Den jeg var

Page 24

vogner. Og ikke neglisjer problemet med kryssene. Eller signalproblemet ved det første knutepunktet.» La meg være i fred, sa han til stemmen. Du hører ikke hjemme på Fairfleet. «Kom igjen, Benny,» sa Rainer oppfordrende. «Hjelp oss med å få orden på skinnene.» Han mumlet fram en unnskyldning og gikk ut av rommet med fotballen i hendene. Til venstre for gangen hadde det dukket opp et skarpt rektangel av lys. En sidedør til hagen. Han hadde ikke lagt merke til den før. Døren førte ham ut ved siden av tennisbanen. Alice Smith sto og ristet tepper sammen med en stuepike. Hun skulte mot Benny. «Den døren skal ikke brukes.» «Jeg beklager,» sa han. Hun ristet ekstra hardt i gulvteppet. «Jeg åpner den bare én eller to ganger i året for å lufte kjelleren. Dere prøver dere hele tiden.» Påfuglen kom strenende mot dem. Benny hørte at det smalt i gulvteppet mens Alice husjet fuglen bort. Den hylte av den dårlige behandlingen, og Benny stakk neglene inn i håndflatene, tenkte igjen på barn som ble mishandlet. En svær eik sto ved kanten av plenen på baksiden. Benny sparket ballen mot den grove barken, om og om igjen. Hver gang lærballen slo inn mot treet, var det som om hukommelsen hans fikk et slag. Han følte seg bedre da han gikk inn igjen. Så lenge han slapp å leke med togene. * På dagtid kunne han være den gjenfødte Benny. Men av og til om nettene kom han på at han ikke fortjente denne nye sjansen på Fairfleet, med de myke gulvteppene og det velutstyrte biblioteket og plenene hvor man kunne spille fotball. Tankene svevde til det gamle hjemmet, det flislagte kjøkkenet med gryter og panner som hang fra kroker i taket, og komfyren som utstrålte en konstant varme. Han tenkte på faren, slik som han hadde vært for mange år siden, da han rullet rundt med ham på bakken og lot som om han var en 23


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.
Den jeg var by Cappelen Damm AS - Issuu