvaellers.Enhelbølingmedfolksådemsammen.»
«Takk.Tusenhjerteligtakk.Akkuratdetjeghelstville høre.»Coleridgestakkhendenedyptnedidevidelommeneog vandretrundtirommet.«Hvorihelvete er Bluhmforresten?»
«Dejakterhøytoglavtpåham,siesdet.Sistsettvedsiden avTessaijeependadedrogutmotLeakeysreservat.»
Coleridgesubbetborttilskrivebordet,sanknedpåstolen oglentesegbakovermedarmeneuttilsiden.«Såhovmesterengjordedetaltså,»kunngjordehan.«Bluhmglemtedannelsensin,gikkberserk,kverketdeto,tokNoahshodesom suvenir,veltetjeepen,låstedenogstakkav.Vel,villeikkevi allegjortdet? Fyfaen.»
«Dukjennerhamlikegodtsomjeggjør.»
«Nei,detgjørjegikke.Jegholdermegunnaham.Jegliker ikkefilmstjerneribistandsbransjen.Hvorihelsikeharhan dratt?Hvorerhan?»
BildergikkgjennomhodetpåWoodrow.Bluhm,vesterlendingenesafrikaner,denskjeggeteApollofraNairobis cocktail-selskaper,karismatisk,vittig,pen.BluhmogTessa sideomsidesjarmerergjestenemensJustin,dealdrende balldronningenesyndling,kurrerogsmilerogdelerutdrin-
ker.Dr.ArnoldBluhm,engangkrigsheltfraAlgerie,påtalerstoleniFNsauditoriumommedisinskeprioriteringeri katastrofesituasjoner.Bluhmnårselskapetnestenerover, sammensunketienstol,medetfortaptogtomtuttrykk,med altsomerverdtåviteomham,skjultpåfemmilsdyp.
«Jegkunneikkesendedemhjem,Sandy,»saColeridgei enstrengeretone,somomhanhaddegransketsinsamvittighetogvarblittberoliget.«Jegharaldrisettdetsomminjobb åødeleggekarrierenforenfyrbarefordikonahanslikteå sprike.Detteerdetnyeårtusen.Folkmåfålovtilåruinere tilværelsensinslikdetpasserdem.»
«Naturligvis.»
«Hungjordeensablagodjobbuteislummen,hvafolkenn måttesiomhenneoppeiMuthaiga-klubben.Hunkanvelha irritertMoisgutter,menafrikaneresombetyddenoe,elsket henneallesomén.»
«Ingentvil,»samtykketWoodrow.
«Javel,sådrevhunmeddennekvinnesaksdritten,da.Og detburdehunjo.GiAfrikatilkvinnene,såkankontinentet kanskjefungere.»
Mildrenkominnutenåbankepå.
«Telefonfraprotokollavdelingen,sir.Tessaslegemeer nettoppbrakttilpatologisk,ogderberdeomøyeblikkelig identifikasjon.Ogtelegrambyråeneskrikeretterenpressemelding.»
«HvordanihelsikeklartedeåfåhennetilNairobisåfort?»
«Fløyhennehit,»saWoodrowoghusketWolfgangsavskyeligebeskrivelseavhvordanliketbleskåretoppforåfå plass.
«Ingenpressemeldingførhuneridentifisert,»snerretColeridge.
WoodrowogJustindrogditsammen.DesattsammenkrøketpåensprinkelbenkienVolkswagenminibussmed mørkevinduerfrahøykommissariatet.Livingstonekjørte, medJackson,kompisenhans,denmassivekikuyuen,klemt innvedsidenavhamiforsetetitilfelledetblebrukforekstra
muskler.Selvmedklimaanleggetpåfulltvarbilenenbakerovn.Trafikkenisentrumvarpåsittmestvanvittige.StappfulleMatutuminibussersprattforbiogtutetpåbeggesider avdem,spyddeuteksosogvirvletoppstøvogskitt.Livingstoneforserteenrundkjøringogstansetvedenmursteinsinngangomgittavmessendeogsvaiendeklyngeravmennog kvinner.Woodrow,somtokdemfordemonstranter,kom medetsintutbrudd,mensåskjøntehanatdetvarsørgende somventetpååfåhentesinedøde.Rustnevarebilerogpersonbilermedrødekortesjebåndstodforventningsfulltparkertlangsfortauskanten.
«Dubehøveregentligikkeågjøredette,Sandy,»saJustin. «Klartjegbehøverdet,»sasoldatsønnenedelmodig.
Engjengpolitimennogdiversemedisinskpersonelliflekkete,hvitekjeledresserventetpådemveddøren.Enviss overbetjentMurambapresentertesegoghåndhilstemedet frydefulltsmilpådetofremståendeherrenefraStorbritanniashøykommissariat.Enasiatisvartdresspresenterteseg somdoktorBandaSingh,kirurgtilderestjeneste.Rørledningeritaketfulgtedemgjennomengråtendebetongkorridor kantetmedoverfyltesøppeldunker.Rørenematerkjølerommene,tenkteWoodrow,menkjølerommenefungererikke, forstrømmenergåttogdetfinnesikkegeneratorerilikhuset.Dr.Bandaførtean,menWoodrowkunnefunnetframpå egenhånd.Gåtilvenstre,såforsvinnerlukten.Gåtilhøyre, såblirdensterkere.Denufølsommesidenavhamhadde overtattigjen.Ensoldatsplikteråværepåplass,ikkeføle. Plikt. Hvorforfikkhunmegalltidtilåtenkeplikt?Hanlurte påomdetfanteseteldgammeltstykkeovertroomdetsom hendtemedvordendeutromennnårdekikketpålikavkvinnerdehaddebegjært.Dr.Bandaførtedemtilenlitentrapp. Dekomtilenresepsjonutenventilasjonhvorstankenavdød trengtegjennomalt.
Forandemvardetenrusten,lukketståldør,ogBanda hamretmyndigpåden.Hanlentesegtilbakeogdunketpå denfire-femgangermedkalkulerteintervallersomomhan sendteenkode.Dørenknirketopppågløttogavslørtedeutmagrede,engsteligehodenetiltreungemenn.Vedsynetav
kirurgenryggetdeslikathankunneklemmesegforbidem, meddetresultatatWoodrow,sombleståendeidenstinkendehallen,fikkethelvetesaktigglimtavskoleinternatet sitt,somvarblittoverlatttilaids-dødeiallealdre.Utmagrede liklåtoihverseng.Flereliklåpågulvetmellomsengene, noenpåkledde,andrenaknepåryggenellerpåsiden.Noen haddetrukketoppknærneiforgjevesselvforsvaroghadde kastethodettilbakeiprotest.Idenflimrende,skitnedisen overdemsvevdeflueneogsnorketenstonig.
Midtisovesalen,parkertmellomsengene,stod forstanderinnensstrykebrettpåhjul.Underetarktiskmassiv avskrukketelakenerstakkdetframtokjempemessige,halvt menneskeligeføttersomminteWoodrowomandefottøflene hanogGloriahaddegittsønnenHarryigavesistjul.En slapphåndhaddeavenellerannengrunnbestemtsegforå hengeutenforsengetøyet.Fingrenevardekketavsvart,størknetblod,somvartykkestrundtleddene.Fingertuppenevar havblå. Brukdinfantasi,Mr.Kansleri.Duvetdahvasom skjermedlikidennevarmen?
«Værsågod,stigpå,Mr.JustinQuayle,»roptedr.Banda Singhsomenutropervedenkongeligmottakelse.
«Jegblirmed,»mumletWoodrowogskredtappertfram vedJustinssidetidsnoktilåsedr.Bandabrettetilsidelakenet ogavsløreTessashode,grovtkarikertogforbundetfrahake tilissemedenremsemøkketetøysomvarførtrundthalsen,derhalskjedetenganghaddehengt.Somendruknende mannsomstegopptiloverflatenforsistegang,tokWoodrowinnresten:detsvartehåretklistrettilhodebunnenmed enbegravelsesagentskam.Kinnenehennesvarhovnesom hosenkjerubsomblåseroppenvind.Øynenehennesvar lukket,øyenbrynenehevetogmunnenåpenilammetvantro, medstørknet,svartblodinni,somomhunhaddefåtttrukket alletennenesamtidig. Du? blåstehunutfåreteidetdedreperhenne,ogmunnenerformettilet uuu.Du? Menhvem erdethunsierdettil?Hvemerdethunskjelnergjennomde nedtrukne,hviteøyelokkene?
«Kjennerdudennedamen,sir?»spurteoverbetjentMurambavarsomthenvendttilJustin.
«Ja,ja,detgjørjeg,takk,»svarteJustin.Hvertordomhyggeligveidførdetbleuttalt.«Determinkone,Tessa.Vi måordnemedbegravelsen,Sandy.HunvilbegravesheriAfrikasåfortsommulig.Hunerenebarnogforeldreløs.Ingen andreennmegbehøveråkonsulteres.Bestågjøredetsåfort sommulig.»
«Vel,detvilvelavhengelittavpolitiet,»saWoodrowgrettentogklartesåvidtåkommesegtildetspruknevaskevannsfatethvorhankastetoppaltinnisegmensdenevig høfligeJustinstodvedskulderenhansmedarmenrundtham ogmumletkondolanser.
PågulvteppetidetbeskyttendekontoretsittlesteMildren oppfordenungemannenmeddenuttrykksløsestemmeni denandreendenavlinjen:
HøykommissariatetmeldermedsorgatMrs.TessaQuayle,hustrutilJustinQuale,førstesekretærikanselliet,er avgåttveddødenveddrap.Mrs.Quayledødevedbredden avTurkanasjøen,likevedAlliaBay.Hennessjåfør,Mr. NoahKatanga,bleogsådrept.Mrs.Quaylevilblihusket forsinhengivneinnsatsforkvinnersrettigheteriAfrika, oglikeledesforsinungdomogskjønnhet.ViønskeråuttrykkevårdypemedfølelsemedMrs.Quaylesektemann, Justin,oghennesmangevenner.Høykommissariatetsflagg vilvaiepåhalvstanginntilvidere.Enkondolansebokvil blilagtutihøykommissariatetsresepsjon.
«Nårhardutenktåkjøredetder?» «Jegharnettoppgjortdet,»svartedenungemannen.
Woodrow-familienboddeietforstadshusavnatursteinog blyvindueriimitertTudor-stil–énavboligeneienkolonistortsettpregetavstore,engelskehagerpådeneksklusiveforstadshøydenMuthaiga,etsteinkastfraMuthaigaklubben,denbritiskehøykommissærensresidensogdeoverdådigeboligenetilambassadørerfralandmankanskjeikke haddehørtomførmankominnidestrengtbevoktedeavenyeneogsånavneplateneinnimellomadvarslerpåswahili omfarligehunder.Ikjølvannetavbombeangrepetmotden amerikanskeambassadeniNairobihaddeutenriksdepartementetutstyrtaltpersonaleavWoodrowsrangogoppover medinnbruddssikrejernportersomblebevoktetdagognatt avlivligebaluhyaerogderesmangevennerogslektninger. Rundthagenhaddedesammeinspirertehodersørgetforet elektriskgjerdekronetmedkveileravbarberbladtrådoginnbruddslyssomskintehelenatten.IMuthaigafantesdeten hakkelovnårdetgjaldtbeskyttelse,sliksomimangeandre forhold.Demestbeskjedneboligeneharknusteflaskeskår påsteingjerder,mensdenestepårangstigenerutstyrtmed barberbladtråd.Menfordetøvrediplomatiskesjikteterdet ikkemindreennjernporter,strømførendegjerder,sensoreri vindueneogalarmsystemersomsørgerfortryggheten.
Woodrowshusvarpåtreetasjer.Detoøversteomfattetdetvekterselskapenekaltesikretilfluktssteder,beskyttet avenfoldedøravstålpådenførsteavsatsensomkunforeldreneiWoodrow-familienhaddenøkkeltil.Igjestesuiteni førsteetasje,somWoodrowskalteunderetasjen,vardet–på grunnavskråningen–enskjermpåhagesidensombeskyttet
familienmotdensegnetjenere.Detvartoromiførsteetasje, beggenakneoghvitmalte.Medsinesprinklerforvinduene ogstålgitteremintedesåavgjortometfengsel.MensomforberedelsetilgjestensankomsthaddeGloriapyntetdemmed roserfrahagen,enleselampefraSandysomkledningsromog tjenerskapetsfjernsynogradio,forditjenernehaddegodtav åunnværeslikttilenforandring.Selvdavardetikkeakkurat femstjerners –betroddehunsinbestevenninneElena,denengelskekonatilenforfinetgreskFN-diplomat–mendenstakkarsmannenvillefåværeforsegselv,noeenhversomhadde mistetnoen,måtteharetttil,Elena,ogGloriaselvhaddehatt det akkurat slikdamordøde,mennaturligvishaddeTessa ogJustinhatt–veldehaddehattet ukonvensjonelt ekteskap hvismankunnesidetslik–skjøntforsinegendelmenteGloriaatdetikkevartvilomatdehaddeværtgladihverandre, ihvertfallfraJustinsside,skjøntnårdetgjaldtTessa–for åværeærlig,kjæreElena,detvetbareGud,fordetkommer ingenav oss tilåfåvite.
TildettehaddeElena,somvarsværtskiltogverdensvant, beggedelerimotsetningtilGloria,bemerket:«Tja,barepass rævadiselv.Nybakteenkemennmedplayboystilkanvære temmelig kåte.»
GloriaWoodrowvarenavdisseeksemplariskehustruenei utenrikstjenestensomerfastbesluttetpååsedengodesiden ialt.Hvisdetikkevarnoengodsideisikte,unnethunseg engodlatterogsa:«Vel,derserman!»Dettevarettrompetsignaltilalleberørteomåholdesammenogtaklelivets gjenvordigheterutenåklage.Hunvarenlojal,gammeldags privatskolepike,etproduktavslikeskoler,oghunsendte demregelmessigemeldingeromhvordandetgikkmedhenne, oghunslukteivrigaltnyttomsinemedelever.Tilhverårlige minnedagsendtehunvittigegratulasjonstelegrammereller –nåfortiden–vittigee-postmeldinger,somregelpåvers,for hunvilleikkedeskulleglemmeathunenganghaddevunnetendiktkonkurransepåskolen.Hunvarpenpåenlikefremmåteogberømtforåværesnakkesalig,særlignårdet
ikkevarnoesærligåsi.Oghunhaddedettestabbende,ytterststyggeganglagetsompregerengelskekvinneravkongeligklasse.
LikevelvarGloriaWoodrowikkedumfranaturensside. AttenårtidligerevarhunblittkarakterisertsometavdelyserehodeneisittkullvedEdinburghUniversity,ogdetble sagtathunvillehaltiland2.1ipolitikkogfilosofidersom hunikkevarblittsåoppsluktavWoodrow.Idemellomliggendeårenehaddeimidlertideventuelleambisjonerveket plassenforekteskapet,morsrollenogdetustadigelivetidiplomatiet.DetsmertetWoodrowiallhemmelighetathun syntesåhalagtsittintellektuellelividvaletilfordelforhustrurollen.Menhanvarogsåtakknemligfordetteofferethennesogfordetberoligendeiathunikkevaristandtilålese hansinnerstetankersamtidigsomhunsmidiginnrettetseg etterhansambisjoner.«Nårjegvilhamittegetliv,skaljeg sifra,»pleidehunåforsikrehamomnårhanblegrepetav etavsineanfallavskyldfølelseellerkjedsomhetogprøvdeå pressehennetilåtaenhøyereuniversitetsgrad–studerjuss, studermedisinellerles etellerannet,forGudsskyld.«Hvis duikkelikermegsomjeger,blirdetnoeannet,»pleidehun åbemerkeogdermedledeklagenehansoverfradetkonkrete tildetgenerelle.«Visstgjørjegdet,detgjørjegvel,jeg elsker degsomduer!»innvendtehandaogomfavnethenneoppriktig.Oghantroddemerellermindrepådethansa.
Justinbledenhemmeligefangeni«underetasjen»omkveldendensammesvartemandagendahanhaddefåttnyheten omTessasdød,pådettidspunktetdalimousineneiambassadenesoppkjørslerbegynteådureogrørepåsegbakjernporteneførdekjørtetilkveldenspåmystiskvisutvalgte vannhull.ErdetLumumba-dagen?Mardeka-dagen?Bastilledagen?Spilleringenrolle:Nasjonalflaggetvilvaieihagen, vanningsanleggetbliskruddav,denrødeløperenlagtut,og desvartetjenernemeddehvitehanskenekommertilåhenge omkringslikdegjordeidekolonitideneviallefraskriveross såfromt.
WoodrowkjørtesammenmedJustinidensvarteVolkswagen-bussen.Fradenpatologiskeavdelingenpåsykehuset
haddeWoodrowfulgthamtilpolitihusetogsetthamkomponere–medsinplettfrie,akademiskehåndskrift–sinidentifikasjonavdendødehustruen.Frapolitikammerethadde WoodrowpåforhåndringtGloriaoginformerthenneomat hanvilleankommeometkvarter,dersomtrafikkentillotdet, medderes spesiellegjest– «oghankommertilåliggelavt, ogvimåogsåsørgeforathangjørdet»–skjøntdetteikke hindretGloriaiåringeElenaøyeblikkelig,ogslånummeret atskilligegangerinntilhunfikktakihenne,forådiskutere menyentilmiddagen–likteJustinfiskellervardetnoehan avskydde?Dethaddehunglemt,menhunhaddeenfølelse avathanvar sær –ogherregud,Elena,hva iallverden skal jegsnakkemedhamommensSandyholderfortetogjegblir sittendealenesammenmeddenstakkarsmannenitimevisi strekk?Jegmener,allede virkelige samtaleemneneerjoforbudt.
«Dukommernokpånoe,kjære,»forsikretElenahenne, ikkeheltvennlig.
MenGloriafantlikeveltidtilågiElenaenkortoversikt overdeabsolutt plagsomme oppringningenehunhaddefått frapressenogandre.Demhaddehunnektetåsvarepåogi stedetforetrukketatJumba,wakambaensomvarhustjener hosdem,forklarteatverkenMr.ellerMrs.Woodrowkunne tatelefonennå–bortsettfraatenfrykteligveltalendemann fra Telegraph ringte,oghanvillehunha elsket åsnakkemed, menSandyhaddenedlagtvetoogomtrenttruetmeddødsstraff.
«Kanskjehanskriver,»trøstetElena.
Volkswagen-bussenmeddemørkevinduenesvingteinn ioppkjørselenhosWoodrow-familien.Woodrowhoppetut foråseomdetvarjournalisterder,ogumiddelbartetterpå fikkGloriadetførsteglimtetavenkemannenJustin,somi løpetavethalvtårhaddemistetbådebabyenogkona,den forrådteektemannenJustin,somingenkunneværeutromot lenger,Justinmeddenlette,skreddersyddedressenogdet mykeblikketsomvarenvaneforham,denhemmeligeflyktningenhennessommåttegjemmesiførsteetasje.Hantokav segstråhattendahanklatretutgjennombakdørenmedryg-
gentilpublikumogtakketalle–hvilketvillesisjåførenLivingstone,vaktmannenJacksonogJuma,somstodunyttig omkringsomvanlig.Medetåndsfraværendenikkmeddet vakresvarthåredehodetgikkhanelegantforbidemalleog borttilytterdøren.Hunsåansiktethansførstimørkskygge, deretteridetkortlivedekveldslyset.Hangikkborttilhenne ogsa:«Godkveld,Gloria,såsniltavdegåtaimotmeg.»Sagt medenstemmesåtappertfrembraktathunkunnegrått,noe hungjordesenere.
«Vierbare så lettetoveråkunnehjelpemed noesomhelst, minkjæreJustin,»mumlethunogkyssethammedvarsom ømhet.
«OgikkenoenyttomArnold,forstårman.Ingensomhar ringtmensvivarunderveis?»
«Beklager,ikkeetpip.Viernaturligvispåtåhevallesammen.» Forstårman. Skalhilseogsimanforstår.Hantardet somenhelt.
EtstedibakgrunnengjordeWoodrowhennemedsørgmodigstemmeoppmerksompåathanmåtteleggeinnentime tilpåkontoret,kjære,hanskulleringe,menhunbryddeseg knaptomham.Hvemhadde han mistet?tenktehunbitende. HunhørtebildørersmelleogdensvarteVolkswagen-bussen kjøreavsted,menlaknaptmerketildet.Hunhaddeblikket festetpåJustin,dentragiskeheltenihennesforvaring.Hun innsånåatJustinvarlikemyeetofferidennetragediensom Tessa,forTessavardødmensJustinvartyngetavensorghan måttebæremedsegtilgraven.Denhaddealleredefåttkinnenehanstilågråneogganglagettilåforandreseg.Ogdet varnoemeddetingenehansåpåmenshangikk.Urtekransenehunhaddearrangertetterinstruksfraham,gikkhan forbiutenetblikkpådem.Detsammegjaldtrhus-busken ogdetomalusenehansniltnokhaddenektethenneåbetale for.Fordetvarnoeavdet herlige vedJustin,noeGloria aldri kunnevennesegtil–dettefortalttilElenaietomfattenderesymésammekveld–athanvissteså enormt myeomblomsterogplanteroghagestell.Ogjegmener–hvor har handet fra,Elena?Morenhans,antakelig.Varhunikkehalvveisen Dudley?Vel, alle iDudley-slektenvargærneetterhagestell,
dethaddedeværtievigheter.Forhererdetsnakkomklassiskengelsk botanikk, ikkedetsomstårisøndagsavisene.
Hungeleidetdenskattedegjestensinopptrappetrinnenetil ytterdøren,gjennomhallenognedtjenernestrapptilunderetasjen.Hunvistehamrundtifengselscellasomskullevære hjemmethanssålengehanvarfange–detvindskjevegarderobeskapetavkryssfinerderdukanhengedressenedine, Justin.HvorforiallverdenhaddehunikkegittEbediahfemti shillingtilsåhankunnemaledet?Denmarkspistekommodentilskjorteneogsokkenedine.Hvorforhaddehunaldri tenktpååforeskuffenemedvokspapir?
MendetvarsomvanligJustinsombadomunnskyldning. «Jegerreddjegikkeharsåmyeklæråleggeinnder,Gloria. Husetmitterbeleiretavpressekjøtere,ogMustafamåhalagt avtelefonen.Sandysiersniltnokathanvillånemegdetjeg måttetrengeinntildetblirtrygtåsmuglenoehit.»
«Å,Justin,så tåpelig avmeg!»utbrøtGloriaogrødmet.
Menså,entenfordihunikkevillegåfrahamellerfordi hunikkevisstehvordan,insistertehunpååvisehamdetgrusommegamlekjøleskapetsomvarfulltavflaskermeddrikkevannogblandevann–hvorforhaddehunikkeskiftetutde råtnendegummilistene?–ogisbiteneer her, baretappvann fraspringenforåfådemtilåløsne–ogdenelektriskevannkokerenavplastsomhunaldrihaddekunnetfordra,ogden biemønstredetekannenfraIlfracombemedTetley-teposerog ensprekki,ogdenmedtatteboksenmedkjeksfraHuntley& Palmeritilfellehanliktelittsnackssentpåkvelden,fordet gjørSandyalltid,selvomhanharfåttbeskjedomåslanke seg.Ogendelig–gudskjelovvardet noe hunhaddegjortriktig–dennydeligevasenmedfargesprakendeprydløvemunn somhunhaddesteltetterhansinstrukserheltsidendevar frø.
«Vel,greit,daskaljegladegfåværeifred,»sahun,men så,dahunkomtildøren,gikkdetoppforhenneathunskammelignokikkehaddesagtnoeomsindeltakelseisorgen.
«MinkjæreJustin…»begyntehun.
«Takk,Gloria,deteraltjegtrenger,»brøthaninnoverraskenderesolutt.
Gloria,somnåvarberøvetsittøyeblikksømhet,hentet framigjendenpraktisketonen.«Javel,mendukommeropp nårdumåtteønske,ikkesant?Middagklokkenåtte,teoretisksett.Noendrinkerførst,hvisduvil.Hvadumåtteønske. Elleringenting. Gud vetnårSandykommertilbake.»Etter dettegikkhuntakknemligopptilsittegetsoverom,token dusj,skiftet,lapåmake-upoghjalpguttenemedleksene. Tyngetavnærværetavdødarbeidetdeflittigellerlotsom om.
«Serhanfrykteligtristut?»spurteHarry,denyngsteav dem.
«Dufårtreffehamimorgen.Bareværhøfligogalvorlig. Mathildalagerhamburgeretildere.Demspiserderepåleke-rommet,ikkepåkjøkkenet,greit?»Etetterordfalthenne innførhunrakkåtenkesegom:«Hanerenveldigtapperog flottmann,såderemåbehandlehammed stor respekt.»
Dahunkomnedisalongen,blehunoverrasketoveråfinne Justinderallerede.Hansajatilenstivwhiskyogsoda.Selv skjenkethunsegetglasshvitvinogsattesegienlenestol,faktiskSandysstol,menhuntenkteikkepåSandynå.Ingenav demsanoepåflereminutter–hunanteikkehvormangedet varivirkeligheten–mentaushetenvaretbåndmellomdem, etbåndGloriaføltesterkereogsterkerejolengerdenvarte. Justinnippettilwhiskyen,oghunblelettetdahunsåathan ikkehaddelagtsegtilSandysnyevanemedålukkeøynene ogsnurpemunnensomomwhiskyenvarenprøvelse.Med glassetihåndengikkhanborttilverandadørenogsåutpå denilluminertehagen–150-wattpærerkoblettilhusetsgenerator.Varmenfrademsvedhamidetenekinnet.
«Kanskjedeterdetalletror,»bemerkethanplutselig–tok oppigjenensamtaledeikkehaddehatt.
«Hvaerdet,kjære?»spurteGloria,usikkerpåomdetvar hennehanhaddesnakkettil.Menhunspurtelikevel,fordet varopplagtathantrengtenoenåsnakkemed.
«Atmanvarelsketfornoemanikkevar.Atmanvaren slagskjeltring.Enkjærlighetstyv.»
Gloriaanteikkeomdettevarnoealletrodde,menhunvar ikkeitvilomatfolkikkeburdedet. «Selvfølgelig erduikke
noenkjeltring,Justin,»sahunkjekt.«Dueretavdemestekte menneskerjegvetom,ogdethardualltidvært.Tessaforgudetdeg,ogdetvillejegogsågjort.Hunvarvirkeligenheldig jente.»Nårdetgjaldt kjærlighetstyv, tenktehun–veldetvar ikkevanskeligågjettehvemsomvarkjærlighetstyveni det forholdet!
Justinresponderteikkepådennetungerappeforsikringen, ikkesåvidthunkunnese,ogenstundvardetenestehun kunnehøre,enkjedereaksjonavbjeffendehunder–denene begynte,ogsåfulgtedeandreetterframogtilbakegjennom Muthaigas«gylnemil».
«Duvaralltid snill mothenne,Justin,detvetdugodt.Du måikkegårundtogplagedegselvmeddårligsamvittighet forforbrytelserdualdriharbegått.Mangemenneskergjør detnårdemisternoen,ogdeterikkerettferdigmotdegselv. Vikanikkegåomkringogbehandlefolksomomdekunne falledødeomhvertøyeblikk,ellersvillevialdrikommenoen vei.Villevivel?Duvarlojalmothenne.Alltid,»hevdethun ogantydetdermedatdetsammeikkekunnesiesomTessa. Ogdenneimplikasjonengikkhamikkehusforbi,detvarhun sikkerpå:Hanskulleakkurattilåsnakkeomdenfordømte ArnoldBluhmdahuntilsinforargelsehørtemannensytterdørnøkkel,ogtrolldommenvarbrutt.
«Justin,stakkarsgamlevenn,hvordangårdet?»ropte Woodrowogskjenketsegetuvanligbeskjedentglassvinfør handeisetnedpåsofaen.«Ikkenoenytt,erjegredd.Verkengodeellerdårligenyheter.Foreløpigverkensporeller mistenkte.IngentegntilArnold.Belgiernestillerethelikopter,ogLondonkommermedettil.Pengerogatterpengerer forbannelsenforossalle.Menhanertrossaltbelgiskstatsborger,såhvorforikke?Såpenduer,kjære.Hvaharvitil middag?»
Hanhardrukket,tenkteGloriamedforakt.Hanlatersom omhanjobbersent,ogsåsitterhanderpåkontoretog drikkermensjeghjelperungenemedleksene.Hunhørteen bevegelsevedvinduetogsåtilsinergrelseatJustingjordeseg klartilågå–utentvilskremtvekkavhennesmannselefantaktigeplumphet.
«Ikkenoemat?»innvendteWoodrow.«Dumåjohanoe åstyrkedegpå,vetdu.»
«Sniltavdere,menjegerreddjegikkeharmatlyst.Men, Gloria,takkskalduha.Godnatt,Sandy.»
«OgPellegrinsendersterkestøttemeldingerfraLondon. Heleutenriksdepartementeterlammetavsorg,sierhan.Men hanvilleikkeforstyrreprivat.»
«Bernardharalltidværtsværttaktfull.»
Hunsådørenlukkeseg,hørtefottrinnnedoverbetongtrappenogsådettommeglassetpåbambusbordetvedsiden avverandadøren.Ietskremmendeøyeblikktroddehunat hunaldrivillefåsehamigjen.
Woodrowglefsetkløneteisegmiddagen,somvanliguten åsmakeden.Gloria,somilikhetmedJustinikkehaddematlyst,sattogsåpåham.HustjenerenJumalistetsegrastløst mellomdemogbetraktetWoodrowhanogså.
«Hvordangårdet?»mumletWoodrowmedkonspiratorisksnøvling.Hanhaddedempetstemmenogpektmotgulvetforåfåhennetilågjøredetsamme.
«Greit,»svartehunogspiltehansspill.«Alttattibetraktning.»Hvagjørdunådernede?tenktehun.Liggerdupå sengenogpiskerdegimørket?Ellerstirrerduutmellom sprinkleneivinduetogsnakkertilgjenferdethennes?
«Harnoebetydningsfulltkommetfram?»spurteWoodrow.Hansnubletlittiordetbetydningsfullt,menprøvdelikevelågjøresamtalenvagpågrunnavJuma.
«Somhvada?»
«Angåendeførsteelskeren,»svartehanogflirtebeskjemmet.Hanpektepåbegoniaenehennesogformetordet Bluhm medleppene,hvorpåJumaløputetterenmuggevann.
IfleretimerlåGloriavåkenvedsidenavdensnorkende ektemannensin.Tilsluttinnbiltehunsegathunhørteenlyd nedenunder.Hunlistetsegutpåavsatsenogkikketutgjennomvinduet.Detvarsluttpåstrømbruddet.Enoransjeglød frabyenløftetsegmotstjernene.MeningenTessagledomkringidenopplystehagen,ogingenJustinheller.Hungikk tilbaketilsengenogfantHarryliggendederdiagonaltmed tommelenimunnenogdenenearmenpåfarensbrystkasse.
Familienstodopptidligsomvanlig,menJustinvaroppefør deandre,kleddidenskrukketedressensin,ogtravetrundt. Hanvirketrøditoppen,littrastløs,medformyefargeunderdebruneøynene.Guttenehåndhilstepåham,gravalvorligslikdehaddefåttbeskjedom,ogJustinhilsteomhyggelig pådem.
«Å,Sandy,ja,godmorgen,»sahanstraksWoodrowkom tilsyne.«Jeglurtepåomvikunnetaenlitenprat.»
Detomennenetrakksegtilbaketilsolstuen.
«Detgjelderhusetmitt,»begynteJustinstraksdeblealene.
«HusetherellerhusetiLondon,kompis?»spurteWoodrowietfåreteforsøkpåmunterhet.Gloria,somhørtehvert enesteordgjennomserveringslukenmellomkjøkkenetog stuen,kunnehaslåttinnskallenpåham.
«HeriNairobi.Deprivatepapirenehennes.Juridiske dokumenter.Familiefondet.Dokumentersomeruvurderlige forossbegge.Jegkanikkelahennesprivatekorrespondanse liggederslikatdetkenyanskepolitietkanplyndresomde vil.»
«Hvaersåløsningen?»
«Jegvilgjernedit.Medéngang.»
Såresolutt!jubletGloria.Såkraftfulltrossomstendighetene!
«Kjærevenn,deterumulig.Bladfykenekommertilåfortæredegmedhudoghår.»
«Jegtroregentligikkedet.Dekanvelprøveåfotografere meg,viljegtro.Dekanropeogskriketilmeg.Menhvisjeg ikkesvarer,erdetikkestortmerdekangjøre.Tademmens debarbererseg.»
Gloriakjentesinmannsutflukterutoginn.Ometøyeblikk villehanringeBernardPellegriniLondon.DeterdethanalltidgjørnårhanmågåutenomPorterColeridgeogfådetsvarethanvilha.
«Hørher,jegskalsidegenting,kompis.Kanduikkesette oppenlisteoverdetduvilha,såkanjegfålevertdentilMustafaogfåhamtilåfraktedethit?»
Typisk, tenkteGloriarasende. Vikeunna,pratetullogse etterenlettvintutveiheletiden.
«Mustafaanerikkehvahanskalvelgeut,»hørtehunJustinsilikebestemtsomfør.«Ogenlistevilleikkehjelpeham detspøtt.Selvhandlelistererformyeforham.Jeg skylder hennedet,Sandy.Deterenæresgjeld,ogjegmåtamegav den.Entendublirmedellerikke.»
Klasseviserseg! applauderteGloriainnisegpåsidelinjen. Godtspilt,mann! Selvdaslodethenneikke,skjøntsinnet hennesbegynteååpnesegialleuventederetninger,atmannenhenneskunnehasineegnegrunnertilåstikkeinnomTessashus.
Pressefolkenevarikkeopptattmedåbarbereseg.Dertok Justinfeil.Ogomdegjordedet,holdtdepåmeddetpå gressplenenutenforJustinshus,hvordehaddeovernatteti leiebilerogkvittetsegmedavfallihydrangeabuskene.Et parafrikanskegateselgereiUncleSam-bukserogflosshatterhaddeåpnetentebod.Andregrilletmais.Forsofnepolitifolkhangomkringenbulketepatruljebil,gjespetogrøykte sigaretter.Lederenderes,enenormtfetkarmedpolertbrunt belteogRolexlåskrevendeipassasjersetetmedøynenelukket.Klokkenvarhalvåtteommorgenen.Lavtskydekke stengtebyenute.Store,svartefuglerbyttetplasspåtelefonledningeneogventetpååstupeettermat.
«Kjørforbiførdustopper,»beordretsoldatsønnenWoodrowfrabaksetetiminibussen.
Detvardetsammeoppleggetsomkveldenfør:Livingstone ogJacksonforan,medWoodrowogJustinsammenkrøket bak.DensvarteVolkswagen-bussenhaddeCD-skilter,men dethaddeannethvertkjøretøyiMuthaiga.Etopplystøye kunnefåttmedsegatskiltenemarkerteStorbritannia,men noesliktøyevarikketilstede,ogingenvistenoeninteresse daLivingstonelotbilenglidoventforbiportenogoppden slakebakken.Hanparkerteroligogsattepåhåndbremsen.
«Jackson,hopputavbilenoggålangsomtoppbakkentil portentilMr.Quayleshus.Hvaheterportvaktendin?»Det sistehenvendttilJustin.
«Omari,»svarteJustin.
«SitilOmariathanskalåpneportenisistesekundførbilenkjørerinn,oglukkedenstraksdenerinnenfor.Holddeg hoshamogsørgforathangjørakkuratsomhanblirbedt om.Straks.»
Jacksonvarsomfødttiloppgaven.Hanklatretutavbilen, rettetsegopp,fikletmedbeltetogvandrettilsluttnedbakkentilJustinssikkerhetsport,hvorhanforøynenepåpolitiet tokplassvedsidenavOmari.
«Greit.Ryggned,»saWoodrowtilLivingstone.«Langsomt.Tadeggodtid.»
LivingstoneløsnethandbrekketoglotmotorengåpåtomgangmenshanvarsomtryggetbilennedbakkeninntilbakdørenvarinneioppkjørselenhosJustin.Hanskalsnu,trodde dekanskje.Isåfallkunnedeikkehatrodddetlenge,fori nesteøyeblikktråkkethanpågassenograstebakovermot portenogspreddedeforbløffedejournalistenetilhøyreog venstre.Portenfløyopp,trukkettildenenesidenavOmari ogtildenandreavJackson.Bilenkomsegigjennom,ogportenslamretigjen.Jackson,somstodpåsammesidesomhuset,hoppetinnibilenmensLivingstonelotdentrillehele veientilJustinsverandaogoppdetotrappetrinneneslikat denbleståendebarenoentommerfraytterdøren,somJustins hustjener,Mustafa,medeksemplariskpresisjonskjøvoppinnenframensWoodrowføysetJustinforanseg,hoppetetter haminnihallenogsmelteytterdørenigjenetterdem.
Husetlåimørke.AvrespektforTessaellerbladfykenehadde tjenerskapettrukketforgardinene.Detremennenestodi hallen–Justin,WoodrowogMustafa.Mustafagråtlydløst. Woodrowkunneskjelnedetskrukketeansiktethans,grimasenmeddehvitetenneneogtårenesomrantbredt,nesten heltbortevedørene.JustintrakkMustafainntilsegslikat tjenerenshakehviltemotskulderenhans.Woodrowsåforlegentbort.Inneigangenhaddeandreskyggerdukketoppfra tjenerfløyen–denénarmede,illegaleugandiskeshambaguttensomhjalpJustinihagenogsomWoodrowaldriklarteå huskenavnetpå,ogdenillegalesørsudanesiskeflyktningen
somhetEsmeraldaogalltidhaddeguttetrøbbel.Tessahadde kunnetmotståhulke-historierlikelitesomhunhaddekunnet motstålogiskeregler.Noengangerhaddetjenerskapetminnetometpanafrikanskhospitsforhandikappedeutskudd. MerennénganghaddeWoodrowirettesattJustinomdensaken,menmøttenuttrykksløsvegg.MenEsmeraldagråtikke nå.Istedetoppvistehunetsteinhardtuttrykksomhviteofte tokforbondskgrettenhetellerlikegyldighet.Woodrowvisste atdetikkevarnoenavdelene.Detvarfamiliærholdning.Det varetuttrykkforhvordandet virkelige liveterinnrettet.Det beståravsorgoghatogfolksomblirhakketihjel.Deterden hverdagenviharkjentsidenviblefødt,noederewuzunguer ikkehar.
JustinskjøvMustafavarsomtfrasegoghilsteEsmeralda medetdobbelthåndtrykk,oghunladenfletteprydedepannensinmothans.Woodrowhaddefølelsenavåblisluppet innienhengivenkretshanikkehaddedrømtom.VilleJuma gråttslikdersomGloriahaddefåttstrupenskåretover?Ikke faen.VilleEbediahgjortdet?VilleGloriasnyehushjelpgjort det,hvahunnåhet?Justintrykketdenugandisketjeneren motsegogstrøkhampåkinnet.Såsnuddehanryggentildem alle,ogmedhøyrehåndtokhanetfasttakirekkverkettil trappen.Etøyeblikksåhanutsomdengamlemannenhan snartkomtilåbli,idethanhaltesegopptrinnene.Woodrowsåhamnåframtilskyggenpåavsatsenogforsvinneinn pådetsoverommetWoodrowaldrihaddeværti,skjønthan haddeforestiltsegdetpåutalligefordektemåter.
Woodrowoppdagetathanvaralene.Hanbleståendeog følesegtruet,slikhanalltidhaddegjortnårhankominni husethennes–somenbondeknølsomvarkommettilbyen. Hvisdetteeretcocktailparty,hvorforkjennerjegikkedisse folkene?Hvilkensakskalvistøtteikveld?Hvilketromvil hunværei?HvorerBluhm?Høystsannsynligvedhennes side.Ellerpåkjøkkenet.Hvorhangirtjenerskapethjelpeløselatteranfall.Woodrowhuskethvahanskulle,ogtokseg gjennomdenhalvmørkekorridorentilsalongdøren.Denvar ulåst.Bunteravmorgenlysstakkinnmellomgardineneog lysteoppskjoldogmaskerogtjafsetehåndvevdematterla-
getavfolkmedkrysslammelse,gjenstandersomTessahadde klartåliveoppdetnitristestatligemøblementetmed.Hvordanfikkhunalttilåblisåpentmeddettejuggelet?Samme mursteinspeissomhososs,desammeinnvendigejernbjelkene somgavsegutforeikfragode,gamleEngland.Altsomhos oss,baremindrefordiekteparetQuaylevarbarnløstogett hakklaverepårangstigen.SåhvorforvirketTessashusalltid ekte,mensvårtersomenfantasiløsogstyggsøster?
Hangikktilmidtenavrommetogstansetavminnenes kraft.Detvarherjegstodogformantehenne,grevinnens datter,hervedsidenavdettepenebordetmedinngravert mønstersomhunsamorenhaddeelsket,mensjegklamret megtilryggenpådennevaklevornesatengtrestolenogmessetsomenviktorianskfar.Tessaståendederborteforanvinduetmenssolskinnetskarsegtversgjennombomullskjolen hennes.Visstehunatjegstodogsnakkettilennakensilhuett?Atbareåsepåhennevaråsemindrømomhennebli virkelighet,minpikepåenstrand,minfremmedepåettog?
«Jegmenteatdetbestejegkunnegjøre,varåstikke innom,»begynnerhanstrengt.
«Hvorformentedudet,Sandy?»spørhun. Elleveomformiddagen.Kansellimøtetover,Justintrygt sendtavgårdetilKampala,tilenellerannenunyttigkonferanseombistandseffektivitet.Jegerherioffisieltærend,men jegharparkertbilenminiensidegatesomenskyldbetynget elskeraventjenestebrorsvakre,ungekone.Ogherregud,er hunikkevakker?Ungoghøy,medspissebrystersomaldri bevegerseg.HvordankanJustinslippehenneavsyne?Ungi degrå,oppspilte,sinteøynene,ismiletsomerforkloktfor hennesalder.Woodrowkanikkesesmilet,forhunstårimotlys.Menhankanhøredetistemmenhennes.Denertende, sluestemmensomrøperklasse.Hankankalledetframiminnetnårhanvil.Slikhankankalleframmidjenoglårenehennesidennaknesilhuetten,detflytendeganglagetsomman kanbligalav.IkkerarthunogJustinfaltforhverandre–de eravsammefullblodsavl,baremedtjueårimellom.
«Ærligtalt,Tess,dettekanikkefortsette.»
«IkkekallmegTess.»
«Hvorforikke?»
«Detnavneteropptatt.»
Avhvem?undrerhan.Bluhmellerenannenavelskerne hennes?QuayleharaldrikalthenneTess.IkkeGhitaheller, såvidtWoodrowvisste.
«Dukanrettogslettikkefortsetteåuttrykkedegsåfritt. Meningenedine.»
Sådetavsnittethanhargjortklartpåforhånd,detsom minnerhenneompliktenehennessomansvarlighustruog tjenestegjørendediplomat.Menhankommeraldritilslutten avdet.Ordet plikt harsatthenneigang.
«Sandy,min plikt eroverforAfrika.Hvaerdin?»
Haneroverrasketoveråmåttesvareforseg.«Overformitt egetland,hvisdutillateratjegersåpompøs.Detgjelderogså Justin.Overfortjenestenogsjefenforlegasjonen.Erdetsvar godtnok?»
«Detvetdugodtatdetikkeer.Ikkepålangtnær.Detligger milevis unna.»
«Hvordankanjegvitenoesånt?»
«Jegtroddeduhaddekommetforåsnakkemedmegom deopprivendedokumentenejeggavdeg.»
«Nei,Tessa.Jegkomforåbedegslutteålaskravlagå omMoi-regjeringensugjerningerinærværavalleogenhveri Nairobi.Jegkomforåbedegspillepålagforéngangsskyld, istedetfor–åh,fullførsetningenselv,»avslutterhanbrutalt.
Villejeghasnakkettilhennepådenmåtendersomjeg haddevisstathunvargravid?Kanskjeikkesådristig.Menjeg villehasnakkettilhenne.Gjettetjegathunvargravidmens jegprøvdeålaværeåleggemerketildennaknesilhuetten? Nei.Jegvillehahenne,uutholdeligsterkt,noehunskjønteut fradenforandredestemmenminogdestivebevegelsenemine.
«Sådumeneratduikkeharlestdem?»spørhun.Hunholdersegbesluttsomttildokumentenesomsamtaleemne.«Om etøyeblikkkommerdutilåsiatduikkeharhatttid.»
«Klartjegharlestdem.»
«Oghvafikkduutavdemdadulestedem,Sandy?»
«Desiermegingentingjegikkevetfrafør,ogingentingjeg kangjørenoemed.»
«Sandy,detdererensværtnegativholdning.Ja,endaverre. Denerstakkarslig. Hvorfor kanduikkegjørenoemeddet?»
Woodrowhaterhvordanhanlyder:«Fordivierdiplomater,ikkepolitifolk,Tessa.Moi-regjeringenerdødsenskorrupt,sierdutilmeg.Detharjegaldritviltpå.Landetholder påådøavaids,deterbankerott,detfinnesikkeenbitavdet –fraturismenogvillmarkslivettilutdannelsesvesen,velferd ogkommunikasjon–somikkeholderpååsmuldreopppå grunnavbedrageri,inkompetanseogforsømmelser.Korrekt observert.Ministereogtjenestemennforsynersegavbillass medmatvarerogmedisinerøremerketforsultendeflyktninger.Noengangerisamforståelsemedbistandsfolk,sierdu. Selvfølgeligstemmerdet.Utgiftenetillandetshelsevesenbeløpersegtilfemdollarperhodeiåret,ogdeterførallefra øversttilnedersthartattsindel.Politietmishandlerrutinemessigallesomerdummenoktilågåutmeddetteoffentlig.Detstemmerogså.Duharstudertmetodenederes.De brukervanntortur,hevderdu.Desenkerfolknedivannnår deslårdem,slikatdesynligemerkeneblirsvakere.Ogdu harrett.Degjørdet.Deerikkeselektive.Ogviprotesterer ikke.Deleierogsåutvåpnenesinetilvennligsinnedemorderbander,ogdeskalleverestilbakeførdaggry,ellersfårdere ikkedepositumettilbake.Høykommissærendelerdinavsky, oglikevelprotestererviikke.Hvorforikke?Fordivierher, nådignok,forårepresentere vårt land,ikke deres. Vihar trettifemtusenetniskebriteriKenya,ogderesutsattekåravhengeravpresidentMoisnykker.Høykommissærenharikke noemedågjøretilværelsensurerefordemenndenallerede er.»
«Ogdereharbritiskeforretningsinteresserårepresentere,» minnerhunhamertendeom.
«Deterikkenoensynd,Tessa,»replisererhanogforsøkeråvrihalveblikketbortfraskyggenavbrystenehennes gjennomkjolestoffet.«Handelerikkenoensynd.Åhandle mednyenasjonererikkenoensynd.Handelhjelperdemfaktisktilåkommesegpåbena.Handelengjørreformermulig.Dentypereformersomvialleønskeross.Handelfører deminnidenmoderneverden.Handelhjelper oss tilåhjelpe
dem. Hvordankanvihjelpeetfattiglandhvisviikkeerrike selv?»
«Pisspreik.»
«Hvabehager?»
«Besnærende,uforfalsket,pompøstpisspreikfrautenriksdepartementethvisduvilvitehelenavnet–verdigdenuvurderligePellegrinpersonlig.Sedegom.Handelengjørikkedefattige rike.Profittavstedkommeringenreformer.Denavstedkommerkorruptestatstjenestemennogsveitsiskebankkontoer.»
«Jegprotesterer…»
Hunavbryterham.«Såerdetbareåarkivereogglemme, ikkesant?Ingentiltakdennegang,undertegnetSandy. Demokratietsmoreratterengangavslørtsomløgnaktighyklerisomprekerfrihetogmenneskerettigheterforalleunntatt nårmanhåperåtjeneenslant.»
«Detdererhimlaurettferdig!Greit:Moisguttererskurker,oggamlingenselvharendanoenårforanseg.Mendet lysnerihorisonten.Etordidetretteøret,kollektivtilbakekallingavgivernasjonenesbistand,stillediplomati–altdette harsinvirkning.OgRichardLeakeyblirtattmediregjeringenforåbremsekorrupsjonenogforsikregivernasjonene atdekanbegynnemedbistandigjenutenåfinansiereMois svindel.»Hanbegynnerålydesomettelegramomretningslinjer,ogdetvethan.Verreerdetathunogsåvetdet,noehun beviservedetenormtgjesp.«Kenyaharkanskjeikkenoen stornåtid,menlandetharenfremtid,»avslutterhantappert. Ogventerpåentilbakemeldingfrahenneomatdebeveger segmotenslagsprovisoriskvåpenhvile.
ForsenthuskerhanatTessaikkeerforsonlig,ogheller ikkehenneshjertevenninneGhita.Deerbeggeungenoktilå troatdetfinnesnoesliktsomenenkelsannhet.«Detdokumentetjeggavdeg,erforsyntmednavnogdatoerogbankkontoer,»fortsetterhunnådeløst.«Deenkelteministreneer identifisertogbeviseligskyldige.Erdetogsåetordidetrette øret?Ellererdetingensomhørerderute?»
«Tessa.»
Hunglirunnahamnårhanerkommethitforånærmeseg henne.
«Sandy.»
«Jegskjønnerpoenget.Jeghørerhvadusier.MenforGuds skyld–idenmentalehelsesnavn–dukandaikkepåalvor antydeatdebritiskemyndigheteneiformavBernardPellegrinskulledriveheksejaktpånavngitteministreidenkenyanskeregjeringen!Jegmener–herregud–deterikkedetatvi briterselverhevetoverallkorrupsjon.Skaldenkenyanske høykommissæreniLondonbe oss omåfeiefor vår dør?»
«Detderernoejævlahumbug,ogdetvetduselv,»snerrer Tessamedflammendeøyne.
HanharikkeregnetmedMustafa,somkommerstilleinn, vedtrinnet.Medstornøyaktighetsetterhandetveslebordetmidtmellomdempågulvteppetogpådetetsølvbrett medenkaffekanneavsølvoghennessaligemorssølvfatfullt avskotskemørdeigkaker.Ogavbruddetstimulereråpenbart Tessasalltidtilstedeværendeteatralskesans,forhunkneler rakryggetforandetlillebordet,medskuldrenetrukkettilbakeogkjolenstramtoverbrystenemenshunspekkertalen sinmedhumoristiskbitendespørsmålomhanssmak.
«Svart,Sandy,ellerendæsjfløte–jeghuskerikke.»Spør hunmedtilgjorthøflighet. Detteerdetfariseiskelivetvilever, erdethunfortellerham. Etheltkontinentliggerutenfor dørenvår,oghersittervipåkneogdrikkerkaffefraetsølvbrettmensbarnsulterogsykedørlengerborteigata,ogkorruptepolitikereruinererdennasjonensomblelurttilåvelge dem. «Heksejakt–sidendunevnerdet–villeværeenglimrendestart.Nevndem,vanærdem,kutthue’avdemogheng detopppåbyporten,siernåjeg.DensammeSkammensListe offentliggjøreshvertåriNairobi-avisene,ogdeterdesamme kenyanskepolitikernesomstårpådenhvergang.»Hunvrir segrundtpåkneforårekkehamenkopp.«Mendetplager ikkedeg,gjørdetvel?Duerjoentilhengeravstatusquo. Deterenbeslutningduhartatt.Denbleikkepressetpådeg. Deterdusomhartattden.Du,Sandy.Dusådegispeilet endagogtenkte:’Hei,du,franåavskaljegbehandleverdenslikdener.Jegskalgjøredenbestehandelenjegkanfor Storbritannia,ogdetskaljegkalleminplikt.Detgjøringentingatdennepliktenharansvaretforatenavdefælestere-
gjeringeneiverdenoverlever.Jeggjørdetlikevel.’»Hunbyr hamsukker.Hanavslårtaust.«Såjegerreddviikkekanbli enige.Kanvivel?Jegvilgjernesifra.Duvilbegravehodet mittderdittegeter.Enkvinnesplikterenmannssvik.Ellers noenytt?»
«OgJustin,da?»spørWoodrowogspillerutsittsiste, ubrukeligekort.«Hvorkommerhaninnibildet?»
Hunstivner,klaroveratdetteerenfelle.«JustinerJustin,» svarerhuntrett.«Hanhargjortsinevalgslikjeghargjort mine.»
«OgBluhmervelBluhm,tenkerjeg,»snerrerWoodrow,drevetavsjalusiogsinnetilåuttaledetnavnethan harlovetsegselvhanikkevilytreundernoenomstendighet.Oghunhartydeligvissvergetpåikkeåhøredet.Ved hjelpavbitterindredisiplinkniperhunleppenesammenog venterpåathanskaldummesegutytterligere.Noehan ganskeriktiggjør.Påkongeligvis.«DutrorvelforeksempelikkeatduskaderJustinskarriere?»spørhanoverlegent.
«Vardetderfordukominnom?»
«Ibunnoggrunnja.»
«Jegtroddedukomhitforåreddemegframegselv.Nå viserdetsegatduerkommetforåreddeJustinframeg.Så kompislojaltavdeg.»
«JegtroddeJustinogduhaddesammeinteresser.»
Enstramlatterutenhumoridetsinnethennesvendertilbake.MenimotsetningtilWoodrowmisterhunikkefatningen.«Ihimmelensnavn,Sandy,dumåværedenenestei Nairobisominnbillersegnoesånt!»Hunreiserseg–spilleterslutt.«Jegsynesduburdegånå.Ellersbegynnerfolkå sladreomoss.Jegskalikkesendedegfleredokumenter.Det ersikkertenlettelse.Vikanjoikkeladegsliteuthøykommissærensmakulator,kanvivel?Kanskjedumistersjansen tilforfremmelse.»
MensWoodrowgjenopplevdedetteopptrinnetslikhan haddegjortgjentattegangeriløpetavdetolvmånedenesiden dethaddefunnetsted,kjentehanpånyttbådeydmykelsenog frustrasjonenogdethånligeblikkethennesiryggenidethan
skullegå.Ubemerketåpnethanensmalskuffimosaikkbordetsommorenhenneshaddeelsket,ogfamletomkringiden. Hansamletsammenalthankunnefinne.Jegvarfull,ogjeg varsint,sahantilsegselvsomenformildendeomstendighet veddennehandlingen.Jeghaddebehovforåforetamegnoe raskt.Jegprøvdeåfåtakettilåramlenedoverhodetpåmeg såjegkunnesedenklarehimmelen.
Ettpapirark–detvaralthanbadommenshanfebrilsk famletogrotetseggjennomskufferoghyller–ettubetydelig,blåttarkavHennesMajestetsoffisielleskrivepapir,med énsidetekst,min,meddetuutsigeligeiordsomforéngangs skyldikkevartvetydige,somikkesa: Pådenenesidendette, menpådenannensideerdetingentingjegkangjøremeddet –signertikkeSellerSW,men Sandy medpen,leselighåndskriftognestennavnetWOODROWmedblokkbokstaver etterdetforåviseheleverdenogTessaQuayleatenviss SandyWoodrow,kansellisjefvedStorbritanniashøykommissariatiNairobiiløpetavfemsinnssvakeminutterpåkontoretsittsammekveldogmeddennaknesilhuettenavhennei friskt,plagsomtminneogetdigertglassgjestfriwhiskyved sinfryktsommeelskerinnessidehaddebegåttenbevisst,beregnetogeneståendesinnssykhandlingsomsattebådekarrieren,konaogbarnaifareietdødsdømtforsøkpååbringe sittlivnærmeresinefølelser.
Ogetteråhaskrevetdethanskrev,haddehanstukketdet omtaltebrevetienkonvolutttilhørendeHennesMajestetog forsegletnevntekonvoluttmedentungemedwhiskysmak. Hanhaddeomhyggeligadressertbrevetog–utenhensyntil allefornuftigeindrestemmersomprøvdeåovertalehamtil åventeentime,endag,etheltliv,tasegenwhiskytil,søke ompermisjontilåreisehjemogidetminstesendebrevet førstnestemorgenetteråhasovetpådet–haddebåretdet ovenpå,tilhøykommissariatetspostrom,hvorenlokaltansattkikuyu-kontoristvednavnJomoetterdenstoreKenyatta utenåspørrehvorforkansellisjefenskullesendeetpersonlig levertbrevmerketPRIVATtildennaknesilhuettenavden vakre,ungehustruentilenunderordnetkollega,slengtedeti ensekkmerketLOKALTUGRADERTmenshanserviltmes-
settilkansellisjefensrygg,somvarpåveiut:«Godnatt,Mr. Woodrow.»
Gamlejulekort.
Gamleinnbydelseskortmerketmedetkryssirubrikkenfor «nei»medTessashåndskrift.Andremerettertrykkeligmerket«aldri».
Gamlegod-bedring-kortfraGhitaPearsonmedbildeavindiskefugler.
Ensløyfebåndfloke,envinkork,enbunkediplomatvisittkortholdtsammenmedetklips.
MenintetensligblåttarkavHennesMajestetsoffisielle skrivepapiravsluttetmeddentriumferendeinskripsjonen: «Jegelskerdeg,elskerdeg,elskerdeg.Sandy.»
Woodrowbevegetsegrasktsidelengslangsdesistebokhyllene,åpnetbøkerhelttilfeldig,åpnetskrinmednipsogerkjentenederlaget.Tadegsammen,mann,kommandertehan segselvogprøvdeåforvandledårligenyhetertilgodenyheter.Greit:Ikkenoebrev.Hvorfor skulle detværeetbrev der? Tessa. Etter etheltår? Haddevelslengtdetipapirkurvensammedagsomhunfikkdet.Ensånndame,entvangsflørterskemedenpysetilektemann,hunsomnoenlaanpå togangerimåneden.Treganger!Hveruke!Hverdag!Han svettet.IAfrikabrøtsvettenframientettdusjogtørketmed éngang.Hanstodmedhodetbøydforoveroglotfossenfalle menshanlyttet.
Hvaerdetdenjævlafyrengjørderoppe?Listersegfram ogtilbake?Privatepapirer,haddehansagt.Brevfraadvokater.Hvaforslagspapirerhaddehunoppbevartovenpå,papirersomvarforprivateforførsteetasje?Telefonenisalongen ringte.Denhadderingtiettsettsidendekominnihuset, menførstnålahanmerketildet.Journalister?Elskere?Hva spiltedetforrolle?Hanlotdenringe.Hantenktegjennom planløsningenisittegethusogprøvdeåoverføredentildette. Justinbefantsegrettovenforham,tilvenstrefortrappennår mankomopp.Dervardetetomkledningsrom,ogdervardet etbad,ogdervardetstoresoverommet.Woodrowhusketat
Tessahaddefortalthamathunhaddegjortomgarderoberommettilarbeidsværelse: Deterikkebaremennsomtrenger sinegenhule,Sandy.Vijenterharogsåbehovfordet, hadde hunsagttilhamienprovoserendetone,somomhunundervistehamomkroppsdeler.Rytmenforandretseg.Nåsamler dusakerogtingrundtirommet.Hvilkesakerogting? Dokumentersomerdyrebareforossbegge. Kanskjeformegogså, tenkteWoodrowsomenkvalmendepåminnelseomsintåpelighet.
Hangrepsegnåiåståvedvinduetmedutsiktmotbakhagen.Hanskjøvtilsidegardinetogfikksegirlandereav blomstrendebusker,Justinsstolthetpåhans«åpenthus»dagerforjunior-personalet,dahanpleideåserverejordbær medkremogkaldhvitvinogvisedemrundtisittElysium. «EtårshagestelliKenyaerverdttiåriEngland,»liktehanå hevdemenshantoksinekomiskepilegrimsturerrundtikansellietogdelteutblomstertilgutteneogjentene.Nårman tenkteetter,vardettedetenestetemaetsomfikkhamtilå skryte.Woodrowmystetilsiden,motåskammen.Quayles huslåikkelangtfrahanseget.Slikåsenvarformet,kunnede selysenehoshverandreomkvelden.Blikkethanspeiletseg innmotdetvinduetderhanlittforoftehaddeståttnårhan føltetrangtilåseidenneretningen.Plutseligvarhansånær vedågråtesomhankunnekomme.Hårethennesvariansiktethans.Hankunnesvømmeiøynenehennes,kjenneduftenavparfymenogdenluktenavvarmt,fintgresssomkom frahennenårmandansetmedhenneijulenpåMuthaigaklubbenogvedetrenttilfellefikksneiethårethennesmed nesen.Detergardinene,skjøntehanmenshanventetpåat halvtåreneskulletrekkesegtilbake.Deharbeholdtduftenav henne,ogjegstårtettveddem.Påeninnskytelsegrephan gardinetmedbeggehenderogskulletilåbegraveansikteti det.
«Mangetakk,Sandy.Beklageratdumåttevente.»
Hanskjøvgardinetfrasegogdreiderundtpåhælen.Justin stodogruvetidøråpningenogvarlikerødifjesetsomWoodrowfølteseg.Ihåndenholdthanenavlang,oransje,pølseformetGladstone-bagavlær,fullastetogsværtslitt,medmes-
sing-nagler,messingbeslagpåhjørneneoghengelåseravmessingibeggeender.
«Altklart,kompis?Æresgjeldenbetalt?»spurteWoodrow overrumplet,menmedsjarmenumiddelbartskruddpåsom dengodediplomathanvar. «Kjempeflott.Detvardet,altså. Ogduharfåttmeddegaltduskullehente?»
«Jegtrordet.Ja.Ienvissforstand.»
«Duvirkerusikker?»
«Jaså?Detvarikkemeningen.Dennetilhørtefarenhennes,»forklartehanogpektepåvesken.
«Sermerutsomomdentilhørteenabortlege,»saWoodrowforåvirkekameratslig.
Hantilbødsegåhjelpetilmedåbære,menJustinforetrakkåslepemedsegbyttetsittselv.Woodrowsatteseginn iminibussen.Justinfulgteettermedenhåndomdegamle bærehåndtakeneavlær.Ropenefrajournalistenekominntil demgjennomdettynnekarosseriet:
«TrordudetvarBluhmsomkverkethenne,Mr.Quayle?»
«Hei,Justin,sjefenmintilbyrdegmega-mega-summer.»
FrahusetsyntesWoodrowhankunnehørebarnegråtgjennomringingenfratelefonen,mensåskjøntehanatdetvar Mustafa.