Buffy By er inspirert

Page 1


Materie_BuffyBy_Erinspirert_3k.indd 2

10.03.2020 15:23


Illustrert av Nora Brech

Materie_BuffyBy_Erinspirert_3k.indd 3

10.03.2020 15:23


Materie_BuffyBy_Erinspirert_3k.indd 4

10.03.2020 15:23


Første del: planleggingen

«Hvis ingen blir hjemme og lengter etter å dra på ferie, mister ferier sin verdi.» LILLIE BY

Materie_BuffyBy_Erinspirert_3k.indd 5

10.03.2020 15:23


Materie_BuffyBy_Erinspirert_3k.indd 6

10.03.2020 15:23


Kapittel 1

Gjett hva Randi sa i dag. Er ikke det en spennende førstesetning? Sånn burde en bok begynne. Ikke med Randi, altså, men med noe som gjør meg nysgjerrig. Jo. Altså. Dette skjedde: – Jeg må bare si, sier Randi til meg, – at du skrev en flott selvbiografi, Buffy. – Syns du? sier jeg overrasket. Randi har pirket ganske mye på rettskrivning og sånn. Sagt at jeg burde ta bort dofaktaene. For hva hadde vel de med saken å gjøre (saken er meg i en selvbiografi). At jeg måtte skrive MER. For eksempel dette med været. Og personbeskrivelser. – Jeg har en venninne som leste den … tilfeldigvis ... da hun var på besøk ... – Ok, sier jeg. – Hun lo og ble rørt, sa hun. – Jeg har med utrolig mye informasjon om været, nikker jeg. – Hun jobber i forlag, så hun har jo lest mye, hun. – Hva er forlag? 7

Materie_BuffyBy_Erinspirert_3k.indd 7

10.03.2020 15:23


– Det er der de gir ut bøker. – Bøker?! – Buffy, sier Randi, – ikke misforstå nå, jeg ville bare ... gi deg en oppmuntring ... – Tenk om min selvbiografi kan bli en bok! – Nei, det kan den nok ikke. – Å. – Men det er noe helt spesielt med den, Buffy. Hvordan du skriver når du først skriver. – Jeg tenkte du kom til å bli imponert over alle personbeskrivelsene, sier jeg stolt. – Det er ikke personbeskrivelsene, Buffy, det er mer ... – Fakta-delene? foreslår jeg. – Nja, heller det at dere ikke beholder tjuekroningene dere finner. Randi blunker og smiler. – Sånne ting. Alt, om du skjønner. Jeg har jo alltid tenkt at ... – At? – At Lillie kanskje tenker mer på seg selv enn på dere barna, men ... – Nå er det ikke sånn? – Det har jo aldri vært sånn, Buffy. Det skjønner jeg nå. – Mamma er super, sier jeg og ser for meg mamma som har sovet hele helga. Hun sovnet tre ganger på sofaen. Først var det morsomt. Jeg stakk Q-tips inn i nesa hennes, og fniste mens jeg ventet på at hun skulle våkne. Men så våknet hun ikke. Ikke engang av fem Q-tips i nesa. Så da tok jeg dem ut igjen selv. – Hun er verdens beste mamma, legger jeg til. – Hun trenger bare en ferie, plumper det ut av meg, siden det er noe jeg og Bobby hvisket om i går kveld. 8

Materie_BuffyBy_Erinspirert_3k.indd 8

10.03.2020 15:23


– Lillie er flott, sier Randi og gir meg en klem. – Og det er selvbiografien din også. Akkurat da begynner jeg å grine. Som en liten unge. Tårene spruter ut. Skuldrene mine rister. Det er helt rart. Det er som om jeg gråter med skuldrene. Det er godt når Randi klapper meg på ryggen. Resten av dagen går jeg rundt og kjenner på at jeg har grått. Det er en klump med gråt som sitter igjen i halsen. – Skal vi være sammen etter skolen? spør Kaia. – Nei, sier jeg. – Jeg er lei meg. 9

Materie_BuffyBy_Erinspirert_3k.indd 9

10.03.2020 15:23


– Ok, sier Kaia. – Men bare kom bort til meg hvis du blir glad igjen. Om kvelden tenker jeg på dette at jeg er så flink til å skrive når jeg skriver. Kanskje jeg kan bli forfatter? Jeg kan skrive en bok! På ordentlig. Jeg kan gi ut boka og bli rik!

Noter, kapittel 1 Hva skal fortellingen handle om? Burde jeg skrive om noe jeg liker? Som venninnene mine? Eller om å gå hjem fra skolen? Jeg vet ikke om jeg ville likt bøker om å gå hjem fra skolen, selv om jeg ELSKER å gå hjem fra skolen. Er gå-hjem-fra-skolen-bøker kjedelige? Betyr det at boka burde være spennende?

Materie_BuffyBy_Erinspirert_3k.indd 10

10.03.2020 15:23


Kapittel 2

Jeg har i hvert fall ikke tenkt å skrive en bok om slalåm og slalåmtreninger. For det første er det 17. mai om tre dager. For det andre har jeg sluttet på slalåm. Til tross for at jeg er et naturtalent. Ja, jeg vet at jeg får dekket en fritidsutgift av bydelen. Ja, jeg orker å trene. Men. Bydelen dekker bare det treningen koster i klubben, og slalåm koster mer enn det. Har jeg de pengene? Nei. Har mamma de pengene? Dobbelt-nei. Det føles ok å slutte. Helt sant. Jeg har brukt mye tid på å gå til Kjelsås og tilbake. Nå kan jeg bruke den tiden på ting som er morsommere enn å gå til Kjelsås. Jeg vet ikke hvorfor så mange folk drømmer om å bo på Kjelsås. Har de prøvd å gå dit? To ganger i uka? Fra Bjerke? Vet de hvor langt unna det er alt mulig annet? 11

Materie_BuffyBy_Erinspirert_3k.indd 11

10.03.2020 15:23


Det er bedre å bo her i Økernveien. Her er det også masse hus og hager. Samtidig er det nærmere nesten alt annet. Største blokka i byen, det er vår blokk. Sånn tenkte jeg i hvert fall før, men nå bygges det mange nye blokker her. De fleste er store. Inne på badet pusser Bobby tennene mens han ser alvorlig på seg selv i speilet. – Jeg må tisse, opplyser jeg. Bobby trekker på skuldrene. Jeg setter meg på do og tisser selv om han ikke går ut. Det har pleid å virke før, men nå skyller Bobby tannbørsten omhyggelig. – Gå ut! klager jeg. – Jeg tisser. – Jeg var her først, svarer Bobby. – Gå, eller så promper jeg, sier jeg. – Du tør ikke, sier han. – Du er jente. Jeg promper høyt og kort. Bobby ser alvorlig på meg. – Gå ut før jeg forgifter deg, sier jeg og fniser. – Å ja? sier Bobby, og så promper han. Vi ser på hverandre. Litt sånn krigersk, med ninjablikk. Så begynner vi å le, akkurat samtidig. Jeg skyller ned, vasker hendene og knipser vanndråper på Bobby. – Jeg har fått kjæreste, sier Bobby og dukker unna vanndråpene. 12

Materie_BuffyBy_Erinspirert_3k.indd 12

10.03.2020 15:23