Byrået
Byrået
EskilSkjeldal
Roman
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2023
ISBN978-82-02-75715-1
1.utgave,1.opplag2023
Omslagsdesign:EgilHaraldsen&EllenLindebergEXILdesign Omslagsfoto:GettyImages
Forfatterbilde:VegardGiskehaug
Sats:Type-itAS,Trondheim2023
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2023 Satti10,4/14pkt.Sabonogtryktpå60gHolmenBookcream2,0 Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Plastskrogeterflisetheftigoppderbaugenpåden30fots treskøytastårispennmellomfjelletsfotoghavetskrefter.Båtendunkermotdeenormefjæresteineneitaktmed bølgene,omikkelangtidvilvannetbryteseggjennom skrogetogbåtenviltainnvann.Motorenstårigir,den stumpedunkelydenfraskrogetsominntrefferhvergang brenningenekasterbåteninnisteinene,høresmersom svakedrønnigrunnenennhøylyttbråk.
Propellendrivesrundtavdendieseldrevnemotoren, menbåtenrikkersegikke,denstårfastlåstogdundreri enjevnrytmemellomtosteiner.
Daenpensjonertfiskergikkmorgenturensindenne vindstilledagenimars,såhanrøykstigeoppfraetsted dernedeifjæra.
Hanskjøntestraksatdetteikkevarenbrann,detvar røykfraendieselmotor,ogsidenhankjentekyststripen innogutogvissteatdetikkevarnoenbryggedernede ivannkanten,bareugjennomtrengeligterrengmedkratt ogtettskogvekstrettoverdegigantiskesteinenesom hadderulletnedfradestupbrattefjellene,lahansammen toogtoogringtepolitietdahankomhjem.
1
5
Politietlafrakai,ogutevedfunnstedetkjentede igjenPerJohnssonsbåt.Denenepolitimannenhoppet oppidenlillefiskebåtenmedslepetauetidenenehånden.Menshansattemotorenifriogskruddeavtenningen,kikkethannedikahytten,mendervaringenPer,og detbleåpenbartforpolitimannenhvasomhaddeskjedd: Garnetlåstramtikraftblokkaogvarstrukketvidere utoverihavet,baljenvarhalvfullmedskrei:Perhadde forsvunnettilhavs.
Hankunnehahengtsegfastinoeavgarnet,hankunne hafåttetillebefinnendeogramletivannet,hvasom haddeskjedd,varikkemuligåfastslå.
Politibåtenkalteoppredningsskøytasomtilfeldigvislå tilkaiinneibyen.Søketbleiverksattumiddelbart.
Solenkastersittførstelyspådealpinefjelltoppenesom rageropputenfordetstorevinduetiendenavkontoret mitt.Marsermånedendasolenvisersegigjenhernord. Ogaltdetviharundertrykketiløpetavmørketiden,vil bliåpenbartfoross.
Jegpresserfingerenpåmobilen,07.51lyseropp.Ingen harringt,ingenharsendtmegmelding.Jegløfterblikket igjen,lardethvilepåutsiktenivinduet.
Omjegmyser,serdespissefjelltoppeneutsomen grafsomstigerogsynkermotdenstadiglyserehimmelenbak.Medlittvelviljeminnerenavdissedramatiske stigningenemotfjelletstoppunktmegomdengrafensom representertedødstallenefradeførstetimeneetteratde alliertegikkilandiNormandie6.juni1944.
Snøenpådemangetakketetoppenevilliggeengod stundtil.Omjeglarblikketfølgeenavdedypefurene idetmidtrefjelletfratoppenognedoverivinduet,kan jeganestiensombenyttesavdettelilletettstedetsinnbyggereivår-ogsommerhalvåret.Nestennederstivinduet, omjeglarblikketvandrelangshavoverflatensomstrekkersegfrarettutenforkontoretmittogbortovermot
2
7
landpådenandresidenavbukten,serjegbilveiensom snirklersegmellomsteinblokkenesomrastenedfrafjellenefortusenvisavårsiden.
Jegfølgerlyktenefraenbilsomerpåveiinnibyen. Dettestorevinduetermittfilmlerret,ogslikblirverdenderuteetkonglomeratavlevendeskulptureritidog rom,enscenederjegspillerutenbirolle,delsfradette kontoret,delsuteblantfolk.
Jegerikkespesieltestetiskanlagt,menjegfårmedmeg smådetaljer.
Jegtrordeterfordijegertvungettilåkikkegrundigetterdeallerminstevinkfrakundensomsitterforan meg.Detliggerviktiginformasjonidissenyansene,et hikstsomkveles,etøyenbrynsomforsiktigheves,armer ogbeinsomleggesikors,somomkundenerreddfor årenneutpågulvetomhunikkekniperigjen.Deulike måtenekundenlarsinetårerkommetilsynepå,somkan varierefradenteatralskehulkingentildenensligetåren somliggerdersynligfordensomseretterslikt,densom knaptslipperutavkundensøye.
Utsiktengjennomdetstorevinduetsomståriendenav detrektangulærekontoretmitt–lamegkallevindusdelenfotendenavrommet,omjegvelgeråsekontoretsfire veggersomenkiste–erblittmegsådyrebaratjeghar sluttetåseetterbilligereogmerpraktiskelokaler.
Skrivebordetmittstårihodeendenavkisten,påtvers ogénmeterutfraveggenbak.Herharjegenkontorstol isortskinn.Jeglikeråhaenveggiryggennårjegsitter ienstol.Skrivebordeterimørkmahogni.Detstodien antikvitetsforretningjeggikkforbipåveitilenkongress, dethartjentmegioverfemtenår.Påpultenliggerdet
8
minstmulig,jegbrukerenbærbarpc,mendenleggerjeg nedienavskrivebordetsstoreskuffernårjegikkebrukerden.Enskrivebordslampestårmidtpådenenekortsidenavskrivebordet,denerlukketpåtoppenogharen sortskjermsomgjøratlysetsendesrettnedover,ogikke utelleroppsomfraandrelamper.
Jegtålerikkelampersomlyseropp,verkenpåkontoretellerhjemme.
Enskikkeligskrivebordslampeskalkastelysetned. Omjegsittervedpultenminogserutavdetstore vinduet,befinnerinngangsdørensegpådenvenstrelangveggen.Omdu,medengangduharkommetinndenne døren,venderhodettilvenstre,finnerduvinduetjegnå sitterogserutav.Midtimotinngangsdørenstårendiskrétresetermedetliteglassbordforanseg.Tolenestoler isammestilstårpådenandresidenavglassbordet,rett vedinngangsdøren.
Veggenbaktreseterenharingendører,ingenvinduer. Midtpåveggen,ogdamenerjegmidtpåuansettomdu tenkerveggenslengdeellerhøyde,altsåiorigo–dettehar jegmåltoppmedpresisjon,jegbruktelasermålerenmin –hengeretsort-hvittfotografiutenramme,etlerretsom jegfikkstrukkethosenfotografjegkomisnakkmedpå flytogetenettermiddagformangeårsiden.Noenvilkanskjekallefotografietkitsch,mendetvilisåfallskyldes enmisforståelseavbådekitsch-begrepetogbildet:
Enhåndsomtilhøreretgammeltmenneske,holder rundtenbarnehånd.Eller,hvemsomholderhvemervel åpentfortolkning,foromduserlengenokpådetohendene,kandetfaktiskseutsomdenyngrehåndenholder rundtdeneldrehånden.Detvarnokdenneambivalen-
9
sensomgjordeatjegbleoppmerksompåfotografiet, somjegforførstegangsåienavdealtformangekatalogenesomtilstadighetdukkeroppipostboksenminfordi jegerselvstendignæringsdrivendeogstårietellerannet register,noesomvidereførertilatflereavdeselskapene somselgerutstyrtilkontoret,sompenner,skriverblekk, papir,hyller,oppbevaringsbokser,tusjerogbinders,senderbyråetmittulikeformerforreklamemateriell.
Fotografietvarikketilsalgs,detfungertesombakgrunnpåetfiktivtkontorderselgerenhaddestiltutalle sineartefakter–enkontorstol,etskrivebord,ensøppelbøtte,enbokhylle–mendetvarfotografietsomfanget minoppmerksomhet,ikkealtdetandresomomhyggelig varstiltoppforåvekkekjøpelystenidensombetraktet detvelregissertebildet.
Jegfantetterflereundersøkelserframtildesigneren somhaddelagetdetfiktivekontoret,oghunrutetmeg videretildensomadministrertefotobankensombildet varhentetfra.Fradennepersonenfikkjegetterytterligereundersøkelserkontaktinformasjonentilfotografen avdetohendene,oghunsolgtemegfotofilenforetpar tusenlappermedbeskjedomatjegkunnegjørehvajeg villemedden.
Innenfordetterektangeletadministrererjegdøden. Jegrammerinndødenslikatmenneskenerundtlettere kanforholdesegtilden.Jeggjørdødenomtilkonkrete valgogoppgaver.Jeggjørdetskånsomt,mensamtidig ikkeformykt,ogdennevekselvirkningenernoesom kommermedårene:Dukanikkelesedegopppådenne balansen,ogjegharvelkonkludertmedatdeterenevne duerfødtmed.Entenharduden,ellersåhardudenikke.
10
Forimøtemedsørgendemenneskerfinnesdettogrøfter,ogenplassmidtmellomdissegrøfteneliggerden ideelletilnærmingen.Ogslikmøterjegalledekraftigstemenneskeligefølelsene,somsorg,sinne,fortvilelse, glede,sjalusioghat:Imøtetmedsterkefølelserkandu væreforvarmellerkald,ogjegforsøkeråvergemegmot sorgensomerrundtmegpåallekanter.Jegharmine metoderforåikkeblisluktavden,forslikerdet,sorgen slukeraltisinomkrets,jegforherdermegpåetvis,og omjegskalsepoetiskpåarbeidslivetmitt,viljegsiatjeg erensorgarbeider,jegforholdermegtilogbrukerandre menneskerssorgiarbeidetmitt,menomjegskalinntaet merpragmatiskperspektiv,sierjegdetsomdeter,imøte medmenneskersomlurerpåhvajegarbeidermed: Jegeierogdriveretbegravelsesbyrå.
Detertimiltilnærmestebyrå.Dermederjegikontaktmedrundt90prosentavlikeneikommunen.Mestepartenavtidensitterjegpåkontoretmittogventerpå attelefonenskalringe.Omjegikkeorkerådrahjem,finnerjegframmadrassenpåbakrommetogsoverpåkontoret.
Mobilenrister,jegkjennerigjennummerettilMartaog Per,fiskerenogkonasomerminenærmestenaboer.Jeg reisermegrasktoppfrastolenogtartelefonenihånden, skumperbortikaffekoppensådenvelteroverendeog altinnholdetrennerutoverskrivebordet.MensjegtrykkerpådengrønneknappenoghørerMartasmonotone stemmeidenandreenden,brukerjegdenledigehånden tilåsamlekaffentiletlitetjernmidtpåskrivebordetslik atdenikkerenneroverkantenoginnidemangeskuffenederdeviktigstepapireneogdatamaskinenminholderhus.
OgjeghørerpåMartasstemmeatnoeergalt.Detstikkerimagennårjeghørerdenrarestemmenhennes,jeg vilikkeatMartaskalhadetvondt.JegergladiMarta.
Jegharhattnaboerførilivet,menaldrislikMartaog Pererdet.Jegtenkerkanskjeforstortomdette,ogmuligensromantisererjegmenneskeneherinord,fordetfinnesvelidiotnaboeroveraltiverden,mendajeghadde naboersørpå,ioppveksten,kanjegikkehuskeatjeg bryddemegnoesærligomdem.Devarmenneskersom alleandremennesker,verkennærmereellerfjerneremeg.
3
12
Atdeboddeihusenesomlånærmestvårthus,endret ikkepådensaken.Oghellerikkemorellerfarbryddeseg nevneverdigomnaboenevåre,desnakketmeddemhver gangdemøttedem,selvsagt,noeannetvilleværtuhøflig, menjegkanikkehuskeatverkenmorellerfarellersøsterenminogjegvarinnehosdemnoengang.
Menhernordforstodjegatdetfantesenannenmåteå værenabopå,medengangjegankomdetlillehusetsom jeghaddeleidmegvedsidenavPerogMarta.
–Nei,hvorkoselig,roptedamendahunsåmeg,hun busteutavdørenogkomsmåløpendedajeggikkutav denlillelastebilen.Hunnærmestdromeginnihuset, medhåndensinlåstfastimin.Derogdareagertejegpå atferden,jeghaddeikkesettnoesliktfør,forhundromeg virkeligiarmen,somomhunvarstoltavdethunhadde funnet.Hunsleptemegvidereinnistuen,derdetsatten heldelmenneskersomdrakkkaffeogspistevafler.Marta klappetihendene,avbrøtdemangesamtaleneogropte:
–Herervårnyenabo,somomhunvaroppriktigglad foratdetflyttetinnetnyttmenneskeihusetvedsidenav.
–Hanheter,ja,hvaheterdu,egentlig?
Jeghaddeennåikkesagtnoe,ogjegkremtetogsa OlavHaraldsen,ogallereistesegoppforåhilsepåmeg, detvarslektningersomvarinnomfraTromsø,jegmener atdetvarnieserognevøermedkjærester,ogjeghusker ikkeallenavneneogansiktene,menMartasatteframen kaffekoppogentallerken,ogjegblestraksinvitertinni samtalen.
Menjegvarukomfortabelmeddenplutseligenærheten,allemenneskeneblekastetsårasktpåmeg.Jeghadde sittetidenlillelastebilenheledetsistedøgnet,utenå
13
snakkemednoen,ogetteratjeghaddeforklarthvajeg skullearbeidemedibyen,blejegsittendeogkikkepå husetsvertinneietforsøkpååroemeg.
Hunhaddestilnetbetraktelig,nåsnakkethunsakteog ganskelavt,oghunsmiltemedøyneneselvnårhunikke lo,oghunhaddeenvakker,blomstretekjolemedkorte ermerogutenutringning,fordetvarjulidajegankom byen,ogjegmerketatjegstirretlengepåhendenehennes.
Devarsåmykedahuntokminutstraktehåndibegge hendenesineutenforhuset,ogjegkjenteentillittilhenne røresegikroppen.Jegvissteikkehvadetvar,detkanha værtdetjegpådentidenansåsomenstoraldersforskjell, forhunkunnehaværtbestemorenmin,mentejeg,hun varkanskjeibegynnelsenav60-årene,kanskjepåslutten,ogjegvar20år,mendetkanogsåhaværtdemerkeligehornbrillenesomhvilteheltytterstpånesetippen, somomhunvarklippetrettutaventryggfortid.
Kandetværeathunminnermegomfarmorenmin, tenktejeg,mensdeandregjestenefalttilbaketilsamtalenesine,hunsomdødedajegvarenlitengutt,ogjeg klarteikkeåbestemmemegforomhunlignet,mendet varnoevedhennesomgjordeatjegtenktepåhvorgodt detvilleværeåstupenedifangethennes,ålasegstryke overhåretavdemykehendene,ogjegmåtteristeavmeg detosketetankeneogforalldelslutteåstirrepåhendene hennes,jegbetmeghardtileppenogsvorpåatjegskulle passepååflytteblikketmellomalledeandremenneskene rundtbordet.
Jegføltemegspentpåenustabil,ogikkeforhåpningsfull,måte,forjeghadderøsketoppallerøttenesørpåog
14
flyttettildetjegvisstevilleblietnyttogheltannerledes liv,ogdetvarsåmyeusikkerhetidetnyeprosjektetmitt atdetvarnaturligatjeglengtetetteråstupeinnivertinnensfang,menpådenannensidemåttejeghuskepåat jegfaktisksattietselskapderegnekoderregjertegrunnen,ogderdetikkevarromformerkeligepåfunnfraden fremmede.
Hergjaldtdetåikkestikkesegut,dethandletomå skjerpesegogforsøkeågliinnienellerannensamtale, ogjegkomheldigvispåvarebilenderutepåtunet,den varfullastetmedflyttelassetmitt,jegsattvelkanskjened enhalvtimestidførjegstraktepåmegogsajegmåttei gangmedåkommeihus.
SenereharjegforståttatMartasvennlighetikkevar påtatt,somjegkunnemistenkeidenærmestedagene etterpånårjegsammenlignetdenmerkeligevennligheten hennesmedmenneskerjegkjentefrabygdasørpåsom jeghaddeforlatt.Mendeterdenstørstefeilenjeggjør, atjegsammenlignernoeukjentmednoekjent,ogdablir altdetukjentesynonymtmednoeunormalt,uansett,og sliklærerjegegentligikkenoenyttomnoen,forjegsøker baredetkjente,somidennesammenligningeneraltdet jegervantmed,ogdetukjenteblirnoeutrygtogfremmed,ogslikstagnererjegsommenneske.
Denyemenneskenejegmøter,børikkesammenlignes meddemenneskenesomhargåttforan.Nyatferd,nye handlingerognyetankersomkommerminvei,kansees påsomnoespennendeukjent,ogjegbørhuskeatnye menneskerkanlæremegnoenytt,omdejegmøter,selvsagt,menkanskjeogsåommegselv,ogsliketankerkan faktiskhjelpemegomjegsitteriensamtalepåkontoret
15
ogkjennerpåenutålmodighetmeddetjegansersomteatralsksorg.
Detkosteråtenkenyetanker,fordegamletankeneer trygge,ogdetjegfryktetdenhalvetimenderjegsattidet fremmedeselskapet,varatvertinnensyntessyndpåmeg. Atjegvarstakkarsligihennesøyne,enhunkunnekaste sinempatiogvarmeovernåsombarnahennesforlengst haddeflyttetut.Forjegsåatdethangbilderavtogutter oversofaen,ogutfrasveisenådømmekunnedevære såmyesomtiåreldreennmeg.Ogjegvilikkeværeen somandresynessyndpå,jegtålerikkeensliktypeomsorg.Jeglikeratkundeneikketrengeråkjennemegeller ålikemeggodt,atjegkangjøreengodjobbutenatjeg trengeråbretteutminpersonlighet.
Jeglikeratingenspørmeghvajegtenkerpåellerhva jegføler,detpassermegperfektatjegfårsittepåførste radisåmangefamilierslivutenatnoenlurerpåhvajeg tenkerellerføler.Ogjeglikerikkeåtenkepåomandre menneskerlikermeg.
Mendersomjegkanfåentrygghet,raskt,påatden andrelikermeg,elleromdenandrelikermegførjegforståratjeglikervedkommende,dakandetgåbra,slik dethargåttbramedErnstogmeg,sykehjemsbestyrereni byen,ogslikdetgikkmedMartaogPer,oginestenfemtenårhaddeMartaogPerværtjevnligpåmiddaghos meg,ogjeghosdem,ogPerfisketfortsatt,tilegetbruk, oghanlagdeboknafiskogklippfiskoglutefisksomhan vakuumpakketpådengamlemaskinensinnedeikjellerenogsolgtetilkjentfolkognaboersomvillekjøpe,ikke fordyrt,menhellerikkeforbillig,ogslikkunnehan drivemeddethanelsketallermestogspepåpensjonen.
16
Envanskeligkunst:Vindogtemperaturogtørketid utgjøretkomplisertregnestykkesomikkekanfinnesin løsningienbok.
Perbehersketdisseparameternetilfingerspissene.Folk komfranaboøyenetilPerforåfåsindosemedlutaeller boknafisk.