Strikk fra Setesdal

Strikk fra

SeteSdal – tradisjon med ny vri

94675_strikk fra setesdal_cs5_r2.indd 1

13/07/13 11.10

21 37

BRODERI

55124 © CAPPELEN DAMM AS 2013 ISBN 978-82-02-41832-8 1. opplag 2013 Foto: Ragnar Hartvig Stylist: Ingrid Skansaar Modell: Ulrikke de Vibe Bokdesign: Hanne Marie Kjus Illustrasjoner: Arne & Carlos Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2013

90

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

94675_strikk fra setesdal_cs5_r2.indd 2

13/07/13 11.10

132

112 48 97

4

44 INNHOLD

kap. 1. Lusekofta fra Setesdal

2. Materialer

3. Tradisjon

10

4. Broderi

45

5. Vev

63

6. JULEKORT

75

7. Strømper

97

8. Bestemor

109

9. RELIEFF OG DOBBELTSTRIKK

125

15 21

70 94675_strikk fra setesdal_cs5_r2.indd 3

13/07/13 11.10

94675_strikk fra setesdal_cs5_r2.indd 4

13/07/13 11.10

FORORD Arnes mormor var setesdøl. Hun het Torbjørg Heistad og ble født i Austad sogn i Bygland, 7. juli 1895. Det var langt til Sørlandet da Arne var barn og enda lengre var det til Setesdalen. Først i voksen alder kom han seg dit, til Byglandsfjord, og fant et falleferdig hus bak bjerk og kratt. Et hus der barn hadde lekt og malt på veggene og hvor stokkmaur nå var de eneste beboerne, men de var det til gjengjeld mange av.

I andre etasje var gulvet dekket av gamle magasiner, brev og julekort, og oppi alt rotet lå et ungdomsbilde av Arnes mor. Et bilde hun sikkert hadde sendt til sin bestemor. Han tok med seg bildet da han reiste.

Mange år senere møtte vi Annemor Sundbø utenfor Operaen i Oslo. Vi skulle alle snakke om strikking på samme arrangement, og hun fortalte oss at hun hadde vært på det samme loftet, hvor hun hadde funnet et julekort som hun har med i boka Strikking i billedkunsten.

«Han hadde tømmermenn fra Holland til å sette opp loftet. Det var overs vel utført. Stokkene var magetelgde, høvla og strokne; det var must med grønt klæde – vadmel var det vanlige. Den ene veggen opp i loftet var kledd med skildringer fra fremmede land.»

Til slutt vil vi også si noen ord om hvordan vi jobber: Vi tror helhjertet på at man må forankre ny design i gamle tradisjoner. Det er kun når vi går tilbake i tid, ser på vår kulturarv og historie og tar med oss noe derfra inn i vårt arbeid, at vi kan skape noe som er helt nytt. Og samtidig som vi skaper noe nytt, er vi også med å bidra til å ta vare på de gamle tradisjonene. De 33 oppskriftene i denne boka er inspirert av Setesdalens kulturarv og mønstre – men de er designet med vår egen vri. Vi håper dere alle blir inspirert av Strikk fra Setesdalen på samme måte som vi ble og vi ønsker dere alle god fornøyelse!

Denne boka er bygget på tekstiler, oppskrifter og bøker fra vår samling. Mye av inspirasjonen er funnet på loft i gamle hus, på bilder vi har funnet i gamle bøker og på postkort, gamle strikkeoppskrifter og strikkebøker.

Et loft er ikke bare det øverste rommet i et hus, det er også husets andre etasje. I gammel tid var det vanlig å bruke første etasje som bod og loftet som klede- og sengerom. Huset var et slags stabbur med to etasjer

5

94675_strikk fra setesdal_cs5_r2.indd 5

13/07/13 11.10

LUSEKOFTA FRA SETESDAL

Det er noen mønstre som alltid er med i setesdalskofta og som gir den det karakteristiske særpreget: Ei lusekofte skal ha «kross og kringle» (eller kors og kringle, som vi sier) og dette er blitt koftas varemerke.

Korset har fått navn etter Andreas, en av Jesu disipler.

Han ble dømt til døden gjennom korsfestning, men valgte et kors formet som en X, fordi han mente at han ikke var verdig å dø på samme måte som Jesus.

Kringlen symboliserer livshjulet, solsymbolet, den evige, livgivende energikilden.

Neste mønster som er å finne på setesdalskofta er sikksakkbordene som ofte blir kalt krokborder. Disse bordene er eldre enn kors- og kringlemønsteret.

Krokbordene symboliserer vann som renser, livets vann eller evangeliet.

Lusene er også karakteristisk for koftene, de pyntet opp kofta, samtidig som de gjorde den varmere. Tradisjonelt sett, ble kofta alltid strikket i sort, som ble ansett som den staseligste fargen, og lusene og alle de andre mønstrene ble strikket i hvitt.

I tillegg ble kofta pyntet med «løyesaum». I dag er det veldig få som kan kunsten å sy løyesaum, siden mønstrene aldri ble tegnet på forhånd, men ble sydd på frihånd. Det var altså mulig å improvisere, og lage sin egen vri når det gjaldt farger og pyntesting underveis i arbeidet, men dette ble likevel gjort under veldig strenge former og regler. Kofta kunne også kantes med grønt klede.

Nederst var kofta alltid hvit. Den hvite ulla var billigst og kofta skulle likevel stappes ned i buksa, slik at denne kanten ikke syntes, og da gjorde det ikke noe hvis det var en annen, billigere farge der. Mange eldre i bygda mente at det var uanstendig å vise frem det hvite feltet i kofta, siden dette ble betraktet som undertøy. Når strikkekofta kom til Setesdalen hadde de begynt å farge garnet. Før denne tid ble det brukt ei kort vadmelstrøye med litt løyesaum.

I «Gamalt or Setesdal» er austmannakofta nevnt som strikketrøya som ble mote i Setesdalen. Austmennene er telemarkinger, og er også nevnt flere andre steder, så strikkemoten kom sannsynligvis over fjellet fra Telemark.

Setesdøler tok tidlig i bruk strikkemaskiner, noe som forklarer hvorfor bruken av kofter nærmest eksploderte på slutten av 1800-tallet. De som fikk strikkemaskiner strikket gjerne mye for andre som byttearbeid eller for betaling. Annichen Sibbern Bøhn skrev boka «Norske Strikkemønster» i 1929 og der ble den første oppskriften på setesdalskofte publisert. Boka bidrog til setesdalskoftas popularitet, noe som har holdt frem til i dag.

Dette er et kort innblikk i historikken til Lusekofta fra Setesdalen, hvis du ønsker å fordype deg i denne fascinerende historia, anbefaler vi deg å lese Annemor Sundbøs suverene bok «Lusekofte fra Setesdal» utgitt av Høyskoleforlaget i 1998, som vi har brukt som kilde for dette kapitlet.

10

94675_strikk fra setesdal_cs5_r2.indd 10

13/07/13 11.10

11

94675_strikk fra setesdal_cs5_r2.indd 11

13/07/13 11.11

94675_strikk fra setesdal_cs5_r2.indd 12

13/07/13 11.11

94675_strikk fra setesdal_cs5_r2.indd 13

13/07/13 11.11

T

94675_strikk fra setesdal_cs5_r2.indd 20

13/07/13 11.11

TRADISJON Den tradisjonelle setesdalskofta var opprinnelig et mannsplagg. Den var sort med hvitt mønster og hvit lus.

I Gert M. Høye bok «Sosialmedisinske undersøkelser i Valle, Setesdal» fra 1941, finner vi tre bilder som skal vise mannstypene i Setesdalen. Alle har setesdalskofter. Det interessante med disse koftene er plasseringa av mønster-bordene. Disse er litt annerledes enn hva man ser på de fleste gensere med setesdalsborder i dag.

Mønsterborden på bolen er smalere og kan nesten sammenlignes med bærestykket på sydde plagg, som buserull eller herreskjorter. Nyere kofter er blitt tyngre i utrykket med mønsterborder så brede at de går under ermehullet.

Kors- og kringleborden er også mindre dominerende på de originale koftene. Krokborden er større, og plassert på ermetoppen, ofte som dobbel bord. Alle koftene har lus, det gjør at plagget blir dobbelt og dermed varmere enn om det bare hadde vært strikket i glattstrikk.

Da Risen kom hjem, slo han ut om det, om de ikke skulle snart ha bryllup. «Jau, jeg har tenkt på det,» sa jenta; «men her er så mye ull, og den lyt vi først få spunnet; jeg skal stappe i en sekk, så går du hjem til mor med han i morgen kveld, siden di mor er så god til å spinne,» sa ho.

Risen og de tre søstrene – Johannes Skar, Gamalt or Setesdal III

KAPITTEL 3 94675_strikk fra setesdal_cs5_r2.indd 21

13/07/13 11.11

Herre-

genser

94675_strikk fra setesdal_cs5_r2.indd 22

13/07/13 11.11

Genser inspirert av bilder Arne tok av to forskjellige setesdalskofter han fant på et loft på Henriksentunet i Bykle.

Alle de karakteristiske mønster er med i denne genser, men mønsterbordene er gjort mindre, slik de var på de gamle koftene. Vi har også endret fargene, slik at hvitt er bunnfarge og lusene og mønstrene er i sort.

Bolen på genseren strikkes rundt i ett stykke. Det klippes opp til ermehull og halsringing etter at du er ferdig å strikke.

Størrelser: S ( M ) M/L ( L ) XL Materialer Rauma Finullgarn.

Farge 1: Hvit nr. 401 – 350 ( 350 ) 400 ( 400 ) 450g Farge 2: Sort nr. 410 – 150 ( 150 ) 150 ( 200 ) 200g Pinner: Rund-p og strømpe-p nr. 2 ½ og 3.

Strikkefasthet: 26 m og 33 omg i glattstrikk på p nr. 3 = 10 x 10 cm.

KONTROLLER STRIKKEFASTHETEN! Stemmer den ikke, må du skifte p. Strikker du fastere, bruk tykkere p. Strikker du løsere, bruk tynnere p.

Plaggmål: Brystvidde: 100 ( 107 ) 115 ( 123 ) 130 cm Hel lengde: 60 ( 60 ) 62 ( 64 ) 66 cm Ermelengde: 53 ( 54 ) 54 ( 56 ) 58 cm

Arnes fine hatt er fra begynnelsen av 1900-tallet. Vi kjøpte den i en bruktbutikk i Mexico City for mange år siden. Den passer perfekt til genseren i sort og hvitt og minner om de gamle tradisjonelle bildene fra Setesdalen.

23

94675_strikk fra setesdal_cs5_r2.indd 23

13/07/13 11.11

Såve var et vanlig mannsnavn i Setesdalen, og vi syntes det passa på denne bamsen. Ideen til dette kosedyret kom fra et japansk magasin. Der så vi en bamse som var laget i lappeteppeteknikk med strimler av stoff fra gamle japanske kimonoer.

BAMSEN Vår versjon er strikket i setesdalsmønster.

Materialer Rauma Finullgarn Farge 1: Hvit nr. 401 – 100 g Farge 2: Grå nr. 404 – 50 g Farge 3: Rosa nr. 4087 – 50 g Litt sort til nese og munn.

Tilbehør: Fyllvatt.

Pinner: Liten rund-p og strømpe-p nr. 2 ½.

Du trenger også 2 sikkerhetsnåler.

Strikkefasthet: 30 m i bredden = 10 cm 36 m i høyden = 10 cm Mål: Vår bamse ferdigstrikket måler ca. 40 cm, men lengden vil varere mye fra strikker til strikker, både på grunn av strikkefasthet og ut ifra hvor hardt du stapper bamsen.

Bein Legg opp 12 m fordelt på 4 p – 3 m på hver.

Strikk mønster etter diagram 1 – den nederste ruteraden er opplegget – samtidig som det økes slik:

1. omg: Strikk 12 r.

2. omg: Strikk * 2 r, øk 1 r, 1 r *. Gjenta fra * til * ut omg.

3. omg: Strikk 16 r.

4. omg: Strikk * 1 r, øk 1 r, 2 r, øk 1 r, 1 r *.

Gjenta fra * til * ut omg.

5. omg: Strikk 24 r.

6. omg: Strikk * 1 r, øk 1 r, 4 r, øk 1 r, 1 r *.

Gjenta fra * til * ut omg.

7. omg: Strikk 32 r.

8 omg: Strikk * 1 r, øk 1 r, 6 r, øk 1 r, 1 r *.

Gjenta fra * til * ut omg.

9. omg: Strikk 40 r.

Sy igjen hullet i tuppen av beinet.

10.–12. omg: Strikk 40 r.

13. omg: Strikk 1 r, øk 1 r, 38 r, øk 1 r, 1 r.

14.–17. omg: Strikk 42 r.

18. omg: Strikk 1 r, øk 1 r, 40 r, øk 1 r, 1 r.

19.–22. omg: Strikk 44 r.

23. omg: Strikk 1 r, øk 1 r, 42 r, øk 1 r, 1 r.

24.–35. omg: Strikk 46 r.

36. omg: Strikk 1 r, øk 1 r, 44 r, øk 1 r, 1 r 37. omg: Strikk 48 r.

38. omg: Strikk 1 r, øk 1 r, 46 r, øk 1 r, 1 r.

39. omg: Strikk 50 r.

40. omg: Strikk 1 r, øk 1 r, 48 r, øk 1 r, 1 r.

41.–43. omg: Strikk 52 r.

34

94675_strikk fra setesdal_cs5_r2.indd 34

13/07/13 11.12

94675_strikk fra setesdal_cs5_r2.indd 35

13/07/13 11.12

94675_strikk fra setesdal_cs5_r2.indd 44

13/07/13 11.12

BRODERI Her har vi valgt å hente inspirasjon fra løyesaumen og broderiene som brukes blant annet på mansjettene på setesdalsbunaden.

Denne borden kalles i Bykle for «endegatu» og i Valle kalles den for «klo». På bildet ser du to gamle mansjetter vi har tatt vare på. De er klippet av ei gammel vadmelstrøye. De samme broderiene er brukt på strikka kofter.

KAPITTEL 4 94675_strikk fra setesdal_cs5_r2.indd 45

13/07/13 11.13

94675_strikk fra setesdal_cs5_r2.indd 52

13/07/13 11.13

Ullvarefabrikkene begynte å legge kors- og kringleborder på hvit bunn i begynnelsen av 50-tallet. Før den tida var ikke denne varianten i bruk i Setesdal.

Lue OG VOTT

med klo, kors og kringle Lua har grønt og rødt i kloborden. Det er fint mot det svarte og hvite.

Materialer Rauma Vamsegarn Farge 1: Svart nr. V36 = 50 g Farge 2: Rød nr. V18 = 50 g Farge 3: Grønn nr. V88 = 50 g Farge 4: Hvit nr. V01 = 50 g Pinner: 40 cm rund-p nr. 4 ½ og 5. Strømpe-p nr. 5 Alle luene er unisex: Vår strikkefasthet: 10 cm i bredden = 21 m 10 cm i høyden = 24 m Mål: Lua er 48 cm vid og 26 cm lang – uten dusk Lua Legg opp 96 m på liten rund-p nr. 4 ½ med farge 4 og strikk 8 omg vr-bord, 2 r, 2 vr.

Skift til p nr. 5 og strikk videre etter diagrammet, (se side 55), 4 ganger i bredden, 38 omg i høyden. Fortsett å strikke etter diagrammet, samtidig som det felles slik:

39. omg: Strikk 3 r, * 2 r sm, 4 r *. Gjenta fra * til * til det gjenstår 1 m på omg, 1r.

40.–44. omg: Strikk r.

45. omg: Strikk 1 r, * 2 r sm, 3r *. Gjenta fra * til * til det gjenstår 2 m på omg, 2 r.

46.–47. omg: Strikk r.

48. omg: Strikk 2 r sm med farge 2, * 2 r med farge 1, 2 r sm med farge 2 *. Gjenta fra * til * til det gjenstår 2 m på omg, 1r med farge 1.

49. omg: Strikk r.

50. omg: Strikk * 2 r sm med farge 2 *.

Gjenta fra * til * ut omg.

51. omg: Strikk r.

52. omg: Strikk * 2 r sm med farge 2 , 2 r sm med farge 1*. Gjenta fra * til * ut omg.

53. omg: Strikk * 2 r sm med farge 2 2 r sm med farge 1*. Gjenta fra * til * ut omg.

Trekk endetråden gjennom de siste 8 m. Stram godt og fest alle tråder. Damp arbeidet unntatt vr-borden.

Sett på rød dusk om du ønsker det – vi syntes det ble ei fin avslutning på de røde stripene.

Votter og diagram er på neste side.

53

94675_strikk fra setesdal_cs5_r2.indd 53

13/07/13 11.13

Koselige strømper til kalde vinterdager.

Disse strømpene er gode til kalde beksømsko og beskytter mot kalde gulv.

Lange

Strømper Strømper 1 Materialer Rauma PT5 Farge 1: Blå nr. 572 – 100 g Farge 2: Grønn nr. 588 – 50 g Farge 3: Rød nr. 543 – 50 g Farge 4: Sennepsgul nr. 516 – 50 g Farge 5: Hvit nr. 503 – 50 g Farge 6: Grå nr. 504 – 50 g Farge 7: Grå nr. 510 – 50 g

midt bak. Strikk mønster etter diagram 1. Speilvend mønsteret når du kommer midt foran, og strikk den andre sida av strømpa lik den første.

Ved A på diagrammet felles det slik: * 5 r, 2 r sm *.

Gjenta fra * til * 2 ganger til. Strikk til det gjenstår 21 m på omg, strikk * 2 r sm, 5 r *. Gjenta fra * til * 2 ganger til = 6 m felt på omg og 84 m igjen på p.

Ved B, C og D felles det slik: * 4 r, 2 r sm *. Gjenta fra * til * 2 ganger til. Strikk til det gjenstår 18 m på omg.

Strikk * 2 r sm, 4 r *. Gjenta fra * til * 2 ganger til = 66 m igjen på p etter siste felling.

Pinner: Strømpe-p nr. 2 ½ og 3.

Strikkefasthet: 26 m og 33 omg i glattstrikk på p nr. 3 = 10 x 10 cm.

Mål: Hel lengde til og med hælen: 51 cm.

Fra hæl til tuppen av tåa måler sokken 26 cm. Mål din egen fot og legg til noen omganger i enfargede felter.

Strømpe Legg opp 92 m på p nr. 2 ½ med farge 1. Strikk vrbord, 2 r, 2 vr, i 6 cm. Skift til p nr. 3 og farge 2. Strikk 8 omg glattstrikk, samtidig som det felles 2 m jevnt fordelt på 1. omg = 90 m. Omg begynner

Når diagrammet er ferdig strikket, fordeles m med 16 m på p 1 og 3, og 17 m på p 2 og 4. Strikk glattstrikk med farge 1 i 4 cm. Etter 2 cm felles det 4 m på omg slik: 1. og 2. strømpe-p: Fell 1 m i begynnelsen av p.

3. og 4. strømpe-p: Fell 1 m i slutten av p.

Gjenta fellingen på siste omg = 62 m.

Hæl Bruk farge 3 og strikk hæl over m på 1. og 4. p = 31 m. Strikk glattstrikk fram og tilbake i 5,5 cm. Ta 1. m på hver p løs av slik at det dannes 1 kant-m. Siste p strikkes fra retten.

98

94675_strikk fra setesdal_cs5_r2.indd 98

13/07/13 11.16

94675_strikk fra setesdal_cs5_r2.indd 99

13/07/13 11.16

94675_strikk fra setesdal_cs5_r2.indd 106

13/07/13 11.16

94675_strikk fra setesdal_cs5_r2.indd 107

13/07/13 11.16