

1.Laugenogdraugen
GjennomåreneminestrømmerGudbrandsdalslågen. Laugen,somdesieroppider.Etbredt,gildtgavebåndav fjellvannfradehøyestetoppenevåre,avbergartersom slipesnedfrafjellet,avregngjennommose,myrogeng. Denertjuemillangogirrgrønnavbrevannomvåren, gulgrønnsomLi-Brupærebrusomsommeren.VedLillehammerflyterlandetsmektigsteelvroligogtålmodigut idenstørstenorskeinnsjøen.
Imotsattende,vedDovre,erelvayrogvill,brunav jordasomvirvlesopp,ogtvingersegfrådendeforbisteile klipper. Deterhervier,inovember1932,idestoreideenestid. NårislerLaugensøvnigoversteingrunnen.Snovirvler dovent.Luftaerkaldogsur,ogalleredeliggerdettjukt avsnøpåtoppene.Dalenerbrungråogbar.
Toguttungeriheltlike,strikkedetoppluerhartatt oppstillingveddennyeTalleråsbru,etkrumryggetdinosaurskjelettavstålsomikkelignernoeannetibygda, elleriverden.Mirakletfyllerdemmedbeundringog skrekk.DetersomomdraugenskreveroverLaugen.
XXXXX,skriverstålbjelkeneoverbrua.«Deter romertall,»sierOddmund,deneldste,åtteår,entanke skolesløv,menogsådagligavisleser.
«Hvaforettall?»spørSigurdpåseks.
«Femti,»svarerbrorenskråsikkert.«Detbetyratden tålervektaavfemtimann.»
Deterstoretingdette,åhaenbrormankanspørreom alt.Sigurdspørogspør,ogOddmundharsvar.Sigurder ikkedum,hanerbarelitenoguvitende.Ikkegårhanpå skoleennåheller.
Blanke,nyestålskinnergåroverbrua.Detrørforsiktig pådem,lytterettertoget.
Oddmundharhørtatmankanhøretogpålangavstandhvismanleggerøretinntilskinnene.
«Sånnerdetindianernegjørnårdelytteretterjernhesten,»fortellerhanSigurd.
«Detdererfarlig!»protestererlillebroren,menOddmundsier«hysj!»ogpresserøretmotdetiskalde,nye metallet.
Heltstille.Såvågerdeseglengerutpåbrua.Beggeveit atdettehardeikkelovtil,såskritteneersmåogstjålne. Deterlangtned,såstillesomelvagårnå.Sigurdståren stundogslippersmåsteinivannet,lurerpåhvormange sommåtilforåbyggedemning,stanseheleLaugenog forandregeografienogverdenforalltid.
Bruavirkerekstranyogfremmedfordialtanneti bygdaersåhauggammelt.PåØvreKvitilshovervåningshusetreisti1830,skeivtogsalrygga.Altersvartavelde ogvirkerustelt.Treverketharfåttenluktsomaldrihelt larseglufteut,somjulekrydderogvåteullsokker.Takskjeggkrypermotbakken,hvitmalingenflasseravvin-
duskarmene.Fjøsetserutsomdethartenktsegned skråningen.
Herskulleanleggsmaskiner,nyematerialerogstøyendearbeiderekommeover.Dennyebruaskullepuste livibygda.Mendeterstille.Krisetid,sierdevoksnefra tidligtilseint.Ingenharrådtilåbetaleforarbeidet.
ErdettogetOddmundhørerlangtderborte,ellerer detbarevindsusetitrærne?Sigurdstårogslippersmåstein.Såntkanhanholdepåmedlenge.Oddmundhar ansvaret.DetnytterikkeåsitilSigurdat«nåmådu komme!»Dakanhanslåsegheltvrang.
LilleSigurder beitil,somdesierpådovremål,ensom aldrigirseg.Alleifamilienerreddeforraserianfallene hans.Manveitaldriheltnårdekommer.MennårSigurd blirvred,blirhansprutrødiansiktet,tårenespretter,han uleroghylerogdenlillekroppenliksomeserut.Somåse etlemenlikeførdetsprekker.Kommermanfornærham da,sitterplutseligdesmå,skarpemelketenneneifingeren ellerarmen.Menfårhanværeifrednoenminutter,blir hannormaligjen.
Enstund,forikkesålengesiden,nektetSigurdåspise noeannetennertesuppemedsaltfleskogflatbrød.Det vartelenge,kanskjetomåneder.Hvisdetkomnoeannet påmiddagsbordetfikkhanraserianfall.
Førstmentefarenatdebaremåttesulteutdennetrassen,athankomtilåtatilvettetnårhanblesultennok. MendetbleikkeSigurd.Hanbeittennasammenogeksplodertelangsomtvedmiddagsbordet,hvergang.Tårene spratt.Hangikknedivekt,menikkemye.
Morfantutatdetikkevarsåmyebryåkokeensup-
pekjelenåogda,oghastående.Dyrmaterdetjoikke.
Sånngikknoenuker,medenslagsnervøsvåpenhvileder Sigurdfikksinegenmat,ertesuppedagutogdaginn,og detvarforbudtåkommenteredetvedbordet.Såvarhan bortefrakveldsmatenetpardager,plutseligvarstreiken over,ogSigurdsattogspisterøktkoljemedpotetoggulrotsomomingentingvarskjedd.
Detersomågåpåglasskår.Oddmundmåværeveldig kloktilåværesåliten,tålmodigogså.Deterurettferdig athanmåværesinbrorsvokter.Avogtilhevnerhanseg medåskremmeveslegutten.NårSigurdblirskremter hanlettereåhamedågjøre,oghansladreraldri.
Detraresteavalt:Etterpå,nårSigurdsberserkerierer over,kanalleleavdet.UnntattSigurdselv,såklart.For hamhardetaldriskjedd.Fordeandreblirutbruddene somkjæreminner.OgOddmundharømhetforbroren sin,ogsånårdetblirlittmyeavham.Oppstårdetbråk medandreunger,tarhanalltidSigurdsparti.HvisSigurd erifare,erdetingengrenserforhvaOddmundvilleha gjort.
MennåfryserOddmundpåføttene,ogførellerseinere kommertoget.Planenblirtilifullfart.
«PåNedrehardenytraktorfraAmerika,»sierOddmund.«Skalvigåogsepåden?Kanskjevifårsittepå også.»
«Ja,detharjeglysttil,»sierSigurd.Hangravermed fingerenogspiserensværbuse,sakteogtankefulltog heltusjenert.Langsomtkommerhandiltendeetter.De rusleroppskråningenmotdetorvlagtemønenepåKvitilshov.
TurentilDovreerenekstralitenferieførdeskalhitopp ogfeirejuligjen.PåRingebuerdetskoletredageriuka, såOddmundharfri,ogdetogutteneharblittmedfar sin,fylkesskolerektoren,enturopptilfarsgrendaforå møteskyldfolk.Deterstasnårmannfolkareiserpåegen hånd.Dehartatttogetopp,enstoropplevelse.Påtredje klasse,riktignok,mentogetgårjolikesnøgtfordét,påpekerfar.
Foråkommetiltredjeklassemeddehardetrebenkene ikupeenmådegågjennomrestaurantvogna,somhar hvitedukerogrødfløyelogluktersigar.Handelsreisende gjemmersegbaktobakksrøykogaviser,konduktøreni finuniformhilserhøfligpåalle.Sigurdmåpådoiløpet avtogturenogsynesaltsammenerspennende,åsnuse innsigartåkaoghilsepåukjentetilhøyreogvenstre, menstogetkrengeroghanmåsettesjøbeinisvingene,av ogtilgripetakienstolryggogsi«unnskyld»tilhansom sitterder.
Dettarsintid.Dekallerdet«Kvitilshov-måggå»;han ertreigimagenakkuratsomfarsin.Nårhanendeligdrar idettungemetallhåndtaket,fallerbæsjenogpapiretrett nedpåskinnene.Såstårhulletoggaperogbråkerogslipperinnkaldluft,ogenstundstikkerSigurdhodetnedi skålaforåsehvaandreharfåtttil.
SågårhanogsetterseghosfarenogOddmundigjen. FarfortellerhistorienomkongHaraldpåTofte.Sigurd harhørtdenfør,menhanelskeråhørepånårfarenfortellerfrasagaene.
«DaHaraldHårfagrevarliten,blehanrøvetfraforeldreneogoppdrattinneifjelletavtrolletDovre,Dovregubbenaltså,somkanhaværtOdinsjøliforkledning.
SåkomhantilbakesomkongeavNorgeogdrakkjulpå Tofte.»
«Tofte,derharvivært!»sierOddmund.Sigurdhusker ikkedet,menhanvilhøreomtrollkjerringa.
«Ja,flereganger,»sierfar.«Mendetjegfortellernåer forovertusenårsiden.»
TogettøfferutfraOtta,hvordetermyeåsefravinduene.Nyebygninger,folkiarbeidogetgodstogmedtømmerpåetsidespor.
«TrollkjerringaogSvåse!»maserSigurd.
«Jo,detvarderHaraldtrafffinnekongenogseidmannenSvåse,somhaddemedsegdatterenSnøfrid,denvakrestejentaHaraldhaddesett.SnøfridSvåsedattervar trollkvinnesjøl,oghunfortrylletkongenmedmjødog heiteblikk,såhanglemtealtomkongsplikten.»
«Hvaermjød?»spørSigurd.
«Enslagsøl,»foreslårOddmund.
«Ja,enslagssterkøl,»sierfar.«Kongenbletusseteav det.SåHaraldreisteikkefraDovreførhunvardødog haddegitthanfiresønner:Sigurd,Halvdan,Gudrødog Ragnvald.Frademstammerstorbøndeneibygda.Snøfridlådødiårevisogholdtseglikevakkerogrosenrød ikinnene,somTornerose.Mendehaddeikketrolldom tilåvekkehenneigjen.KongensattpåTofteitreår,sørgetogvåketoverSnøfridogventetpåathunskullebli levendeigjen.Dadetilsluttskullehenteliketforåbrenne det,blekroppenblå,ogutveltetormerogøgler,frosker ogpadderogandrefælekryp.Daslappsynkvervingen, ogHaraldblegalogjagdebortsønnene.»
«Hvorfordet?»spørSigurd.«Hvahaddeguttene gjort?»
«Devartrollunger,haddetrollblodiseg.Deblefæle voldsmenndadevoksteopp,»sierfaren.
«Sigurdogså?»
«Jo,hanogså.MenSigurdHaraldssonvarikkeden verste.SigurdbleoldefartilHaraldHardråde.Denverste avdefirevarbrorenhans,HalvdanHålegg.Hanskarde blodørnpåutepåOrknøyene.»
Blodørnenerliksomhøydepunktetihistorien.Endaen gangmåfaren,ganskemotvillig,fortellehvadettegår utpå.
«Jo.Duleggermannenpåmagenoverenstokk.Såtar duenskarpknivogskjærergjennomribbeinalangsryggradenpåbeggesider,ogtrekkerutlungene,somblirsom vingenepåenørn.»
«Dørmanavdet?»spørOddmund.
«Javisstdørmanavdet.Muligdetgåranåpusteinoen sekunder.MandørsomoffertilOdin.»
Såblirdesittendeenstundoggrøsseoverdet,hedenskapogtrolldom,ormerogpadderogtrollblodogblodørner.Turenblirfyltmedundringogmening.Deteret eventyrlanddeskaltil.
ForandenflottestasjonsbygningenpåDovreblirde møttmedhesteskyss.Rutaopptilgardensvingerforbi detnyedampmeieriet,derdenyankomnekjennerdet varme,dyriskegufsetavkoktmyse.LuktagjørSigurd kvalm,oghansierdethøyt.Farlerogpåpekeratdeter pengerdelukter.
OdelsguttenpåKvitilshovblirdøptBjørnerogJacob annenhvergang.FarbrorBjørnervarungdahanovertok gardenogerblittenstormannibygda.Hanertidligere ordførerforVenstre,nåiBondepartiet.Determyeprat
ompolitikkpåØvreKvitilshov,oftetillangtpånatt.
Myestårpåspillidennetida.OddmundogSigurdsmuglytterogsugertilseg.Smågryterharogsåører,pleierde voksneåsi,nårpratenersærligbekymringsfull.
Oddmundtolkerdethanharlærtforlillebroren.Lærdommenkankommeutpåymsevis,ogderforgårSigurd rundtogerreddfor«bolsjevikinger».
Utfrabrorensfortellingerserhandemforsegsomen blodtørstighærmedhornpåhjelmen,villeiblikketog væpnetmedkrumsabler.Høyeogskjeggete,avogtilmed ansiktsmalingogøyensvertesomvilleindianere.Deter heltfeil,sierOddmund.
«Hvordanserdeutda?»
«Somvanligefolk.Jakkeogbukseoglusekofteognikkers.»
«Ikkehjelm?»
«Nei,ikketilhverdags.Hattellerlue,heltvanlig.Det enestedukantadempåerhammermerket,menikkealle brukerdetheller.Farsieratdetertrebolsjevikeriherredsstyret.»
«Kandeskapesegomsådeserutsomvanligefolk?» spørSigurd.
Daerdetjoendanifsere,tenkerhan.Sigurdleverien forheksetogfarligverden.Hanharennåikkesetthåndfastebevispåattrollikkefins–ellerersnille,slikmor påstår(somdenenesteifamilien).Menhanersikkerpå atdetfinsunderjordiskeogdauinger,Dovregubbeninni fjellet,huldrasomlokkergutterutimyra,Gudsomholderøyemedhvertskritthantarogneppebarehargodti tankene.Medbolsjevikingeneogsånå,blirdetenveldig opphopingavmørkeogondskapderute.
«Oddmund,kanvilekeatvislåssmotbolsjevikingene ogtardem?Bareduogjeg?»foreslårSigurdendag.
«Detheter bolsjevik,»retterOddmundham.Menlite hansierfårinntrengerneøstfratilåvirkemindrefarlige. Sigurdbestemmersegforatdeikkefins,deteretknep somhartjenthamfør.Oddmundfortellersåmyerart, mantrengerikkeværemedpåalt.
«Jegtrorikkepåbolsjevikingerlenger,»sierhantriumferendetilbrorenlittetterpå.
«Åneivel,ikkedet?»
Deterikkesålurtavham,forOddmundkanføre bevis.HanviserSigurdetbildesomertattiUkraina, derbolsjevikeneherjersomverstogstrafferbefolkningenmedhungersnød.Hanharklippetdetutfraetbilledbladogoppbevarerdetienskuffsammenmedandre dyrebarheter,somdelertiletbordurogkranietaven mår.
Sigurdharsettfælebilderfør.IAsbjørnsen&Moeer detflerehanikketøråsepå,menhanveithvordeernå ogblarfingernemtforbi.HeksasomvilspiseSmørbukk ogkommermedhodetunderarmen,foreksempel.Hun ernifs,ogavogtildukkerhunoppidrømmenehans. MenbildetOddmundviserhamåpnerenheltnykategori avfælt.Guttenfårmarerittiukevis.
Detsernestenutsompåkjøkkenethjemme.IbadestampensitterennakenguttpåOddmundsalder,så radmageratmankantelleribbeina,medettomtogvanvittigblikk.SakteoguttrykksfulltleserOddmundbildeteksten: MenneskeeteriUkraina.Desperatavhungerens vanviddharhandreptsintreårgamlebrorogspist ham.
Badestampenharhåndtakogkanseutsomeigryte. Koktehanlillebroreniden?Ellerstektehanbroreni vedovnensomsynesrettbakham?FantasientilSigurd løperamok.Denoppspistelillebroren–detkunnevært ham!
«Bolsjevikenhartattmatenderesfordidevarfriebønder,»forklarerOddmund.«Bolsjevikenhaterfriebønder. Hanplyndrerogdreperdem.»
Jødebolsjevikerfinsogså,ogdesprersingiftidølgsmålogerendaskumlere,detharOddmundfåttmedseg. Mennåholderdetkanskjemedskremslerforlillebroren.
«Vierjoikkebønder,»protestererSigurdoghøres fortvilaut.
Såerdetikkefulltsåenkelt.Deeravbondeættsålangt tilbakenoenkantelle.OddmundogSigurdheterverken Nilsen,HaugenellerBuggetiletternavn,deheter Kvitilshov.OgKvitilshoverengard–ellerretteresagtto–herpåDovre.FarpåståratdenbleskiltutfraTofte,en gangformangehundreårsiden.
Øvreerenstorgardpåtrehundremål.Dehar20kyr, 20geiterog20ungokser.Redskapeneermoderne,dehar elektriskkraft,engodseterogbaretiminuttersreisetil meieriogysteri.Omdetergammeltogmuggentaldriså mye,erdetfåibygdasomkanvisetilsåpass.
Ogisagatidavarkvitilshovenejarler,herseroghaulder,påstårfarbrorBjørner.Dengangenhaddedetreller påKvitilshov.Akkuratdeterikkenoemanskalskryteav, sierfaroghøresstrengut.
«Oppallejordensbundnetreller,»heterdetisangen somsmåfolksyngerdenvåren,derdegåritogpåOtta,
iRingebuogpåDombås.Nåerdetvanligefolkstur, roperde.
Laugengårekstrahøydensommeren.«Elvaerfullav fattigfolketstårer,»påstårmor.
Sigurdersålitenathanikkekanhuskenoentidsomikke varkrisetid.Mensommeren1932fårhansekrisetrollet medegneøyne.
Beggebrødrenemøteropp.Deharfåttstrengbeskjed avfarenomåholdesegunna,mendeandresmåguttene ibygdastrømmertiloghisserhverandreopp,somen lemenflokk.Fornøyelseslivetibygdaerikkeallverden, sånårdetendeligskjernoedramatisk,skaldehadet medseg.DetertvangsforretningpåBakåsiVenabygd,en torsdagijuni.
FamiliensomskalutharikkeboddlengepåBakås, menOddmundkjennersåvidtdenmellomstegutten, HalvorJonsson.Halvorstårsammenmedsøskenasine, påtrappatildetvesle,tarveligevåningshuset.Barnastår påutstillingogrørernestenikkepåseg.Treungeroppstiltetterhøyden,tripp-trapp-tresko.Minstejentapåfire–femholderhandatilmora,somsergråogsjukut.Faren stårbak,hanvirkerstorogsterkogtrassig.Ladembare komme,erdetsomhansier.
Deternoehøytideligoverdetsomskjer.Rundtomkring,kanskjehundrefolkialt,deallerflestevoksne, bådenysgjerrigesombrødreneKvitilshovogdemonstranter.EtparholderplakatersomSigurdikkekanlese. Frahopenstigerensvakogustøsalme: Nåde,nådeutenende Å,korerGudsnådestor!
«Hvemventervipå?»spørSigurd.
«Banken,lensmannogpolitiet,»sierOddmund.«De kommerforåtømmehusetogjagefamilien.»
«Hvorfordet?»
DetkanikkeOddmundutenvideresvarepå.Foren gangsskyldberhanomhjelp.Hangårborttileneldre guttsomstårogspeidernedoverveien,ennedrebøing serdetuttil,ogsnakkermedhanietparminuttermens Sigurdglorpådenoppstiltefamilienoghørerpåsalmesangen.Allehartattpåsegreinttøy,mendeterutvaska oggrått.
Oddmundkommertilbake.Hantyggerpåetsyrestrå. «Deskylderbankenpengerdeikkekanbetale,»sierhan. «Ognåerbankengåtttomforpengerogså.Sådeer uvennerpågrunnavdet.»
Noeløsnerifolkemengden.Førsthørermanpipingog fy-rop,såkommerengjengpåti–tolvmanngåendeoppoverveien.IspissengåreneldrekarsombådeSigurdog Oddmundkjennerigjen;deterlensmannDahl.Dekjennerhamsomenstaseligherreogenhyggeligmann,ikke enmanskulletroholdtpåmedsliketing.Sigurdersjokkertoverathanivirkelighetenerbolsjevik.
VedsidenavDahlkommerdetnåoppenmanni finklærmedendokumentmappeunderarmen.Haner banksjefeniNord-FronSparebankpåVinstra,kanOddmundfortelle.Bakdemigjenkommerengjengmannfolk,niialt,somserutsomsoldatermedblankpussede støvlerogriksløveiskyggelua.Deharlangebatonger,og ihvertfalltoavdemharrevolverisvartelærtaskeribeltet.
«Statspolitiet,»sierOddmund.Någjørnedrebøingen
likegodtlagmedbrødrene.Hankanværetolv–trettenår gammelogharbruntsikkelavskråtobakkimunnvikene. «DetharværttrøbbelogslagsmålpåutpantingiGausdal denneuka,deterderfordeerhernå.Statspolitieterikke såtøffesomdeserut,»leggerhantil.«Defikkjulingpå Menstad.»
«HvemerMenstad?»spørSigurd.
«Detvarenstreik,»siernedrebøingen.«Regjeringen sendtesoldater,ogmåttedraigjenmedhalenmellom beina.»
MendetserikkeutsomdeframmøttepåBakåsskal greieåjuleoppStatspolitiet.Deerfredeligefolk.For Sigurderaltforvirrende.Hvaernådettemedatbanken ertomforpenger?Erdetikkebankensom lager pengene?OghvorforskallensmannDahljageskikkeligefolk fragårdoggrunn?
Dahlstillersegopppåtunetogbegynneråleseoppen kunngjøring.Allekanseatdetteharhanikkegledetseg til.Mendetblirsåmyesalmesangogropingatnesten ingenkanhørehvahansier.
«Elskdinneste,dukristensjel!»erdetplutselignoen somroper.
«Flatefankentabanken!»roperenannen,myehøyere. Barnapåhustrappagråter.Barnaoppfatterhvalensmannenforkynner,ogdetgjørforeldreneogså.
Såkommerenstunddadetblirheltstille,ogmotstandernebareskulerpåhverandreovertunet.Småbruker JonssonerhardifjesetoglensmannDahlermyk,omvendtavhvadetburdevære,tenkerSigurd.Daallehar liddlengenok,tarlensmannDahlfremdetstoresølvuretsittogforkynnerattimenerslagen.Jonssonblirstå-
endeigjenpåtrammen,konaogdegråtendeungenegår overtilbryggerhusetoggjemmersegder.Tømmingenav husetbegynner,altfamilieneierblirbåretutogplassert påtunet.Baketrauogsøndagsporselen,uoppreddesenger,tomosegrønnelenestoler,enfintmaltgyngehestog etparskisomseruttilåpassetilSigurd.Sågårbankmannensammenmedlensmannsbetjenten,Øveråsheter han,ognotererstortogsmåttpåenliste.
Altdeeierblirensørgeliglitenhaug.Deerfattige,tenkerSigurd.Isåfallerhanfattig,hanogså,bådehanog Oddmund.Mendeterogsånoesomheterånd,somikke synes.Mankanværerikiånden,selvomaltdueiereren litenstabelpåtunet.Detfortellerbådemorogfar.Men morogfarharjosåmyeting.
Såblirdyraleidut,togeitermedtokillinger,ogei magerkusomburdehaværttilseterspådennetida.Nå erfolkemengdenblittstille,somienslagsandakt.De barestårogserpå.Statspoliti-gjengenhartrukketseg unna,destårogsitterrundtgrinda,røykerogsmåprater. Detkommerikketilåskjenoe,deternokatdeviserseg. «Hvorskalde?»spørSigurd.
«Etannetsmåbruk,bareenkortkjøreturunna,»spekulerernedrebøingen.«DedrarikkeheltopphitfraOslo bareforénjobb.»
«Hvorforerdetingensomhjelper?»spørSigurd,opprørtogsintnå.
Folkbegynneråbypåeiendelenesomerlagtutpå tunet.Førsterdestillfarneogskamfulle,deretterblirdet merlivogriftomtingene.Sigurdserenbondebæreivei meddenmaltegyngehesten.Skalhanhjemoggyngenå, da?
Etterpåhardedårligsamvittighetogsieringentingtil faromhvadeharsett.Hanfårvitedetlikevel.Dagen etterfårSigurdmedsegOddmundpååleketvangsauksjon.Dennegangengjørfolketmotstand.DaOddmund skalleseoppkunngjøringenfraNamsfogden,kaster Sigurdenvedskietterhamogtvingerøvrighetatilretrett.
«Året1932kommervitilåhuskelenge,aldrihardetgått såmangebrukpåtvangsauksjoniheleNorge,»forteller far.«Deterblittformangesmåbønder,selvfølgelig.Noen avdemhaddeværtbedretjentmedåutvandre,rartatde ikkeskjønnerdet.»
Menhansierogsåatdetgårmotlyseretider.Farbror Bjørnermenerattingkanbliendaverre.ØvreKvitilshov erutenforfare,ihvertfallidenneomgang.Såpasshar deskjøntavdetBjørnerforteller.Deharikkemyegjeld. Mengardenforfaller,ogpengererdetdårligmedoveralt.
Søndagenerdetkveldsmatifinstua,ogguttenefårsitte vedbordetsammenmeddevoksne.Ihvertfallsålenge deklareråoppføreseg.Derinnehardeknaptværtfør. Selvestekongenharværtgjestder.Deternoetrolskover finstuasomfårdemtilådempeseguansett.Parafinlyset kasteretskjærovermetervismedfint,snirkletetrearbeid påskap,hyller,skrinogredskapermedormerogdrager, fantasiblomsterogsydfrukterpå.Destørsteogfineste tingeneharnavn,deheter«Jermstad-skapet»og«Nordsveen-hylla»ogsånt,etterdesomskardemutengang forlengesiden,førhusetblebygd.Tungetepperdemper stemmene.
Matenersøndagsfin:blomkålsuppe,reinsdyrsoddmed koktepoteter,rømmevaflerogeplemostildessert.Sigurd,
somalltidervrangikosten,slurperblomkålsuppenesten heltutenprotester.Mangehardetdårligereennossom dagen,myedårligere,påpekerGunnhild,konasomstellerforonkelBjørner.Hanerenkemann.Detstårflatbrød påbordetognykjernasmør.Gudharsørgafordette,sier Gunnhild.IkkeengangflatbrødkanmantaførGudhar fåtttakken.
Desnakkersåhøytderihuset.Delsfordigamlefolk ertunghørte,menOddmundoppleverdetsomomdeter husetsomsugertilseglyden,etgammeltmørkesometer ord.
Nåtardetavførdesserten.TanteMarit,somerganske religiøs,menvanligvisikkestreng,sieratdeterdårlig folkeskikkådiskuterepolitikkvedbordet.Nåomdagen erdetknaptannetåpreikeom,innvenderbrødrene.De erlangtinneienkrangelallerede.Rivekjeft,kallerde det.
Bjørnerharnettoppslaktaeikuogerrasende.Ingen slakterinærhetenvilgihammerenn60ørekiloen.Ved sisteligningvarkuatakserttil2000kroner.Deterblitt heltmeningsløstådrivegardsbruk,sierhan.
FarermedlemavFedrelandslaget.Detsynesikke onkelBjørnernoeom,hanmeneratveslebrorenharblitt storpådetetterathanfikkpåsegstudentluaderinne iKristiania.Fedrelandslageterensyklubbforbyborgerskapet,sierhan.
«Deterbyfolket,kapitalistene,somervåreverstemotstandere!»sierBjørner.«Detbesteavfolketvårtfinnes uteibygdene,ogdetbestefolketibyenekommerfrabygdene.»
«Nei,detbestefolketfrabygdenefinsiAmerika,»sva-
rerfar.«HalvedalenhardratttilAmerika.Hvisviikke kantilbydemnoemerennslit,drardennestehalvparten også.»
IkkeførharfarbeskyldtBjørnerforåvære«uggut», føronkelenkallerbrorsinet«utyrme».Dekangåalfabetetrundtmedsånt: Alatt,attpåballa,avlaus,baldrut, beitil,blåknuve,brengjut,brøkjut. Eskimoeneharmengderavordforsnø,lærerdepåskolen.Dovremålethar mangeordforåværevrangellerkranglete,mangeflere ennfolkharandresteder.
Sigurdserpåhendenetildetokarene,somveiver nårdesnakker.Brødreneerlikehøye,veieromtrentdet samme,menneveneerheltulike.Farharhvite,slanke lærerfingre.HandatilfarbrorBjørnererbrunrødognestendobbeltsåstor.Hanholdersølvgaffelensometmøkkagreip,ihøyre.Detskulletattsegut,omSigurdprøvde segpånoesånthjemme!
Bjørnerkanreparereentraktor.Farenersåupraktisk atselvmorsukkeroverham.Såskullemankanskjetro atodelsbrorensånedpåboklærdommenoglærteavlivet sjøl?Mensånnerdetikke.FarbrorBjørnerharlestlike myesomfar,kanskjemer,fordihanharflereårsforsprang.Sigurdseropptilonkelen,somerbådeklokog sterk.Ogidestoretingeneerdetoenige,somnårdet gjeldernasjonenogfolkestyretognorskdommenogættekjenslaogbøndenesrett.Detlærersmåguttenevedbordetpåslektsgarden,ØvreKvitilshovpåDovre.
Bjørnersieratalthaddeværtbedrehvisdetikkevar forparlamentarismen.Deterbarekrangelogtull,og ingentingviktigblirgjort.Farerbådeenigoguenig.
«Hvaerparlamentisme?»spørOddmund.
«Jo,»sierfar.«Parlamentarismebetyratgruppenepå Stortinget,folksommenerdetsamme,erdeltinnipartier somstemmerliktfrasaktilsak.Såmangepartiersomdu harværtmedi,Bjørner,erdetkanskjelittsnåltatduer motstanderavhelegreia.»
Bjørnersnøfterogler:«Duervelkommentilåmøte iherredsstyretogrivekjeftmedde alatte kommunistene, nårsomhelst.Dakommerdutilåskjønne.Baresifranår detpasser.»
Bjørnerreiserseg,gårietskapoghenterbrennevinhan harieiflaskemedsølvpå.Farsierathanikkeskalha, hansierneiendaengang,mensåmåhangiseg.Deter uhøfligåavslå.SåbegynnerBjørneråfortelleomherredsstyremøteneoghvoridiotiskalter.
Oddmundvilgjernehøremer,menGunnhildogtante Maritsynesdetholdernå.Detkanværeskadeligforde små,kanskjeforkvinnfolkogså?Guttenefårrumvafler ihendeneogblirsendttilsengs.Etliteromutenvarme, medkøyesengsomserutsomdenervokstrettutavde gamleveggene,skårettilpåstedet.Utdørahaddemøbeletihvertfallaldrikommet.Oddmundklatreropptil overkøya,ogsåforthanharfåttlittvarmeiteppenefallerhanisøvn.DasoverSigurdallerede.
«Detsnør!»
Svaktdagslys.Sigurdstårvedvinduetogroper.«Har dumigaisengaigjennå?»spørOddmundfraoverkøya. Menbrorenharrett,detsnørtett,detførsteordentlige fallethøsten1932.Påbakkenserdetutsomdetharpågåtthelenatta,derliggeralleredefeitefonner.Igrålysningener snogen heltblåognestenselvlysende.PåDovre
kanmanståpåskiåttemånederiåret,sierfolk,ogda regnerdeskisesongenfranovembertilsankthans.
Detplutselige,storesnøfalleterhelt abrakslig, somde sierheroppenårnoeeroverordentligflott.«Fus!»roper Sigurd.Degårpåkjøkkenetoghiveriseglefse,ostog feit,varmråmjølk,ogbaresekunderetterliggerSigurd ogbaseridethvite.Hanroperathanelskersnøen.Han harforliteklærpåsegogblirroptinnigjen.Imens gjørOddmundsegklar.Lue,skjerf,votter,beksøm.Han trampergjennomnysnøsomnårhamtilknesborttilet redskapsskjul.Oddmundveithvasomfinsderinne.Her skaldetakes!
Skjuleterfulltavenmillionting.Hanmåløftebort endelruskogrask,tingtilslåttensomharrarenavnogi detførstevinterlysetserheltforhistoriskeut,foråfåtak idenstoresledenmedstålmeier.Denerikkeetleketøy, mentilåfraktetømmerpå,ogdeterikkesikkerthanhar lov.Menhanharlåntdenfør,sistgangipåsken.
NåharSigurdkommetutigjen,snørtihopfratopptil tåsombaretantefolkkan.Hangreierknaptbevegebeina iallullogovdigrevindbukser.Detklørkraftigbådeher ogder.
Oddmundståroggjøristandkjelken.Stålmeieneer blanke.Hanleggerkjelkenpårettkjølisnøenoggirden etforsiktiglitedytt.Detersomåslippeutenungfole. Kjelkenerutålmodigogskalutpåtur. «Tørdu?»spørOddmund.
Sigurdnøler.«Jegventertilduharprøvd,»sierhantil slutt.«Kanvitadensammenda?»
«Kanvivel,»sierOddmund,ogtenkeratbroreneret litefeigskinn.Handrarsledenrundthusknutenogstår
ogsernedskråningenmotLaugenogjernbanebrua.Det erentemmeligslakbakke–påvestsidaerdetmyefinere bakker,oghanhåperatdeskalfåtidtilenturoverelva medsleden.Hvisdetør,da.Dekanværenoksårøffe, småbrukerguttavestaforLaugen.
Oddmunderikkesåliteaventøffingsjøl,medensølvmedaljeihopprennetfrasistvinter.Mendepåvestsida harnokikkehørtomdennebragden.
Hanpekerseguteirute.«Serdu,Sigurd?»ForbiNedre Kvitilshovogutpåjordene,derdetersåflattathan knaptviltrengeåbremse.Hanspeiderisnøværetetter skigardensomstikkeroppavsnøen,ogseratgrindamellomØvreogNedreseruttilåstååpen.Detvarflaks!
Sigurdkanseatkjelkensenderoppenskyavnysnø rettifjesetpåbroren.Kjøretøyetertungtogvilfølge tyngdekraftahelttilbånn.Detkilerstorfintimagen. Hantardenåpnegrindaienperfektslalåmsving,farten erskikkelighøynå,skalhanbremse?Mendeteringen hindreforanham,baredetsomserutsometstortogflott hopp.Hui,hvordetgår!Oddmundbegynnerålurepå omhanharsåstorfartathankangårettielva.Førdet måhanbremse.Langtnedditennå.Menoioioi…
LangtoppeiliakanSigurdsedevoldsommeskyene somslåroppnårbrorenbremsermedbeggebeina.Over hoppkantenserOddmunddennyetraktorenpåNedre. Deneramerikansk,veithan.Engråstålokseparkertpå skråss.Skulledeutogmåke?Hanbremser,menfartener forstor.DeterforseintforOddmundåstyreunna.Isiste øyeblikkprøverhanåhoppeavkjelken… BANG.
HeltderoppehvorSigurdstårogspeider,kandehøre
smellet.Hankanseatfolkapånabogardenkommer løpende.Dehoierogskriker.FraOddmundkanhanikke høreenlyd.
Deter20.november1932.OddmundslillesøsterAstrid, kaltVesla,ernettoppfylttoårogerhjemmehosmori styrerboligeniRingebu.Hunveitsjølsagtikkehvasom harskjedd,oghaddevelknaptskjøntdetomhunvisste. Astriderminmor.
Tjuesjuårettertrillerhunmegibarnevogngjennom Slottsparken.Jegsiermittførsteord,etekornpilerplutseligforbi,ogjegutbryter:«Se!»
Åttiåtteåretterbegynnerjegåskrivedennefortellingen.