ERLING SIMON GENERASJON «POST-KNAUS»

– Jeg hadde en opplevelse av norsk virkelighetslitteratur på 2010-tallet som veldig betydningsfull, og oppfatter det fremdeles som en fin tradisjon for neste generasjon å få jobbe videre i, sier debutant Erling Simon.

Forfatteren beskriver boka Narsissisten som «virkelighetslitteratur light». Ikke fordi den nødvendigvis handler om noe som har skjedd, men fordi han vil at det han skildrer skal føles som om det er skrevet rett fra virkeligheten.

– Det kunne vært meg. Målet er at leseren skal oppleve hovedpersonens liv som ekte. Det ser jeg på som en grunnverdi i virkelighetslitteraturen, hvis man kan kalle den det, sier han.

– Generelt synes jeg det er det litterært sett mest interessante, så for meg har det vært naturlig å forholde seg til den generasjonen norske forfattere.

To brødre og en kunstutstilling

I Erling Simons roman møter vi den unge talentfulle bratsjisten Jim gjennom flere avgjørende perioder i livet. Jim vokser opp med et nært forhold til broren sin, og en far som kan være svært dominerende. Faren får et gjennombrudd som kunstner med en utstilling av barndomsfotografier av de to brødrene. Bildene og farens suksess skal komme til å påvirke familien på en måte som Jim bare kan fatte ringvirkningene av flere år senere.

– Her er det noen svært tekniske og følelsesladede scener rundt det å spille bratsj. Har du selv bakgrunn som musiker?

– Musikk er en stor del av livet mitt, enda større da jeg var yngre. Som ung utøver er det et stort press for å levere, og det kan være vanskelig å navigere i voksne personers engasjement. Fordi hovedpersonen Jim er et stort talent, er nok hans behov for å ha pålitelige voksne rundt seg enda større. Selvbildet hans er også i stor grad forbundet med hvordan han presterer. Det skaper en ambivalens. Frykten for å feile blir på et vis større enn gleden ved å lykkes. Jeg tror mange av dagens unge voksne har det litt sånn fremdeles. Selv de som kanskje objektivt sett har lykkes – særlig dem som lykkes, kanskje. Og det begrenser seg ikke til bare dem som driver med musikk.

Den måten sykdommen beskrives på i psykiatrien er ikke ulik den måten man beskriver arketypen genial kunstner på.

Filosofen i litteraturen

Karakterene og situasjonene som blir skildret i boka, røper en tydelig interesse for forholdene mellom mennesker og hva som driver dem. Erling Simon er utdannet filosof, noe han forteller at antakelig har fått ham til å vurdere mer og skrive saktere.

– Innenfor filosofien tas det mange forbehold. Det smittet nok over. Før jeg studerte filosofi, skrev jeg hurtig, nå skriver jeg nok i hvert fall litt mindre hurtig. Jeg kunne for min del skrevet enda mindre hurtig. Ideen min om hva det vil si å skrive er helt klart påvirket av filosofien, sier han.

Forbudt forbindelse

Jim i boken knytter et sterkt bånd til Natasja, en annen bratsjist. Som svært musikalsk begavede barn må de forsøke å finne fotfeste blant foreldre og musikklærere som investerer mye følelser og prestisje i de to unge menneskene.

– Siden de bruker så mye tid sammen fra de er ganske små, og i fravær av voksenpersoner som genuint involverer seg, tror jeg Natasja og Jim knytter et veldig tett bånd. De støtter hverandre utover det som begrenser seg til vennskap og forsøker å fylle rollen som hverandres involverte voksenpersoner. De gjør seg sårbare overfor hverandre. Etter hvert som deres talent legges merke til, blir det vanskelig å holde på denne forbindelsen. At de to har kunstnerisk talent legger press på relasjonen mellom dem, og den tiden de har vært bare de to, under nesen på de voksne, begynner å krympe. Da blir det også vanskeligere å holde på den omsorgen de hadde for hverandre. Forholdet deres får da en «forbudt» karakter, som jeg synes er interessant å utvikle, sier forfatteren.

Frykten for å feile blir på et vis større enn gleden ved å lykkes.

– I boken finnes det flere kunstnere som når langt, og noe de har til felles er at de er villige til å såre folk de står nær på veien. Hva tror du, må man være narsissistisk for å bli en god kunstner?

– Ja, det var i alle fall det første jeg lærte på Kunstakademiet, selv om det naturligvis bare er en stereotypi. Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er definitivt en sinnslidelse, en sykdom, men den måten sykdommen beskrives på i psykiatrien er ikke ulik den måten man beskriver arketypen genial kunstner på, en innsmigrende, egosentrert person med dårlig adferdskontroll.

– Men ærlig talt føler jeg meg helt sikker på at det ikke er nødvendig å være narsissist for å være en god kunstner, og det er egentlig en grunnidé i denne romanen, sier Erling Simon.

ERLING SIMON: NARSISSISTEN

ISBN: 9788202762636 // KR 429,-

«Erling Simon (33) skriver som en heldig krysning av den unge Trude Marstein og den unge Karl Ove Knausgård»

AFTENPOSTEN

«Spør du meg, er dette årets beste debut, den er morsk, alvorlig og troverdig»

RANDABERG 24

Sigmund Sørensen , Redaktør

Ambisiøs, organisk og interessant er tre ord som jeg tror beskriver denne debuten på en ryddig måte. Erling

Simon har en episk muskel vi kommer til å få glede av i mange år.

NAVN OG ALDER: Erling Simon, 32 år

HVOR KOMMER DU FRA? Trondheim

NÅR SKJØNTE DU AT DU HADDE LYST TIL Å BLI FORFATTER?

Da jeg smugskrev på ungdomsskolen.

HVA OPPTAR DEG VED SIDEN AV SKRIVINGEN?

Mine tre barn.

HVA INSPIRERER DEG?

At det er stille og rolig. Bra romankarakterer. Væromslag.

HVOR OG NÅR SKRIVER DU?

Jeg skrev debutboka på et kontor som egentlig er et gjesterom i min fars gamle hus. Det var ypperlig.

HVILKEN BOK VAR DIN FAVORITT I BARNDOMMEN?

Mesterdetektiven Blomkvist

LESER NÅ: Jeg leser det samme om igjen: Tove

Ditlevsen, Per Petterson, Cormac McCarthy

HØRER PÅ: Venter på debutskiva til Slowshift (og å se dem på Pstereo i sommer).

HVA ER DIN GUILTY PLEASURE PÅ LESEFRONTEN?

Telles Elena Ferrante?

KAN DU GI OSS TRE BOKTIPS? Barndom, Ungdom, Gift av Ditlevsen, Jeg forbanner tidens elv av Petterson og «Grensetrilogien» av McCarthy kan leses igjen. Karoline Brændjords debut og Ocean Voungs Natthimmel med kulehól som oversetter Mathias Samuelsen gjorde en god jobb med, for å nevne noen på min egen alder.

Cornelius C. Steinkjer

Ibsens Bastarder

– Henrik Ibsen er den forfatteren som står meg nærmest, sier debutant

Cornelius C. Steinkjer. I Sorl har han hentet navn til karakterene sine fra den gamle mesteren.

– Det eneste navnet som ikke stammer fra et Ibsen-stykke er hovedpersonens fornavn. Lyder var navnet foreldrene mine egentlig planla at jeg skulle hete, sier Cornelius C. Steinkjer.

Valgene av navn er et snedig grep fordi leseren kan få assosiasjoner til Ibsens karakterer og farene og tragediene de møter. Når man hører Lyders etternavn Alving, kan det minne om fru Alvings sønn i Gjengangere, som levde bohemlivet i Paris, før han kom syfilisbefengt hjem til moren og sa «Mor, gi meg solen», før han døde.

Bortskjemt vestkantgutt

Lyder Alving har ikke syfilis, men han lider av en psykisk tilstand som gjør at han allerede i romanens åpning må gjennomgå noen heftige elektrosjokk-behandlinger. Samtidig innleder han et forhold til Rebecca, en annen psykiatrisk pasient. Det er først når Lyder kommer ut fra sykehuset at vi oppdager at han kommer fra en privilegert bakgrunn. Han har en jobb som kulturskribent, men gjør det mer for å posisjonere seg enn fordi han trenger pengene. «Jo flere som la merke til meg, desto mer vir- kelig ble jeg», sier Lyder ærlig og usentimentalt.

Med ekkoet av Ibsen i bakgrunnen forsterkes følelsen av gammel kulturell overklasse og penger. Lyder beskriver seg selv som «en bortskjemt vestkantgutt fra en god familie». Han kjøper en leilighet og lar Rebecca flytte inn, men har ingen interesse av å fortsette forholdet, og flytter derfor selv ut av leiligheten. Hele Lyders tilværelse virker flytende på en måte som både er svært privilegert og belastende.

Det sies at alle bøker handler om penger og klasse, enten man ønsker det eller ikke. Har du hatt et bevisst ønske om å skrive om det?

– Jeg håper ikke det er sant, men at Sorl bekrefter myten skal jeg ikke nekte for.

Lyders lidelse

Disse menneskene har på et vis blitt født for å gli rett inn i det mest bekvemme laget av befolkningen. Hvor kommer all angsten og lidelsen deres fra?

– Å ha en stabil økonomi forebygger nok mye stress, og det er bekymringer som utgår. Likevel er det mer i et liv enn å betale regninger. Lyder kan sikkert leses som en livsnyter som allerede i ung alder har spist seg mett på livet. Han kommer fra et trygt hjem med kunst på veggene og bøker i hyllene. Lyder vil aldri kunne bli klassifisert som en Working Class Hero, for alt har ligget til rette for ham fra dag én. Det er mange bekymringer man kan kjøpe seg fri fra, men lidelsen forblir universell. Lyders lidelse er vel så ektefølt og reell som enhver annens, enda den er av en mer eksistensiell natur, og enklere kan avfeies som selvmedlidenhet, påpeker Steinkjer.

Jeg tenkte ikke på temaet som et tabu mens jeg skrev, og reflekterte vel heller ikke så mye over hvilken forskjell det utgjør at det er en mann som har opplevd dette, og ikke en kvinne.

Fortrengning av voldtekt

I Sorl kompliseres Lyders psyke av en voldtekt, som skal ha skjedd før romanens begynnelse, mellom ham og to eldre menn. Lyder har et ambivalent forhold til voldtekten og tviler selv på om den var reell. Hans usikkerhet blir på et vis overført til leseren, selv om fortrengning, fornektelse og tvil også er vanlige psykiske symptomer i forbindelse med en voldtekt. – Etter at manuset var ferdig skrevet, ble jeg usikker på om det var riktig av meg å la tvilen stå så utilslørt. Litterært sett mener jeg at boken tjener på det, men så er jeg også bevisst på at det kan misforstås i retning av et forsvar. Sorl fortelles fra en subjektiv synsvinkel, og det ville vært uærlig å skrive Lyders holdning til hendelsen på en annen måte, men hans refleksjoner er ikke en mal for hva leseren skal mene, presiserer forfatteren.

Det er ikke så vanlig at voldtekt av menn er et tema i samtidslitteratur. Kunsten er jo ofte opptatt av å bryte tabuer, men den har kanskje vært litt lite opptatt av voldtekt av menn?

– Jeg tenkte ikke på temaet som et tabu mens jeg skrev, og reflekterte vel heller ikke så mye over hvilken forskjell det utgjør at det er en mann som har opplevd dette, og ikke en kvinne. Jeg vil tro det er et krevende tema å skrive utdypende om, uavhengig av kjønn. Det er sikkert mange grunner til at det skrives sjeldnere om menn i en slik kontekst, men hvis det er slik at det oppleves som et tabu, synes jeg det er synd. Jeg tror ikke Lyders opplevelse er helt uvanlig.

Mye av boken din handler om at hovedpersonen forsøker å skrive en roman, men mislykkes. Å skrive en debutroman er lett for noen, men vanskelig for de fleste. Hvordan har det vært å skrive Sorl?

– Å skrive en bok tar ikke nødvendigvis så lang tid. For meg er det planleggingsfasen som er tidkrevende. Sorl var seig og tidkrevende å planlegge, men desto kjappere gikk det å skrive da jeg først satte i gang.

Var det ikke tungt å skrive om en mislykket forfatter mens du selv har jobbet mot å bli en vellykket en?

– Det motsatte ville vært langt verre, ville det ikke?

TEKST: KRISTINE KLEPPO

CORNELIUS C. STEINKJER: SORL

ISBN: 9788202783303 // KR 399,-

«Steinkjers debut er interessant, leken og mangslungen …»

AFTENPOSTEN

«… en velskrevet, ofte morsom, alltid bedrøvelig fortelling om en bipolar karakter med store drømmer.»

ADRESSEAVISEN

«Berikende lesing»

DAGBLADET

NAVN OG ALDER: Cornelius Condrup Steinkjer, født i 1998

HVOR KOMMER DU FRA? Født og oppvokst på Marienlyst i Oslo.

NÅR SKJØNTE DU AT DU HADDE LYST TIL Å BLI FORFATTER?

Første høsten på videregående, etter jeg ble utfordret av en venn til å skrive bok.

HVA OPPTAR DEG VED SIDEN AV SKRIVINGEN? Teater, musikk og film, og selvfølgelig familie og venner.

HVA INSPIRERER DEG? Sangtekster. Rammeverket kommer av seg selv, men detaljene stammer som oftest fra musikk.

HVOR OG NÅR SKRIVER DU? Jeg skriver på Peloton. Som journalist skriver jeg når det er forventet av meg, det skjønnlitterære er mer sporadisk. Teksten må være nøye planlagt før den utformes. Når tiden er inne, skriver jeg rundt 5000 ord daglig til jeg har et ferdig utkast.

HVILKEN BOK VAR DIN FAVORITT I BARNDOMMEN? Mamma leste Oscar Wildes Bildet av Dorian Gray for meg, det er et av mine sterkeste barndomsminner. Jeppe Jansens giraff av Odd Eidem var en av de viktigste barnebøkene.

LESER NÅ: Paradise Lost av John Milton og The Beatles låt for låt av Bård Ose.

HØRER PÅ: Alt fra Iron Maiden til Sigrid. Listen er for lang til å ramse opp i sin helhet, men det er David Bowie som troner øverst.

HVA ER DIN GUILTY PLEASURE PÅ LESEFRONTEN? Ketil Bjørnstads trilogi om Aksel Vinding var en stor leseopplevelse for meg, men det har jeg fått mye tyn for.

Sigmund Sørensen , Redaktør

He had me at Sorl. Hva skal man si? 24 år og skrive så modent, frekt, verdensvant og herlig tilbakelent. Cornelius S. Steinkjer er ingen debutant. Cornelius S. Steinkjer er forfatter.

KAN DU GI OSS TRE BOKTIPS? Ingen Hellig av Roskva Koritzinsky, William Blakes Ekteskapet mellom himmel og helvete gjendiktet av Henning Hagerup og Bygmester Solness av Henrik Ibsen.

Jeg bobler med ideer hele tida, bobler veldig.

Hilde Charlotte Blomberg

Dikt Om Utenforskap Og Prikkete Sjelevenner P

Andre Siden Av Jorda

– Det Sanna har fra meg, er at det rare tyter ut, sier Hilde Charlotte Blomberg om den Yayoi Kusama-elskende hovedkarakteren sin.

– Hjertet banker ekstra når jeg holder på med rare ting, sier Hilde Charlotte Blomberg.

Hun sitter på The Fragrance of the Heart og drikker varm mandelmelk med gurkemeie. Det er kanskje Oslos rareste kafé, nettopp fordi den ikke prøver å være rar. Kanskje litt som forfatteren selv?

– Jeg skriver gjerne om alvorlige tema, som ensomhet, utenforskap og annerledeshet. Men det må være rart. Jeg skreiv flinke dikt før, men det er ikke helt meg, sier hun.

Debutanten er ute med Min prikkete søster, en bok med underlige prosadikt om savn, glede, ensomhet og det å søke et fellesskap. Det har blitt en nydelig, prikkete og nettopp ganske rar bok.

Annerledes folk finner trygghet i annerledeshet

I boka blir kunstneren Yayoi Kusama en ledestjerne for hovedkarakteren Sanna. Sanna har et eget og annerledes blikk på virkeligheten. Som når hun sitter og ser inn i peisen:

«Noen flammer forsøker å snike seg ut av peisen, men jeg fanger dem med blikket.»

– Når du finner noen som likner deg, så søker du dit, selv om den personen er på andre sida av jorda. Annerledes folk finner trygghet i annerledeshet. Hvor langt er du villig til å dra, hvor sykelig kan det bli? spør Blomberg.

Sanna er i tett kontakt med hjelpeapparatet. Hun går på malekurs sammen med andre, men ellers er hun mest sammen med katten sin. Den doper hun ned så hun slipper å forholde seg til den. Og så er det Grete, da. Den masete representanten fra det offentlige som er der for å be henne tenke positivt.

– Det Sanna har fra meg, er at det rare tyter ut. Det er så mange ting jeg gjerne skulle gjort, i hvert fall i fantasien, sier forfatteren.

Levde uten hemninger

– Kusama levde uten hemninger, gjorde akkurat som hun ville. Men så blei hun jo også innlagt. Det er noe man vil unngå, men jeg synes det er fascinerende med folk som er sånn. Som er så trygge at de ikke synes det er rart å gå med ski i skogen selv om det er sommer. Astrid Lindgren klatra i trær til hun var over åtti. «Det står vel ikke i Bibelen at gamle damer ikke kan klatre i trær», pleide hun å si. Blomberg smiler og drikker mer gyllen mandelmelk.

– Jeg elska Pippi Langstrømpe da jeg var liten. Pippi gjorde som hun ville! Og det interessante med Pippi er at hun heller ikke bare var snill.

Barndommens soundtrack

– Jeg var ikke så sosial som barn. Jeg satt mest på rommet mitt og leste og skreiv. Faktisk kan jeg ikke huske at det var en tid jeg ikke skreiv, så jeg må ha begynt veldig tidlig. Og dessuten var skrivemaskinen soundtracket til barndommen min. Jeg vokste opp med forfattermor, forteller hun.

Hun blir alvorlig

– Men jeg har nok alltid følt meg annerledes, litt utafor, liksom. Da det blei tid for russefeiring, tok en jente i klassen min en blyantstump og knyttet den fast i russelua mi. «Det er deg», sa hun. Og det var det! Jeg ville jo bare skrive. Men så fikk jeg barn som 21-åring og slutta å skrive. De flytta ut til sist, og siden da har jeg skrevet masse! Jeg er glad i å fotografere og har hatt flere utstillinger. Men nå er det skrivinga som står i fokus.

– Bobler veldig

Blomberg er oppvokst i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo, men bor i et oppussingshus på Ørje.

– Jeg våkner sju og lager kaffe. Så sitter jeg en time eller tre foran peisen og skriver. Jeg bobler med ideer hele tida, bobler veldig. Kan være vanskelig å få sove når det bobler sånn, sier hun.

Det å få være den man er er viktig for henne.

– Jeg skreiv Min prikkete søster for meg selv, men plutselig bare suste den av gårde. Jeg håper den kan være en fin bok for dem som trenger den lille trøsten de kan finne i den. Jeg er utdanna sosionom, så jeg har det perspektivet, er opptatt av dem som faller utenfor. Vi lever i et samfunn der vi ikke snakker så mye om skam, men samtidig er det lett å bli ensom. Alle skal jo klare seg selv og bo aleine. Men i stedet kunne folk bare bodd på et tun og hatt et fellesskap.

Vi er aldri så tolerante som vi vil være.

Mer toleranse nå enn før

– Vi er aldri så tolerante som vi vil være. Men nå har vi folk som Christine Koht, og det er bra. Før blei jo sånne folk bura inne hvis de tok for mye plass, sier hun ettertenksomt.

Det gjør de heldigvis stort sett ikke lenger.

– Det er lettere for rare folk å finne sin stamme. Skrivinga gir meg et fellesskap, sier Hilde Charlotte Blomberg.

HILDE CHARLOTTE BLOMBERG: MIN PRIKKETE SØSTER

ISBN: 9788202765699 // KR 379,-

NAVN OG ALDER: Hilde Charlotte Blomberg, 52.

HVOR KOMMER DU FRA? Oslo, men bor nå i Ørje.

NÅR SKJØNTE DU AT DU HADDE LYST TIL Å BLI FORFATTER? I slutten av tenårene, om ikke før.

HVA OPPTAR DEG VED SIDEN AV SKRIVINGEN? Kunst, musikk, dans på stuegulvet, dyr.

HVA INSPIRERER DEG? Alt jeg opplever.

HVOR OG NÅR SKRIVER DU? Hver dag. Som oftest hjemme, men også på reise. Jeg liker å starte å skrive fra morgenen av.

HVILKEN BOK VAR DIN FAVORITT I BARNDOMMEN? Foruten bøkene til Astrid Lindgren, ble jeg veldig glad i Vesle

Virgil av Ole Lund Kirkegaard (han som skrev Gummi-Tarzan). Samt en bok som het Gutten og fuglen. Den gjorde sterkt inntrykk, husker jeg.

LESER NÅ: Linnea-pasjonen av Gro Dahle.

HØRER PÅ: Lyder. Og jeg er altetende av musikk. Er glad i mye.

HVA ER DIN GUILTY PLEASURE PÅ LESEFRONTEN? Nei, hva skulle det være?

KAN DU GI OSS TRE BOKTIPS? Sorg er den greia med fjær av Max Porter. ÆÆÅ av Morten Langeland. En dåre fri av Beate Grimsrud.

Sigmund Sørensen , Redaktør

Setningen «Nå blir jeg prikkete» var det første som møtte meg da jeg åpnet Hilde Charlotte

Blombergs manus. Rare greier, tenkte jeg og leste videre. Og nå er vi her. Morsomt, mørkt og modig fra en stilbevisst poet.