Damer i regn av Bob Dylan

70 sanger på norsk ved Jan Erik Vold

Preike damer i regn

skal jeg ikke begi meg voldsomt utpå. Men her kommer altså 70 Dylansanger, hvorav de fleste burde være sangbare på norsk – og når jeg har kalt utvalget Damer i regn, så er det bl.a. fordi 1) «Rainy Day Women» var den første av disse sangene som kom over på norsk 2) Det er noe eget med Dylan og regnet: Betyr regn smerte? betyr regn glede? – iallfall betyr det berøring, liv, påtagelig virkelighet 3) Det er noe eget med Dylan og damene: Kan det sies slik, at det han prøver gi og få, til og av, damene, nettopp er en levende virkelighetsfølelse – slippe unna jukset, juginga, lissom-samværet?

4) Damer i regn – kan selvsagt også leses: Dylan i regn 5) eller: Sanger i regn (Regnværssanger, sanger å synge i regnet) – som fører til 6) Du og jeg, kjære leser og medsanger, i regn – kort sagt: 7) Alle i regn Og regn, det kan da være både privatlivets regn og samfunnets regn.

Når Dylan har ord å si til ei dame – Ramona, Søster Blå, Hjørdis eller hvem – fornemmer jeg det ofte som det kan være like mye en samfunnsform som et privatmenneske de ordene er henvendt til?

Så la oss si, at det dreier seg om alles berøring, alles liv her vi står i regnet alle sammen – våre forsøk på og lengsel etter berøring, liv, påtagelig virkelighet – i omgivelser der påtagelig virkelighet ikke alltid er lett å finne, eller forbli innenfor.

Jaja. Men vi skal klare det. Med samhold og solidaritet, innenfor det vi mener er virkelighet. Klarer ikke du det, så klarer jeg. Eller omvendt: Vel, hvis jeg går dukken før Grefsenkollens topp og må lempes over kanten klatrer jenta mi opp Om utvalget: Sangene er satt opp kronologisk, etter rekkefølgen fra Writings and Drawings by Bob Dylan (1973), som dekker perioden 1962– 1970. Sangene er gruppert under den LP-plate de først ble lansert på. I noen tilfelle fins ikke sangene med på den LP, men hører tidsmessig til samme periode. Det er forlagstekniske grunner som gjør at utvalget ikke omfatter Dylans senere produksjon.

Og for den som ikke vet: Bob Dylan er født 24. mai 1941, i Duluth, Minnesota, USA og vokst opp i den vesle gruvebyen Hibbing, en ti mils vei derfra.

JEV april 1977

FRA Bob

Dylan (1962)

TALKING NEW YORK

PREIKE NEW YORK

Ramblin’ outa the wild West/ Leavin’ the towns I love the best/ Thought I’d seen some ups and downs/ ’Til I come into New York town/ People goin’down to the ground/ Buildings goin’ up to the sky

For full fart ut av Ville Vesten forlot jeg de plassene jeg syntes best om Trudde jeg visste litt om opp og ned helt til jeg ankom New York City i sne Menskene forsvant ned i jorda Husene forsvant opp i himmern

Wintertime in New York town/ The wind blowin’ snow around/ Walk around with nowhere to go/ Somebody could freeze right to the bone/ I froze right to the bone/ New York Times said it was the coldest winter in seventeen years/ I didn’t feel so cold then

Vinterstid i New York by med sno og snø som føyk no innmari Rusla rundt, hadde ingensteds å gå Så kaldt at en stakkar kunne fryse seg blå Jeg frøys meg blå Avisene skreiv det var den kaldeste vintern på sytten år – frøys litt mindre da

I swung onto my old guitar/ Grabbed hold of a subway car/ And after a rocking, reeling, rolling ride/ I landed up on the downtown side/ Greenwich Village

Jeg gikk med gitarn under armen og steppa ned i undergrunnslarmen Fikk en hompete, gyngete, slingrete tur før jeg endte opp et sted langt nedi byen: Greenwich Village

I walked down there and ended up/ In one of them coffee-houses on the block/ Got on the stage to sing and play/ Man there said, ’Come back some other day/ You sound like a hillbilly/ We want folk singers here’

Jeg vandra gatelangs og befant meg så på et slikt kaffested det er så mange av nå Gikk opp på scenen og tok en sang Fyren der sa: Kom igjen en annen gang Du låter som en hillbilly Vi skal ha visesangere her

7

Well, I got a harmonica job, begun to play/ Blowin’ my lungs out for a dollar a day/ I blowed inside out and upside down/ The man there said he loved m’ sound/ He was ravin’ about how he loved m’ sound/ Dollar a day’s worth

Vel, jeg fikk meg en munnspilljobb, måtte ta den Blåste lungene ut for en dollar om dagen Jeg blåste innsia ut og oppsia ned Fyren der sa det var veldig bra, det Han var helt fra seg over hvor veldig bra det var En dollar om dagen bra

And after weeks and weeks of hangin’ around/ I finally got a job in New York town/ In a bigger place, bigger money too/ Even joined the union and paid m’ dues

Vel, etter lange tier på lykke og fromme satt jeg til slutt med en bra jobb i lomma på et større sted, større ståler med – joina Visens Venner, betalte kontingent for dét

Now, a very great man once said/ That some people rob you with a fountain pen/ It didn’t take too long to find out/ Just what he was talkin’ about/ A lot of people don’t have much food on their table/ But they got a lot of forks ’n’ knives/ And they gotta cut somethin’

Det er en berømt fyr som sa engang: Det fins folk som robber deg med en lakrisstang Det tok ikke lang tid før jeg kom til klarhet over hva han snakka om Mange mensker har null mat på bordet men plenty kniver og gafler – og de må skjære i noe

So one mornin’ when the sun was warm/ I rambled out of New York town/ Pulled my cap down over my eyes/ And headed out for the western skies/ So long, New York/ Howdy, East Orange

Så en morran med sol på sky tok jeg farvel med New York by Trakk lueskygga godt ned i pannen stakk ut vestlig kurs, innover i landet Ha det, New York!

Hei på deg, New Jersey!

8

SONG TO WOODY

SANG TIL WOODY

I’m out here a thousand miles from my home/ Walkin’ a road other men have gone down/ I’m seein’ your world of people and things/ Your paupers and peasants and princes and kings

Her stiller jeg opp tusen mil hjemmefra på veier der folk flakker om natt og da’ Jeg ser det du så, jeg ser slaver og boss Jeg ser fattigfolk, bønder og herrer i floss

Hey, hey, Woody Guthrie, I wrote you a song/ ’Bout a funny ol’ world that’s a-comin’ along/ Seems sick an’ it’s hungry, it’s tired an’ it’s torn/ It looks like it’s a-dyin’ an’ it’s hardly been born

Hei hei, Woody Guthrie! her har du min sang om en underlig verden som snurrer sin gang så skranten og sjuk, så sulten og trøtt som den lå utpå stupet, skjønt den nettopp er født

Hey, Woody Guthrie, but I know that you know/ All the things that I’m a-sayin’ an’ a-many times more/ I’m a-singin’ you the song, but I can’t sing enough/ ’Cause there’s not many men that done the things that you’ve done

Hei Woody Guthrie! jeg veit at du veit hver en ting som jeg sier og mangt mer som er leit Men jeg synger for det, tia går altfor fort når jeg tenker på deg og alt det fine du har gjort

Here’s to Cisco an’ Sonny an’ Leadbelly too/ An’ to all the good people that traveled with you/ Here’s to the hearts and the hands of the men/ That come with the dust and are gone with the wind

Hei til Cisco og Sonny og Leadbelly, hei!

Hei til alle de flotte folka som har reist i lag med deg!

Hei til motets og slitets og samholdets mensker som ankom med sanden og blei blåst bort av blesten!

I’m a-leavin’ tomorrow, but I could leave today/ Somewhere down the road someday/ The very last thing that I’d want to do/ Is to say I’ve been hittin’ some hard travelin’ too

Sjæl drar jeg i morra – ha det så bra!

Vi ses når jeg kommer rundt svingen en da’ Det jeg allerminst håper jeg da har å si er at langfarta mi blei like røff den som di

9

FRA

The Freewheelin’ Bob Dylan (1963)

BLOWIN’ IN THE WIND

SVARET DET SVEVER I DET BLÅ

How many roads must a man walk down/ Before you call him a man?/ Yes, ’n’ how many seas must a white dove sail/ Before she sleeps in the sand?/ Yes, ’n’ how many times must the cannonballs fly/ Before they’re forever banned?/ The answer, my friend, is blowin’ in the wind/ The answer is blowin’ in the wind

Hvor mange mil må en mann gå og gå før han blir regna som mann?

Ja, og hvor mange hav må ei hvit due fly før den får hvile i sand?

Ja, og hvor mange skudd må kanonene spy før de blir satt under vann?

Svaret, min venn, det svever i det blå svaret det svever i det blå

How many times must a man look up/ Before he can see the sky?/ Yes,’n’ how many ears must one man have/ Before he can hear people cry?/ Yes,’n’ how many deaths will it take till he knows/ That too many people have died?/ The answer, my friend, is blowin’ in the wind/ The answer is blowin’ in the wind

Hvor mange ganger kan godtfolk gå ut før de øyner at himmern er rød?

Ja, og hvor mange ører må én mann ha før han hører folk skrike etter brød?

Ja, og hvor mye bly skal det til før han veit at mange nok er det som blør?

Svaret, min venn, det svever i det blå svaret det svever i det blå

How many years can a mountain exist/ Before it’s washed to the sea?/ Yes, ’n’ how many years can some people exist/ Before they’re allowed to be free?/ Yes, ’n’ how many times can a man turn his head/ Pretending he just doesn’t see?/ The answer, my friend, is blowin’ in the wind/ The answer is blowin’ in the wind

Hvor mange år skal Dovre bestå før Dovre blir grus og forgår?

Ja, og hvor mange år skal det bo folk på jord før de blir fri fra sitt åk?

Ja, og hvor mange ganger skal noen se opp og si at de ingenting så?

Svaret, min venn, det svever i det blå svaret det svever i det blå

10

MASTERS OF WAR

HØR HER, KRIGSFABRIKANTER

Come you masters of war/ You that build all the guns/ You that build the death planes/ You that build the big bombs/ You that hide behind walls/ You that hide behind desks/ I just want you to know/ I can see through your masks

Hør her, krigsfabrikanter som fabrikerer gevær som fabrikerer fly med bomber som fabrikerer død især som sitter trygt bakom vegger som sitter trygt bakom bord – jeg vil bare ha sagt at jeg gjennomskuer hvert et ord

You that never done nothin’/ But build to destroy/ You play with my world/ Like it’s your little toy/ You put a gun in my hand/ And you hide from my eyes/ And you turn and run farther/ When the fast bullets fly

Dere herrer som aldri har skapt annet enn gråt Dere leker med verden som den var en lekebåt Dere gir meg en skyter og stikker av sjæl og sitter langt inni åsen når det begynner, det er væl

Like Judas of old/ You lie and deceive/ A world war can be won/ You want me to believe/ But I see through your eyes/ And I see through your brain/ Like I see through the water/ That runs down my drain

Dere er akkurat som Judas Dere juger og bedrar Dere sier med glatt ansikt en verdenskrig skal gå bra Men jeg ser tvers igjennom det dere planlegger med kløkt slik jeg ser gjennom vann i kloakkavløp

You fasten the triggers/ For the others to fire/ Then you set back and watch/ When the death count gets higher/ You hide in your mansion/ As young people’s blood/ Flows out of their bodies/ And is buried in the mud

Dere deler ut våpen så andre kan plaffe løs og registrerer rolig dødslista bli monstrøs Dere nipper til rødvin mens unge menskers blod renner ut av unge kropper og først i gresset finner ro

11

You’ve thrown the worst fear/ That can ever be hurled/ Fear to bring children/ Into the world/ For threatening my baby/ Unborn and unnamed/ You ain’t worth the blood/ That runs in your veins

Dere herrer som har plantet den verste frykt som kan gro frykten for å føde barn på vår jord Det barn som jeg ønsker blir kanhende aldri født Derfor sier jeg: Hjertet til dere herrer må være dødt

How much do I know/ To talk out of turn/ You might say that I’m young/ You might say I’m unlearned/ But there’s one thing I know/ Though I’m younger than you/ Even Jesus would never/ Forgive what you do

Hva veit vel jeg, som våger å ta ordet før min tur Det er vel så at jeg er ung uerfaren og lite lur Men én ting er jeg sikker på og jeg sier det fort: Selv ikke Jesus ville tilgitt det dere har gjort

Let me ask you one question/ Is your money that good/ Will it buy you forgiveness/ Do you think that it could/ I think you will find/ When your death takes its toll/ All the money you made/ Will never buy back your soul

Herr Fabrikant, nå spør jeg: Betyr penger alt det der?

Kan de kjøpe deg forlatelse fra det livet du lever her?

Du skal tidsnok få erfare når Gamle-Erik samler inn at alle penga som du tjente aldri rekker til sjelen din

And I hope that you die/ And your death’ll come soon/ I will follow your casket/ In the pale afternoon/ And I’ll watch while you’re lowered/ Down to your deathbed/ And I’ll stand o’er your grave/ ’Til I’m sure that you’re dead

Og jeg håper at du dør og at det skjer innen kort Jeg skal følge etter kista mens vinterdagen rusler bort Og jeg skal se at kista senkes og jeg skal se jord bli kasta på og jeg skal trampe oppå grava til du er dau – og jeg kan gå

12