ClareMackintosh Jegserdeg
OversattavUlrikFarestad
ClareMackintosh
Originalenstittel: ISeeYou OversattavUlrikFarestad
Copyright©ClareMackintosh2016
FirstpublishedinGreatBritainin2016bySphere,animprintofLittle,Brown BookGroup
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2017
ISBN978-82-02-53036-5
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:MarkOwen/TrevillionImages
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
SattiSabon9,8/12ogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Dugjørdetsammehverdag. Duvetnøyaktighvorduskal. Duerikkealene.
Mannenbakmegstårsånærmeathudeninakkenmin blirfuktigavpustenhans.Jegflytterføttenenoencentimeterforoverogpressermegmotengråfrakksomlukter avvåthund.Detfølessomdetikkeharsluttetåregnesiden begynnelsenavnovember,ogdetdamperlettfradevarme, sammenstimledekroppene.Enkoffertdultermegilåret.Da togetskakergjennomensving,holdesjegoppeavmenneskemassenrundtmeg,ogetøyeblikkstøtterjegmeguvilkårligmedhåndenmotdengråfrakken.PåTowerHillspytter vognenutettitallpendlereogslukerendanoenflere,som alleerhissigeetteråkommeseghjemforhelgen.
«Brukhelevognen!»lyderdetoverhøyttaleren.
Ingenrørerseg.
Dengråfrakkenerborte,ogjegharstiltmegderdenvar, mestfordijegkanholdemegigelenderether,menogsåfordi jegikkelengerharDNA-ettilenfremmedinakken.Vesken minharblittskjøvetbakpåryggen,ogjegtrekkerdentilbakeforanmeg.Tojapansketuristerbærergigantiskeryggsekkerpåmagenogtaroppdobbeltsåmyeplass.Enkvinne idenandreendenavvognenseratjegbetrakterdem;hun møterblikketmittogskjærerensolidariskgrimase.Jegholderblikk-kontaktenetøyeblikkogsernedpåføttenemine. Skoenerundtmegeravforskjelligslag;herreskoeneerstore ogskinnende;damenesskoharhælerogfarger,ogtærsom erpressetinniurimeligspissetupper.Blantbeinaserjeget parglattestrømper–ugjennomskinnelig,svartnylonsom forsvinnernedihvitejoggesko.Eierenkanjegikkese,men
jegantarathuneritjueårene,ogathunharetparskomed svimlendehøyehælerienromslighåndveske,ellerienskuff påkontoret.
Selvharjegaldrigåttihøyehælerpådagtid.Jeghadde knaptsluttetågåisnøreskofraClarksdajegblegravidmed Justin,ogdeteringengrunntilåbrukehøyehælerbakkassenpåTesco,ellernårmanprøveråfåmedsegetsmåbarn bortoverhandlegaten.Nåerjeggammelnoktilåvitebedre. Entimemedbanenpåveitiljobben,ogendaentimepå veihjem.Mansnubleroppdefekterulletrapper.Blirpåkjørt avbarnevognerogsykler.Ogtilhvilketformål?Foråtilbringeåttetimerbaketskrivebord.Jegsparerhælenemine tilspesielleanledninger.Minselvpålagteuniformbestårav svartebukserogenrekkestrykefrietoppermedstretch,og denerakkuratpennoktilåfunkepåjobben.Itilleggharjeg enkardiganidennedersteskrivebordsskuffen,tildetravle dagenenårdørenbliråpnetheletiden,ogvarmenforsvinner utmedhvermuligekunde.
Togetstopper,ogjegdyttermegveitilperrongen.Herfra tarjegbanensomgåroverbakken.Deneroftelikefull,men jegforetrekkerdet.Undergrunnengirmegenekkelfølelse; jegfårikkepuste,selvomjegvetatdetbareerinnbilning. Jegdrømmeromenjobbsomliggersånærmeatjegkangå dit,mendetkommeraldritilåskje:Deenestegodejobbene erisone1,ogdeenesterimeligeboligeneliggerisone4.
Jegmåventepåtogetmitt,ogistativetvedbillettkiosken finnerjeg TheLondonGazette .Dedystreoverskriftenestår godttildagensdato:fredagden13.november.Politiethar avslørtendaenterrorplan,ogdetreførstesideneerfulleav bilderavalleeksplosivenesomblebeslaglagtienleilighet nordiLondon.Mensjegblarrasktforbibildeneavskjeggete menn,flytterjegmegtilsprekkeniasfalten,derhvordøren påtogetkommertilååpneseg.Dennenøyaktigeplasseringengjøratjegkansmetteinnogfinnefavorittsetetmittfør vognenblirfull,detsomerheltiendenavraden,derjegkan lenemegmotskilleveggenavglass.Restenavvognenblir
rasktfyltopp,ogjegkikkerpåpassasjerenesommåstå,og blirbådelettetogskamfulldajegikkesernoeneldrefolk elleråpenbartgravidekvinnerblantdem.Føttenemineverker,tiltrossfordeflateskoene,forjegharståttvedarkivskapeneiheledag.Egentligskaljegikkedrivemedarkivering. Viharenjentesomkopierereiendomsopplysningerogholderordeniskapene,menhunskalværeiMallorcaitouker, ogidagoppdagetjegathunneppekanhagjortmyearkiveringidensistetiden.Jegfantboligersammenmedbedriftslokaler,utleieboligerblantboligenesomertilsalgs,ogjeg vardumnoktilåsifra.
«Såfårduryddeda,Zoe,»saGraham.Istedetforåavtale visningerstojegderforidentrekkfullekorridorenutenfor kontorettilGrahamogønsketatjeghaddeholdtkjeft.Hallow&Reederingendårligarbeidsplass.Føritidenkom jeginnéngangiukenogførteregnskap,mensågikkkontorsjefenutimammapermisjon,ogGrahambamegomå steppeinnforhenne.Jegvaregentligbokholder,ikkepersonligassistent,menlønnenvargod,ogjeghaddemistetet parkunder,såjeggrepsjansen.Nåhardetgåtttreår,ogjeg jobberderfremdeles.
InnenvikommerfremtilCanadaWater,erdetblittfærre passasjererivognen,ogdesomstår,velgerselvågjøredet. Mannenvedsidenavmegharbeinasålangtfrahverandreat jegmåvinklebeinaminetilsiden,ogdajegserpåpassasjereneoverfor,leggerjegmerketiltoandremennsomsitterpå sammemåte.Erdetheltbevisst?Elleretiboendebehovforå gjøresegselvstørreennalleandre?Kvinnenrettforanmeg flytterpåhandleposensin,ogjeghørerdetumiskjennelige klinketfraenvinflaske.JeghåperSimonharhusketålegge enikjøleskapet:Detharværtenlanguke,ognåviljegbare krøllemegsammenisofaenogsepåTV.
Etparsiderlengeruti LondonGazette klagerentidligere XFactor-finalistoverhvorslitsomberømmelsener, vedsidenavendebattompersonvernlovgivningsomtar oppmestepartenavspalteplassen.Jegleserutenåoppfatte ordene:Jegserpåbildeneogskummeroverskriftene,slikat
jegikkeskalfølemegheltutenfor.Jegkanikkehuskesist jegfaktisklesteenhelavis,ellersåennyhetssendingfrastart tilslutt.SomregelserjegbruddstykkeravSkyNewstilfrokost,ogleseravisoverskrifteroverentilfeldigskulderpåvei tiljobben.
TogetstoppermellomSydenhamogCrystalPalace.Jeg høreretoppgittsukklengerborteivognen,mengidderikke åheveblikketforåsehvemdetkomfra.Deterallerede mørkt,ogdajegkikkerpåvinduene,serjegikkeannetenn mittegetansikt,somstirrertilbakepåmeg;deterendablekereennivirkeligheten,ogerforvrengtavregnet.Jegtar avmegbrilleneoggnirpåmerkenedeharlagdpåhverside avnesen.Vihørerensprakendestemmefrahøyttaleren,men denersåutydeligoggebrokkenatdeterumuligåfåmed segbeskjeden.Detkanhaværthvasomhelst–ensignalfeil ellerendødkropppåsporet.
Forhåpentligvishandlerdetikkeometlik.Jegtenkerpå vinglassetmitt,ogpåSimonsommassererføtteneminei sofaen,ogmeddetsammeskammerjegmegoveratjeg tenkerpåmittegetvelbehag,ogikkepådesperasjonentil enellerannensuicidalsjel.Detersikkertikkeetlik.Lik blirfunnetpåmandagmorgen,ikkefredagettermiddag,når manharenhelvelsignethelgforansegførnestearbeidsdag.
Detsprakerigjen,ogsåblirdetstille.Vikommertilå måtteventeenstund,uansetthvasomharforårsaketforsinkelsen.
«Deterikkenoegodttegn,»siermannenvedsidenav meg.
«Hmm,»svarerjeguforpliktende.Jegblarvidereiavisen, menjegerikkeopptattavsport,ogsåerdetfordetmeste annonserogteateranmeldelser.Hvisdetfortsettersomdette, erjegikkehjemmeførettersju:Vifårhanoelettvinttilmiddag,istedetfordenovnsbaktekyllingenjeghaddetenktå servere.Simonlagermatpåhverdagene,ogjegtarmegav fredagkveldoghelgen.Hanvillehagjortdetheleukenhvis jeghaddebedthamomdet,mendetnekterjeg.Jegkanikke
lahamlagemattiloss–tilbarnamine–hverenestekveld. Kanskjejegskalkjøpemedmeglitthurtigmat.
Jeghopperoverfinanssideneogserpåkryssordet,menjeg harikkemedmegpenn.Derforleserjegstillingsannonsene istedetogtenkeratjegkanskjekanfinneenjobbtilKatie –ellermegselv,fordensaksskyld,selvomjegvetatjeg aldrikommertilåforlateHallow&Reed.Lønnenergod, ogjegvethvajegdrivermednå.Haddedetikkeværtforsjefen,villedethaværtperfekt.Kundeneerhyggelige,fordet meste.Deersomregelnyetablerteforetakpåutkikketter kontorlokaler,ellerbedriftersomgjørdetbraogtrengernoe større.Viselgerikkemangevanligeboliger,menleilighetene overlokalenekanfunkeforførstegangskjøpereellerfolk sommåflyttetilnoemindre.Jegmøterstadigvekknyseparerte.Avogtil,hvisjegfårlysttildet,fortellerjegdematjeg vethvadegårgjennom.
«Gikkdetbratilslutt?»spørkvinnenealltid.
«Deterdetbestevalgetjegnoensinnehartatt,»sierjeg selvsikkert.Deterdetdeønskeråhøre.
Jegfinneringenjobberforennittenårgammelskuespillerspire,menjegbretterhjørnetpåensidehvordeterutlyst enstillingsomkontorsjef.Detskaderikkeåvitehvasom finnesderute.Endaengangforestillerjegmegatjeggårinn påkontorettilGrahamHallow,levereroppsigelsenminog fortellerhamatjegnekteråblibehandletsomomjegvar noedrittpåskosålenhans.Såserjeglønnensomeroppgitt iannonsen,ogjeghuskerhvorlangtiddethartattåklore megopptileninntektjegfaktiskkanleveav.Manvethva manhar,menikkehvamanfår,erdetikkedetmansier?
Desistesideneavavisenerfulleaverstatningskravog økonomistoff.Jegunngårbevisstreklameneforlån–med slikerentermåmanværeentengalellerdesperat–ogkikker nedpåbunnenavsiden,hvordeterannonserforsextelefoner.
Giftkvinnesøkerdiskré,uforpliktendeeventyr.SMS ANGELtil69998forbilder.
Jegrynkerpånesen,menmeravdenskyhøyeprisenper tekstmeldingennavselvetjenesten.Kanjegdømmehva andrefolkgjør?Omsidergirjegopp,ogjegskaltilåbla omforåleseomgårsdagensfotballkamp,dajegfårøyepå annonsenunderdentil«Angel».
Førsttrorjegatøynenemineerslitne:Jegblunkerhardt, meningentingendrerseg.
Jegersåoppsluktavdetjegserpå,atjegikkemerkerat togetsettersegibevegelseigjen.Plutseligskyterdetfart,og jegblirrykkettilsidenogtarmegautomatiskformedhånden,slikatjegkommerbortilårettilpersonenvedsidenav.
«Unnskyld!»
«Ingenfare,slappav.»Hansmiler,ogjegtvingermegtilå gjengjeldesmilet.Menhjertetmitthamrer,ogjegstirrerpå annonsen.Denhardesammeprisadvarslenesomdeandre innrammedeannonsene,ogøverststårdetet0809-nummer. Deterogsåoppgittennettadresse,www.finndenrette.com. Mendeterbildetjegserpå.Deterskårettettinntilansiktet,menmankansedetblondehåretklartogtydelig,samt skulderstroppenpåensvarttopp.Kvinnenereldreennde andresombyrsegfrem,selvomfotografietersåkorneteat detvilleværevanskeligåangiennøyaktigalder.
Hvisjegikkevisstehvorgammelhuner.Jegvetathuner førti.
Forkvinneniannonsenermeg.
KellySwiftstomidtivognenpåCentral-linjeniLondons undergrunnoglenteseglitttilsidenforåholdebalansen gjennomensving.PåBondStreetkomdetpånoenungdommer–neppemerennfjorten–femtenårgamle–somskubbethverandreogbannethøylytt,noesompassetdårligmed denpenemiddelklasseuttalenderes.Detvarforsentforfritidsklubber,ogutevardetalleredemørkt.Kellyhåpetatde varpåveihjem,ogatdeikkeskulleutikveld.Såungesom devar.
«Jævlafaenskap!»Guttenkikketopp,ogdahanfikk øyepåKelly,sluttethanbeskjemmetmedbrautingen.Kelly antokdetsammeansiktsuttrykketsommorenhenneshadde bruktmangeganger,ogtenåringenebletause,rødmetkraftig ogsnuddesegforåundersøkeinnsidenavdørenesomlukketseg.Hunvarsikkertgammelnoktilåværemorenderes, tenktehunbedrøvet,menshunteltetilbakefratrettiogforestiltesegåhaenfjortenåring.Flereavdegamleklassekameratenehenneshaddebarnsomsnartvarpådenalderen; Facebook-feedentilKellyvarstadigfullavstoltefamiliebilder,oghunhaddetilogmedfåttvenneforespørslerfraetpar avbarna.Dakanmansanneligbegynneåføleseggammel.
Kellymøtteblikkettilenkvinneirødkåpesomstooverforhenneognikketanerkjennendetileffektenhunhadde hattpåguttene.
Kellysmiltetilbake.«Hattenfindag?» «Blirbedrenåsomdenerover,»sakvinnen.«Lahelgen komme,ellerhva?»
«Jegskaljobbe.Harikkefriførtirsdag.»Ogdahadde hunbareéndagfri,etterfulgtavendaseksarbeidsdager pårad,tenktehunogstønnetinnvendig.Kvinnensåforferdetut.Kellytrakkpåskuldrene.«Noenmågjøredet,ikke sant?»
«Duharvelrett.»DatogetsenketfartenførOxfordCircus,gikkkvinnenmotdøren.«Jeghåperdufårenrolig uke.»
Bankibordet,tenkteKelly.Hunkikketpåklokken.Ni stopptilStratford.Hunmåttekastefrasegutstyretogså reisetilbakeigjen.Davillehunikkeværehjemmeføråtte, kanskjehalvni.Klokkensjumåttehunværepåjobben.Hun gjespettungt,utenågiddeådekketilmunnen,oglurtepå omdetvarnoemathjemme.Kellydelteethusinærhetenav Elephant&Castlemedtreandre,somhunbarekunnenavnetpåfordiregningeneforhusleienblehengtopppåtavlen igangenvedsluttenavhvermåned.Stuenvarblittomgjort tilsoverom,slikatutleierenkunnemaksimereinntekten,og detlillekjøkkenetvardetenestefellesarealet.Dervardet bareplasstiltostoler,mendeandreleieboernehaddeuregelmessigearbeidstider,ogdetkunnegåfleredagerutenat Kellymøttenoensomhelst.Kvinnensomboddeidetstørste soverommet,Dawn,varsykepleier.HunvaryngreennKelly, menlangtmerhusligennhenne,ogavogtilsattehunfrem enporsjontilKellyvedsidenavmikrobølgeovnen,ogskrev «Forsyndeg!»påenavdesjokkrosaPost-it-lappenesine. Tankenpåmatfikkmagenhennestilårumle,oghungløttet påklokken.Denneettermiddagenhaddeværttravlereenn forventet.Hunvilleblinødttilåjobbeovertidinesteuke, ellersvillehunaldribliferdigmedalthunmåttegjøre.
PåHolburnkomdetpåendelforretningsmenn,ogKelly betraktetdemmedtrenetblikk.Vedførsteøyekastsådehelt likeut,medkorthår,mørkedresserogdokumentmapper. Detaljenevaravgjørende,tenkteKelly.Hunmerketsegen dressmedsvakenålstriper,tittelenpåenboksomvarstukkethalvveisnedienveske,brilleinnfatningeravmetallmed ethakkpådenenesiden,enbrunklokkeremavlærunder
ethvittbomullserme.Detvarslikesæregenheteriutseendet somgjordeatdevilleskillesegutienoppstillingavnesten identiskemenn.Kellygransketdemroligogåpenlyst.Dette varbareøvelse,tenktehun,oghunbryddesegikkeomdet daenavdemsåoppogmøttedetkjøligeblikkethennes. Huntenkteathankanskjevillesevekk,menistedetblunket hanogsmilteselvsikkert.Kellyflyttetblikkettildenvenstre håndenhans.Gift.Hvit,veltrent,rundténåttihøy,meden skyggeavskjeggstubberrundtkjevensomsikkertikkevar derfornoentimersiden.Hunfikketglimtavengulrenserilappsomhangigjenpåinnsidenavfrakken.Hanstoså rakryggetathunvilleveddepåathanhaddebakgrunnfra militæret.Avutseendevarhanikkebemerkelsesverdig,men Kellyvillehagjenkjenthamhvishunmøttehamigjen.
Dahunvarfornøyd,vendtehunoppmerksomhetenmot strømmenavnyepassasjererfraBankstasjonsomspredte segivognenforåfinnedesisteledigesetene.Nestenalle haddeenmobiltelefonihånden;despiltespill,hørtepå musikk,ellerklamretsegbaretildensomomdenvarpodet innihåndflatenderes.Idenandreendenavvognenholdt noentelefonenoppforanseg,ogKellysnuddeseginstinktivtvekk.Detvarbarenoenturistersomvillehaetikonisk bildeavLondon-undergrunnen,mendetvaraltforsprøttå tenkepåathunskulleværeenkulisseifremmedefolksferiebilder.
Skulderenhennesverketderhunhaddetruffetveggenda huntokenlittforkrappsvingrundthjørnetpåveifrarulletrappentilperrongenpåMarbleArch.Hunhaddeværtnoen sekunderforsentute,ogdetirritertehenneatdetblomstrendeblåmerketpåoverarmenhaddeværttilingennytte. Nestegangskullehunværeraskere.
TogetkjørteinnpåLiverpoolStreetstasjon.Påperrongen stoenmenneskemengdeogventetutålmodigpåatdørene skulleåpneseg.
PulsentilKellybegynteåslåfortere.
Der,midtimengden,nestenhelttildekketmedoverdimensjonertejeans,hettegenserogbaseballkaps,stoCarl.Kelly
kjentehamigjenmeddetsamme,ogselvomhunlengtet etteråkommeseghjem,visstehunathunikkekunneignorereham.Dahanforsvantinnimengden,skjøntehunat hanhaddeoppdagethenneetmillisekundtidligere,ogathan varlikelitelystenpådettemøtetsomhenne.Nåmåttehun handlekjapt.
Kellyhoppetavtogetakkuratidetdørenehvestebak henne.Førsttroddehunathanhaddeunnsluppet,menså fikkhunøyepåenbaseballkapsomtrenttimeterlenger fremme.Hanløpikke,mensnoddesegrasktgjennommassenavpassasjerersomvarpåveiut.
EttertiåriundergrunnenhaddeKellylærtathøflighet ikkeførtenoested.
«Seopp!»roptehun,førhunsattepåsprangogdyttetseg veimellomtoeldreturistersomhaltepåkoffertenesine.«Gi plass!»Hunhaddekanskjemistethamimorges,ogfåtten forslåttskulderistedet,menhunskulleikkelahamslippe unnaigjen.Etøyeblikktenktehunpåmiddagenhunhadde håpetåfånårhunkomhjem,oghunansloatdettekomtil åforlengearbeidsdagenmedminsttotimer.Menmåman, såmåman.Hunkunnealltidstasegenkebabpåveihjem.
Carlbeinetopprulletrappen.Nybegynnerfeil,tenkteKelly, somvalgtetrappenistedet.Hervardetfærreturistersom sperretveien,ogdetvarlettereforlåreneenndenrykkete, ujevnebevegelsenirulletrappen.LikevelsvedmusklenehennesdahunløpopppåsidenavCarl.Hankastetetkjaptblikk overvenstreskulderidetdekomtiltoppen,ogsnuddebrått tilhøyre.Faentadeg,Carl,tenktehun.Jegskullehaværtferdigpåjobbennå.
Medensistekraftanstrengelsetokhunhamigjenidethan skulletilåhoppeoverbillettsperren,oghungreptakijakkenhansmedvenstrehåndmenshunbruktedenhøyretil åvriarmenhansbakpåryggen.Carlgjordeethalvhjertet forsøkpååkommesegunna,oghunmistetbalansenslikat hattenhennesfaltpåbakken.Kellylamerketilatnoenplukketdenopp,oghåpetatdeikkeskullestikkeavmedden. Hunvaralleredeiunådehosdepotetetterathunhaddemis-
tetbatongenietsammenstøtukenfør–hunvillehelstslippe endaenskjennepreken.
«Duharunnlattåmøteoppiretten,ogjegharenarrestordremeddittnavnpå,kompis,»saKellymenshunstrevde medåfåigjenpusteninneidenstramme,knivsikrevesten.
Hunløsnethåndjernenefrabeltet,festetdemrasktpåCarls håndleddogsjekketatdesattgodt.«Duerarrestert.»
Jegserdeg.Menduserikkemeg.Dueroppsluktavboken din–enpaperbackmedenjenteirødkjolepåforsiden.Jeg serikketittelen,mendetspilleringenrolle,deerallelike. Hvisdetikkeerguttmøterjente,såerdetguttforfølger jente.Guttdreperjente.
Jegerikkeblindforironienher.
Pånestestoppbrukerjegstrømmenavnyepassasjerer somunnskyldningtilåflyttemegnærmeredeg.Duholder degienavstroppenemidtivognen,harbokeniénhåndog blarommedendreventommel.Viersånærmenåatjakkenevåreberørerhverandre,ogjegkanluktebasenotenav vaniljeiparfymendin,enduftsomkommertilåforsvinne lengeførdugårfrajobben.Noenkvinnergårpåtoalettet vedlunsjtidforåfriskeoppsminkenogsprayepåseglitt merparfyme.Menikkedu.Nårjegserdegigjenetterjobben,kommerdenmørkegråøyensminkentilåværeforvandlettilmørke,trøtteringerunderøynene,ogleppestiftenvil haavsattsegpåutalligekaffekopper.
Likevelerdupen,selvetterenlangdag.Detbetyrmye. Riktignokhandlerdetikkealltidomskjønnhet.Avogtilhar deeteksotiskutseende,storebrysterellerlangebein.Avog tilerdestiligeogelegante–skreddersydde,marineblåbukseroglysebrunehæler–ogavogtilerdefrekkeogvulgære. Horetetilogmed.Variasjonerviktig.Selvdenfinestebiffen blirkjedelighvismanspiserdenhverdag.
Håndveskendinerstørreenngjennomsnittet.Somregel bærerdudenoverskulderen,mennårdeterstortrengselpå
toget–somdeterpådennestrekningen–setterdudenpå gulvet,mellombeina.Denhargliddopp,slikatjegkanse nediden.Enlommebok–mykt,bruntkalveskinnmedforgylthaspe.Enhårbørstemedblondehårstråhengendefra busten.Ethandlenettsomerpentrulletsammentilenball. Etparskinnhansker.Toellertrebrunekonvoluttererrevet oppogstappetnediveskensammenmedbrevene.Detteer postsomduharsnappetoppfradørmattenetterfrokostog åpnetpåperrongenmensduventetpådetførstetoget.Jeg strekkerpånakkenforålesehvasomstårpådenøverste konvolutten.
Såjegkanfinneuthvaduheter.
Ikkeatdetbetyrnoe:Mantrengerikkenavnidentypen forholdsomvitokommertilåha.
Jegtarfremtelefonenogsveiperoppoverforåstarte kamerafunksjonen.Såsnurjegmegmotdegogzoomermed tommelenogpekefingerentilansiktetdittdekkerheleskjermen.Hvisnoenleggermerketilmegnå,vildetroatjegbare leggerutetbildefrareisenminpåInstagramellerTwitter. Hashtagselfie.
Etstilleklikk,ogsåerdumin.
Idettogetkommerinniensving,slipperdustroppenog bøyerdegforåløftevesken,utenåtablikketfraboken.Hvis jegikkekjentedegbedre,villejegtroddatduhaddeoppdagetsniktittingenminogvilleflytteveskenvekkframeg, mendeterikkegrunnen.Svingenijernbanesporetvarsler simpelthenatvinærmerossstoppetditt.
Dulikervirkeligdenneboken.Somregelslutterduålese myetidligere.Nårduerferdigmedetkapittel,pleierduå leggepåplasspostkortetdubrukersombokmerke.Idag leserduvideremenstogetkjørerinnpåstasjonen.Ogvidere mensduskumperdegveigjennomdørenogsier«unnskyld meg»og«beklager»flereganger.Selvdadugårmotutgangen,fortsetterduålese,mensdustadigheverblikketsådu ikkeskalbraseinninoen.
Duleserfremdeles.
Ogjegiakttardegfremdeles.
CrystalPalaceerendestasjonenfortogetmitt.Haddedet kjørtvidere,villejegkanskjehablittsittendeogstirrepå annonsen,ihåpomåforståden.Nåerjegdensistesomgår av.
Regnetharlettetogblitttilyr,menjegerknaptute avstasjonenføravisenjegholder,erblittgjennombløtog trykksvertensettermerkerpåfingrenemine.Deterallerede mørkt,mengatebelysningenerpå,ogjegserklartogtydeligtakketværeneonlyseneoverallehurtigmatsjappeneog mobilbutikkeneiAnerleyRoad.Fraallegatelyktenehenger gloretelysogventerpåZ-kjendisensomskaltennedemtil helgen,mendeterformildtiværet–ogfortidligpååret–til atjegskalbegynneåtenkepåjulefeiring.
Jegstirrerpåannonsenmensjeggårhjem,utenåbrymeg omregnetsomklistrerluggenminfasttilpannen.Kanskje detrettogslettikkeermeg.Kanskjejegharendobbeltgjenger.Jegerikkeakkuratenåpenbarkandidattilåmarkedsføretelefonsex:Manskulletrodevillevelgenoensomer yngreogmertiltrekkende.Ikkeenmiddelaldrendekvinne medtovoksnebarnoglittekstrasideflesk.Deternestenså jegmålehøyt.Jegvetatfolkerforskjellige,mendetmåvære enveldigsmalnisje.
Mellomdetpolskesupermarkedetoglåsesmedenligger kafeentilMelissa.ÉnavkafeenetilMelissa,menerjeg.Den andreliggeriensidegateiCoventGarden,hvorstamgjesteneringerinnsandwichbestillingerførlunsjforåunngåkø, oghvorturistenenølerutenfordørenmensdelurerpåom
deterverdtåventepåpaninien.ManskulletroatmanvirkeligkunnehåveinniCoventGarden,mendenhøyeleieprisen hargjortatkafeenbaresåvidthargåttmedoverskuddide femårenedenharværtåpen.Dettestedet,medsittsjaskete utseendeogsinemerkeligenaboer,erderimotengullgruve.
Kafeenharliggetherimangeår,ogpengenerantinnselv lengeførMelissatokoverogsattenavnetsittoverdøren. Detteerenavdeskjultehemmelighetenesomavogtilomtalesireiseguider. DenbestefrokosteniSør-London stårdeti artikkelensomerkopiertogtapetfastpådøren.
Jegblirståendeenstundpådenandresidenavveien,så jegkanbetrakteutenåblisett.Detduggerlangskantene påinnsidenavvinduene,sometdust,sløretefotografifra åttitallet.Bakdiskenmidtirommetstårenmannogvasker innsidenavenpleksiglassmonter.Hanharbrettetsammen forkleetogfestetdetrundtlivet–somenparisiskkelner–i stedetforåhahempenrundthalsen,ogmedsvartT-skjorte ogmørkt,sengerufsetehårserhanaltforkuluttilåjobbepå kafé.Erhankjekk?Jegvetjegerpartisk,menjegsyneshan erdet.
Jegkrysserveien,passermegforsyklisteneogskynder megdaenbussjåførvinkermegover.Detringleribjellen overkafédøren,ogJustinseropp.
«Heisann,mamma.»
«Hei,vennen.»JegsermegometterMelissa.«Erduher alene?»
«HuneriCoventGarden.Dagliglederderersyk,såhun lotmegtaoverher.»Tonenhanserlikefrem,ogjegprøverå svarepåsammemåte,menjegblirfyltavenvoldsomstolthet.JegharalltidvisstatJustinvarenflinkgutt,hvisnoen barevillegihamensjanse.«Hvisduventerfemminutter,» sierhanogskyllerklutenidenrustfrievaskenbakdisken, «tarjegfølgemeddeghjem.»
«Jegtenktejegskullekjøpemedmegmiddag.Menfrityrenervelavnå?»
«Jegharnettoppslåttdenav.Mendettarikkelangtidå lagelittpommesfrites.Ogjegharnoenpølsersommåkas-
teshvisdeikkeblirspistidag.Melissabryrsegikkeomvi tardemmedhjem.»
«Jegbetalerfordem,»sajeg,forjegvilleikkeatJustin skulleblialtforrevetmedavdenmidlertidigeansvarsposisjonensin.
«Hunbryrsegikkeomdet.»
«Jegbetaler,»sierjegbestemtogfinnerfremlommeboken.Såkikkerjegopppåtavlenogregnetutprisenforfire pølserogpommesfrites.HanharrettiatMelissavillehagitt demtilosshvishunhaddeværther,menhunerikkeher,og idennefamilienbetalervifoross.
Detblirstadigfærrebutikkerogbedriftslokalerjolengervi kommerfrastasjonen,ogvigårforbiradermedrekkehus, deteneetterdetandre.Flereavboligeneharfåttgråmetallplaterforanvinduene,noesombetyratdeertattoverav banken;graffitienpådøreneserutsomfyrverkeriavrødtog oransje.Detsammegjelderrekkenvår–husettredørerbortenforvårtharløsetaksteinogtykkkryssfinerspikretforan rutene–ogmankansehvilkestedersomerutleieboliger,på detettetakrenneneogdeskitnefasadene.Vedendenavrekkenliggertoprivateidehus:MelissaogNeilhardenettertraktedeplassenheltpåenden,ogjegborlikevedsidenav. Justinroterrundtisekkenetternøklene,ogjegblir ståendepåfortauetenstund,vedgjerdetsomgårrundtdet manmedlittgodviljekankalleenforhage.Ugressetstikker oppgjennomdenvåtegrusen,ogdenenestepynteneren soldrevetlampesomserutsomengammeldagslykt,ogsom avgirensvak,gulglød.HagentilMelissaerogsådekketmed grus,mendererdetikkenoeugressåse,ogpåhversideav inngangsdørenhennesstårenvelfrisert,spiralformetbuksbombusk.Likeunderstuevinduetermursteinenelittlysere ennellers;detvarderNeilskrubbetavtaggingenfraeneller anneniSør-Londonsomstadigertrangsyntnoktilåmislike ekteskapmedfolkavforskjelligrase.
Ingenhargiddetåtrekkeforgardineneistuenvår,ogjeg kanseKatie,derhunsittervedstuebordetoglakkerneglene.
Tidligereinsistertejegpåatvialleskullespisemiddagved bordet,ogjegliktemulighetentilåhøreomhvadehadde gjortpåskolen.Føritiden,daviførstflyttethit,vardetde enestegangenejegfølteatviklarteossutenMatt.Dersatt vi,enlitenfamilieenhetmedtrepersoner,ogspistemiddag sammenklokkenseks.
Gjennomvinduet–somerdekketmeddetevinneligelaget avsmussfradentravleveienutenfor–serjegatKatiehar ryddetplasstilnegleutstyretsittmellomallebladene,bunkenemedregningerogkleskurven,somavenellerannen grunnharvalgtspisebordetsomsittnaturligehjem.Fratid tilannenrydderjegunnaaltrotetsåvikanspisesøndagslunsjsammen,mendettarikkelangtidførtidevannetav papirerogbruktebæreposerkommerogfortrengeross,så vimåspisemedtallerkenenifangetforanTV-en.
Justinåpnerdøren,ogjeghuskerhvordandetvarda barnavarsmåogdekomløpendeforåtamegimotnårjeg komhjem,somomjeghaddeværtborteimangemåneder, ogikkebarestabletvarerpåTescoiåttetimer.Dadeble eldre,ringtejegpådørenvedsidenavogtakketMelissafor barnepasset,somungenehevdetdevarforgamlefor,men somdeegentligsatteprispå.
«Hallo?»roperjeg.Simonkommerfrakjøkkenetmedet vinglassihånden.Hangirdettilmegogkyssermegpåmunnen,ogsåleggerhanarmenrundtlivetmittogtrekkermeg inntilseg.JeggirhamplastposenfraMelissaskafé.
«Ronedlitt,dereto.»Katiekommerfrastuenmed spredtefingreoghendenehøythevet.«Hvaerdettilmiddag?»Simonslippermegogtarmedposeninnpåkjøkkenet. «Pølserogpommesfrites.»
Hunrynkerpånesen,ogjegavbryterhenneførhun begynneråsutreomkalorier.«Viharlittsalatikjøleskapet –dukanspisedenistedetforpommesfrites.»
«Dethjelperikkepådefeiteanklenedine,»sierJustin. Katieslårhamiarmenidethandukkerforbihenneogløper opptrappenitotrinnomgangen.
«Kanikkederetoblivoksnesnart?»Katieernitten,defi-
nitivtstørrelse«small»,ogpåbareetparårharhunmistet altvalpefettetsitt.Deteringentingiveienmedanklenehennes.Jegskaltilågihenneenklem,menhuskerdenylakkede negleneogkysserhennepåkinnetistedet.«Beklager,vennen,menjegerutslitt.Dudørikkeavlitthurtigmatengang iblant–altmedmåte,ikkesant?»
«Hvordanvardetpåjobbenidag,elskling?»spørSimon. Hanfølgerettermeginnistuen,ogjegsynkernedisofaen, lukkerøyneneetparsekunderogsukkerdajegkjennerat jegslapperav.
«Detvargreit.BortsettfraatGrahamtvangmegtilåarkivere.»
«Deterikkejobbendin,»sierKatie.
«Deterikkejobbenminåvaskedoheller,mengjetthva hanbamegomågjøreigår?»
«Uff.Denfyrenerendrittsekk.»
«Duburdeikkefinnedegidet.»Simonsettersegvedsiden avmeg.«Duburdeklage.»
«Tilhvem?Haneierbedriften.»GrahamHalloweravden typenmennsomtråkkerpåfolkrundtsegforåblåseoppsitt egetego.Dettevetjeg,ogderforplagerdetmegikke.Som regel.
Foråendretemagriperjegavisen,somjegslengteframeg påstuebordet.Denerfortsattfuktig,ogdeleravskriftener utydelig,menjegbretterdenitosådekanseannonsenefor telefonsexogeskortetjenester.
«Mamma!Hvorforserdupåeskorteannonser?»sier Katieogler.Hunleggerpåetsistelagmedlakkpåneglene, skrurlokketforsiktigpåoggårtilbaketilspisebordet,hvor hunholderhendeneunderenUV-lampeforåherdelakken.
«KanskjehunvurdereråbytteutSimonmedennyere modell,»sierJustinidethankommerinnistuen.Hanhar skiftetfradensvarteT-skjortenogjeansenehanhaddepå jobben,tilgråjoggebukserogengenser.Føttenehanser bare.Idenenehåndenholderhanmobilen,ogidenandre harhanentallerkenmedpølserogpommesfrites.
«Deterikkemorsomt,»sierSimon.Hantarframegavi-
sen.«Menalvorligtalt,hvorforserdupådisseannonsene?» Pannenhansrynkerseg,ogjegserenskyggeiansiktethans. JegskulerpåJustin.Simonerfjortenåreldreennmeg,men dethenderjegsermegselvispeiletogtenkeratjegholder pååtahamigjen.Jegharrynkerrundtøynenesomjegikke haddedajegvaritrettiårene,oghudenpåhalsenminbegynneråleggesegifolder.Selvharjegaldrihattproblemermed aldersforskjellenmellomoss,menSimonnevnerdensåofte atjegvetathanuroerseg.Justinvetdetogså,oghangriper enhversjansetilåstikkeinnkniven.Jegeraldriheltsikker påomdeterSimonellermeghanønskeråsåre.
«Synesdereikkeatdetserutsommeg?»Jegpekerpå annonsennederstpåsiden,underAngels«modne»tjenester.JustinlenersegoverskulderentilSimon,ogKatiefjernerhendenefralampensåhunkansebedre.Enlitenstund stirrerviallepåbildetutenåsinoe.
«Nei,»sierJustinakkuratidetKatiesier:«Jo,litt.» «Dubrukerbriller,mamma.»
«Ikkealltid,»påpekerjeg.«Dethenderjegbrukerlinser.» Riktignokkanjegikkehuskesistjeggjordedet.Jegharaldri hattnoeimotågåmedbriller,ogjeglikerdemjegharnå, meddentykke,svarteinnfatningensomfårmegtilåselangt flittigereogmerseriøsutennjegnoensinnegjordepåskolen.
«Kanskjedeternoensomspillerdegetpuss,»sierSimon. «Finndenrette.com–trordunoenharmeldtdegpåenkontakttjenestesomenspøk?»
«Hvemvillefinnepånoesånt?»Jegkikkerpåbarnaforå tadempåferskenhvisdeutvekslerblikk,menKatievirker likeforvirretsommeg,ogJustinkonsentrerersegompommesfritesen.
«Harduringtnummeret?»sierSimon.
«For1,50pundiminuttet?Erdugal?»
«Erdetdeg?»spørKatieogsendermegetskjelmskblikk. «Sånnforåspepålønnenlitt?Komigjen,mamma,dukan sidettiloss.»
Engstelsenjegharkjentsidenjegførstsåannonsen, begynneråslippetaket,ogjegler.«Kjæredeg,jegvetikke
hvemsomervilligtilåbetale1,50pundiminuttetformeg. Mendetservirkeligutsommeg,gjørdetikke?Jegfikklitt avenstøkk.»
Simonfinnerfremmobilenfralommenogtrekkerpå skuldrene.«Jegvedderpåatdeternoensomplanleggernoe forbursdagendin.»Hanskrurpåhøyttalerenpåtelefonenog tasterinnnummeret.Detføleslatterlig:Hererviallesamlet rundt TheLondonGazette ogringerentelefonsexlinje.
«Nummeretduharringt,erikkeibruk.»
Jegmerkeratjegharholdtpusten.
«Detvardet,»sierSimonoggirmegavisen.
«Menhvorforerdetetbildeavmegder?»sierjeg.Deter lengetilbursdagenmin,ogjegkommerikkepånoensom kunnesynesdetvarmorsomtåmeldemegpåenkontakttjeneste.Detslårmegatdetkanværenoensommisliker Simon,noensomønskeråskapesplidmellomoss.Matt?Jeg avfeiertankenmeddetsammedendukkeropp.
InstinktivtklemmerjegSimoniskulderen,selvomhan ikkelatertilåværeplagetavannonsen.
«Mamma,detserikkeutsomdeg.Deterbareengammel kjerringmedstyggehårrøtter,»sierJustin.
Jegtrordetermentsomenkompliment.
«Jusharrett,mamma.»Katieserpåannonsenigjen.«Det lignerpådeg,mendetermangesomlignerpåandre.En jentepåjobbenminerprikklikAdele.»
«Ja,kanskje.»Jegkasteretsisteblikkpåannonsen.Kvinnenpåfotografierserikkerettinnikameraet,ogoppløsningenersådårligatmanskulletrodetvarubrukelig.Jeggir avisentilKatie.«Puttdeniresirkuleringen,vennen,nårdu gårutpåkjøkkenetoghentermattiloss.»
«Menneglenemine!»roperhun.
«Føttenemine,»svarerjeg.
«Jegtardet,»sierJustin.Hansetterfrasegtallerkenenpå stuebordetogreiserseg.Simonogjegutveksleretforbauset blikk,ogJustinhimlermedøynene.«Hva?Manskulletro atjegaldrihjelpertilherhjemme.»
Simonlerkort.«Oghvaerpoengetditt?»
«Dratilhelvete,Simon.Dukanhentematendinselv.»
«Holdopp,dereto!»glefserjeg.«Herregud,avogtilvet jegikkehvemsomerbarnet,oghvemsomerforelderen.»
«Mendeterjopoenget,hanerikke…»begynnerJustin, menstanserdahanseruttrykketiansiktetmitt.Vispiser medmatenifanget,serpåTVogkrangleromfjernkontrollen,ogjegmøterblikkettilSimon.Hanblunkertilmeg.Et privatøyeblikkmidtoppidettekaotiskelivetmedtovoksne barn.
Dadetikkeermerigjenpåtallerkeneneennglinsendefett, tarKatiepåsegjakken.
«Duskalvelikkeutnå?»sierjeg.«Klokkeneroverni.»
Hunsendermegetforaktfulltblikk.«Deterfredagkveld, mamma.»
«Hvorskaldu?»
«Utpåbyen.»Hunserminenmin.«Jegskaldeletaximed Sophia.Detblirsomnårjegkommersenthjemfrajobben.»
Jegfårlysttilåsiatdetikkeerdetsamme.Atdetsvarte skjørtetogdenhvitetoppenKatieharpåsegsomservitrise, erlangtmindreutfordrendeenndenåletrangekjolenhun hartattpåsegnå.Athunserungoguskyldigutmedhåret samletienstramhestehale,mensfrisyrenhennesikvelder rufseteogsexy.Jegfårlysttilåsiathunharpåsegformye sminke,athæleneerforhøyeognegleneforrøde.
Selvfølgeligsierjegingenting.Jegharværtnittenselven gang,ogjegharværtmammalengenoktilåvitenårjegskal holdetankenemineformegselv.
«Hadetgøy.»Menjegkanikkelavære.«Værforsiktig. Passpåhverandre.Ogholdhåndenoverdrinkendin.»
KatiekyssermegpåpannenogsnursegmotSimon.«Ta degenpratmedhenne,erdusnill,»sierhunognikkerimin retning.Menhunsmilerogblunkertilmegførhunsvinser utavdøren.«Nåfårderetooppføredereordentlig!»roper hun.«Oghvisdereikkeklareråoppførederepent–værforsiktige!»
«Jegkanikkenoefordet,»sierjegdahunhargått.«Jeg uroermegforhenne.»
«Jegvetdugjørdet,mendenjentaharhodetpårettsted.» Simonklemmerkneetmitt.«Huntarettermorensin.»Han serpåJustin,somliggerhenslengtpåsofaenmedtelefonen likeforanansiktet.«Skalikkeduut?»
«Jegerblakk,»sierJustinutenåtablikketfradenlille skjermen.Jegserdeblåoghvitesamtaleboksene,menkan ikkelesemeldingeneherjegsitter.Mellomjoggebukseneog genserenerenstripeavdenrødeboksershortsensynlig,og hanhargenserhettentrukketoverhodet,tiltrossforathan erinnendørs.
«FårduikkelønnavMelissapåfredager?»
«Hunsaathunskullestikkeinnommedpengeneiløpet avhelgen.»
Justinharjobbetpåkafeensidenbegynnelsenavsommeren,dajegnestenhaddegittopphåpetomathanskullefinne segennyjobb.Hanvarblittinnkalttiletparintervjuer–ett forenplatebutikk,ogendaetforBoots–mendesaneibegge stedenesåsnartdefikkviteathanhaddenaskingpårullebladet.
«Deterforståelig,»haddeSimonsagt.«Ingenarbeidsgivervilansetteensomkanskjevilstjelefrakassen.»
«Hanvarfjorten!»Jegkunneikkelaværeåtahamiforsvar.«Foreldrenehanshaddenettoppskiltseg,oghanhadde byttetskole.Hanerikkeakkuratnoenvaneforbryter.»
«Likevel.»
Jeglotdetligge.JegvilleikkekranglemedSimon.PåpapiretvarikkeJustinenattraktivarbeidssøker,menhvisman kjenteham…JeggikktilMelissamedluenihånden.«Han kanjobbesombud,»foreslojeg.«Hankandeleutreklame. Hvasomhelst.»
Justinharaldriværtakademiskanlagt.Hanbegynteikke åleselikerasktsomdeandrebarnaiførsteklasse–han kunneikkeengangalfabetetførhanvaråtteårgammel.Og dahanbleeldre,bledetvanskeligåfåhampåskolenidet heletatt–fotgjengerundergangenogkjøpesenteretvarvisst mertiltrekkendeennklasserommet.Hangikkutavskolen medeneksamenidatateknikk,ogenadvarselfrapolitietfor
nasking.Innendentidhaddelærernefunnetutathanvar dyslektisk,mendavardetforsentåhjelpeham.
Melissasåettertenksomtpåmeg.Jeglurtepåomjeg haddeoverskredetengrenseivennskapetvårt–omjeg haddesatthenneienubehageligsituasjon.
«Hankanjobbepåkafeen.»
Jegblemålløs.Enenkeltakkvirketutilstrekkelig.
«Hanfårminstelønn,»saMelissakort,«oghanmåhaen prøveperiode.Mandagtilfredag,bådetidligeogsenevakter. Noenhelgerogså.»
«Jegskylderdegentjeneste,»sajeg.
Hunavfeidetakknemlighetenminmedenhåndbevegelse. «Hvorforharmanellersvenner?»
«Kanskjedukanbegynneåbetalemorendinhusleie,nåsom duharfåttdegjobb?»sierSimon.Jegserstrengtpåham. Simonblandersegaldriioppdragelsen.Viharikkehatt behovforåsnakkeomdet,forbarnavarattenogfjortenda jegmøtteSimon.Devarnestenvoksne,selvomdeikkeoppførtesegsånn.Detrengteikkeennypappa,ogSimonhar heldigvisikkeprøvdåværedet.
«DereberikkeKatieomåbetalehusleie.»
«Huneryngreenndeg.Duertjueto,Justin,duergammel noktilåståpåegnebein.»
Justinsvingerbeinaoversofakantenogreisersegiénrask bevegelse.«Duerfaenmegfrekk.Kanikkedubegynneå betaleleie,førdufortellermeghvajegskalgjøre?»
Jegavskyrdette.Tomenneskerjegergladisomgåristrupenpåhverandre.
«Justin,ikkesnakksliktilSimon.»Jegtarpartiutenå tenkemegom,mensåsnartjegharsagtdet,serjegatJustin følersegsveket.«Hankombaremedetforslag.Jegberdeg ikkeomåbetaleleie.»Detvillejegaldrihagjort,ogjegbryr megikkeomfolksynesjegerettergivende.Jegvikerikke. Jegkunnehaforlangtenørlitensumforkostoglosji,men hanvillelikevelikkehattnoetilovers.Oghvordanskulle hanisåfalllevelivetsitt,ennsisparetilfremtiden?Jegvar
yngreennKatiedajegflyttethjemmefra,utenmerennen koffertmedklær,envoksendemageogekkoetavmammaog pappasfordømmelseiørene.Jegønskermerforbarnamine.
Simonvilikkelasakenligge.«Erdupåutkikketterjobber?Kafeenergreinok,menhvisduvilkjøpedegenbilog skaffedegetegetstedåbo,trengerdumerenndetMelissa kanbetale.»
Jegskjønnerikkehvasomgåravham.Vierikkerike,men viklareross.Vitrengerikkeåtabetaltavbarna.
«Pappaharsagtathanskallånemegpengertilenbilså snartjegharbeståttførerprøven.»
JegmerkeratSimonreiserbustvedsidenavmeg,slikhan alltidgjørnårnoennevnerMatt.Avogtilerdennereaksjonenirriterende,mensomregelfyllerdenmegmedenvarm glød.JegtrorikkeMattnoensinnetenkteatenannenmann kunneværetiltrukketavmeg,ogjeglikeratSimonbryrseg såpassommegathanersjalu.
«Detvarsniltavpappa,»sierjegraskt.Minlojalitettil Justintvingermegtilåsinoe–hvasomhelst–foråstøtte ham.«Kanskjedukunnevurdereåtadrosjelappen?»
«Jegvilikkekjøretaxirestenavlivet,mamma.»
Justinogjegstohverandresværtnærdahanvarmindre, menhanharaldritilgittmegheltforatjegforlotMatt.Det villehannokhvishankjentehelehistorien,menjegharaldri ønsketatbarnaskaltenkeilleomfarensin.Jegharikkeønsketatdeskulleblilikesåretsommeg.
ElskerinnentilMattvarnøyaktigmidtveismellomminog Katiesalder.Deterrartmeddedetaljenemanvelgeråfeste segved.Jegmøttehennealdri,menjegpleideåplagemeg selvmedåseformeghvordanhunsåut,oghvordanhendenetilmannenminstrøkoverentjuetreårgammelkropp utenstrekkmerker.
«Mankanikkealltidvelgeogvrake,»sierSimon.«Deter enbrajobb.»
Jegserforbausetpåham.Hanhartittogoftekritisert Mattsmanglendeambisjoner.Detirriterermeglittatdette «yrketutenutsikter»,somhanharkaltdet,tydeligviser
godtnokforsønnenmin.Mattgikkpåuniversitetetogstuderteforåbliingeniør,helttildendagenjeginnsåatmenstruasjonenminvarsåsenatdetbarekunnebetyénting. Mattsluttetpåstudietogfikksegenjobbdensammedagen. Detvarbarekroppsarbeid,påenbyggeplassinærheten, menlønnenvargodnok.Ogetteratvigiftetoss,tokhan drosjelappen,ogforeldrenehansgaosspengertilåkjøpe denførstetaxienibryllupsgave.
«Kafeenergreinokinntilvidere,»sierjeg.«Detdukker nokoppnoebedreengangifremtiden.»
Justingrynteruforpliktendeogforlaterstuen.Hangår opptrappen,ogjeghøreratsengenhansknirkeridethan inntarsinvantepositur,liggendepåryggenmedhodetakkurathøytnoktilåseskjermenpålaptopen.
«Hvisdetfortsetterslik,kommerhantilåbohertilhan fyllertretti.»
«Jegvilbareathanskalhadetbra.»
«Hanhardetbra,»sierSimon.«Fordihansnylterpå deg.»
Jegbiterimegdetjegønskeråsi.Detvillehaværturettferdig.JegbestemteselvatSimonikkeskullebetaleleie.Vi krangletfaktiskomdet,menjegnektetålahamgjøredet. Vispleiserpåmatenogregningene,oghanspandererstadig restaurantbesøkogutenlandsreiserpåmeg–ogpåbarna. Hanerfrykteligsjenerøs.Viharenfellesbankkonto,ogvi haraldribryddossomhvemsombetalerforhva.
Menhusetermitt.
Mattogjeghaddedårligmedpengerdavigiftetoss.Han jobbetkveldsskift,ogjegvarpåTescofrafiretilåtte,ogslik levdevitilJustinbegyntepåskolen.DaKatiekom,varsituasjonenblittenklere;Matthaddemerarbeidennhantrengte, ogetterhvertfikkvirådtilåskeielittut.Vikunnespiseute engangiblant,ogtilogmeddrapåreiseisommerferien.
Såskiltevioss,ogjegvartilbaketilstart.Ingenavoss hadderådtilåbeholdehusetselv,ogdetvarennåmangeår tiljeghaddespartnoktilåflyttehit.Jeglovtemegselvatjeg aldriigjenskulleslåmegsammenmedenmann.
Riktignoklovtejegmegselvatjegikkeskulleforelskemeg heller,ogmanserhvordandetgikk.
Simonkyssermeg,leggerenhåndunderhakenminogflytterdentilbakhodet.Selvetterenlangdagdufterhangodt avbarberingssåpeogetterbarberingsvann.Jegfølerdenvelkjentevarmensomfyllerkroppenmenshanviklerhåret mittrundthåndenogtrekkerforsiktigidet,slikatjegløfter hakenogblottleggerhalsenforkyssethans.«Skalvitaen tidligkveld?»hviskerhan. «Jegkommerstraksopp.»
Jegtarmedmegtallerkeneneog TheLondonGazette oggårutpåkjøkkenetforåsetteioppvaskmaskinen.Avisenslengerjegiresirkuleringskurven,ogkvinneniannonsenstirreropppåmeg.Jegslukkerlysetogristerpåhodet overminegendumhet.Selvfølgeligerdetikkemeg.Hvorfor skulledetværeetfotografiavmegiavisen?