rulletekstenglirover lerretetmednavnpåfirmaer, familieogvennersomskaltakkes,mennårlyseneskruspå, erdetbarejegsomsitterpåscenen.Publikumsitterrødøyd ogbedrøvetigjenisalen,menintervjueren,somilikhetmed festivalenersvensk,virkeruberørt.Hunharpåsegenhvit skjorteknappetheltoppihalsen,mørkeblådressognye, hvitejoggesko.Blikkethenneserskarpt,ogmellomsetningenemesserhunlavt,øøø.Hunbegynnermedåpresentere segselv.Somdeflestederinnevet,heterhunSaraHultsog erenavarrangørenebakdokumentarfilmfestivalen,somi årharfokuspåkvinneligeregissører.Deretterroserhunfilmenminogramseropputmerkelsenejegharfåttforden.
Såfortellerhunommeg.Jegerislandsk,heterVillaDúadóttirogstudertevedfilmskoleniReykjavík,hvorjegnå underviser,ogerogsåveilederimanusskrivingvedskrivekunstlinjenpåIslandsuniversitet. Dimmi/Dimitri ermin førstedokumentarilangfilmformat.Viserhverandrei øynene,ogSarakikkernedipapirenehunsittermed.Jeg blirtørrimunnen,tarmeglittvann,ogidetjegsvelger, høreslydengjennomhøyttalerne.
Saraspøromminkoblingtilfilmenshovedtema: hvalfangeren.
totusenog tretten.Detåretjegfyltetrettitreogsønnen min,Haki,fem,tokjegavsluttendeeksamenvedfilmskolen.Jeghaddejobbetpåbarvedsidenav,ogHakihadde værtmyehosmamma,menuansetthvormyejegjobbet, vardetstortsettsluttpåpengenelengeførmånedsskiftet.Daspistevimiddaghosmamma,ogmammaoverførte noensmåsummertilmegutennoeomogmen,formamma lånteikke,hunga.Ettereksamengikkjegovertilåjobbe fulltidpåbaren,somtilhørteethotellisentrum,oghadde vanskeligforåseformeghvordanjegskullefåfartpåfilmskaperkarrieren.
Detvarstortsettbarehotellgjestersombesøktebaren, meninnimellomsnekdetseginnnoenislendinger,stortsett folksomvilleværeifred.Enkvelddukketdetoppetparav akkuratdentypen:enradmagerfyrmeddårlighudogcolabunnbrillerogentilsynelatendenervøsjentesomknaptvar merennetbarn.Debestiltevedbaren,ogjegsadeskulle settesegned,atjegstraksvillekommemeddrikken.De satteseglikevedenflislagtsøylebakendigerfikenplante, ogfyrenplassertesegsåhankunnefølgemedpåmegmellombladene.Jegmerketoppmerksomheten,bleselvbevisst, mensørgetforåikkeseihansretning.Jentagikksinvei korttidetter,ogidetjegryddetavbordet,bestiltehanen nyølogenvodkashot.Såspurtehanomjeghaddeglemt ham.Hantokavsegbrilleneogplirtemotmeg.
«Detgårbra,»sahandajegbleflau.
«Uff,jegersådårligpååkjenneigjenfolk,»unnskyldte jegmegogforklarteatjeghaddeetspesieltsyndromsom gjordeathjernenikkeregistrerteansikter.Detvaretsyndromjeghaddelestom,menjegvissteikkeomdetegentlig beskrevdetsomfeiltemeg.Dethaddealltidværtunaturlig vanskeligformegåhuskeansikter,mendetvarogsåvanskeligåsepåansikter,ogforåhuskenoe,måmanhasett det.
«Duskrevmegpårødtselvomdetvarblått,huskerdu,» sahan,ogdastegDimmioppfratåka.Tenåringsgutten somvardagliggjestiGummabúð-kioskenibydelenVogar, derjegjobbetdajegselvvarlittlengeroppitenåreneenn ham.Jegfikkmegenstøkkdajeginnsådet,menhanloog saathanvargladforatjegstadigmangletpokerfjes.Det varvarmeistemmenhans,ogjegtenkteathanvarsomen skuespillerienfilmsomspenneroveretheltlivsløp,men dermanistedetforåskaffeeldreskuespilleretilrollenei sistedelavfilmen,haddebestemtsegforåsminkedeunge gamle.Somomsporeneetteralleåreneogerfaringenvar smurtutoveransiktethans.
«Røykerdufremdeles?»spurtehan,ogjegsanei,hadde sluttetfemårtidligeredajeggikkgravidmedHaki,menjeg blelikevelmedhamutmensenkollegatokoverbaren.Det varpåforsommeren,ogidenlysekveldenkunnejeghøre høylyttestemmer,latterbrølogdansemusikkidetfjerne.Vi satteosspåenbenk,hanrulletsegenrøykogtenteden, fortalteomsegselvutenåspørreomnoe,meningenavoss sanoeomtåkaDimmihaddeståttoppfra,vårfellesfortid. Tobakkenirullingsenvarblandetmedgress,menjegunnlotåflyttemegbortfradenintenselukten.Jeghaddealltid rulletselv,ogselvomjegvargladforatjeghaddefriddmeg fradetteåket,savnetjegåpuslemeddet.Hanjobbetpået hvalfangstskip,sahan,ogjeghaddevanskeligforåskjule avskyen.
«Engangfisketvienmedkalvimagen,»tergethan,«og kalvenveltetutsprelllevendedadeskaroppbuken.»
«Uff.Hvaskjedde?»
«Deslaktetdenbare,mennoendanskeforskeretokvare påkadaveret.Detskjerofte.Heltvanlig.»Jeghusketatjeg haddesittetpåkjøkkenethosmammanoenukertidligere oglestenartikkelomatstorhvalfangsthaddeblittmidlertidigtillattiforskningsøyemed.Såvidtjeghusker,vardet medetbildeavensværfinnhvalsomdehaddefanget,og variferdmedådrailand.Tøffe,glisendesjømenn,ogjeg husketatjeghaddesagtnoesåntsomatdetvarmotbydelig. Atdisseskapningeneburdeværttotalfredet,ogmammavar enig.
DaDimmihaddefåttnokavjointen,tentehansegen Camelsomhanrøyktemenshansnakketomlivetpåhavet oghvalkjøttsomvarsåfersktatdetsprelletimunnen.Han lo,ogjegfikkenidésomjegstraksplumpetutmed:
«Kanjegfålageendokumentarfilmomdeg?»spurtejeg, oghanbleoverrasket.Sluttetåsnakkeogsåundrendepå meg.Hvorforvardetinteressant,villehanvite.Jegsaatdet villeviseseg,oghanlovdeåtenkepådet,mensåsahanja meddetsammevigikkinnpåbarenigjen.
«Selvfølgeligskaldulagefilmommeg!»sahanuventet muntertførhanlaarmenomskuldrenemineogdromeg inntilseg,ogdetoverrasketmegatjegsyntesluktenavham slettikkevarsåverst.
sarahultsser spørrendepåmeg.Hvorforhaddejeglyst tilålagefilmomham?Vivarlike,holderjegnestenpåå si;heltnøyaktiglike.Istedetblirjegsittendestille,førjeg sier:
«Detbarefaltmeginn,såjegspurte,ogsåskjeddedet. Menidéenoppstodlikevelpågrunnavnoehansaom MobyDick.Jegharaldrilest MobyDick, ogjegtillatermeg åtvilepåatDimminoenganggjordedet,»understrekerjeg ogleggerhåndenpåbrystet,«menhansanoemedatdet vargodtforenlitenmannådrepeenstorhval.For enliten, sintogødelagtmann somhamselv.»Jegsmilerutisalen, ogSaramesser.
«Øøø,»sierhun,ognoenfniserisalen.
«Jegsyntesdetfangetnoejeghaddelysttilåtaopp,men detvarogsånoemedhvordan…hvordanhansåsegselv utenfraogiscenesattesegselv.»
«Iscenesattesegselv?»
førstvardet meningenåfilmealtselv.Jegleideet kameraogtokmedmegdet,tripodogmikrofonhjemtil Dimminoendageretteratvimøttesihotellbaren.Hanga megsvartkaffeutenåspørreomjegbruktemelkellersukker,noejeggjorde.Jeghaddealltidbruktmelk,menseks årtidligere–dajegvarpåavrusingpåVogur–lajegmeg tilvanenmedsukkerogså.Rusveilederenminsaatsukkersugetoftetarheltavnårfolkslutterådrikke,ogdetvar virkeligtilfelletmedmeg.Ingentingvarsøttnok,ogdetble aldriformyesukker.Jegtvangimegnoenslurkeravden surekaffenogprøvdeåfinneetgodtstedåsettetripodenog mikrofonen.Teknikkvarikkeminsterkesteside,menjeg skjøvframegusikkerhetenogførtemegsomomjegvisste hvajegholdtpåmed,noesomtilenvissgradfungerte.
Enhylleseksjondekketdenstørsteveggenistua,ogder stodsamlingenhans,etutallvideokassetter,Blu-ray-discer ogDVD-er.Filmenestodialfabetiskrekkefølge,ordnet etterregissørensetternavn,ogjegskummetgjennommer ellermindrekjentetitler.Påenannenveggvardetenstor flatskjermogethøyttalersystem,ogjegsåformegDimmi liggeilenestolenimørketmeddetuttrykksløseansiktet opplystavlysetfraskjermenogmedrøyksnirklendeopp foranseg.Dajegkominn,haddejegtattavmegskoeneog gikkrundtisokkelestenmeddettungekameraetpåskulderenogfilmetdetaljerfraleiligheten.Toknærbilderav videosamlingenogenbabusjkamedavflassetmaling.Hun
stodmidtietnaglehalsbåndsomhaddeblittlagtpåhyllen, sikkertlitttilfeldig,mendetvarnettoppdetbildetsomble åpningsscenen.Babusjkaen,halsbåndetogDimmiibakgrunnensomsier,tattutavkontekst:
«…jegharikkenoe,menbaretadet…»
Såsattejegkameraetpåtripodenogvurdertelysforholdene mensjegriggetmegtilogsiktetinntiljegfantriktigvinkel. Dimmisattienlenestolmedvevdtrekksomhaddebegynt åtrevlesopppåarmlenene.Hanklarteikkeåsittestille, trakkitråderogsurretdemrundtfingreneogendrethele tidensittestilling.Jeggjordemittbesteforåvirkeavslappetogsattemegoverforhamslikatblikkethansgikkrett forbikameralinsennårhansåpåmeg.Visnakketomfilm. Dimmisaathanhaddehattlysttilåbliregissørdahanvar yngre.Dahaddehansittetderhvorjegsattnå: Jeghadde lagetdokumentarfilmomdeg, sahanogdultetbortibeinetmittmedtåen.Mensvisnakket,vardetsomomhan haddeglemtatvispilteinnogatalthansa,varifortrolighet.Noentinghusketjegfradengangenvivartenåringer, ogandreikke.Detgjordehamvisstingenting,ogdajegså gjennomintervjuetetterpå,såjegathansattderaleneog snakketfortroligmedkameraet.Atdetvarmeghanhadde glemt,ikkeinnspillingen.
Dethaddealltidværtdeto,farogsønn,mendetvar morenhans,somvarrussisk,somhaddegitthamnavnet Dimitri.HunvilleathanskulleblikaltDima,sliksombestefarenhansiMurmansk,menkallenavnetDimafestetseg aldrivedham,særligikkeetteratmorenhansforlotIsland. Haddehankontaktmedmoren?Hansyntesdetvarbedre ålahenneværeifred.Hvamedenstemor?Farenhans drakk.Ibegynnelsenhaddehanhattnoenkjærester,men aldrinoeseriøst.Visnakketomyndlingsfilmenehans,og hanvargodtilåfortelle.Stemmenvarbehagelig,oghan visstehvordanhanskulleskapeforventning,høydepunkt ogavsluttedethansnakketom,somomallefilmenehadde
prentetseginniham.Påbordetstodenskålmedlakriskonfekt,ogjegvurderteåtamegen,menfikkoppbilderi hodetavenfomlendehåndsomtokoppennevefullforså åslippedennedigjen.Hantilbødmegendramvodkasom jegtakketneitil,ogdajegfortalteatjegikkelengerdrakk, haddesluttetseksårtidligere,gikkhanlittistå,mensamlet segfortigjen.
Hvamedfarenhans?Pappaerensuperfyr,sahan,vihar dethelttopp.Hvordanvardethjemmehoshamdahanvar liten?Hvordanvardetdafarenhansdrakk?Detvarhelt greit,sahan,eller,jegmener,detvaroftelittbråkogsånt, menhanhaddehattenheltfinbarndom,synteshan.Men idag,da,hvorvarfarenhansidag?
«Hanerbare…,»saDimmi,ogdetvirketsomathan ikkefantderiktigeordene.«Hanharblittganskesørgelig åsetil.»
«Hvordanda?»spurtejegforsiktig.
«Baretasistgangjegsåham,foreksempel.Dahaddehan faltpågata.Haddebaresittetmedølensinpåenyttertrapp iAusturstræti,ogdunk.Toksegikkeforellernoe.Fikksår ipannenoglåderoppåenmostølboksmedententsiggi håndaogsov.»
«Uffda,»bustejegut.Dimmibegynteåle. Dunk. «For enklovn,»lahantil.
«Oghvagjordedu?»spurtejeg.Hansaathanhadde værtpåveitilPolet.Jegturteikkeåspørremeromfaren ellerbarndommenforeløpig.Luftaistuahaddeblittsåtykk avrøykatdavisahadet,kjentesdetsomomjeghadde sprukketogtattmegensigarett.Jegspurteomjegkunne kommetilbakedagenetter,ogDimmisaathanskulletil legen,menhantilbødmegåblimed.
«Filmendinvilbliskikkeligbra,jeglover,»sahanog smilteogblunkettilmegførvisahadet.
hakivarhos mamma,ogdahansåmegfravinduetikjellerleiligheten,spratthanoppogløpborttildøren.Mamma vinketogså,ogdeskyndtesegååpneformeg.SåsattHaki påfangetmittikjøkkenkrokenmensmammalagdekaffe, selvomjeghaddetakketnei.Dehaddesittetogtegnet, ogjegfikksetegningene.Hakihaddetegnetsomomhan prøvdeåriveistykkerarketmedblyantspissen,oghan måhaoppfattethintetavbekymringbakdenoverdrevne mengdenrosjegøsteoverham.
«Hvordangikkdet?»villemammavite.
«Detgikkbra,»sajeg.«Trorduatdukanpassehamlitt formegframover?»spurtejegogkjentehvordanHakible tyngreiarmenemine.Mammasvarteikke. Svar,svar,svar, gjentokjegihodet.Hakilentehodettyngremotskulderen minogsanksammen.
«Ja,ja,»sahunomsider.«Detkanjegvel.Ikkesant, Hakimin?Såkandukosedegmedbestemor?»Hakirørte segikke.
«Erdulittslapp,eller?»spurtejeg,oghunsattesegned medpresskannenoghaddesinfullehyremedåpressened denstivesilenførhunskjenketoppkaffe.Hunsaathun haddeføltseglittraridetsiste.Andpustenogslitenav ingenting.
legensyntesdet varubehageligatjeghaddemedmeg kamera,ogprotestertetilåbegynnemed,menpåeteller annetvisklarteDimmiåoverbevisehenne,ogjeglovde henneathunikkekomtilåblimedifilmen.Prøveresultatenevarklare,oghunhaddetenktåsnakkeomdemmed éngang,menDimmibahennevente,sådeblesittendeder overforhverandreistillhetmeddetroteteskrivebordetmellomseg.Jegvissteikkehelthvordandennyemikrofonen virketogblestresset,sådettoksintid.Dethaddeværtstudenterpåskolensomvarbesattavtekniskutstyr,menfor megvardetbaremidlerforåfangeinnhold,ogjeghadde settformegetheltteamsomkunnegjøredissetingenefor megmensjegfokusertepådetjegsyntesvarviktigst.
«Erduleideg,ellernoe?»spurteDimmilegen.Hunlot somomhunikkehørtehamoglesteoppprøveresultatene ietanklagendetonefall,ikkesomomdevitnetomdårlig helse,menomenkriminellforaktforlivet.Allesigaretteneogdopetogsultenogvåkenetteneogangsten.Hvorforsluttethanikkeårøyke,drikke,dopeseg,våke,engste seg,spisedårlig?Hvishanikkeholdtopp,villehanikkeha lengeigjen.Hanhaddefåttlungeemfysemogleverskader, hjertetvarforstørret,ogblodtrykketheltuteavkontroll. Ogsåvarhanunderernærtogmedalarmerendemangelpå allevitaminer,særligB,dethaddehanomtrentingenting igjenavikroppen.
«Slikdetserutnå,»sahun,«såerdetikkesikkertdu
kommertilåoverlevehvisdufårinfluensaengang.Forstår duhvajegsier?»
Dimminikket.
«Duerbaretjueni,»avsluttethunisammeskuffedetonefallsomenmorvillebruktoverforbarnetsitt.Inntilda haddeDimmisittetmedkorslagtearmerutenåvirkesærligpåvirketavdethunsa,mendettevippethamavpinnen ogfikkhendenehanstilåfallenedpålårene.Såsnudde hanhodetmotmegogsårettikameralinsen.Tusenørsmå nyanserflimretoveransiktethansførdetnokenganginntoksinsedvanligeform,oghansåpålegen.
«Menjegharikkekreft?»spurtehan.
«Ikkeforeløpig,nei.»
«Å,mendeterjo topdollar, »saDimmiogreisteseg, «somdesieriDanmark.»
Mensjegpakketsammen,foreskrevhunenrekkevitamininnsprøytningertilDimmi,oghunvurdertetilogmedå leggehaminnovernattenoggihamnoeintravenøst.
«Jegfårimegnoe,»svarteDimmiogignorerteallprat omvitaminsprøyter.«Vistikkerinnomenkioskpåtilbakeveien,kompis,ikkesant?»spurtehanogspankulerteutfør meg.Jegsmilteogskulletilåsihadetpåvegneavossbegge dalegensaathanholdtpååtalivetavseg.
«Hvisdu er venninnenhans,»sahun,«slutterduåfølge etterhammedvideokameraogfårhamibehandling.Eller passerdetkanskjeikkesammenmedhistorienduvilfortelle?»
«mediscenesettelsemener jegbareathanhaddeklare ideeromhvordanfilmenburdevære.Dimmivarveldig bevisstpåmanusoppbygningogplottlinjer.Likevelvetjeg ikkehelthvorforjegfikkdenneidéen,hvadetvar…kanskjevardetbareenfølelse.»
«Følelse…»Sarasmilervagtogmysermotmeg.
«Somnårmanfårøyepåenløstrådogfårlysttilådra iden.»
«Mennårmandrarienløstråd,raknervelalt?»
«Jo,kanskje.»Jegskaltilåspørrehvahunantyder,men larvære,oghunlardentilsynelatendebetydningsløsetvetydighetenhengeiluftamenshunblaripapirenesine.Hun skiftersamtaleemne.
«FilmenkommeraldriskikkeliginnpåDimmisrulleblad,mendetnevnessåvidtathannettopphaddesonet ferdigenlangdomlikeførderemøttes.Kandufortelleoss hvorforduvalgteåikketafordegdettemerdirekte?»
«Ja,jegtenktemyepådet,mensåbestemtejegmegfor atoverfalletvarirrelevant.Enavmangefølger,sliknesten altilivethansvarenfølgeavnoe.»
«Altsåenfølgeavdenmishandlingenogomsorgssvikten hanbleofferforsombarn?»
«Hanlevdeikonstantfrykt.Detersomenannendimensjonsomvisomharsluppetunna,vanskeligkanforestille oss.»
«Enannendimensjon?»
«Ja,denfinnesikkeforfolksomvoksteoppitryggeomgivelser.»
«Interessant,kanduforklaredetlittnærmere…»
«Deterlittsommedfolksomaldriharsettetspøkelse, somdermedikketrorpåspøkelseroghellerikketrorpå folksomsieratdeharsettdem.Dermedforstårmanikke hvorfornoenvillegåtttilangreppåetspøkelse.»
SaraHultslerlitt.Hvisnoensnakkeromspøkelser,må detværeenvits.Jeglerikkemedhenne.Hunsersmilende nedipapirenesine,noterersomenterapeut.Såfortsetter hun.
«Nåharjeghørtbruddstykkeravdetsomkommerfram idommene,ogdetertydeligatdettevarveldigbrutale forbrytelser…etstedlestejegietintervjumeddegatdu mentedetvarviktigåmotvirkedemoniseringenavvoldsmennforåøkesjansenforatdeoppsøkerhjelp,menjeg serdetogsåfraetperspektivhvorofferetfølermedgjerningsmannen.Deterjoganskevanligatpsykopaterbruker andresevnetilmedfølelseforåslippeunnaegetansvar.For ikkeånevnesamfunnetsettergivenhetoverforgjerningsmannenshandlinger.»
«Ja.»
«Hvasynesduomdet?Ettergivenhetoverforvoldsmenn?»
davikom utfralegekontoret,varDimmiheltgira.Han spøkteoglotsomomnyheteneikkehaddepåvirketham. Jeglautstyretibagasjerommetpåbilenogvarusikkerpå hvordanjegskullereagere.Omdetvarriktigavmegåle medhamellerikke.Visatteossinnibilen,ogjegkjørteav gårdeogspurtehvorjegskullesettehamav.Hansahan ikkevilleværealene.Kneethansristetkonstant,oginnimellomvardetsynligselvnårkneetikkevaribildet.En litenskjelvingsomforoverskuldrenehansogansiktet.
«Jegskalutpåsjøenoverhelga,»sahan.«Dumågjerne blimedhvisduvil.»Tankenvarskrekkinngytende,men jegfikkenidé.Vikjørtenedtilhavnaogstegutavbilen. Dimmihaddepåsegcaps,loslittedongeribukser,hettegenserogAdidas-sko–akkuratsomklassekameratenemine haddehattpågymnaset.Jegbahamomåståvedhavnekantenogsatteopptripodenogstilteinnkameraettiljeg varfornøydmedbildet.Såstiltejegmegsånærtjegkunne medmikrofonenogspurtehamutomhvalfangst.
«VikjørerbarelikeutenforhavnaheriReykjavík,og såvrimlerdetavdem.Vibrukersånneharpunermeden håndgranatpåenden.»Hanåpnethåndenoglageteneksplosjonslydmedmunnen.«Harpunengårsåmyesomtretti centimeterinnikjøttet,ognårgranatengårav,erdetsom omdetskytessånneklørutavden.»Hanfyltekinnenemed luftoglagdeetdrønnmedmunnen,klemtesammenhånden igjenogstraktefingrenestivtutilufta,somisaktefilm.
«Menhvorfortdedørkommeranpåhvormantreffer. Hvisikke,brukervirifle.»Hangjordeenlynsnarbevegelse ogklikketmedtungasomomhanholdtenriflehanvari ferdmedålade.Ogsåblehanplutseligfjern.Såforbilinsen ogutpådenstillebuktaogbevegetleppenesomomhan kompånoe.Såfortsattehan.Slikeoppholdskjeddehyppig –somomhantrådteutavsegselvetøyeblikk–ogvibrukte demifilmen,allesammen.
«Såblirhvalendrattilandogerforhåpentligdød,men ikkealltid,»fortsattehan,«såinnimellommistervikadaveret,ogdasynkerdetbare.»Hansnøftetkraftig,harket oppenklyseogspyttetdenpåbakken.Såkikkethanretti kameraogvirketikkeheltupåvirketdahansa:«…oghvis dyretfremdeleserilive,blørdetbareihjelderpåbunnen.»
«Harduspisthval?»spurtehanmensjegryddetbortkameraet,ogjeghusketengangjeghaddeværtpårestauranten Þrirfrakkarmedpappa.Detmåhaværti97eller98,og jeghaddebestiltbiffavvågehval.Tynne,blodrødeskiver somsmaktesomoksekjøttinntiljegkjentesmakenavtran. Dimmiringtenoenogavtalteåmøtes,ogjegtilbødmegå kjøreham.Dahanvaruteavbilen,lentehansegmotmeg oggjentokinvitasjonen,spurteomjegikkevilleblimedpå sjøen.Jegsajo,hvisjegklarteåfåmedmegnoen,oghan blunkettilmegogtrommetpåbiltaketogsahadet.
Jeghaddefåttnoenvennerpåskolen,ellerihvertfallnoen bekjente.EnavdemhetNinjaogvarskilt,medtobarn somvarlitteldreennHaki.Hunogkonahaddedrevetet turistbyråsomspesialisertesegpåisbreturer,mendadeble skilt,kjøptekonaNinjautavfirmaet,oghunbestemteseg foråbegynnepåfilmskolen.Hunvarmestopptattavselve filmingen,ogvigjordeavgangsprosjektetvårtsammen.Jeg somregissøroghunbakkamera.Samarbeidethaddeikke gåttheltknirkefritt,menaltialtblevifornøyd,ogetteråha sagthadettilDimmi,gajeghennebeskjedomatjegvarpå veiborttilhenneiVestbyen.Hunhaddeholdtpåmednoen
småprosjekterettereksamen,menellersvarhunisamme situasjonsommeg,usikkerpåhvordan,elleridetheletatt om,karrierenvilletaav.
MenshunsåpåopptakeneavDimmi,fulgtejegmedpå ansiktethennes.Innimellomrynkethunpannenogsperret oppøynene,ogdafilmsekvensenbleavsluttetmedenglisendeDimmi,lahunutidetvideogbredeomhvormislykketfilmingenminvar.
«Deterjosynd,»sahun.«Fordeterjoetganskeinteressantemne.Denkarenerihvertfallenskikkeligkarakter.»
Dahelgavarover,stodvinedlessetmedutstyrpåbrygga ogventetpåDimmi.IbilenpåveidithaddeNinjakjeftet påmegforatjegsnakketsåmoraliserendeomhvalfangst. Ikkeathunvaruenigmedmeg,menhunsyntesjegsattvel myepåminhøyehest.
«Jeggidderikkeåværemedpåenfilmsomhandler ommeningenedine.Visamlerinnkildemateriale,menskal ikkevisehvorrettskafneogfantastiskevier,»sahun,ogjeg mumletnoeomatviikketrengteåværesærligfantastiske foråværeimotdrappåhvaler–menføltemegtåpeligog varegentligenigmedhenne.
KveldenførhaddejeglattHakibliigjenhosbestemoren sin.Hanvarvanttilåovernattehoshenne,mendennegangenkunnejegikkesinøyaktignårjegvillekommeoghente hamigjen.
«Nårvifinnerenhval,»haddejegsagt,«dakommerjeg ilandigjen.»
«Erdetfarligåfiskehval?»haddehanspurt.
«Bareforhvalen,»svartejeg.Mammaristetpåhodet. Hunsåikkebraut,ogjegspurteomhunikkehaddefått ordnettimehoslegen.
«Bareforåblifortaltatjegbareskalgåhjemoglegge megnedpå?»sahun.
«Devetjoganskemye,»sajeg,mendafikkjegservert talenomhvordandehaddesviktetbestemordahunfikk kreftsomingentenktepååtaprøverav,kreftsomhadde
værtmuligåkurerehvisdissesåkaltelegenebarehadde gjortjobbensin.
«Detvarénlegeforlengesiden,»protestertejeg,ogdermedvarsamtalenover.Hunvarsålangsintathunfortsatt holdtliviminneromfolksomhaddesvekethennepåen ellerannenmåteformangeårtiersiden,ogdedukketstadig oppisamtaler.Enarbeidsgiversomhaddebeskyldthenne foråstjeledahunvartenåringellerenvenninnesomhadde prøvdsegpåenkjæresteellerenkusinesomhaddefortalt enhemmelighetvidere.Detvarikkeførstegangjegprøvde åoverbevisehenneomathunburdeoppsøkelegehjelp,og jegvisstegodtatdetikkehaddenoeforseg.Hakilaarmen rundthalsenminoggravdeansiktetnedihalsgropenmin inntiljegblenødttilårivemegløs.Jegkyssethampåhodet ogsahadettilmamma,somfremdelestenktepålegensom haddesviktetbestemor.
«ja,ettergivenhetoverfor gjerningsmenn?»gjentar Sara,ogjegvågermegutpåtynnis.
«Jegerikkesåbegeistretfordebegrepene,hverken gjerningsmann eller ettergivenhet. Deterkomplisert.Dimmi rakkaldriåfortelleomalthanbleutsattfor,ogderforsyntesjegdetbleurettferdigåbareskullebeskrivealtdetfæle hangjordemotandre.Hanvaralltiddenskyldige,ogdet varogsånoehanselvvalgte.Deterbedreåværeetuhyre ennåblispistavetuhyre.Mendetvarikkebaredet,åbli straffetfikkhamtilåfølesegtrygg.Slippermanunnamed enforbrytelse,ermanifrittfall,somhanselvsa.Jegsyntes detvarenmerinteressantsamtaleåhamedhamennågjøre nøyaktigredefordethanhaddegjort,somjobareersom allannenvold.Vitrengerikkeflerevoldsskildringer.»
«Dusnakkerom begrepet gjerningsmann…jeglurer på…»sierSara,menjegavbryterhenne.
«Jegsynesikkemankandefinereetheltmenneskeut franoehenhargjorttidligere,ellerbaregenerelt.Jegliker ikkeentydigedefinisjoneravflertydigeemner.Detsamme gjelderettergivenhet,etordsomvisertiletveldignyansert ogkomplisertpsykologiskfenomen,mensomoftebrukesi heltupassendesammenhenger.»
Forførstegangiintervjuetvågerjegåseutisalen. Dersitterdetrundtfemtipublikummere,stortsettkvinnelige,ogalleharsikkertnoemeddokumentarfilmbransjenå gjøre.Detteerfestivalenstredjeogsistedag,ogjegharvært
påallearrangementene,såjegkjennerigjennoenavansiktene.DersitterforeksempelRasaZukasfraLitauen,som harlagetenveldigsterkdokumentaromhvordankvinner blirforskjellsbehandletihelsevesenet.
Undermiddagenkveldenførhaddejegsittetvedsidenav henne,ogvihaddesnakketomfilmenhennes, Hørpåoss. Dajegtakkethenneogsaatfilmenstemahaddespilten dramatiskrolleimittegetliv,sahunatallekvinnenehun haddemøtt,tilsynelatendebarpåsammehistorie.Hun varvennlig,ogvihaddeengodprat,mennårynkerhun brynenederhunsitterisalen.Intervjuerenskifterkursog begynneråsnakkeomteknisketing,nevnerandredokumentarfilmersomminnerommin,ogvilhøreomfilmbransjenpåIslandoggenereltomkommunikasjonmed produsenterogstøtteordninger.Jegsvarerhenneogslår noenvitsersomletterpåstemningen.Mensåkommerhun innpåfølsommeregrunnigjen.
«Itrådmeddiskusjonensomharoppståttsåofteherpå festivalen,ogegentligisamfunnetgenerelt,haddedetvært interessantåtaoppenannenting.Deflesteavfilmenepå festivalenerlagetavkvinnersomfortellersinhistorie.Har detpånoetidspunktblittstiltspørsmålvedomDimmishistorieegentligerdinåfortelle?Omhankanskjeegentligvar forsyktilågifulltsamtykke…Atdutilogmedprofiterer pååromantiseredettragiskelivsløpethans?Oghansmors historie,somdujoogsåforteller.Vardetnoengangenetisk vurderingssakfordeg?Omdetvaropptildegåfortellehistorientilenrussiskkvinnesomdualdrimøttepersonlig,og somaldrigadegtillatelsetildet?»