R.L.STINE
DEDØDESHUS
OversattavJørnRoeim
R.L.Stine Dedødeshus OversattavJørnRoeim
Originalenstittel:GOOSEBUMPS#01:WELCOMETODEADHOUSE
Copyright©1992byScholasticInc.Allrightsreserved.
PublishedbyScholasticInc.SCHOLASTIC,GOOSEBUMPS, GOOSEBUMPSHORRORLANDandassociatedlogosaretrademarksand/ orregisteredtrademarksofScholasticInc.
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2023
ISBN978-82-02-78621-2
1.utgave,1.opplag2023
Dedødeshus bleførstegangutgittpånorski1995avExLibrisForlagas.
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2023
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletiloveller tillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretil åndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Joshogjeghatetdetnyehusetvårt.
Joda,visstvardetstort.Detsåutsomet herskapshussammenlignetmeddetgamlehuset vårt.Detvaretdigertmursteinshusmedbratt takogmangevinduermedsvartevinduslemmer.
Såmørktdeter,tenktejegdajegstuderte detfragaten.Helehusetlåinnhylletimørke, somomdetskjultesegiskyggenavdekrokete, gamletrærnerundt.
Detvarmidtijuli,mendetlåtørt,bruntløv pågårdsplassen.Detknasteunderjoggeskoene våredavigikkoppdengruslagteinnkjørselen.
Ugressetvokstehøytoveralt,oghaddefull-
1
5
stendigerobretetgammeltblomsterbedved sidenavtrappenopptilinngangsdøren.
Dettehuseterskummelt,tenktejegdystert.
Joshmåhatenktdetsamme.Visåpådet gamlehusetogstønnethøyt,beggeto.
Mr.Dawes,denhyggeligeungemannenfra denlokaleeiendomsmegleren,stoppetforan trappenogsnuddeseg.
«Altiorden?»spurtehanogstirretførstpå Joshogsåpåmegmedklare,blåøyne.
«JoshogAmandalikerikkeåflytte,»forklartepappaogstakkskjortenpåplassibuksene.Pappaerlittfortjukk,ogskjortenhansglir alltidoppavbuksene.
«Deterlitttøftforungene,»lamammatilog smiltetilmr.Dawesmedhendeneilomma.«De likerikkeåflyttefravennenesineogkommetil etnyttogrartsted.»
«Rarterordet,»saJoshogristetpåhodet. «Dettehusetertilåspyav.»
Mr.Daweslo.
«Deteretveldiggammelthus,»sahanog klappetJoshpåskulderen.
«Detmåbarepussesopplitt,Josh,»sapappa ogsmiltetilmr.Dawes.«Detharikkebodd
6
noenherpåenstund,sådetmågjøresendel ting.»
«Se,såstortdeter,»samammamenshun glattetpådetmørkehåretsittogsmiltetil Josh.«Hererdetkanskjeplassbådetiletallromogetlekerom.Villeikkedetværtfint, Amanda?»
Jegtrakkpåskuldrene.Etkaldtvindpustfikk megtilåskjelve.Egentligvardetennydelig,varmsommerdag.Menjonærmerehusetvi kom,jokalderesyntesjegdetvar.
Jegtenkteatdetvarpågrunnavskyggenfra alledehøye,gamletrærne.
JeghaddepåmeghvitetennisshortsogblåTskjorte.Dethaddeværtsåvarmtibilen.Men nåfrøsjeg.Kanskjedetervarmereinneihuset, tenktejeg.
«Hvorgamleerde?»spurtemr.Dawes mammaidetdebegynteågåopptrappen.
«Amandaertolv,»svartemamma.«OgJosh bleelleveforrigemåned.»
«Deersålike,»samr.Dawestilmamma. Jegskjønteikkeomdetvarenkomplimenteller ikke.Mendetervisstriktig.BådeJoshogjeger ganskehøyeogtynneogharkrøllete,brunthår,
7
akkuratsompappa,ogbruneøyne.Allesierat viserså«voksne»ut.
«Jegvilhjem,»saJoshoghørtesutsomhan varpågråten.«Jeghaterdettestedet.»
Brorenminerdenmestutålmodigeungeni verden.Ognårhanførstharbestemtsegfor noe,erdetingentingsomnytter.Hanerlitt bortskjemt.Detmenerihvertfalljeg.Hver ganghanlagerstortoppstyromnoe,pleierhan åfådetsomhanvil.
Detkanhendevilignerpåhverandre,men egentligerviikkesålike.JegermyemertålmodigennJosh.Ogmyemerfornuftig.Kanskje fordijegereldreogfordijegerjente.
Joshtokpappaihåndenogprøvdeådraham tilbaketilbilen.«Någårvi.Komigjen,pappa. Vigår.»
JegvissteatJoshikkevillefåviljensindenne gangen.Viskulleflytteinnidettehuset.Det varheltsikkert.Vihaddejofåttdetgratis.
Pappahaddearvethusetetterengrandonkel somnyligvardød,enmannviikkekjente engang.
Jegglemmeraldrifjesettilpappadahanåpnet brevetfraadvokaten.Hangafrasegethøyt
8
«Heisann!»ogbegynteådanserundtirommet.Joshogjegtroddehanhaddeflippetheltut.
«GrandonkelCharleshartestamentertethus tiloss,»forklartepappa,oglestebrevetomog omigjen.«IenbysomheterDarkFalls.»
«Hæ?»ropteJoshogjeg.«HvorerDark Falls?»
Pappatrakkpåskuldrene.
«JegkanikkehuskeonkelCharles,»sa mammaoggikkborttilpappaforålesebrevet overskulderenhans.
«Ikkejegheller,»innrømtepappa.«Men hanmåhaværtlittavenkar!Wow!Dettehuset høresheltfantastiskut!»Hangrepmammas håndogdansetopprømtmedhennetversgjennomstua.
Pappavarheltfraseg.Hanhaddelenge prøvdåfinneenunnskyldningforåsluttei denkjedeligekontorjobbenogbrukealltiden sinpååskrive.Dettehuset–somvarhelt gratis–varakkuratdenunnskyldningenhan trengte.
Ognå,enukesenere,varviheriDarkFalls, firetimerskjøringhjemmefra,foråsepåhuset forførstegang.Vihaddeikkeværtinnidet
9
engang,oglikevelprøvdeJoshådrapappatilbaketilbilen.
«Josh–sluttådrasånn,»sapappasintog prøvdeåriveløshåndensin.
Hanskottetoppgittbortpåmr.Dawes.Jeg kunneseathansyntesdetvarpinlighvordan Joshoppførteseg.Jegbestemtemegforåprøve åhjelpeham.
«Komigjen,Josh,»sajegroligogtokhami skulderen.«Vilovetatviihvertfallskullegi DarkFallsensjanse–huskerduikkedet?»
«Jegharalleredegittdetensjanse,»hylte Josh,ogvilleikkeslippehåndentilpappa.«Dette husetergammeltogstygt,ogjeghaterdet.»
«Menduharjoikkeværtinnidetennå,»sa pappasint.
«Nei,laossgåinn,»samr.Dawesivrigogså påJosh.
«Jegblirherute,»saJoshbestemt.
Hankanværeskikkeligstaiblant.Jeghadde akkuratdensammeeklefølelsensomhamnår jegsåpådetmørke,gamlehuset.Menjegville aldrioppføremegsliksomJosh.
«Harduikkelysttilåvelgehvilketromduvil ha,Josh?»spurtemamma.
10
«Nei,»mumletJosh.
Hanogjegkikketoppmotannenetasje.Det vartostorekarnappvinduervedsidenavhverandrederoppe.Desåutsomtomørkeøynesom stirretnedpåoss.
«Hvorlengehardereboddderderebornå?» spurtemr.Dawespappa.
Pappamåttetenkesegometøyeblikk.
«Cirkafjortenår,»svartehan.«Ungenehar boddderhelesittliv.»
«Deteralltidslitsomtåflytte,»samr. Dawesforståelsesfulltogsåpåmeg.«Vetdu hva,Amanda,jegflyttethittilDarkFallsfor barenoenmånedersiden.Jegliktemegheller ikkeheribegynnelsen.Mennåkunnejegikke tenkemegåbonoeannetsted.»Hanblunkettilmeg.Hanfikketsøttlitesmilehullpå kinnetnårhansmilte.«Laossgåinn.Deter virkeligfinther.Derekommertilåblioverrasket.»
Allefulgteettermr.Dawes,bortsettfraJosh.
«Erdetnoenandreungeristrøkether?»
spurtehan.Hanfikkdettilåhøresmerutsom enutfordringennetspørsmål.
Mr.Dawesnikket.
11
«Skolenerbareetparkvartalerunna,»sa hanogpektebortovergaten.
«Hørerdudet?»samammakjapt.«Kortvei ågåtilskolen.Aldrimerlangebussturerom morgenen.»
«Jeg likte åtabussen,»påstoJosh.
Hanhaddebestemtseg.Hankomikketilå gimammaogpappaetøyeblikksro,selvomvi beggehaddelovetåværepositivetilflyttingen.
JegvetikkehvaJoshtroddehanvilleoppnå medåoppføresegsåirriterende.Pappahaddejo merennnokavbekymringerfrafør.Foreksempelhaddehanikkefåttsolgtdetgamlehuset vårtennå.
Jeghaddeikkelysttilåflytte.Menjegvisste atdettestorehusetvilleværebedreforosspå mangemåter.Vihaddealtforliteplassdervi boddenå.Ognårpappahaddefåttsolgtdet gamlehusetvårt,villeviikkehaflereøkonomiskebekymringerheller.
Joshburdeidetminstegidetensjanse.
Detmenteihvertfalljeg.
PlutselighørteviPeteybjeffeoghyleibilen vår,somstonederstiinnkjørselen.
Peteyerhundenvår,enhvitterriermedkru-
12
setpels,snillsometlamogvanligvisganskeveloppdragen.Detvaraldrinoenproblemålaham væreigjenibilen.Mennåbjeffetoghyltehan forfullguffeogskraptepåbilvinduene,heltvill etteråkommeut.
«Petey–tistille!Tistille!»roptejeg. Peteypleideåhørepåmeg. Menikkedennegangen.
«Jegskalslippehamut!»saJoshogbegynte åløpenedovermotbilen.
«Nei.Vent–»roptepappa.
MenjegtrorikkeJoshhørtehamialtbråket fraPetey.
«Denkanvellikegodtfåseseglittom,»sa mr.Dawes.«Denskaljoogsåboher.»
EtøyeblikketterkomPeteystormendeover plenensådetbruneløvetføktilallekanter, menshanpephysterisk.Hanhoppetopppåoss somomhanikkehaddesettosspåukevis,også, tilvårstoreforbløffelse,begyntehanåknurre stygtogbjeffemotmr.Dawes.
«Slutt,Petey!»roptemamma.
«Hanharaldrigjortsånnfør,»sapappaunnskyldende.«Hanerdaalltidsårolig.»
«Kanskjedetlukternoeavmeg.Enannen
13
hund,kanskje,»samr.Dawesogløsnetpåslipsetmenshanholdtetvaktsomtøyemedden knurrendehundenvår.
TilsluttgrepJoshPeteyrundtmagenogbar hamvekkfraDawes.
«Sluttnå,Petey,»saJoshstrengtogløftet hamoppogsåhaminniøynene.«Mr.Dawes ersnill.»
PeteylogretogslikketJoshiansiktet.Kort ettersatteJoshhamnedpåbakkenigjen.Petey kikketopppåmr.Dawes,ogsåpåmeg,ogsåbestemtehansegforåsnuselittrundtihagen.
«Laossgåinn,»samr.Dawesogstrøkhåndengjennomdetkorte,blondehåret.Hanlåste oppinngangsdøraogskjøvdenopp.
Mr.Dawesholdtdøraåpenfoross.Jeggikk ettermammaogpappainnihuset.
«JegblirherutemedPetey,»ropteJoshfra innkjørselen.
Pappaskulletilåprotestere,menombestemteseg.
«Greit,»sahan,sukketogristetpåhodet.
«Jegvilikkehanoenkrangelmeddeg.Ikke kominn.Dukan bo derutehvisduvil.»Han hørtesveldigirritertut.
14
«JegharlysttilåværehermedPetey,»sa JoshigjenmenshanbetraktetPetey,somsnuste rundtidetvisneblomsterbedet.
Mr.Dawesfulgteossinnigangenogkastetet sisteblikkpåJoshførhanlukketdøra.
«Hanklarersegnok,»sahanroligogsmilte tilmamma.
«Hanersåstanoenganger,»samamma unnskyldende.Huntittetinnistua.«JegbeklagerdetmedPetey.Jegvetikkehvasomgikkav ham.»
«Altiorden.Laossbegynnemedstuen,» samr.Dawesoggikkførstinn.«Jegtrordere vilbligledeligoverrasketoverhvorstordener. Mendenmåselvfølgeligpussesopp.»
Hantokossmedpåenrundturtilhvert enesteromihuset.Jegbegynteålikedet.Det varvirkeligenormt.Detvarsåmangeromog såmangekott.Ogrommetmittvardigertog haddeegetbadogetstort,gammeltkarnappvinduderjegkunnesitteogsenedpågaten.
JegskulleønskeJoshhaddeblittmedossinn. Hvishanhaddesetthvorfinthusetvarinni,var jegsikkerpåathanvilleblittibedrehumør.
Detvarheltutrolighvormangeromdetvar.
15
Tilogmedetgammeltloftfulltavgamlemøblerogstableravgamlepappeskersomvikunne utforske.
Vimåhaværtderinneminstenhalvtime.Jeg holdtikkeøyemedklokken.Jegtrorviblehelt oppsluktalletre.
«Ja,nåharjegvisstvistderealt,»samr. Dawesogkikketpåklokken.Hanbegynteågå motinngangsdøra.
«Vent–jegvilbaretaendaentittpårommetmitt,»sajegopprømt.Jegbegynteåløpe opptrappenogtoktotrinnomgangen.«Jeger straksnedeigjen.»
«Skynddeg,da.Mr.Dawesharsikkertandre avtaler,»roptemammaettermeg.
Jegkomoppiannenetasjeogløpbortover dentrangegangenoginnpårommetmitt.
«Wow!»sajeghøyt,ogdetkometsvakt ekkofradetommeveggene.
Detvarsåstort.Ogjegbleheltforelsketikarnappetmedvinduetogvindusbenken.Jeggikk borttildetogkikketut.Gjennomgrenenepå trærnekunnejegsebilenvåriinnkjørselenoget hussomlignetvårtpådenandresidenavgaten.
Jegvilhasengenvedveggentversoverfor
16
vinduet,tenktejeglykkelig.Ogskrivebordet kanjeghaderborte.OgnåfårjegplasstilenPC også!
Jegtokentittpåkottetigjen.Detvarsåstort atjegkunnegåinnidet,ogdethaddelysitaket ogbredehyllerlangsdeninnersteveggen.
Jegvarpåveiutfrarommetigjen,midtien tankerekkeomhvilkeplakaterjegskullehamed meg,dajegfikkøyepågutten.
Hanstoidøråpningenbareetkortøyeblikk. Såsnuddehansegogforsvantbortovergangen.
«Josh?»roptejeg.«Hei–komogse!»
Plutseliggikkdetoppformegatdetikkevar Josh.
Denneguttenvarlyshåret.
«Hei!»roptejegogløputigangen.Jegstoppetlikeutenfordøraogkikketibeggeretninger. «Erdetnoender?»
Mengangenvarhelttom.Alledørenevar lukket.
«Herregud,Amanda,»sajeghøyt. «Såjegsyner?»
Mammaogpapparoptenedenunder.Jegkastetetsisteblikkbortoverdenmørkegangenog begynteåløpenedtrappen.
17
«Mr.Dawes,»roptejegdajegvarnesten nede,«erdetspøkelseridettehuset?»
Hanlo.Hansyntesvisstspørsmåletvarmorsomt.
«Nei,beklager,»sahanogsåpåmegmed deklare,blåøynene.«Detfølgernokikkemed noenspøkelser.Determangegamlehusinærhetenhvordesieratdetspøker,menikkei dette,dessverre.»
«Jeg–jegsyntesjegsånoe,»sajegogfølte meglittdum.
«Sikkertbareenskygge,»samamma.«Det ersåmørkthermedalledetrærnerundt.»
«KanskjedukangåutogfortelleJoshom huset,»foreslopappaogstakkskjortennedi buksene.«Mammaogjegharetpartingvimå diskuteremedmr.Dawes.»
«Javel,sjef,»sajegmedetlitebukk,ogløp lydigutforåfortelleJoshhvahanhaddegått glippav.
«Hei,Josh,»roptejegogsåmegrundti hagen.«Josh?»
Hjertetsankimeg.JoshogPeteyvarborte.