Kapittel1
Tesslotblikketvandreoverdelysendepunktenepåhøsthimmelen,stoppetvedKarlsvogna.Hunhaddealltidvært fascinertavhvornærstjerneneføltes,tiltrossforavstanden.Dehaddevuggethennetilroogværttrygghetenhennes.Menikveldfikkdehudentilånuppeseg.Hunprøvde åkommepånavnetpåstjernebildet.
Storebjørn.
Hunpustetut,snuddehodetforåfinneNordstjernenog kjentesamtidigenilendesmertestrømmegjennomkroppen medlysetshastighet.Fryktenskylteoverhennesomiskaldt fjellvann.
Denhøyrearmenvilleikkelystre.Medmyestrevfikk hunvenstrehåndtilåklemmeullenpådengrovstrikkede genseren.Denføltesvarm.Helekroppenvarvarm.Som feber.
Fingrenefamletsegfremogkrøpinnundergenseren. Hudenpåmagenvarglattogklissete.Fingertuppenegled nedinoesomføltessomappelsinkjøtt.Raskttrakkhun håndenunna.Fryktenstrammettilimagen.Kvalmensteg ihenne,hunbrekteseg,ogmunnenfyltesmedmagesyre.
Langsomtkomenfølelsesnikendeogminnethenne omhverdagen.Våtebomullskompresserogdenslurpende lydenavetstønnendesugeapparat.Tankenbegyntesom enheshvisking,førdenskreksomforåoverdøveenhøststorm.Sjokketoveroppdagelsenlandetidenomtåkedebevissthetenhennes.
Blod.
MedhåndenkjenteTessathunlåienpøl,oghun vissteathunhaddemistetmyeblod.Formye.Erkjennelsen spredtekuldensingjennomhenne.Frostennåddehjertet, somsviktetogbegynteåslåuregelmessig.Ekstraslagene pulserteitinningene.Kroppenmistetkonturogtyngde.Begynteåsveve.Hunforsøkteåbevegeseg,menkroppenvar fortung.Detsammevarhodet.
Hvaharskjeddmedmeg?Hvorerjeg?
Forsiktigbevegethunarmenutfrakroppen,prøvdeå kjenneetterhvahunlåpå.Fingrenestrøkovernoegrovt ogkaldt.Hjernenstankemønstervarenlabyrinthunhadde gåttsegvilli.Sågikkdetufatteligeoppforhenne.
Asfalt.Jegliggerpåenvei.Måflyttemegførjegblirpåkjørt.
Isammeøyeblikkvardetsomomkuldenfragatennådde kroppenhennesoggamusklenekrampe.Frysningeneøkte rasktistyrke.Armenbevegetsegoppognedutenforhennes kontroll.Hunhørteglassetpåarmbåndsuretknusesmot asfalten.Likeførhunholdtpååmistebevisstheten,lahun merketilstemmer.
«Greit,Kaj,erduklar?Viløfterhenneopppåbåren.»
«Javisst!»
«Én,toogtre!»
Tessrakkåtenkeatdetvarenabsurdsituasjon,førkroppenhennesskrektil.Smertenvarumiddelbaroggjorde sinnsforvirringenverre.Medenstemmehunikkekjente igjen,hvestehun:
«Ikkerørmeg,jegjobber!»
Hjulenegnissetmotskinnendabårenbleskjøvetpåplass iambulansen.Enavmennenehoppetinnogsattesegved sidenavhenne.Kollegaenslopåblålyseneogkjørteraskt gjennombyen,motsykehuset.
DeriambulansenlåTesspåveitilbaketilarbeidsplassen hunhaddeforlattenhalvtimetidligere.Hunhallusinerte. Ovenfrasåhunoperasjonsteametarbeidesammenbittog konsentrert.Ideteneøyeblikketvarhunpasientenpå
operasjonsbordet,ogidetnestevarhunoperasjonssykepleierensomrutinerthåndterteinstrumenteneforanseg. Operasjonssalenvarbadetilys,ogdenhviteveggenreflektertelyset,blendethennetilhodetvillesprengesavsmerte. Detynnevisernepåveggklokkenhoppetfremoverpåurskiven.Tikkingenspredteseglangsdenflislagteveggen.Lyden komnærmere,hamretseghøyere.Føraltblestille.
Jentabestemtesegtidlig.Detvarsomomhunalltidhadde visstathunskulledraderfra.Selvomdørenvarlåst,var hunpåveitiletannetliv.Hytteveggenerommetuniversethennes,oghorisontenvartrærneiskogkanten.Gjennomnøkkelhulletlokketfremtidenpåhenne.Derkunne hunskimteetannetliv.Etbedreliv,utensultogensomhet. Hunlengtetetteretmyktkjærtegnmothodet,mendukket instinktivtunnanårmorenvarvåken.Ordenehunmåtteta imot,varhardereenngulvethunlandetpå.Treflisenemot debareføttenehennesgjordemindrevondtenndetgjorde isjelen.
Snartvilledagenbegynne.Nokenmorgenientrang verden.Hunsattoppreistisengenmeddynenoverskuldrene,lentmotveggen.Kuldenfradenuisolerteytterveggen sendtefrysningernedoverryggraden.Sometskyvingepar vågetdetynne,blekhvitearmenesegutavvarmenforraskt åtrekkedynenbakryggen.Omsluttetavdunetslappet kroppenav.Jentatrakkpustengjennomnesen,senketubevisstgardenoglentehodettilsiden.Likeførsøvnenkom, hørtehunetdunkfrasoverommet.Jentaåpnetøynene, lyttetoppmerksomt.Noenslependeskritthørtes,etteren stundspyltetoalettetnedogvannkranenulte.Sompåkommandotrengtenødensegpå.Jentakneptilforåholdetissettilbake.Endretstillingogflyttetsegmotsengekanten. Gjordesegklar.Lydenavnøkkelensomblevriddom,var startskuddetmottoalettetogfriheten.
Kapittel3
«Hallo!»
Andreaslotytterdørenstååpenbakseg,bleståendestille etøyeblikkoglytteettersvar.Hanblemøttmedstillhet. Ropteigjen,litthøyere.
«Nåervihjemme!»
Fortsattikkenoesvar.Iskaldesvettedråpermellomhuden ogskjortestoffet.Hansatteforsiktigfraseghandleposene pågulvetigangenoggikktilbaketilbilenforåhenterestenavvarene.Hanløftetutdesisteposenemenshanså gjennomdenåpnebakdørenpåstasjonsvognen,motsønneneibaksetet.AlexogFabiansattstille,vendtmotDVDspillerensomvistekattenTomsomfikkenretthøyreav musenJerry.Andreaslukketdøren,fornøydmedatguttene varopptattmenshanbarinnvarene.Hanvisstehankunne stolepåatAlextoksegavlillebrorenpåsinveslevoksne seksårsmåte.Tenktepåhvorforskjelligedevar.Smiltefor segselvavlettelsenoveratFabianforengangsskyldfortsattsattpåplassensin.Selvomhanbarevartre,minnet rastløshetenhanshamomKatrin.
Kanskjehanvillæreåskjuleuroensinnårhanblirvoksen?
Selvutseendemessigskiltebrødrenesegfrahverandre. FabianhaddearvetKatrinsmørkefarger,mensAlexikke varheltulikEmiliLønneberget,medsittlinfargedehårog sineblåspettedeøyne.
«Altharsinplass.»
Andreashoppettil.DetvarsomomhanhørteKatrins stemmevedsidenavseg.
Hansattematvareneikjøleskapetoglurtepåhvorhun var.Detvarenkeltåtelledegangeneiløpetavekteskapet hunhaddeværtpåensammenkomstutenham.Hanåpnet fryserenogtrakkutdenøversteskuffen.Øynenelandet påenplastbokshanikkekjenteigjen.Lokketsattgodt fast,menhanfikkdetopp.Innilåenmidtsommerkrans. Blomstenehaddeiskrystallerlangsbladene.Friskheteni fargeneoverrasketham.Blå,rødeogguleblomstertrossetkulden.Minnetomsommerogsol.Andreassyntesdet føltessomenevighetsidendedansetrundtmidtsommerstangen.
Etterathanhaddelagtmatikjøleskapetogfryseren,lot hantørrvareneståpåkjøkkenbenkenforåryddedemunna senere.Utehaddedetmørknet.Høstengjordeatdetskumrettidlig.Oppkjørselenvaropplyst,menhanvillelikevel ikkelaguttenesitteforlengeibilen,oggikkuttildem. Motvilligbledemedinn.Protestenestilnetavløftetomat deskullefåsepåTVenstundførkveldsbadet.Andreas tokdenåpne,buedeeiketrappenopptilandreetasje.Gikk gjennomrometterrom.Uroenfulgtehakkihæl.Førstgjennomdenluftigestuenmeddethvitmaltegulvet.Såtilhusets «masterbedroom»,somKatrinlikteåkalledet.Selvsahan baresoveromhvishanmåttekalledetnoe.Sengenvarsom vanligupåklageligoppredd.Sengetepperogpledddraperte sengen.Motdenhøye,stoffkleddesengegavlenlånypuffedeputer,pedantiskoppstiltiulikenyanseravbruntog grått.Hankikketinnidetromsligegarderoberommetbak soverommet.Altsåutsomvanlig.Skoenevarsirligordnet parvispåskohyllenesomutgjordedeneneveggen.Skjorter ogbluserhangordnetetterfarge,bukserogjakkerlikeså. Katrinskjolerhaddesinegennisje.
Dahanhaddevrengtavsegchinoseneogdenmatchende RalphLauren-skjorten,hengtehandemslurveteoverherrebetjenten.Plutseligkjentehanhvortissetrengthanvar. Hangikkforbistuenogsneksegrasktinnpåtoalettet.De
haddehatthvertsittbadsålengedehaddeboddivillaen. Katrinvillehadetsånn.
Etteråhagjortsittfornødneogskiftettilgodtbrukte jeansogengråcollegegensergikkhannedtrappenigjen. Nedestoppethanoppoglyttet.
«Katrin?»roptehan.
Fortsattikkenoesvar,baredengjennomtrengendestemmentilbarneprogramlederensomstrømmetutavTV-en.
Merkelig,hvorerhun?Hardetskjeddnoemedhenne?
Idethantokoppmobiltelefonenforåringe,hørtehan ytterdørenåpneoglukkeseg.Lettelseblandetsegmedirritasjon,førdensistevantkampen.Hanmøttehenneigangen.
«Hvorihelveteharduvært?»
«Rodegned.»
Hunkremtetogflakketmedblikket.
«JegvarhosStinaoglevertepengertileninnsamling.En avskolefritidsledernetilAlexskalflytte.Jeghaddeglemt det,ogStinaskullekjøpeenblomstfraossforeldre.Hardu handlet?»
Andreasfulgteetterhenneinnpåkjøkkenet.
«Ja,ogsattnestenaltpåplass.Duskjønnervelatjegble bekymret?Ogja,jegskalryddebortdetsomstårpåbenken.»
«Nei,detordnerjeg.DukantadegavAlexogFabian. Jegbegynnerpåmiddagen.»
Katrinsukketogbegynteåryddepakkeneforansegmed bestemtebevegelser.
Andreasbleståendeogfestetblikketpåenflekkpå Katrinslysebuksebein.Detsåutsomenoljeflekk,ogdet vartvilsomtomdenvillekunnevaskesbort.Hanbestemte segforikkeåbekymrehennemeddet,mendetvarsomom Katrinkjenteblikket.Hunsnuddesegrasktrundt.
«Erdetnoe,eller?»spurtehun.
Andreasslappblikketfraflekkenogsenketskuldrene medetsukk.
«Nei,jeggåroppnå.»
Hansnuddesegoggikkopptrappen,detfantesikkenoe godtellerriktigåsi.Davardetbedremedenkonkretoppgaveåutføre.HellerdetennåmåttesmåpratemedenstressetKatrinsom,slikhunhaddeforvane,komtilådeleut ordrer.Dessutenvarhanskikkeligslitenetterdagensarbeid påsykehuset,etterfulgtavAlex’fotballtreningogenstor handleturietkaotisksupermarked.
Hangruetsegtilkvelden,forsentpåettermiddagen haddeenavkirurgkollegenehansgåtthjemmedfeber. Andreasvarinnstiltpåenekstranattevakt.Detplagetham ikke.Hanvarvanttilådekkehulliarbeidsplanen.UbehagetkomfraengstelsenoveråmåttesidettilKatrin.Han villekanskjeikkerekkeåspisemiddagmedfamilienhvis hanmåttetilbakepåjobb.Detførstevillehunskjelleham utfor.Detandrevillehuntrekkepåskuldreneav.
Petranøtvarmensomstrømmetmothennedahunstegpå bussen.Klokkenvarnestenhalvelleve.Noketkveldsskift varunnagjort.Dethaddeværtkaldtåventeibusskuret utenforsykehusinngangenikveld.Igjenhaddehunfantasertomåboetstedderdetvarvarmtåretrundt.Hun hatetåfryse,altvarstyggerenårdetvarkaldt.Mennesker ogomgivelser.Detvarsomomaltkrøpsammen,krummet nakkenogbøydesegipåventeavmånedermedlavetemperaturerblandetmedregnogsludd.Fremforalthadde regnendeprimerendeeffektpåhenne.Åhutreavkuldevar ekkelt,ogåblivåtitillegggjordeommuligaltverre.
Hunslosegnedvedenvindusplass,spenteleggmusklene idenyinnkjøptehøststøvlenemenshuntokavsegstrikkeluen.Beinaverketetterenvaktpåsprangmellomkritisk sykepasienter.Dethaddeværtenstressendekveldpåenfull avdeling.Menhunklagetikke.Likemyesomhunavskydde kulden,elsketPetrajobbensomsykepleier.
Andrekunnelesåmyedevilleavfascinasjonenhennes forlivogdød.Hvordankunnedeforstådet?Detenestede ønsketsegavenfremtidigkarriere,varenfetlønn.Derfor studertedeflestehunkjente,videreforåbliøkonomeller jurist.Desomvarskoleleie,prøvdeåfåpraksisplassifancy reklame-ellernettbyråer.Demedgodselvtillitsolgtesjelen sinforenhvilkensomhelstjobbimedia.Petrabetraktetdet uskarpespeilbildetsittidenmørkefrontruten.Hunsmilte ogstudertedegutteaktigeogregelmessigetrekkene.Hun
varstoltogfornøydmedathunhaddevalgtriktigyrke.De somnedlatendekaltehenne«MissNightingale»,vissteikke bedre.
Joda,dehardelvisrett.
Lønnenvarelendigforarbeidethunutførteogansvaret detinnebar.Sånnsettvaryrketfortsattetkall,mendet bekymrethenneikke.Altdetvilleordneseg,sålengehun kunnedrahjemomkveldenogviteathunhaddegjorten forskjell.Deandrevillealdrikunnenytefølelsenavåha hjulpetetannetmenneske,uansetthvorvellykkedeannonsekampanjerdeskapte.Hunvarklaroveratnaboenepå studenthjemmetpleideåleismugaventusiasmenhennes.
Ibegynnelsentokhunalledeekstravaktenehunkunne, oghunvaraldrisyk.Viljenhennestilåstilleoppgjorde hennerasktpopulærblantkollegene.
Petratenktetilbakepågårsdagensvakt.PåveitilavdelingenhaddehunstøttpåOla,denmererfarnekollegaen. Hanhaddeertendekommentertdelangevaktenehennesog iveren.Petrahaddemotvilligrødmet.Hvorforkunneman ikkeværeflink?Hvorforvarmanrariandresøynehvis manfaktiskelsketjobbensin?Hunhaddenikkettilsvar, bevisstpåatOlaikkehaddementåsårehenne.Likevelble hunirritert.Førhunsnuddehamryggen,haddehunnotert segatdetforsiktigesmilethansavslørteensnusunderleppen.Såhaddehundrattoppdørentilparadisetsittoggått borttilsykepleierekspedisjonen.
«Hei!Nåerjegher!Hvakanjeggjøreførrapportrunden begynner?»
Anna,somsattnærmest,haddestraksrakthennepermen hunsattogkikketi.
«Hei!Dukantaenblodkulturpåromåtte.»
IdetPetratokimotdenutstrakteoppgaven,hørtehunen modenstemmefrahjørnetavrommet,fraskrivebordetved vinduet.
«Hei,Petra!Sluttmeddetder.Komhitogsettdegnedi stedet.Vaktendinbegynnerikkeføromtjueminutter.Du rekkeråfortellemeglittomhvordanhelgenharvært.»
Signehaddeklappetdenlubnehåndensinpåstolenved sidenavhenne.Petrableståendemellomkollegenemed permeniarmene,somomhunvuggetenbaby.Igjenhadde Signesstemmeskåretgjennomrommet.
«Anna,gåogtadenblodkulturenselv!»
Annahaddereistsegsårasktatskrivebordsstolenhadde rulletbakoverogtruffetveggen.Iforbifartenhaddehun snappettilsegmappenfraPetraogforsvunnetnedoverkorridoren.
Bussenkrengettilsiden.PetramøttesittegetblikkivindusrutenogtenktemuntertpåAnnasreaksjon.Signehadde pondus.Petrabeundretselvfølgelighetenhennes,somhun antokkomfradenlangeerfaringen.
Bussenbremsetnedogstoppetmedhalvekjøretøyetpå fortauet.FørPetrarakkålurepåhvorfor,hørtehunlyden avsirenenestige.Enambulansepassertebussenogakselererteoppbakkenmotsykehuset.
PetrasendteentanketilSigne,somjobbetnattskiftog sannsynligvismåttetaimotennypasientikveld.Selv kjentehundetkribleimagen,somboblerienbrus, overspenningenvedenakuttsituasjon.Tidligikarrieren –ja,egentligalleredesomskolebarn–haddehunskjønt atdennefascinasjonenikkekunneuttrykkesblantlekfolk. Risikoenvarstorforåblistempletsomengribbsomfrydet segoverandresulykke.
Jentareistesegoggikkborttilkjøkkenbenken.Magen rumlethøylytt.Gulvetvarkaldt,oghunfrøspådebare føttene.Kuldenforplantetsegrasktgjennomdenspinkle kroppen,mensultendrevhennevidere.Forsiktigtrakk hunutkjøkkenskuffenderdeoppbevartebrødet.Hvis hunvarheldig,villehunfinneenbrødpose.Menhunfant ikkeannetenntørre,skarpeknekkebrødsmuler,ogmotet sank.
Hungikktilbaketilkjøkkenbordet,tokenstologslepte denmedstortbesværoverdetslitteogskitnetregulvet. Stolbeinasattesegfastisprekkenemellomtreplankene. Desmåhendenehennesgreptakistolryggenigjenogdro. Skrapingenbletilengnissende,skjærendelyd.Ubevisst hysjethunpåstolen.Fordelenevedålamorensovevar dyptforankretihenne.Anstrengelsengajentalittvarmei kroppen,mendetvarikkenoehuntenktepå.Måletvarå finnenoeåputteimagen.Konsentrertklatrethunopppå stolen.Kjøkkenbenkenforanhennevarfullavinngrodde matresterogsøl.Hunprøvdeånåhåndtaketpåskapdøren overbenkendablikkethenneslandetpåvasken.Derlådet entomboksogenstor,gjennomsiktigflaskeutenkork.Hun tokoppboksen.Denvartyngreenndensåuttil.Dahun ristetpåden,skvulpetnoeinni.Strakskjentehuntørsten hunhaddeundertrykt.Hunklatretnedigjenmedbokseni denenehånden.Rettførhunnåddegulvet,sprutetnoeav væskenutoglandetpånattkjolen.Hunkikketnedpåflek-
ken,somspredtesegogfargetstoffetmørkegrått.Magen strammetsegifryktformorensuberegneligehumør.En lukthunkjenteigjen,sivetutavåpningenpåboksen.Den bådetiltrakkogfrastøttehenne.Hunnølte.Mentørsten vant.Forsiktigsattehunmunnenmothulletogdrakk.De førsteslurkenevarkvalmende.Hunhulketogristetpå hodet,ogdemørkekrøllenedanset.
Etteretminuttstidovervanthunfølelsenavavskyog drakkoppinnholdetiboksen,sattedenfrasegoglente segmedryggenmotdetskittengrønnekjøkkenskapet,med beinarettutforanseg.Sultenavtoklangsomt.Englødende kulevoksteimagenogspredtevarmensingjennomhenne. Hodetbletungt,oghunhaddevanskeligforåholdeøyelokkeneoppe.
Plutseligføltehunseguvel.Inesteøyeblikkbrektehun segoverkjøkkengulvet.Nattkjolenbleflekketeavoppkast, ogluktenfikkmagenhennestilåvrengesegigjen.Etterden sistekrampaktigebrekningenkomdetbaresurgalle.Hun tørketsegommunnenmeddennederstedelenavnattkjolen.Etterpåreistehunsegpåsvake,vaklendebeinoggikk innpåsoverommetdermorenlåogsov.
«Mamma»,stønnethun,omogomigjen.Førststilleog forsiktig,ogsnartlitthøyeresidenhunikkefikksvar.Følelsenavensomhetvokste,spredtesinulystinnihenne.Hjerteslagenerungetiørene,oghalsenføltestørr.
Morenrørtesegikke,armenstakkhvitognakenut underdetsolblekteteppet.Jentastiltesegpåtåoglahodet inntilmorensansikt.Huntrengteåhørepustenhennes. Hunsnuddehodetoglyttetnøye.Luktenavmorenshalvåpnemunnkjentehunigjenfraboksen.Bølgenavkvalme komtilbake.Panikkslagenoveråmåttekasteoppigjenristethundenlivløsearmenogtryglet.
«Mamma!»
Ingentingskjedde.Huntrygletogba. «Værsåsnill,mamma.Våkneopp!Værsåsnill!»
Morenshåndfløyutsamtidigmeddetstyggeordet. Beggetraffjentarettibakhodet.Hunlandetpåmammas
tykkefleecegenser,krøptakknemliginnidenogtrakkden rundtkroppen.Jentakrølletsegsammensomenkattog sovnetsamtidigsommorenssnorkingspredteseggjennom soverommet.
