Denduvil jegskalvære
MindyMejia
Denduvil jegskalvære
Oversattav
CarinaWestberg,MNO
MindyMejia
Originalenstittel:EverythingYouWantMeToBe OversattavCarinaWestberg
Copyright©2016byMindyMejia
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
ISBN978-82-02-50796-1
1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:(portrett)Shutterstock(landskapmedhus)YolandedeKort/ TrevillionImages
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018
SattiSabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Sitater:
WilliamShakespeare: Macbeth,gjendiktetavMortenW.Krogstad, Aschehougforlag,1996,2002
WilliamShakespeare: RomeoogJulie,gjendiktetavAndréBjerke, Aschehougforlag,1970
WilliamShakespeare: Hamlet,gjendiktetavØyvindBerg,Kolonforlag,1998
CharlotteBrontë: JaneEyre,oversattavRagnfridStokke,Paxforlag,1999
ThomasPynchon: V.,oversattavLinnØverås,Gyldendal,2001
TilMyron,Blanche,VicogHilma, somdrevjordbrukiåsenesøriMinnesotaog dyrkethardtarbeid,tålmodighet, latterogkjærlighet.Allehistorienemine begynnermeddere.
HATTIE /Lørdag22.mars2008
ÅVÆREpårømmenvarskikkeligkjipt.
Hervarjeg,pånøyaktigdetstedetjeghaddedagdrømt omutalligegangerimattetimen,påflyplasseniMinneapolis,rettforanavgangstavlen,ogalledetaljervarakkuratsomjeghaddeforestiltmeg.Jegvariførtreiseantrekket –svarttights,ballerinaskoogensværkremgulgensersom sluktehendenemineogfikkhalsentilåseendalengreog slankereutennvanlig.Jeghaddeennydeligskinnkoffert ognokpengeriveskatilåflyhvorjegville.Jegkunnedra hvorsomhelst.Gjørehvasomhelst.Såhvorforføltejeg megdasåufri?
Klokkatreidagmorgessnekjegmegutavhusetetter åhalagtigjenenlapppåkjøkkenbordetderdetbaresto: «Kommertilbakesenere.Klem,Hattie.»Senerebetydde selvfølgelignårsomhelstfranåav.Tiårsenere,kanskje? Ikkevisstejeg.Kanskjekomdetaldritilåslutteågjøre vondt.Kanskjevillejegaldriklareåkommemeglangtnok vekk.Detmed«Klem,Hattie»varensmuledrøyt.Ifamilienvårlaviikkeigjenkoseligelappertilhverandre.Men selvomdeskulleaneatnoevarigjære,villedealdriiverdengjettesegtilatjeghaddetenktåflytildenandrekantenavlandet.
Jegkunnepraktisktalthøremammasstemme:Dette
erikkeliktHattie.Ihimmelensnavn,hunharunderto månedermedskolegangigjenføreksamen,oghunspillerLadyMacbethiskolensteaterstykke.Jegvethvormye hunhargledetsegtildet.
Jegskjøvframegdeninnbiltestemmenoglestereisemåleneomigjenihåpomåbligrepetavdenbegeistringenjeghaddetroddjegskullefølenårjegomsiderrømte fraPineValley.Jeghaddebarereistmedflyéngangtidligere,daviskullebesøkenoenslektningeriPhoenix.Jeg husketatdethaddeværtmangeknapperoglysvedsetet mitt,ogatdoensåutsomnoefraetromfartøy.Jeghadde hattlysttilåbestillenoefrasnackstrallen,menmamma haddefruktgodisiveska,ogdetvardetenestevihaddeå spiseunntattpeanøtter,ogikkeengangdetfikkjeg.Greg visstenemligatjegikkelikernøtter,såhantokmine.Likevelvarjegsintrestenavflyturen,forjegvartemmeligsikkerpåatjegvillehaliktakkuratflypeanøtter.Deteråtte årsiden.
Idagskullejegutpåennyflytur,påveitiletnytt liv.
Ogjegvilleikkehaståtther,handlingslammetogynkelig,omdetbarehaddeværtetledigsetepåenavavgangenetilLaGuardiaellerJFK.Detvarproblemetmed impulsivtårømmehjemmefradagenførpåskeferien.På flyplassenskullemantrodetvarBlackFriday,ogkøentil sikkerhetskontrollenstrakteseghelttilbagasjeinnleveringen.DentidligsttilgjengeligeavgangentilNewYorkvar klokkaseksommorgenenpåmandag,ogdetvaraltfor lengetil.Jegmåttekommemegutavdelstatenidag.
JegkunnehaflyddtilChicago,mendetvarliksomfor kortavstand.LittformyeMidtvesten,liksom.Herregud, hvorforkunnedetikkefinnesetledigsetetilNewYork? Jegvissteakkurathvilkenmatebussjegkunnetafrabegge flyplassene,akkurathvilketherbergejegskullebopå,hva detkostet,oghvordanjegskullekommemegtilnærmeste T-banestasjon.JeghaddesittetitimevispånettetogpuggetNewYorkCity,lengenoktilatdetkjentessomomjeg
alleredehaddeflyttetdit.Ogdajegdrohjemmefraidag tidlig,vardetitroenpåatdetvarditjegskulle.Nåmåtte jegståogglopådenidiotiskeavgangstavlenpåjaktetter etnyttreisemål.HvisjegikkekunnedradirektetilNew York,måttejegdaidetminstekunnekommemegnærmere.DetgikketflytilBostontipåhalvtre.Hvorlangt unnaNewYorklåegentligBoston?
Endajegskjønteatdetvarteit,skottetjegstadigmot dørene,derfolkstrømteinnpåflyplassenmedsværeberg avbagasjeogmednøkleroglommebøkerogbilletterhultertilbulterihendene.Ingenkomforåstansemeg.Ingen anteengangatjegvarher.Ogomdesåhaddevisstdet, villedeegentlighabryddseg?Medunntakavforeldrene minevardetingeniverdensomvargladnokimegtilå giddeåstyrteinnavdøra,ropepåmegoggjøreetdesperatforsøkpååfinnemegførjegforsvant.
Jegprøvdeåholdeigjengråtendajeggikkborttil skrankenforavgangentilBoston.Ensolbrun,altforblid dameopplysteomatdetvarettledigseteigjenpåturistklasse.
«Jegtardet.»
Detkostetsjuhundreogsekstidollar,noesomvarmer ennjeghaddebruktpånoesomhelstfør,unntattpc-en. Jegraktehenneførerkortetmittogåttepenehundredollarsedlerfradenfælekonvoluttenaltdettehaddebegynt med.Detvartosedlerigjen.Jegstirretpådem,derdelå småogaleneidetstore,hvitehulrommet.Jegkunneikke leggedemilommeboka.Jeghaddeselvtjenthvertbidige øreilommeboka,ogjegvilleikkeatdepengeneskulle besudlesavinnholdetidennekonvolutten.Igjenskylteen bølgeavmismotovermeg,ogdetvarnokderforjegikke hørtehvadamensavidere.
«Frøken?»Hunbøydesegmotmegogprøvdetydeligvisåfangeoppmerksomhetenmin.
Nåstodetenmannvedsidenavhenne.Beggeglodde påmegsomidendrømmenderlærerenstillerspørsmål, ogduikkeenganganteatklassenhaddefåttlekser.
«HvorforskaldureisetilBostonidag,da?»spurte mannen.Hansåpådenveslekoffertenmin.
«Jegskalietteselskap.»Etterminmeningvardetnokså vittig,meningenavdemlo.
«Hardunoenannenformforlegitimasjon?»
Jegrotetrundtiveskaogfantskolebeviset.Hansåpå detogderetterpådataskjermen.
«Vetforeldrenedinehvorduer?»
Detsattemeglittut,endajegvissteatjegjuridisk settvarvoksen.Noenbløffehistoriermeldtesegihodet. JegkunnesiatforeldrenemineventetpåmegiBoston, ellerkanskjebarepappa.Hanvarseparertframammaog haddesendtpengerisistesekund,sånnatjegskullekunne feirepåskensammenmedham.Ellerjegkunnesatsepå heltforeldreløs.Mentårenesatteenstopperfordet.Følelsenefikkhalsentilåsnøresegsammen,ogjeggreidedet ikke.Ikkenårdealleredevarmistenksomme.Dermedlot jeghellerfølelsenefåfrittspillerom.
«Ikkeblanddereoppiandressaker!»Enfornærmet kunde.Flyplassenmåttejoværeengodsceneåspilleden rollenpå.
Folkbakmegsluttetåmumleogrettetblikketmotforestillingen.
«Hørher,frøkenHoffman,vimåtavisseforholdsreglernårbilletterbetaleskontantsammedagsomavreisen, særligénveisbilletter.Jegmåbedegblimedmegmensvi undersøkerdette.»
Ikkepokkeromjegskullelåsesinnavflyplasspolitiet menshanringteforeldrenemineoggjordedennedagenti tusengangerverre.Tenkomhanfantuthvemsomhadde tattutkonvoluttpengene!Haddehanmulighettildet?Jeg straktemegoverskrankenognappettilmegsedleneog legitimasjonen.
«Damåjegbedegomåstappebillettenoppirumpa.» «Skaljegringevaktene?»Damen–somheltogholdent haddetørketavsegdenblidemasken–løftetavtelefonrøretogbegynteåslånummeretutenåventepåsvar.
«Trengsikke,jeggår.Serduatjeggår?»Jeggrepveska ogtørketøynenemedbaksidenavknyttnevenmensjeg krølletpengenesammentilensvettball.
«Kanikkeduroedeg,frøkenHoffman,såskalvi–»
«Kanikkeduroedeg?»Jegavbrøtfyrenmedetstygt blikk.«Jegeringenterrorist.Synddereikkevilhadeåtte hundredollareneminefordenkjipeplassentilBoston.»
Noenikøenkommedetoppmuntrenderop,mende flestebaregloddedajegtrilletkoffertenminvekk.Antageligprøvdedeåforestilleseghvaslagsbombejeghadde tenktåsmuglemedmegpåflyet. Mankanaldrivite, Velma.Dult,dult. Duvilleikkehafattetmistanketil henne,ellerhva?
Jegsprangtilparkeringshusetutenanelseomhvordan jegkommegtilbilenellerfikkbetaltvakten;altvaren enesterøre.Hjertethamret.Jegkikketmegoverskulderen annethvertsekund,reddensikkerhetsvaktvillekomme ettermeg.Ogdajegvarutepåmotorveien,begyntejeg åstrigråte.Detvarsåvidtjegikkekrasjetiensværstasjonsvogn,forjegskalvsånnpåhendene.Førstenhalvtimeseneregikkdetoppformegatjegvarpåveimot PineValleyigjen.TwinCitiesvaralleredeuteavsikte,og usåddejorderstraktesegsålangtøyetkunnese.
Sånnkandetaltsågånårmantillatersegåbliavhengig avnoen.
Nårmanforelskerseg,blirmanreduserttilenynkelig geléklump.
Jegvarsågladogfornøyd–såfrioghøythevetover alt–dajegtokfattpåsisteåretpåhighschoolifjorhøst. DenutgavenavHattievarklarforåtaklealtverdenmåtte kommemed,ogdetvillehunsørenmeghagjort,hun kunnehagreidhvasomhelst.Ognåsattjegherpatetiskoghulkende.Jegvarblitttilenjenteavdetslagetjeg bestandighaddeavskydd.
Plutseligforsvantradiolyden,oglysenepådashbordet begynteåflimre.Faen.Jegsattdervettskremtmensandre bilersusteforbi.Dajegfikkøyepåenavkjørsellenger
framme,svingtejeginnpåengrusveimellomtojorder,lettetpågassenoglotpickupentrilletildenstanset.Dajeg sattebilenipark,hostetmotorenførdendødeuthelt.Jeg prøvdenøkkelen.Ingentingskjedde.Jegvarstrandetmidt iingenmannsland.
Jeglotmegfalleoversetetoghulketinnidetrustoffet tiljegmåttespy,ogsåsnubletjegutavbilenogborttil grøfta,derjegikkefikkoppannetennkaffeogmagesyre.
Enkaldvindpisketoverjordene.Dentørketsvetten somhaddebruttutipannen,ogdrevkvalmentilbake.Jeg kravletvekkfraspyetogsattemegpågrøftekanten.Buksa ogundertøyetblekaldeavdenfuktigebakken.
Jegblesittendesånnlenge,lengenoktilatjegikke kjentekuldalenger.Lengenoktilattårenebleerstattetav noeannet.
Medunntakavbilenesompassertepåmotorveien,var jegheltalene.Ogdetgikkoppformegatjeg–forførste gangpåsålengejegkunnehuske–ikkeønsketåvære noeannetstedpåkloden.Jegvilleikkesittefastspenti ettrangtflysetepåveitilenfremmedbyutennoested ågjøreavmegetteratflyethaddelandet.Jegvilleikke værepåscenenbadetimasselysogmedetstortpublikum somfulgteminminstebevegelse.Jegvilleikkeliggealene isengamensmammalagdenoetilmiddagsomjegikke haddemagetilåspise.Detvarnoeveldigberoligendeved detødelandskapetrundtmeg,detommejordeneomgitt avnaknetrærogenogannenflekkmedstandhaftigsnø. Ingenvissteatjegvarher.Plutseligkjentesdetherlig.
Egentligkunnejeghasagtdethelelivet,tilallejegnoensinnehaddemøtt– Ingenvetatjegerher –ogdeville haleddoghimletmedøyneneogklappetmegpåryggen.
Ja,særlig,villedehasagt.Mendetvarsant.Jeghadde spiltrollerhelelivet,haddeværtdetdevilleatjegskulle være,konsentrertmegomallerundtmegmensjeginnvendigbestandighaddeføltatjegsattakkurather,sammenkrøketmidtpåenøde,endeløsslette,utenensjeliverden tilselskap.Nåsomjegfaktisksatther,gaaltmening.Alt
faltpåplass,akkuratsompåfilmnårheltinnenskjønner athunerforelsketihantosken,ellerathunkanfåoppfylt dehelamerikansketaperdrømmenehunhar,ogmusikken blirskruddopp,oghunliksomgårmålbevisstutavettilfeldigrom.Detvarakkuratsånn,bareutenlydsporet.Jeg sattiengrøftmidtiingenmannsland,meninnvendigendretaltsegbrått.
Jeghørteformegmammasstemmeigjen.Jeghuskethva hunhaddesagtigårkvelddajegvaraltforopptattmedå grinepåskulderenhennestilåhøreetterellerforstånoe somhelst.
Komdegvekkfrateateret,vennenmin,sahun. Dukan ikkebrukelivetpååspilleskuespillforandremennesker. Folkkommerbaretilåutnyttedeg.Dumåblikjentmed degselvogfinneuthvaduvil.Jegkanikkegjøredetfor deg.Deterdetingensomkan.
Jegvisstenøyaktighvemjegvar–kanskjeforførste gangnoensinne–ognøyaktighvajegville,oghvajeg måttegjøreforåoppnådet.Detvarklarsyn.Somåvåkne etterendrømderduhaddetroddataltvarvirkelig,forså åkjenneatdenekteverdenenkomifokus.Jegreistemeg –beredttilåleggedennepatetiske,sippetejentabakmeg foralltid.Jammengodtåblikvittdeg!
JeghaddestukketGeraldsgamlevideokamerainn øverstikofferten.Nåtrakkjegdetutogstiltedetopppå pickupenslasteplan,trykketinnopptaksknappenmeden heltnykassettikammeretogstiltemegforanlinsen.
«Greit,hei.»Jegtørketøyneneogpustetdyptmedmellomgulvet,slikGeraldhaddelærtmeg.«Detteermegnå. JegheterHenriettaSueHoffman.»
OgnårjegvarferdigmedPineValley,villeingennoensinneglemmehvemjegvar.
DEL /Lørdag12.april2008
DENDØDEjentalåmedansiktetoppiethjørneavden forlatteErickson-låven,delvisflytendeisjøvannetsom oversvømtedenlavestedelenavdetsynkendegulvet.Hendenehviltepåoverkroppenoverenfillete,blodflekkete tekstilsommåttehaværtenkjole,ogunderkantenstrakte beinasegnakneogfælenedivannet,beggesåoppsvulmet atdevarlikebredesommidjen,derdefløtsomsjøkueri denskitnedammen.Øvrehalvpartavkroppenhaddeliksomikkenoemedbeinaågjøre.Jeghaddesettoppskårne likførogendelvasstrukneogså,menaldribeggemarerittsideomsideisammelik.Riktignokvaransiktethennesforskamferttilatenidentifikasjonvarmulig,mendet varbareénjentesomvarmeldtsavnetiheledistriktet.
«DetmåværeHattie.»DetkomfraJake,visesheriffen.
SentralenvarblittoppringtavdenyngstegutteniSanders-familien,somhaddefunnethennedahanogenjente snekseguthit.Detlåfersktoppkastrettinnenforden skjevedøra,derénavdemhaddespyddførdelabeinapå nakken.Detvarikkegodtåsiomdetvardet,elleromdet vardødsstanken,somfikkJaketilåbrekkesegdaviførst kominnilåven.Vanligvisvillejeghabenyttetsjansentil åertehamfordet,menikkenå.Ikkemensjegstoogsåpå dette.
Jeghektetløskameraetfrabeltetogbegynteåtabilder, zoometutoginnogprøvdeåfåmedallevinklerutenå skliutivannet.
«VivetennåikkeomdeterHattie.»Jovisst,jegkjente entungsteinimagen,menvimåttegjøredetteetter boka.
Straksvigikkinn,haddejegringtkrimteknisklaboratoriumiTwinCitiesogbedtdemsendeenåstedsgruppesom skullesankeinnogmerkehvertfnuggavspor.Vihadde nokomtrententimealenemedhenneførdevarpåplass.
«Hvemandrekandetvære?»Jakebevegetsegrundt hodethennes,nøyemedhvorhansatteføttene,mens gulvplankenejamretundervektenavdentidligereforsvarsspilleren.Hanbøydesegnærmere,ogjegskjønteat politidelenavhjernenhansvarblittskruddpå.
«Vikanikkeforetanoensikkeridentifikasjonmedet såntansikt,særligmedtankepåathunalleredeeriferd medåsvulmeopp.Ingenringerellersmykker.Ingensynligetatoveringer.»
«Hvorerveskahennes?Jegharaldrimøttenjentesom ikkeharhattenveskelimttilhoften.»
«Stjålet,kanskje.»
«Deterethelvetesstedforetrovmord.»
«Ikketrekkforraskeslutninger.Identifiseringførst.» Jegsattemegpåhukvedsidenavhenne.Medenhanskekleddfingerlirketjegleppenefrahverandreogsåat tennenevarintakte.«Detserutsomomvikantadetvia tannlegen.»
Jakeundersøktekjolenetterlommer,menfantingen.
«Dødsårsakenermestsannsynligstikksårene.»Jegløftetenavhendenehennesogbetraktetetknivsårentenrett iellerrettoverhjertet.
«Mestsannsynlig?»snøftetJake.
Jeglotsomjegikkehørteham,oghevetarmenlittmer slikatjegfikkseområdetderdenhvitehudenpåoversidenavkroppenmøttedenrødehudenunder.
«Serdu?»Jegpektepåstrekenderhudenendretfarge.
«Deterdødsflekker.Nårblodetikkelengerblirpumpet rundtilegemet,blirdetsugdnedoveravtyngdekraftenog samlersegpådelavestepunktene.Deterpådenmåtenen kanseometlikerblittflyttetpå,vedatdetrødeikkeer påbaken,slikdetbørvære.»
Viundersøktefleredeleravkroppen.«Serriktigut. Detteerantageligdetprimæreåstedet.»
Jegholdtmegtillærerrollenogkonsentrertemegom liketsomomdetskullehaværthvilkesomhelstandrelevninger.Jeghaddesettflerehundredøde,stortsettiVietnam,selvfølgelig,ogderogdavillejegtilogmedhadratt tilbakeomjegfikkslippeåtenkepåhvemdetteskamferte likettilhørte.
JegvisteJakeklypetesten.
«Hvismanklyperidenblekedelenavhudenogdenblir rød,hardetgåttunderenhalvdag.»
«Altsåstabilisererblodetsegiløpetavtolvtimer.»
«Mhm.»Hudenunderdenhanskekleddefingerenmin forblehvit.Detvarikkenoeblodundersomkunne kommetilsyne.Dermedhaddehunihvertfallliggether sidentidligpåmorgenen.
Låvegulvetknirketfaretruende,ogviryggetlangsomt, beggeto.
«Helehusetkommertilåramleihodetpåoss.»
«Tvilerpådet.Detharståttsånniminsttiår.»
Jeghaddesettdennelåvennestenhverhelgsommerstid, frafiskesesongenbegynte,tilfrostenkom.DenlåogtippetnedmotLakeCrosbysøstrebreddsomomdenkikketpåsolabborersompiltehitogditundervannflaten. Altså,settogsett.Joda,jegvissteatdenlåder,etlikegodt landemerkeblanthobbyfiskeresomdenoffentligestrandenpåbreddenmidtimot,menjeghaddeikkestansetog betraktetdengamleErickson-låvenpåårogdag.Sånnvar detbestandigmedtingsomlåinærheten.LarsErickson haddeoverlattdennebygningentilsinegenskjebnefor tjueårsiden,dahansolgtemestepartenavsjøkantentil kommunenogsatteoppnyelåvervedsidenavferdighu-
setsittidenandreendenavtomta,velhalvannenkilometerunna.Deenestebesøkendedennegamlelåvenhadde fått,medunntakavselveinnsjøensomskvulpetinnhvert flomår,vartenåringersomSanders-gutten,somvillehaet privatstedderdekunnehasexogrøykeenrev.
Stedethaddeikkestortannetåskiltemedenndetat manfikkværeifredder.Bygningenbestoavettstortrom, seksgangernimeter,mednaknebjelker,bortsettfraresteneavethøyloftidenendensomheltenedmotsjøen. Dobbeltdørabefantsegpåmotsattside,ogdetvaretlite hulliveggenhvordetførhaddesittetetvindu.
Somfølgeavkraftigregnoguvanligtidligsnøsmelting dekketvannetenfjerdedelavgulvet,ogidammenvardet fulltavsigarettstumperogtommepakkermedrullepapir, itilleggtilnoesomkunneværeenlynlåsposeelleretkondom.
Jakefulgteblikketmitt.
«Trordumordvåpenetliggeroppider?»
«Isåfallfinnerteknikernedet.Deergrundige.»Noen distrikterhaddeegnekriminaltekniskelaboratorier,hele avdelingermedanalytikereogetterforskere,menikke vårt.Dettevaretområdederforseelservardetgjengse,og deflestegroveforbrytelsergjaldtdopoghusbråk,ingentingsomrettferdiggjordeekstralønnsutgifter.Detvarover ettårsidenjegsisttilkaltekarenefraMinneapolis.
«HvisdetikkeerHattie,erdetnødttilåværeensom varpågjennomreise.Ingenandreermeldtsavnetifem omkringliggendedistrikter.»
«TokdumedRochesteridetregnestykket?»
«Hm.»Hantenkteoverdet.
«Seomdufinnernoeutenfordøra.»Jegrakteham kameraetogkravletmotvannkantenigjen.GulvetknirketknaptutenJaketilstede–sammenlignetmedhamvar jegbitteliten,spikketnedtilbeinogbruskettertrettiårs fartstid.Jegsattemegpåhukvedjentaoglothakenhvile idenenehånda,mensjegsåetternoejegikkeførhadde lagtmerketil.Hunvarblittblek,ogansiktetvarsnudd
litttilsiden.Noeavhårethaddesattsegfastiøyehulene, somvarfulleavstørknetblod.Knivsårenebefantsegstort settpåøyneneogkinnene,kortehoggmedunntakavett langtdiagonaltkuttfratinningentilkjeven.Etutropstegn. Medunntakavstikkskadenibrystetvarrestenavkroppennoksåuberørt.Noenhaddehattetinderligønskeom åfjerneansiktethennes.
JegkikketbortmotJakeogforsikretmegomathanvar utenforhørevidde,førjegbøydemegheltinntilhenne.
«Henrietta?»Dethaddebestandigergrethennenårjeg bruktedøpenavnethennes,noesomvargrunnentilat jeghaddegjortdetipraktisktaltattenår.Alleandre haddekalthenneHattiefradendagenhunkomhjemfra sykehusetmedenkniplingssløyferundtdetsøte,skallede hodet.Detminnetfikkdetnestentilårakneformeg, såjegkremtetogforsikretmegomatJakefremdelesvar opptattmednoeannet,førjegmotvilligytretdetnavnet jegforspøknektetåbrukemenshunvarilive.«Hattie?»
JegventetverkenenreaksjonellerenduefraGudeller noesånt,meniblantmåttemansitinghøytogfinneut avhvordanordenelandet,hvordandelasegimagegropa. Disseordenestakksomkniverimeg.Jegstirretpåskikkelsenhennes,detlange,mørkehåret,denkortekjolen, somdetennåikkevarvarmtnoktilåbruke.Uansetthva jeghaddesagttilJake,fortaltedissedetaljenemeghvem jegsåpå,straksjegsteginnilåven.
DaBuddukketopppåkontoretmittimorgesogsaat hanmåtteopprettesavnetsakpåHattie,haddevibegge troddhunhaddestukketav.Detvaringentingdenjenta hellervilleennåkommesegutavbyen.Menkonatil Budvarikkelikesikker.Hattieskullespilleiskoleteateret dennehelgen,ogMonatroddeikkeetøyeblikkatHattie villehadrattfrabyenføralleforestillingenevaromme. EtellerannetShakespeare-stykke.MonasaogsåatHattie ikkevillehadratttomånederføravgangseksamenen.Det hunsa,virketlogisk,mensvinvilleflyførmankunneanta
atentenåringtenktelogisk.Jegsendteutenstandardisert savnetmeldingmensjegtenkteatBudogMonavillefåen e-postfrahennenesteukederhunskrevathunbefantseg iMinneapolisellerChicago.
Nå,dajegsånedpådetsomantageligvarlevningene etterdenenestedatterentilfiskekompisenmin,begynteet verrespørsmålåriveogsliteimeg,detspørsmåletsom villesløyeifillerBudstilværelseakkuratsomvihadde sløyetsolabborerogkarpernoenhundremeterfraderjeg stonå.
HvemkunnehadreptHattieHoffman?
Innenåstedsgruppavarpåplassogambulansenhadde kommetsegframlangsdenovergroddeveientillåvenfor åtamedsegliket,haddejegalleredefåttovertjueoppringninger.Denenestejegbesvarte,vardenfraBrianHaeffner, ordføreriPineValley.
«Erdetsant,Del?»
Jegstiltemegpåsidelinjenmenskrimteknikernefinkjemmethelelåvensommaurpåenpiknikduk.
«Ja,detersant.»
«Ulykke?»Brianlødforhåpningsfull. «Niks.»
«Sierduatviharendrapsmanngåendeløs?»
Jeggikkutogspyttetlikevedlåveveggenietforsøkpåå fåsmakenavdødutavmunnen.Ingenhaddetråkketned gresset,somduvetmotinnsjøenibrisen.
«Jegsieratviharåpnetdrapsetterforskningogharet offersomennåikkeeridentifisert.Merharjegikketenkt åsi.»
«Dublirnødttilåkommemedenuttalelse.Allenyhetskanaleriområdetvilkastesegpåtelefonentilmeg.»
Brianhaddeenleitendenstilåoverdrive.MestsannsynligvillehanfånoenoppringningerfraCountyGazette. Dettedreidesegnokhelleromatkonahansvillehaalle detaljerforåkunnespreopplysningenepåSally’sCafé,
derhunbaktemuffinshvermorgen.Brianogjeghadde kjenthverandretemmeliglenge,sidenvibeggehadde innehattetoffentligembeteengodstund.Vistøttethverandreoffentligiforkantavhvertvalg,oghanvarengod ordfører,menjegkunneikketamerennettglassmed hamomgangen.Hanklagetpåhverminstetingogville bestandigvitealtmuligompolitisakerog«krimtendenser».Iblantminnethanmegomenoverivrighundsom sleikerenpåhåndaiettsett.
«Duharnettoppfåttenuttalelse,Brian.Vifrigirofferetsnavnnåridentitetenerbekreftet.»
«Jegmåfåviteombyenerifare,Del.»
«Jegogså.»
Jegbrøtforbindelsenoglamobilenilomma,daenav ambulansefolkenekomborttilmeg.
«Vistårklartilåtahennemedoss,sheriff.»
«Greit,jegkommerettersenere.Jegmåundersøkeet partingførst.»
«Noenledetråder?»Jentasåhåpefullut.Jeghaddealdri setthennefør–hunvarikkefradistriktet.
«Detfinnesegentligaldrinoenledetråder.»Jeggikkinn ilåvenigjen.«Entenhardufyren,ellersåharduham ikke.»
Altsomikkevarspikretfast,lateknikerneiflasker ogposer,ogdesoknetihvercentimeteravvanneti låven.Utbyttetbleentomvinflaske,enparafinlampe,fem tommesigarettpakker,noenvanligefyrstikkeskerogtre bruktekondomer.
Jegstoogsåpåmensdeteipetigjendøraogvinduet.
Jakekomborttilmeg.«Ikkenoedrapsvåpen.» «Niks.»
Viventetpåatåstedsgruppaskullegjøresegferdig ogdra.Dehaddefunnetnoenhårstrå,ogskulledessutentaprøveravkondomeneforåseomdetfremdelesfantesDNAidem.Ellersvilledeventetilvienten
saifrahvavihaddebehovfor,ellertilsakenvaravsluttet.
Davarebilenehaddeforsvunnetihorisonten,komde enestelydenefravindensomtørketjordene,ogenog annenspurvsomkvitretvedinnsjøen.Detgjordedetlettereåtenke.
«Hunlåihjørnetlengstunnadøra.»
«Altsåblehunententrengtoppidethjørnet,ellersåvar detnoensomfanthenneher.»Jakeogjegtenktepånøyaktigsammemåte.Detvarderforjeghaddeutnevntham tilminnestkommanderende.
«Ingensynligesårellerskrammerpåhendene,såhun harikkekjempetmyeimot.»Jeggikkborttillåvedøraog bleståendemedansiktetutmotlandskapet,somomjeg akkuratvariferdmedådra.Dyrketjordstraktesegmot horisontenpåbølgendeåserialleretninger,tommeåkere dersisterestavsnøvariferdmedåforsvinne.Ikkeen enestebygningsyntesfralåven.«Handreperhenneoggår ut.Leggerikkeigjenkniven.Hanmåkommesegvekkog tahåndomvåpenetogklærnesine.»
Jakepektemotstiensomgikkrundtinnsjøen,iretning avstrandenogbrygga.«Deterdetmestsannsynlige.Han parkertepåenavdeplasseneogdrotilbakesammevei.»
«Entendetelleroverjordenetilhovedveienellerforbi Erickson-husettilRoute7.Beggerutererpåbortimot halvannenkilometer.»
«Hvorforskullehanparkeresålangtunna?Dethenger ikkepågreip.»
«Nei,detgjørikkedet.Mendeflestedrapsmenner dumme.Ogdeplanleggersjeldendrapet,sådermedtenker dehellerikkepådetaljersomhvasomerbesterømningsrute.»
Jakegryntetsomforåsiathanikkehaddetropåat noenhaddeflyktetoveråkrene.
«Vimåfåtakihundertilågjennomsøkejordene.Halvannenkilometerihverretning.RingMickiRochester. Ogfåbåtenutpåvannetmedenmetalldetektor.Kanskje
hardrapsmannenslengtknivenivannetpåveitilbaketil bilen.»
«Enig.Jegberdemgåoverhverflikavinnsjøenogbredden.»
Viforlotåstedet,satteossihvervårpatruljebilogtok denhumpeteveienoverjordenetilWinifredEricksons hus.Jakefortsattemotbyen,menjegprøvdedørahennes først.Ikkenoesvaråfå.Detvilleikkesiathunikkevar hjemme.Folkflestheromkringslogjerneoppnettingdøra barevedsynetavlittstøvsomvirvletoverhorisonten, menWinifredhaddesineinnfall.Detkunneiblantgåukevismellomhverganghunvistesegibyen,ogjegvarblitt sendtutmerennéngangforåsjekkeomhunhaddefalt dødompåkjøkkenet.Hunåpnetaldriførjegstoparattil åsparkeinndøra,ogdahaddehunsomregelhårrulleri defågråfjonenehunhaddeigjenpåhodet,ogLars’gamle pipestikkendeutavmunnen.Vedslikeanledningerspurte hunomjegvisstehvadørerkostet,ogomjegvarberedttil åkjøpeennyjævladørtilhenne.Noendageretterdukket hunopppåMainStreetigjen,blidsomensol.Hunhadde værtsnålpådenmåtenheltsidenhuntoklivetavmannen sin.
Jeglaigjenenbeskjedtilhenneangåendehundesøket, ogsattekursmotbyen.
Telefonenekimtesombrannalarmerdajegkominnpå kontoret,menNancysattikkeiskranken.Jegfanthenne påpauserommet,derhunhentetenkoppkaffe.Jakelangetinnpåensandwichmenshanholdtitelefonen.
«Rochesterharsattmegpåvent,»fikkhanframmellom jafsene.Endagodtatguttensappetittikkelotsegpåvirke avetskamfertlik.
«Hentlittkaffetilmegogså,erdusnill,Nance.»
«Degirsegikke,Del.Deharkommetrennendeinnher istriestrømmersidenrundttjueminutteretteratdereble kaltutdit.»
«Hvemda?»spurteJake.
«Fordetførsteallejegnoensinneharmøtt,ogtildem
sierjegatdeskalpassesineegnesaker.Menaviseneogså, ogShelringteforåhøreomduvilathanskalkommehit tilstasjonen.»
Shelvarénavfirebetjentersomjobbetfulltidhososs. Medbaretolvpersonerpåhelekontoretvilleviblispredd noksåtyntutoverunderendrapsetterforskning.
«Hvordanihelsikefikkhanhøreomdetsåraskt?»
«HanerislektmedSanders.Deringtehamstraksguttungenkomhjem.»
«Nei,siatdetgårgreit.Jakekantasegavaltsomhaster,herfra.»
«Menjegmåjoåpneetterforskningen,»protesterte Jake.
«Jegåpnerdenneetterforskningen.»
«Deterjegsomlederetterforskningsenheten,Del.»
«Ogdeterjegsomersheriffheridistriktet.»
Jegutnyttetikkestillingenminpådenmåtensærlig ofte,oghanvirketnoksåmisfornøydmedatjeghadde gjortdetnå.Detspilteingenrolle.Dettevarminetterforskning.Nancytokmedsegkaffeninnpåkontoret mitt.
«Ingensamtalerdenestetjueminuttene.Ogdenne sakenmåskjermes.Ikkeetordelleretnikktilnoenførjeg girklarsignal.Vikanbekrefteatenkvinneerdødetterå hablittknivstukket.Ikkemer.»
«Dukjennermeg,Del.Jegertaushetenselv.»
Hungjordeminetilågå,mensåsnuddehunsegigjen. «Vardetille?»
Jegslooppetnummerpåtelefonenogsukket.«Det kommertilåbliverre.»
«Leitåhøre,Del.Jegskalhapressemeldingenklartil identitetenerbekreftet.»
Nancylukketdøraetterseg.Jegsukketogkikketpå bildetpåveggenavmegsomholderoppenfjortenkilo tungmuskellungevedLakeMichigan,denstørstefisken jeghartattiferskvann.Budhaddekaltdenmonsteretmitt ogholdtpååtarekordenframegmedentolvkilosdagen
etter.Herregud.Jegtrykketinnringeknappenførjegfikk tenktmeroverdet.
Hansvarteetterførstering.«Erdethenne?»
Jegbeittennenesammenogtrakkpusten.«Duharhørt omdet.»
«Monaerheltfrasegavbekymring.Hvavetdu?»
«Kanikkesihvemdeterennå.»
«Kanikkeellervilikke?»Budsstemmeleievarheltnøytralt,menjeghaddealdrifåttdentypenspørsmålavham pådetjuefemårenevihaddeværtvenner.
«Kanikke,Bud.Detvarnoen…skader…iansiktet, ogdeterumuligåforetaensikkeridentifikasjon.»Hansa ingentingtildet,menjegskjøntejoathantokdetinnover segpåenellerannenmåte.Ogbildethanhaddepånetthinnenavdendødejentasomkunneværedatterenhans, blebråttmyestyggere.
SisteobservasjonavHattie,ifølgeBud,varfredagkveld etterdenteaterforestillingenhunvarmedipåskolen.Bud ogMonahaddeværtderogsettpå,ogdehaddegåttbort ogklemthenneetterpåogsagtathunikkemåttekomme hjemaltforsent,menHattiehaddeikkekommethjemi detheletatt.
«HuskerduhvaHattiehaddepåsegigårkveld, Bud?»
«Kostymet.Detvarenkjole.»
«Ensommerkjole?»
«Nei,enhvitkjolefullavblod.Teaterblod.Oghun haddekronepå.»
«Villehunhaskiftetførhundroderfra?»
«Trordadet.»
«Harhunengulsommerkjolemednoenfolderoggreier på?»
«Sørenomjegvet.»BudhørtemedMona.Stemmene varlaveoganspente.
«Nei,Monasierathunikkehardet.»Hanlødnesten lettetdahanhenvendtesegtilmegigjen.Jegdelteikkeden følelsen.
«Hm.Fremdelesingenanelseomhvemhunfikksittepå medfraskolen?»
«Monaogjegkanikkefriossfratankenpåatdetskulle haværtPortia.Hunvarogsåmedistykket,menhunsier athunikkesåstorttilHattieetterpå.»
«Greit,Bud.Hørher,deremåordnemedåfåoverførtHattiestannlegejournaltilkontorether.Jegskalsende Nancyborttilderemedskjemaet,ogdublirdenførste somfårvitenoeomdennejenta,uansettutfall.Detkan jeglove.»
Hanutstøtteenlyd,enslagsskjelvenbekreftelse,ogla på.
Førjegrakkåtenkeformyepåhvajegnettopphadde bedtminbestevennom,ringtejegRochesterogfikk bekreftetatobduksjonenvarsattopptidligommorgenen dagenetter.Detspilteingenrolleatdetvarsøndag.Likhushaddeikkeåpningstider.
MensNancyfylteutskjemaerogregistrertebilder, åpnetjegensaksmappevedhjelpavJakesnyehypermoderneprogramvaresomgjordedetumuligåfågjortnoe arbeid.Menjegkunneikkesurmulefordetnå.Etteråha åpnetfaenskapetfyltejegutdefådetaljenevihadde.Det varbaresmåtteri,nesteningenting. Hunkjønn.
Hvit.
Knivsårogmuligvishodeskader. Liketfunnetavtoavstedetsungdommerveddengamle Erickson-låvenlørdag12.april2008,kl.16.32.
Jegsvelgetoggnedmegpåhakenmensjegbetraktet alledetommefeltene.Forførstegangpådetjegkunne huske,varjegbekymretmedtankepåhvajegvillemåtte skriveinnidem.Jenterbleikkedreptforingenting,ikkei WabashCounty.Detvaraldrinoensomskjøtfolkfrabiler ifart,ingensinteguttersompepretskolenmedskudd. Allgalskapensomforegikkibyene,låmilevisunnaoss, ogdetvarderformangebleboendeher.Joda,butikkvindueneiPineValleyvarbestandighalvtomme.Nårprisen
påavlingenegikkned,greidefolkkanskjeikkeåskrape sammennoktilåbetaleboliglånet,mendetvaretfellesskapher.Stedethaddeenrotfestetforestillingomatdet varmenneskersomvarviktigst,uansett.Ognoehadde visstværtsåpassviktigatdennejentadrotilEricksonlåvenmidtihutaheiti.Hvadetnåennvar,haddedetogså værtsåpassviktigatenellerannentoklivetavhennefor det.
Detbegynteåblisent,såjegspasertehjem,mengudene måttevitehvorfor.Jegspistedeflestemåltiderpåstasjonenogsovknaptlenger.Førgjaldtdetstortsettunder omfattendesaker,menidetsistehaddejegbarefåtten firetimerssøvnhvernatt.Jegeideøverstehalvdelaven tomannsboligetparhundremeterfraMainStreet.NedenunderboddefamilienNguyen,desomdrevspritutsalget. Devarpraktisktaltdeenesteasiateneimilsomkrets,og selvomluktenframatlagingenvardirekteram–overhodetikkesompåenkinarestaurant–vardestilleavsegog hamretaldripårøreneforåfåmegtilåholdemunn,slik denforrigegamledamenhaddegjortførhunfikkslagog døde.Jegbråkteuansettikkestort,særligikkevednattetidnårjeglåvåken.Iblantspiltejegplater,menjegså aldripåtvlenger.Detfikkmegbaretilåføleatjegalleredevardød.Jeglestenyheteriavisenoglyttettilballspillpåradioen,sådetvarlitengrunntilidetheletatt åhaentv,medunntakavatNguyen-familienskattlikte åhoppeinnavvinduetogliggeoppåden.Endajegaldri haddeliktkatter,syntesjegdennevargreinok.Denspankulerteikkerundtogforlangtematoggnedikkepelsenoveralt.Densattbarepåtv-enpådenenesidenav stua,ogjegsattpåsofaenpådenandre,ogvikomoverens.
Jegvaroppehelenattenogfundertepådetteliket.Hvis jeghaddeduppetavetøyeblikk,husketjegdetikke.Jeg skrevlapperoglisteroverfolkjegskullesnakkemed,og
såklokkaluntesegsaktemotsjumensdetrykketikattens hale.
*
«Javel,sheriffGoodman,hvemtilhørersålevningenejeg haråtakkeforærenavdettebesøket?»
Dr.FrancesOkadahaddeikkeforandretsegentøddel. Jovisst,håretvarnåsamletiensølvfargettopp,ogryggenvarenanelselut,menhunslentretfremdelesrundt pålikhusetsomdenugudeligedronningenavdød,oghun uttaltefremdelesnavnetmittpåtodeltvis–«Goodman» –somomdetvarenmorsomspøkingenandretok.
«Deterdetsammespørsmåletjegharvilletstilledegien timemensjegventetpådetfordømteforværelset,Fran.»
«Ja,detvarfrykteligsyndfordegatdenneungemannen»–hunvippethodetmotenkrokderdetlåetliksom enkrimteknikerarbeidetmed–«varsåfrekkåfåenaneurismeigårkveldpåbaseballtreningen.Hanburdehahatt folkeskikknoktilåsjekketidsplanendinførst.»
Jeggikkborttilbordetutenetord.Mammasabestandigtilsøstrenemineogmegatstillhetgjørsluttpåen diskusjonraskereennord.Detfungertetemmeliggodt påmunnrapperettsmedisinereogså.OgselvomFranvar plagsom,vardethunsomskullegimegnavnetpåden døde.BudogMonaventet.
Likethaddeendretsegigjen.Hunvargråunderlaboratorielysene,ogoppsvulmingenvarblittverre.Hunsåikke utsometmenneskelenger,ogihvertfallikkesomHattie.
«Jegsendtejentaditilrøntgenstrakshunkomhit.Dette ertennenehennes.»Hunlotbildenegliinniframviseren. «Oghererbildenesomkomiforbindelsemeddittmulige offer,Henrietta.»
«Hattie,»rettetjegogtoketstegframforåsenærmere påbildene.
«Serduhulleneherogher.»Hunpektepåbeggetannsettene.«Fyllingenestemmernøyaktigoverens,ogprofileneridentiskpåbeggesider.»
Fransfingerdveltevedenørlitegrannskjevtanni underkjeven.«DeteringengrunntilåbrukeDNAher. HunerHenrietta.»
«HunerHattie.»Detlødlittmerirritertennjeghadde tenkt.
«Jegvilanslåatdødeninntraffmellomtolvogatten timerførhunbleoppdaget,etterforråtnelsenådømme.» Frandropåsegetnyttparhanskermedetsmell,ogstemmenhennesmildnetensmule.«Kjenteduhenne?»
«Spillervelingenrollenå.Jegtrengerenfullundersøkelsemedutgangspunktiathunerblittdrept.Ukjent blod,hårstrå,hvasomhelstpåliketsomkanpekeieneller annenretning.Ogjegtrengerdetfort,skjønnerdu?Ring megnårdeterklart.»Jegvaralleredepåveiutdøra.
«Kanduikkebarebliværendeherogfølgeobduksjonenselv?»
Jegkastetetblikkbakoverogfikkseathunomsiderså rettpåmeg,derhunstosomenvokteroverdeskamferte levningenesomfortodagersidenhaddeværtHattie.
«Jegharandretingfore.»
BilentilBudvarpåplassdajegsvingteinnioppkjørselen,selvomdetvartidligsøndagformiddagogkirketiden ennåikkekunneværeover.Bear,densvartelabradoren deres,kompesendemotbeinetmittogvillesomvanlig kløsbakørenemensjeggikkopptilhuset.Jegsåikkepå ham.Førjegnåddehalvveisbortovergangstien,sloMona oppdøra.
Hunhaddepåsegetstorblomstreteforkle,oghåret varknyttetbakhodetmedettørkle.Hunvardeneneste damenpåhennesalderjegvissteomsomfortsatthadde langthår,ogdetgahennepåsettogvisettidløstpreg.Hun haddeetsterkt,roligansiktogdittoframtreden,menidag lådetangstbakøynene.
«Ja?»Hunglefsetdetfram.
«Mona.»Jegtokavmeghatten.«ErBudherogså?»
«Baresidet,Del.»Fingrenetrommeturytmiskmot sidenavlåretmenshunstorettsometspett.Detvarsom
omfingreneikkehørtesammenmedresten,ogjegfikket stygtglimtavHattie,somlådelvisiogdelvisutenforvannet,medenunderlig,dødkroppsomliksomvarskiltfra segselv.
«Kanjegfåkommeinn?»
«Selvfølgelig,Del.»BuddukketoppbakMonaogåpnet døramer.Hangrepkonaiskuldreneogdrohennebakover,slikatjegkomforbi.Hunristethamavsegoggikk innistuaforanoss.
Straksjegsteginn,blejegoverveldetavluktenavsmør ogsjokolade.Kjøkkenetvarfulltavsmåkaker–sjakkruter ogsjokoladekjeksogfigurkjeksvarstabletpåtallerkener overaltirommet.
Budfulgteblikketmitt.«Hunvariferdmedåbaketil kakesalgetikirkenigårdatelefonenomlikfunnetkom, også»–hantrakkhjelpeløstpåskuldrene–«stansethun bareikke.Hunvilleikkegåikirken,ogjegvetikkeom hunoverhodetharsovetinatt.»
Stemmenhørtesfjernut,somomjegikkestorettved sidenavham,ogjegvissteikkeomdendistansenhadde medhamellermedmegågjøre.
Jeggikkinnistuaogstiltemegvedpeisen,derbildeneavHattieogGregfratredjeklassepåhighschool hangoverkaminenigyllenramme.Hattiestolentmotet tremedarmeneikorsoverbrystet,iførtenhvitskjorte medenblomsternålpåogmedetsmilsomknaptnok dromunnvikeneoppover.Hunsålykkeligut.Nei,egentlig ikkelykkelig.Tilfreds.Hunsåutsomomhunvisstehva hunville,oghvordanhunskullefådet.Hunvardetbarnetsomkomtilålykkesogskaffesegetnyttlivetannet stedenniPineValley.Hunsomvillegiftesegmedenfremadstormendeadvokatogbarekommehjemiferiermeden strålendekarriereogenungeellertosomhunkunnevise framtildemsomfortsattboddeher.Hunvarikkedetbarnetsomskulledø.JegkastetetblikkpåbildetavGreg, derhanposertesammenmedBearogenhagle.Hanhadde hattkortpiggsveislengeførhaninnrullertesegihæren,og
varpokkersåivrigetterådratilAfghanistanstrakshan varferdigmedskolen.Detvarhansomskulledø.Han vardetbarnetBudogMonahaddeforberedtsegpåatdet kunneskjenoemed,ogdehaddestålsattsegitilfellede måttetakledetversttenkelige.
BudsattesegpåsofaenvedsidenavMona,holdthenne ihåndaogventet.Hvormangegangerhaddejegværti dennestua?Hundrevis,oghverganghaddeBudfåttmeg tilåføleatjegvariminegenstue,atdetvarminefamiliebildersomhangpåveggen.Jegtrakkpustendyptogsåpå ham.Håretvariferdmedåbligrått,ogskjortasattstrammererundtmidjenennfør.Hansåmegrettinniøynene, ogjegsadetsomdetvar.
«TannlegensendteHattiestannjournaltilRochester, derliketavjentabefinnerseg,ogdesammenlignetHatties tennermedofferets.Destemteoverens.DeterHattie.»
Monasvaietframoversomomnoenskullehaslått hennebakfra,ogBudslapphåndahennes,meningenav demkommedenlyd.
«Herregud,jegersåleifordet,Bud.»Halsenprøvdeå snøresegsammen,menjegtvangframordene.«Mona,jeg finnerikkeordforhvorilledetkjennes.Jegloverdereat jegskalfinnedenjævelen.»
Monastirretpådetfalmedegrønnegulvteppet.«Tenner?»
Budsåtversigjennommeg,motbildenepåveggen. «Hvaskjedde?Hvordanvardethun…»
«HunblefunnetidengamleErickson-låvennedeved innsjøen,ogdetserutsomomdetvarderdethendte.Hun bleoverfaltmedkniv,oghundødeavetstikkibrystet.»
Budsattdønnstilledajegbeskrevfunnet,mensMona skalvlydløst.
«Dusaatdetikkevarmuligåidentifiserehenneutifra ansiktet.»
Megogdensværekjeftenmin.Jeghaddeprøvdålegge detframsåenkeltsommulig,foråsparedemfordet verste.
«Gjerningsmannenvarbortiansiktethennesmedknivenogså,mendetkanhaskjeddetterathundøde.Detfår viikkeviteføretterobduksjonen.»
Monautstøtteetslagsdystertul.Budvåknetavtransen ogstraktesegetterhenne,menhunveivethamvekk.
«Ikkerørmeg!»
Hunsnubletsegpåbeinaogutpåkjøkkenet,støtte bortiveggerogsattehulkenefastihalsen.Jolengerunna hunkom,destomerhøylyttslapphunsorgenløs.Mona varingenfølelseskalddame,menhunvarsånøkternsom detgikkanåbli.Jeghaddeknaptsetthennefelleentåre iløpetavalledeårenejeghaddekjenthenne.Detåhøre disselangtruknehylenefraensomMonavarhjerteskjærende.
JegbøydemegmotBud,somfremdelessattstivpå sofaen.
«Bud,hvavardetHattieskulleetterforestillingenpå fredag?Jegmåfåvitesåmyeomdenkveldensomoverhodetmulig.»
Detvirketikkesomomhanhaddehørtmegidethele tatt,menetterrundtetminuttlothanenruhåndgliover ansiktetogkremtetmenshanstirretigulvet.
«Skulleut,sahun.Hunsahunskulleutmednoenav ungdommeneforåfeirepremieren.»
«Hunsaikkehvem?»
«Nei.Vitenkteatdetvilleværehelegjengen.Dehadde værtutehelgenførogså,allesammen,etteratdevarferdigmedåbyggekulissene.»
«Hunstoikkesammenmednoenbestemte?»
«Hunstosammenmedoss.»Stemmenbrast,oghan svelget.«Detvarsammenmedosshunsto.»
Dunketfikkossbeggetilåskvette.Jegløpgjennom kjøkkenetoginnpådetinnerstesoverommet,somvar BudsogMonas.Monalåpåsidenoppåresteneavetpinnebord.Detsåutsomombeinahaddegittetterunder henne.Ryggenhennesristetubehersketivirvaretaven dukogbøkerogtreverk.Dajegprøvdeåfinneutomhun
haddeskadetseg,begyntehunåslåviltomseg,oggråtenendretsegtilenskingrendejamrelyd.Jeggikkutistua igjenogsåatBudikkehadderikketseg.Hendenelåmed håndflatenoppisofaen,ogfingrenevarkrøketinnover somhosenbaby.
«Bud.»
Hansvarteikke.Blikketvarufokusert.Hanhaddelitt melihåretderMonahaddeskubbettilham.
«Bud.»
Stivsomenstokkreistehansegoggikkinnpåsoverommet.HanbøydesegnedmotMonaoglasegoverdenhulkendekroppenhennes.Jegtørketøyneneoglotdemvære ifred.
PineValleyHighSchoolvarenénetasjesmursteinsbygning sørforsentrumogmarkerteskillelinjenderbutikkutstillingenepåMainStreetbletilhusogbensinstasjoner.Skolenhaddeikkeendretsegsidensekstitallet,dadebygde dennyegymsalen.
Jegsvingteinnpådenhalvfulleparkeringsplassenog møtteJakeutenforhovedinngangen,ogvifulgteskiltene til«nygymsal»,derforestillingenalleredevarigang.For treukerogetheltlivsidenhaddejeglovtHattieåkomme tilmatineenpåsøndag.Nåvarjegher.
Jakeskummetgjennomprogrammet.«DetståratHattiespilteLadyMacbeth.»
Vigikksidelengsinnogtoketparledigestolerpåbakersterad.Toungdommerstopåscenen,beggeihvite kostymerforannoenkulissersomforestilteenborg.Jeg gjenkjentedenasiatiskejenta,PortiaNguyen,mengutten visstejegikkehvemvar.Desnakketpådetblomstrende Shakespeare-språketsomjegaldriharhattsansenfor,men omsidergreidejegålyttetilhvadesa.Hunprøvdeåovertalehamtilådrepeenellerannen,ogdetvirketsomom hanvarmedpåleken.Motsluttenavscenengikkhunbort tilham,ogdeplanlahvordandeskulletesegettermordet.
«Ja,hvemvågertvilenårvitoskrikeroppisorgogjammeromkongensdød?»
Hantokhåndahennes.«Jegerberedt,ogspennerhver kroppsdeltilengrusomdåd.Avsted,holdaltfornarrmed godeminersspill.»
Hanførtehenneavscenenogsnakketutimørket.
«Detfalskeansiktskjulerdetdetfalskehjertetvil.»
Etterpådrojegtilsidelærerensomhaddeansvaret,ogsa atjegmåttesnakkemedbådeensembletogscenearbeiderne.Hanbleblek,menstilteingenspørsmålidethele tatt.PeterLundhethan,enungfyrmedbrillerogrene negler.
Lundsatilalleathanvillehaen«kortoppsummering», ogkaltedeminnpåmusikkrommet.Etteratdøragled igjen,bledetdødsensstillemensungdommeneventet.
«Flottforestilling,eh–allesammen.Portia,du…du varflink.Videmontererkulisseneganskesnart,men akkuratnåvilsheriffGoodmanhaetordmedoss.»
HangikkbakerstirommetoglotJakeogmegståigjen aleneforan.Noenavjentenegråtallerede.PineValleyvar såabsoluttensmåby,ogjegskjønteatallehaddehørtom liketbarenoentimeretteratdetbleoppdaget.
Jeggikkikkerundtgrøten.Jegsadetsomdetvar,og dereagerteomtrentsommankunneventeatengjengtenåringervillereagerepånyhetenomatenavderesegnevar blittknivstukkettildøde,ogdeforførsteganginnsåat ogsådekunnedø.Mangefikksjokk,ogdetblemyetårer ogjamring.Deflesteavguttenebletilpappfigurer,helt stivesomomdekunnevippesoverendemedenfjær.De flesteavjenteneholdtrundthverandre.Lundstosammenkrøketbakirommetmedhodetihendene.
Jeggademlitttidtilåfordøyenyheten,menkomtil årsakentilbesøketvårtførsorgentokheltoverhånd.
«Hunbledreptfredagkveldetterforestillingen.Deter viktigatalletenkerseggodtomnå.GjørdetforHatties
skyld.Hvemdrohunsammenmeddenkvelden?Møtte noenavderehenneetterpåogdropåfestellernoe?»
«EndelavossstakkborttilDairyQueen,menhundukketikkeoppder,»saguttensomspilteMacbeth.Hanså merutsomomhanvariferdmedågåfravettetnåenn påscenenfornoenminuttersiden.
«Tommysåforestillingen,gjordehanikkedet,da?» spurteenavdem.«Drohunikkesammenmedham,Portia?»
PortiaNguyenvikletsegløsfraenannengråtendejente ogsåoppmedetuttrykksløst,våttansikt.Kronenstopå skjeveihårethennes.«Kanskje.Jegvetikke.Jegsnakket ikkenoesærligmedhenne.Jeggratulerteikke,engang.»
«Tommyvillehalatthennesittepåhvishunhadde spurt.Hanvillehagjortalthunbaom.»
«Tommyhvem?»spurteJake.
«TommyKinakis,»svartejeg.Hattiehaddeværtsammenmedhaminestenheleår,hvisjeghusketriktig.Jeg haddesetthamidenoffensivelinjendahanspiltepåskolensa-lagsisthøst.Hanvarrobust,vrienåkommeseg rundtoghaddealdrilattnoentaklequarterbackenide kampenejeghaddeværtpå.Hvisensånnguttungeville settekniveninoen,vardetikkemyesomkunnestanse ham.
«Jegvethvasomtoklivetavhenne.»Portiareistesegog snuddesegmotmegsomomhunskulletilålireavsegen avdelangeenetalenefrateaterstykket.«Detvarforbannelsen.»
«Unnskyld?»
Noenavungdommenegispetogholdtsegformunnen. «ForbannelsentoklivetavHattie. Macbeths forbannelse.»